Redigerer
Galakse
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
[[Fil:NGC 4414 (NASA-med).jpg|miniatyr|[[NGC 4414]], en typisk spiralgalakse i [[stjernebilde]]t [[Berenikes hår]], er ca. {{Formatnum:55000}} [[lysår]] i diameter og befinner seg ca. 60 millioner lysår unna jorden.]] En '''galakse''' er et massivt [[Tyngdekraft|gravitasjonelt bundet]] system som består av [[stjerne]]r og [[Kompakt objekt|stjernerester]], en [[interstellar materie]] av gass og [[Støv (verdensrommet)|støv]], og en viktig, men dårlig forstått, komponent som forsøksvis er kalt [[mørk materie]].<ref name="sparkegallagher2000" group="L" /><ref name="nasa060812" /> Galakser varierer i størrelse fra [[Dverggalakse|dverger]] med ti millioner (10<sup>7</sup>) stjerner<ref name="eso000503" /> til gigantgalakser med hundre billioner (10<sup>14</sup>) stjerner,<ref name="science250_4980_539" group="L" /> som alle går i [[bane]] rundt galaksens [[massesentrum]]. Ordet galakse kommer fra [[gresk]] ''galaxias'' ({{Språk|el|γαλαξίας}}), bokstavelig «melkeaktig», og er en referanse til vår egen galakse [[Melkeveien]]. Galakser inneholder varierende mengder [[stjernesystem]]er, [[stjernehop]]er og typer av [[interstellar sky|interstellare skyer]]. Mellom disse objektene er det en spredt interstellar materie av gass, støv og [[kosmisk stråling]]. Mørk materie ser ut til å utgjøre ca. 90 % av [[masse]]n i de fleste av galaksene. Observasjonsdata antyder at [[Supermassivt sort hull|supermassive sorte hull]] eksisterer i sentrum av mange, om ikke alle, galakser. De antas å være den primære drivkraften til [[aktiv galaksekjerne|aktive galaksekjerner]] i noen galakser. Melkeveien synes å inneha minst ett slikt objekt.<ref name="smbh" /> Galakser har opp gjennom historien blitt kategorisert etter sin tilsynelatende form, vanligvis referert til som den synlige morfologien. En vanlig form er den [[elliptisk galakse|elliptiske galaksen]],<ref name="uf030616" /> som har en [[ellipse]]formet, lys profil. [[Spiralgalakse]]r er skiveformede med støvete og buete armer. De med irregulære eller uvanlige former er kjent som [[irregulær galakse|irregulære galakser]] og kommer typisk av forstyrrelser fra gravitasjonskraften fra nærliggende galakser. Slike vekselvirkninger mellom nærliggende galakser, som til slutt kan resultere i en sammenslåing, forårsaker i noen tilfeller økte forekomster av [[stjernedannelse]]r som fører til [[starburstgalakse]]r. Mindre galakser som mangler en sammenhengende struktur, regnes som irregulære galakser.<ref name="IRatlas" /> Sannsynligvis finnes det mer enn 170 milliarder ({{Nowrap|1,7{{E|11}}}}) galakser i [[det observerbare universet]].<ref name="apj624_2" group="L" /><ref name="kackie020201" /> De fleste er {{Formatnum:1000–100000}} [[parsec]] i diameter<ref name="M101" /> og er vanligvis adskilt med avstander i størrelsesorden millioner av parsec (eller megaparsec).<ref name="gilman_ch4" /> Rommet mellom galaksene (det intergalaktiske rommet) er fylt med en tynn gass med en gjennomsnittlig tetthet på mindre enn ett [[atom]] per kubikkmeter. Hoveddelen av galaksene er organisert i et hierarki av [[galaksehop]]er, som i sin tur vanligvis danner større [[superhop]]er. Ved de største skalaene er disse forbindelsene generelt arrangert i [[Galaksefilament|sjikt og filamenter]] som er omgitt av enorme tomrom.<ref name="camb_lss" /> == Etymologi == Ordet ''galakse'' kommer fra det [[gresk]]e begrepet for vår egen galakse, ''galaxias'' (''{{Språk|el|γαλαξίας}}''), ''«den melkeaktige»''), eller ''kyklos («sirkel») galaktikos («melkeaktig»)''<ref name="oed" /> på grunn av dens utseende på himmelen. I [[gresk mytologi]] plasserer [[Zevs]] sin sønn født av en jordisk kvinne, spedbarnet [[Herakles]], på [[Hera]]s bryst mens hun sover slik at barnet kan drikke hennes gudommelige melk og dermed bli udødelig. Hera våkner mens hun ammer og innser da at hun pleier et ukjent barn. Hun skyver barnet unna, og en stråle av melken hennes sprutes over nattehimmelen og fører til den svake stripen av lys som kalles Melkeveien.<ref name="waller_hodge2003" group="L" /><ref name="konean2006" /> I den astronomiske litteraturen blir ordet ''Galakse'' med stor forbokstav brukt til å henvise til vår galakse, [[Melkeveien]], for å skille den fra de andre milliardene av galakser. Da [[William Herschel]] utarbeidet sin [[Catalogue of Nebulae|katalog]] over fjerne himmelobjekter i 1786, brukte han navnet ''[[spiralgalakse|spiraltåke]]'' for enkelte objekter, som [[Andromedagalaksen|M31]]. Da avstanden til disse objektene ble forstått, ble de anerkjent som enorme ansamlinger av stjerner, og fikk betegnelsen ''øyuniverser''. Siden ''univers'' betyr «eksistensens helhet» falt uttrykket ut av bruk, og objektene ble i stedet kjent som galakser.<ref name="rao2005" /> == Observasjonshistorie == Erkjennelsen av at vi lever i en galakse, og at det fantes mange andre galakser, går parallelt med funn som ble gjort om Melkeveien og andre [[stjernetåke]]r på nattehimmelen. === Melkeveien === [[Fil:Milky Way Galaxy and a meteor.jpg|miniatyr|Melkeveiens [[Galaktisk sentrum|galaktiske sentrum]].]] {{Utdypende artikkel|Melkeveien}} Den [[Antikkens greske filosofi|greske filosofen]] [[Demokrit]] (450–370 f.Kr.) foreslo at den lyse stripen på natthimmelen kjent som Melkeveien kunne bestå av fjerne stjerner.<ref name="Burns2007" /><ref name="Plutarch" group="L" /> [[Aristoteles]] (384–322 f.Kr.) trodde imidlertid at Melkeveien var forårsaket av «tenningen av den brennende utpusten til noen stjerner som var store, mange og nær hverandre» og at «tenningen fant sted i den øvre delen av [[atmosfære]]n i den [[Sublunar sfære|regionen av verden som henger sammen med de himmelske bevegelsene]].»<ref name="Montada" /> Den [[Nyplatonisme|nyplatonistiske]] filosofen [[Olympiodoros]] (ca. 495–570) var vitenskapelig kritisk til dette: Hvis Melkeveien var mellom jorden og månen, ville den fremstå ulikt til ulike tider og steder på jorden, og den ville hatt en [[parallakse]], noe den ikke har. I hans syn var Melkeveien himmelsk. Dette synet ble senere innflytelsesrikt i [[Den muslimske verden|den islamske verden]].<ref name="heidarzadeh23" group="L" /> Ifølge Mohani Mohamed gjorde den [[Islamsk astronomi|arabiske]] astronomen [[Al-Haitham|Alhazen]] (965–1037) det første forsøket på å observere og måle Melkeveiens parallakse.<ref name="mohamed" group="L" /> Han fastslo at «siden Melkeveien ikke hadde noen parallakse, befant den seg svært langt unna jorden og tilhørte ikke atmosfæren.»<ref name="Bouali2005" /> Den [[Perserriket|persiske]] astronomen [[Abu Rayhan Biruni|Abū Rayhān al-Bīrūnī]] (973–1048) foreslo at Melkeveien var en «samling av utallige fragmenter fra opprinnelsen av de tåkete stjernene».<ref name="Al-Biruni" /><ref name="al_biruni" group="L" /> Den [[Al-Andalus|andalusiske]] astronomen [[Avempace|Ibn Bajjah]] («Avempace», død 1138) foreslo at Melkeveien bestod av mange stjerner som nesten berørte hverandre og fremsto som et kontinuerlig bilde på grunn av effekten med [[lysbrytning]] fra materialer mellom jorden og månen.<ref name="Montada" /><ref name="heidarzadeh25" group="L" /> Han siterte sine observasjoner av [[konjunksjon (astronomi)|konjunksjonen]] mellom [[Jupiter]] og [[Mars (planet)|Mars]] som bevis på at dette skjer når to objekter er nær hverandre.<ref name="Montada" /> Den [[Syria|syrisk]]-fødte [[Ibn Qayyim al-Jawziyyah]] (1292–1350) foreslo at Melkeveien var «en myriade av små stjerner pakket sammen i sfæren til fiksstjernene».<ref name="Livingston" group="L" /> Bevis for at Melkeveien består av mange stjerner kom i 1610, da [[Galileo Galilei]] studerte Melkeveien med et [[Optisk teleskop|teleskop]] og observerte et stort antall svake stjerner.<ref name="O'Connor2002" /> I 1750 spekulerte [[Thomas Wright (astronom)|Thomas Wright]] i verket ''An original theory or new hypothesis of the Universe'' i at galaksen kunne være et roterende legeme med en stor mengde stjerner, holdt sammen av [[Tyngdekraft|gravitasjonskrefter]] tilsvarende [[solsystemet]], men i en mye større skala. Den resulterende skiven med stjerner kan sees som en stripe på himmelen fra vårt perspektiv på innsiden av skiven.<ref name="our_galaxy" /> I sin avhandling ''Allgemeine Naturgeschichte und Theorie des Himmels'' fra 1755 utdypet [[Immanuel Kant]] Wrights ide om Melkeveiens struktur. [[Fil:Herschel-Galaxy.png|miniatyr|venstre|Melkeveiens form slik den ble utledet fra stjernetelling av William Herschel i 1785; solsystemet ble antatt å være nær sentrum.]] Det første forsøket på å beskrive Melkeveiens form og plasseringen av [[solen]] i galaksen ble utført av [[William Herschel]] i 1785 ved nøye telling av antall stjerner i de ulike himmelregionene. Han utarbeidet et diagram over formen på galaksen med solsystemet nær sentrum.<ref name="paul1993" group="L" /> Ved hjelp av en forbedret tilnærming kom [[Jacobus Kapteyn|Kapteyn]] i 1920 over bildet av en liten (diameter på ca. 15 kiloparsec) ellipsoidegalakse med solen nær sentrum. En annen metode av [[Harlow Shapley]], basert på katalogen for [[kulehop]]er, førte til et radikalt annerledes bilde: En flat skive med diameter på ca. 70 kiloparsec og solen langt fra sentrum.<ref name="our_galaxy" /> Ingen av analysene tok hensyn til [[Ekstinksjon (astronomi)|absorpsjonen av lys]] av [[Støv (verdensrommet)|interstellart støv]] som finnes i det [[galaktisk plan|galaktiske planet]]. Etter at [[Robert Julius Trumpler]] kvantifiserte effekten i 1930 ved å studere [[Åpen stjernehop|åpne stjernehoper]] dukket det nåværende bildet av vår galakse Melkeveien opp.<ref name="Trimble1999" group="L" /> === Forskjell fra andre tåker === [[Fil:M51Sketch.jpg|miniatyr|Skisse av [[Malstrømgalaksen|Messier 51]] av Lord Rosse i 1845, senere kjent som Malstrømgalaksen]] Den persiske astronomen [[Abd al-Rahman al-Sufi]] (903–986), kjent i vesten som ''Azophi'', gjorde de første registrerte observasjonene av [[Andromedagalaksen]], og beskrev den som en «liten sky» i ''[[Boken om fiksstjerner]]'' ([[arabisk]]: : كتاب صور الكواكب /kitab suwar al kawakib/) i år 964.<ref name="NSOG" group="L" /> Den ble uavhengig oppdaget av [[Simon Marius]] i 1612.<ref name="NSOG" group="L" /> Al-Sufi identifiserte også [[den store magellanske skyen]], som er synlig fra [[Jemen]], dog ikke fra [[Isfahan]] – den ble ikke sett av europeere før [[Ferdinand Magellan|Magellans]] ferd på 1600-tallet.<ref name="obspm" /><ref name="obspm2" /> Dette var de første galaksene utenom Melkeveien som ble observert fra jorden. I 1750 spekulerte [[Thomas Wright (astronom)|Thomas Wright]] i sitt verk ''An original theory or new hypothesis of the Universe'' i at galaksen var en flat skive av stjerner, og at noe av [[stjernetåke]]n som var synlig på himmelen kunne være separate Melkeveier.<ref name="our_galaxy" /><ref name="Dyson1979" group="lower-alpha" /> I 1755 brukte [[Immanuel Kant]] begrepet «øyunivers» om disse fjerne tåkene. I 1781 sammenstilte [[Charles Messier]] en [[Messierobjekt|katalog]] over de 109 mest lyssterke tåkene (himmellegemer med et tåkete utseende). Denne ble i 1786 fulgt opp med en større katalog på {{Formatnum:5000}} tåker sammensatt av William Herschel.<ref name="our_galaxy" /> I 1845 konstruerte [[William Parsons|Lord Rosse]] et teleskop som kunne skille mellom elliptiske tåker og spiraltåker. Funnet av punktkilder i noen av stjernetåkene ga tiltro til Kants tidligere antakelser.<ref name="Abbey" /> I 1912 utførte [[Vesto Slipher]] spektrografiske studier av de mest lyssterke spiraltåkene for å fastslå om de besto av kjemikalier som kunne forventes i et [[planetsystem]]. Deres høye [[rødforskyvning]] indikerte at de beveger seg bort med hastigheter høyere enn Melkeveiens [[unnslipningshastighet]]. De var dermed ikke gravitasjonelt bundet til Melkeveien, og kunne ikke være en del av den.<ref name="Slipher1913" group="L" /><ref name="Slipher1915" group="L" /> I 1917 observerte [[Heber Curtis]] novaen [[S Andromedae]] innenfor den «store [[Andromeda (stjernebilde)|Andromedatåken]]» (siden Andromedagalaksen, [[messierobjekt]]et [[Andromedagalaksen|M31]], var kjent). På leting etter fotografiske registreringer fant han ytterligere 11 [[Nova (stjerne)|novaer]], som i snitt var 10 [[størrelsesklasse]]r svakere enn de som oppstod innenfor vår galakse. Han estimerte avstanden til {{Formatnum:150000}} [[parsec]], og ble en talsmann for hypotesen om «øyuniverser», som hevdet at spiraltåker er uavhengige galakser.<ref name="Curtis1988" group="L" /> [[Fil:Pic iroberts1.jpg|miniatyr|venstre|Foto av den «store Andromedatåken» fra 1899, senere identifisert som [[Andromedagalaksen]].]] I 1920 fant den [[Den store debatten|«store debatten»]] sted mellom [[Harlow Shapley]] og Heber Curtis om Melkeveiens natur, spiraltåker og dimensjonene på universet. For å støtte sitt syn om at Andromedatåken var en ekstern galakse, bemerket Curtis forekomsten av mørke stier som minner om støvskyene i Melkeveien så vel som den betydelige [[Dopplereffekt|dopplerforskyvningen]].<ref name="Weaver" /> Saken ble avgjort i 1922. Da kom astronomen [[Ernst Öpik]] opp med en fastsettelse av avstanden som støttet teorien om at Andromedatåken er et fjernt ekstragalaktisk objekt.<ref name="Öpik1922" group="L" /> Med det nye 100-tommers teleskopet ved [[Mount Wilson Observatory]] var [[Edwin Hubble]] i stand til å identifisere de ytre delene av noen spiraltåker som samlinger av individuelle stjerner, og han identifiserte noen [[kefeide]]r. Dette gjorde det mulig å estimere avstanden til tåkene, og de var for langt unna til å være en del av Melkeveien.<ref name="Hubble1929" group="L" /> I 1936 utarbeidet Hubble [[Hubble-serien|klassifikasjonssystemet]] for galakser som brukes i dag.<ref name="Sandage1989" /> === Moderne forskning === [[Fil:GalacticRotation2.svg|miniatyr|[[Galakserotasjon|Rotasjonskurve]] for en typisk spiralgalakse: forutsagt (A) og observert (B). Avstanden er fra galaksekjernen.]] [[Fil:UDFy-38135539.jpg|miniatyr|Den nest fjerneste galaksen: [[UDFy-38135539]]]] I 1944 forutsa [[Hendrik C. van de Hulst|Henrik van de Hulst]] [[mikrobølge]]stråling med [[Hydrogenlinjen|bølgelengde på 21 cm]] som kom fra interstellar atomisk [[hydrogen]]gass;<ref name="Tenn" /> denne strålingen ble observert i 1951. Strålingen muliggjorde forbedret studie av Melkeveien siden den ikke påvirkes av støvabsorpsjon og dopplerforskyvningen kan brukes for å kartlegge gassens bevegelse i galaksen. Disse observasjonene førte til en postulering av en roterende [[Stavspiralgalakse|stavstruktur]] i sentrum av galaksen.<ref name="López-Corredoira2001" group="L" /> Med forbedrede [[radioteleskop]] kunne hydrogengass også spores i andre galakser. På 1970-tallet ble det oppdaget i [[Vera Rubin]]s studie av [[Galakserotasjon|rotasjonshastigheten]] til gassen i galakser at den totale synlige massen (fra stjernene og gassen) ikke tar tilstrekkelig høyde for hastigheten til den roterende gassen. Problemet med galakserotasjonen antas å skyldes store mengder usett [[mørk materie]].<ref name="Rubin1983" group="L" /><ref name="Rubin2000" group="L" /> Fra 1990 har [[Hubble-teleskopet]] gitt forbedrede observasjoner. Blant annet ble det fastslått at den manglende mørke materien i vår galakse ikke utelukkende kan bestå av iboende svake og små stjerner.<ref name="HND" /> [[Hubble Deep Field]], en ekstremt lang eksponering av en relativt tom del av himmelen, ga bevis for at det finnes ca. 125 milliarder (1,25{{E|11}}) galakser i universet.<ref name="antall_galakser" /> Forbedret teknologi innen påvisning av [[Elektromagnetisk spekter|spekter]] usynlige for mennesker ([[radioteleskop]], [[infrarød stråling|infrarøde kameraer]] og [[Røntgenastronomi|røntgenteleskop]]) tillot påvisning av andre galakser som ikke var oppdaget av Hubble. Spesielt galaksemålinger i [[Zone of Avoidance]] (regionen på nattehimmelen som blokkeres av Melkeveien) har gitt en rekke nye galakser.<ref name="Kraan-Korteweg" group="L" /> == Typer og morfologi == [[Fil:Hubble sequence photo.png|miniatyr|Galaksetyper ifølge diagrammet fra Hubble-serien. En ''E'' indikerer en type elliptisk galakse, en ''S'' indikerer en spiral og ''SB'' en stavsprialgalakse.<ref name="Galaksetyper" group="lower-alpha" />]] {{Utdypende artikkel|Morfologisk galakseklassifikasjon|seogså=Hubble-serien}} Galaksene deles inn i tre hovedtyper: elliptiske, spiraler og irregulære. En noe mer utvidet beskrivelse av galaksetypene er gitt av Hubble-serien. Hubble-serien er utelukkende basert på den visuelle morfologitypen, og tar ikke hensyn til visse viktige egenskaper som antall [[stjernedannelse]]r (i [[starburstgalakse]]r) og aktivitet i kjernen ([[Aktiv galaksekjerne|aktive galakser]]).<ref name="IRatlas" /> === Elliptiske === {{Utdypende artikkel|Elliptisk galakse}} Hubble-serien rangerer elliptiske galakser med utgangspunkt i elliptisiteten. Skalaen går fra E0, som er nesten [[Kule (geometri)|sfærisk]], og opp til E7, som er svært langstrakt. Galaksene har en [[ellipsoide|ellipsoidisk]] profil, som gir dem en elliptisk fremtoning uavhengig av hvilken vinkel man ser dem fra. Utseende viser lite strukturer og de har typisk relativt lite [[interstellar materie]]. Følgelig har de også en lav andel av [[åpen stjernehop|åpne stjernehoper]] og en redusert mengde med dannelse av nye stjerner. De domineres av generelt eldre og mer [[stjerneutvikling|utviklede stjerner]] som går i bane rundt massefellespunktet i tilfeldige retninger. I denne forstand har de en viss likhet med de mye mindre [[kulehop]]ene.<ref name="elliptical" /> De største galaksene er gigantiske elliptiske. Mange elliptiske galakser antas å formes på grunn av [[Vekselvirkende galakse|vekselvirkning mellom galakser]] med kollisjon og sammenslåing som resultat. De kan vokse til enorme størrelser (sammenlignet med spiralgalakser, for eksempel), og gigantiske elliptiske galakser er ofte funnet nær kjernen av store [[galaksehop]]er.<ref name="Galaxies" /> Starburstgalakser er resultatet av en slik galaktisk kollisjon og kan resultere i dannelsen av en elliptisk galakse.<ref name="elliptical" /> === Spiraler === [[Fil:Messier51 sRGB.jpg|miniatyr|[[Malstrømgalaksen]] (til venstre), et eksempel på en spiralgalakse uten stav]] {{Utdypende artikkel|Spiralgalakse|Stavspiralgalakse}} Spiralgalakser består av en roterende skive av stjerner og interstellar materie sammen med en sentral bul av generelt eldre stjerner. Ut fra [[Bul (astronomi)|bulen]] strekker det seg relativt lyse armer. I Hubble-serien er de listet som type ''S'', etterfulgt av en bokstav (''a'', ''b'', eller ''c'') som indikerer graden av tetthet i spiralarmene og størrelsen på den sentrale bulen. En ''Sa''-galakse har tette sammenbundne og dårlig definerte armer, og en relativt stor kjerneregion. I den andre enden har en ''Sc''-galakse åpne og godt definerte armer med en liten kjerneregion.<ref name="Smith2000" /> En galakse med dårlig definerte armer blir noen ganger referert til som en [[flokkulent spiralgalakse]], i motsetning til en [[veldefinert spiralgalakse]] som har fremtredende og veldefinerte spiralarmer.<ref name="bergh1998" group="L" /> I spiralgalakser har spiralarmene den omtrentlige formen til [[logaritmisk spiral]]er. Mønsteret kan skyldes en forstyrrelse i en ensartet roterende masse av [[stjerne]]r. Liksom stjernene roterer spiralarmene rundt sentrum, men de gjør det med en konstant [[vinkelhastighet]]. Spiralarmene antas å bestå av materie med høy tetthet eller «[[Tetthetsbølgeteori|tetthetsbølger]]».<ref name="bertin_lin1996" group="L" /> Når stjerner beveger seg gjennom en arm, endres romhastigheten for hvert [[stjernesystem]] av gravitasjonskraften av den høyere tettheten – hastigheten går tilbake til normalen når stjernene kommer til den andre siden av armen. Effekten ligner «bølgen» av forsinkelser som beveger seg langs en motorvei full av biler i bevegelse. Armene er synlige fordi den høye tettheten forenkler stjernenes formasjon, og derfor har de mange lyssterke og unge stjerner.<ref name="belkora355" group="L" /> [[Fil:Hubble2005-01-barred-spiral-galaxy-NGC1300.jpg|venstre|miniatyr|[[NGC 1300]], et eksempel på en stavspiralgalakse]] Majoriteten av spiralgalaksene har en lineær, stavformet stripe av stjerner som strekker seg utover mot hver side av kjernen før den slår seg sammen med en spiralarmstruktur.<ref name="Eskridge1999" group="L" /> I Hubble-serien betegnes disse med ''SB'' etterfulgt av en liten bokstav (''a'', ''b'' eller ''c''), som indikerer formen til spiralarmene (liksom kategoriseringen av normale spiralgalakser). Staver antas å være midlertidige strukturer som kan oppstå som et resultat av tetthetsbølger som stråler utover fra kjernen, eller på grunn av [[Galaktiske tidevannskrefter|tidevannspåvirkning]] fra en annen galakse.<ref name="Bournaud2002" group="L" /> Mange stavspiralgalakser er aktive, muligens som et resultat av at gass blir kanalisert inn i kjernen langs armene.<ref name="Knapen2002" group="L" /> Vår egen galakse er en skiveformet stavspiralgalakse,<ref name="Alard2001" group="L" /> ca. 30 kiloparsec i diameter og en kiloparsec i tykkelse. Den inneholder om lag to hundre milliarder (2{{E|11}})<ref name="Sanders2006" /> stjerner og har en masse på omtrent seks hundre milliarder (6{{E|11}}) ganger massen til [[solen]].<ref name="Bell1997" group="L" /> === Andre morfologier === [[Fil:Hoag's object.jpg|miniatyr|[[Hoags objekt]], et eksempel på en [[ringgalakse]]]] [[Fil:Ngc5866 hst big.png|miniatyr|[[NGC 5866]], et eksempel på en [[linseformet galakse]]]] Særegne galakser utvikler uvanlige egenskaper på grunn av tidevannspåvirkning med andre galakser. [[Ringgalakse]]r innhar en ringlignende struktur av stjerner og interstellar materie som omgir en naken kjerne. En ringgalakse antas å oppstå når en mindre galakse passerer gjennom kjernen til en spiralgalakse.<ref name="Gerber1994" group="L" /> En slik hendelse kan ha påvirket [[Andromedagalaksen]] ettersom dens struktur ligner på flere ringer når den ses i [[infrarød stråling]].<ref name="ESA1998" /> En [[linseformet galakse]] (Hubble-type S0) er en mellomform som har egenskapene til både elliptiske og spiralgalakser. De har dårlig definerte spiralarmer med en elliptisk halo av stjerner.<ref name="Hubble Missed" /> (Stavlinsegalakser har Hubbleklassifiseringen SB0). Det finnes også [[irregulær galakse|irregulære galakser]] som ikke enkelt kan bli klassifisert i en elliptisk eller spiralmorfologi. En Irr-I-galakse har noen strukturer, men kan ikke plasseres helt i [[Hubble-serien]]. Irr-II galakser har ingen strukturer som passer en Hubble-klassifisering, og kan ha blitt forstyrret.<ref name="Barstow2005" /> Nærliggende eksempler på (dverg-)irregulære galakser inkluderer de [[magellanske skyer]]. === Dverger === {{Utdypende artikkel|Dverggalakse}} Til tross for at de store elliptiske og spiralgalaksene er fremtredende, ser de fleste galaksene ut til å være dverggalakser. De er relativt små sammenlignet med andre galakseformasjoner – om lag én hundredel av størrelsen til [[Melkeveien]], og inneholder kun et par milliarder stjerner. Ultrakompakte dverggalakser som bare er 100 parsec på tvers har nylig blitt oppdaget.<ref name="Philipps2001" group="L" /> Mange dverggalakser kan gå i [[bane]] rundt en enkelt større galakse; Melkeveien har minst 14 slike satellitter, og det anslås at 300–500 ennå ikke er oppdaget.<ref name="Groshong2006" /> Dverggalakser kan også klassifiseres som [[Elliptisk dverggalakse|elliptiske]], [[dvergspiralgalakse|sprialformede]] eller [[irregulær galakse|irregulære]]. Små elliptiske dverggalakser har få likheter med de store elliptiske galaksene, og blir ofte kalt [[Sfærisk dverggalakse|sfæriske dverggalakser]]. I en studie av 27 av Melkeveiens naboer fant man ut at i alle dverggalakser var den sentrale [[masse]]n ca. 10 millioner [[solmasse]]r, uavhengig av om galaksen hadde tusener eller millioner av stjerner. Dette førte til en hypotese om at galakser hovedsakelig består av [[mørk materie]], og at minimumstørrelsen kan indikere en form for [[varm mørk materie]] uten mulighet for gravitasjonell koalesens i en mindre skala.<ref name="Schirber2008" /> == Uvanlig dynamikk og aktiviteter == === Påvirkning === {{Utdypende artikkel|Vekselvirkende galakse}} Den gjennomsnittlige avstanden mellom galakser innenfor en [[galaksehop|hop]] er litt over en størrelsesorden større enn diameteren deres. Derfor er vekselvirkninger mellom dem relativt hyppige og spiller en viktig rolle i utviklingen av galaksene. Nesten-kollisjoner mellom galakser resulterer i forstyrrende fordreininger på grunn av [[tidevannskrefter]] og kan gi noe utveksling av gass og støv.<ref name="umda" /><ref name="suia" /> [[Fil:Antennae galaxies xl.jpg|venstre|miniatyr|[[Antennegalaksene]] gjennomgår en kollisjon som vil resultere i at de til slutt slås sammen.]] Kollisjoner oppstår når to galakser passerer direkte gjennom hverandre og har tilstrekkelig relativt moment til at de ikke slår seg sammen. Stjernene innenfor disse vekselvirkende galaksene vil typisk passere rett gjennom uten å kollidere. Gassen og støvet innenfor de to formene vil imidlertid vekselvirke. Dette kan føre til utbrudd av [[stjernedannelse]]r når den interstellare materien blir forstyrret og komprimert. En kollisjon kan sterkt forvrenge formen til en eller begge galaksene og danne staver, ringer eller halelignende strukturer.<ref name="umda" /><ref name="suia" /> Det ekstreme innen vekselvirkninger er galaktiske sammenslåinger. I disse tilfellene er det relative momentet til de to galaksene utilstrekkelig til at de kan passere gjennom hverandre. I stedet smelter de gradvis sammen til en større galakse. Sammenslåtte galakser kan medføre betydelige endringer i morfologien sammenlignet med de opprinnelige galaksene. I tilfeller hvor en av galaksene er veldig mye mer massiv er resultatet kjent som [[Vekselvirkende galakse|kannibalisme]]. I disse tilfellene vil den største galaksen forbli relativt uforstyrret, mens den mindre galaksen blir revet fra hverandre. Melkeveien er i ferd med å spise opp den elliptiske dverggalaksen [[Skytten (elliptisk dverggalakse)|Skytten]] og dverggalaksen [[Store hund (dverggalakse)|Store hund]].<ref name="umda" /><ref name="suia" /> === Starburst === {{Utdypende artikkel|Starburstgalakse}} [[Fil:M82 HST ACS 2006-14-a-large web.jpg|miniatyr|[[Sigargalaksen|M82]], arketypen av startburstgalakse, har opplevd en 10-gangers økning<ref name="M82" /> i hyppigheten av [[stjernedannelse]]r sammenlignet med en «normal» galakse.]] Stjerner dannes innenfor galakser fra en reserve av kald [[gass]] som blir til gigantiske [[molekylsky]]er. I noen galakser er det observert eksepsjonelt hyppige stjernedannelser, kjent som ''starburst''. Skulle de fortsette å gjøre dette, vil de imidlertid konsumere gassreservene innenfor en tidsramme som er mindre enn livstiden til galaksen. Derfor varer vanligvis denne hyppige stjernedannelsen rundt ti millioner år, en relativt kort periode i en galakses historie. Starburstgalakser var vanligere i universets tidlige historie,<ref name="chandra" /> og utgjør i dag anslagsvis 15 % av den totale stjernedannelsen.<ref name="Kennicutt2005" group="L" /> Starburstgalakser karakteriseres av støvete konsentrasjoner av gass og tilsynekomsten av nydannete stjerner, deriblant massive stjerner som ioniserer de omkringliggende skyene og danner [[H II-region]]er.<ref name="Smith2006" /> Disse massive stjernene fører til [[supernova]]eksplosjoner som resulterer i utvidende [[Supernovarest|rester]] som vekselvirker kraftig med den omkringliggende gassen. Disse utbruddene starter en kjernereaksjon av stjernedannelser som sprer seg gjennom gassregionen, og den pågår helt til den tilgjengelige gassen er konsumert eller dispergert.<ref name="chandra" /> Starburstgalakser forbindes ofte med sammenslående eller vekselvirkende galakser. Et eksempel på en prototype av en slik vekselvirkning er [[Sigargalaksen|M82]], som gjennomgikk et nært møte med den større [[Messier 81|M81]]. Irregulære galakser har ofte fordelte knuter med stjernedannelsesaktivitet.<ref name="Keel2006" /> === Aktive kjerner === {{Utdypende artikkel|Aktiv galaksekjerne}} En del av galaksene klassifiseres som aktive. En betydelig del av deres totale energiproduksjon kommer fra andre kilder enn stjernene, støv og [[interstellar materie]]. Standardmodellen for en [[aktiv galaksekjerne]] er basert på en [[akkresjonsskive]] som dannes rundt et [[supermassivt sort hull]] i kjerneregionen. Strålingen fra en aktiv galaksekjerne kommer fra [[gravitasjonell energi]] av materie som faller fra skiven i retning det sorte hullet.<ref name="keel" /> I ca. 10 % av disse objektene sender diametrale motsatte par av energetiske jetstråler partikler ut fra kjernen i hastigheter nær [[lysets hastighet]]. Mekanismen som produserer disse jetstrålene er lite forstått.<ref name="monster" /> [[Fil:M87 jet.jpg|venstre|miniatyr|En jetstråle med partikler stråles ut fra kjernen av den elliptiske radiogalaksen [[Messier 87|M87]].]] Aktive galakser som avgir høyenergetisk [[røntgenstråling]], klassifiseres som [[Seyfert-galakse]]r eller [[kvasar]]er, avhengig av [[luminositet]]. [[Blazar]]er antas å være en aktiv galakse med en [[relativistisk jet]] som peker i retning av [[jorden]]. En [[radiogalakse]] sender ut radiofrekvenser fra relativistiske jet. En enhetlig modell av disse aktive galaksetypene forklarer forskjellene basert på synsvinkelen til observatøren.<ref name="monster" /> [[LINER]], fra engelsk ''low-ionization nuclear emission-line region'', er muligens relatert til aktive galaksekjerner (og stjernedannelsesregioner). Utstrålingen av LINER-type-galakser domineres svakt av [[ion]]iserte elementer.<ref name="heckman1980" group="L" /> Omtrent en tredjedel av nærliggende galakser er klassifisert som innehavere av LINER-kjerner.<ref name="keel" /><ref name="heckman1980" group="L" /><ref name="hoetal1997b" group="L" /> == Dannelse og utvikling == Studier prøver å gi svar på spørsmål om hvordan galakser ble dannet og hvordan de har utviklet seg gjennom [[universets historie]]. Noen teorier har blitt bredt aksepterte, men det er fremdeles et aktivt område innen [[astrofysikk]]en. === Dannelse === [[Fil:Young Galaxy Accreting Material.jpg|miniatyr|En kunstners fremstilling av en ung galakse som akkreterer materialer.{{Byline|[[Det europeiske sørobservatorium|ESO]]/L. Calçada}}]] Nåværende kosmologiske modeller av det tidlige universet bygger på [[Big Bang]]-teorien. Ca. {{Formatnum:300000}} år etter denne hendelsen begynte [[atom]]er av [[hydrogen]] og [[helium]] å dannes i en hendelse kalt [[rekombinasjon (kosmologi)|rekombinasjon]]. Nesten alt hydrogenet var nøytralt (ikke-ionisert) og lett absorbert, og ingen stjerner hadde til da blitt dannet. Derfor har denne perioden blitt kalt den «mørke tiden». Det var fra tetthetssvingninger (eller [[anisotropi]]sk uregelmessigheter) i denne opprinnelige materien at større strukturer begynte å oppstå. Dermed startet masser fra [[baryon]]sk materie å kondensere innenfor haloer av [[kald mørk materie]].<ref name="hqrdvj" /><ref name="rmaa17_107" group="L" /> Disse opprinnelige strukturene ble til slutt det vi i dag ser som galakser. I 2006 ble det oppdaget at galaksen [[IOK-1]] har en [[rødforskyvning]] på 6,96, som tilsvarer 750 millioner år etter Big Bang. Den er dermed den fjerneste og eldste galaksen som har blitt observert.<ref name="McMahon2006" group="L" /> Noen vitenskapsmenn har hevdet at andre objekter (som [[Abell 1835 IR1916]]) har høyere rødforskyvning (og derfor ses i et tidligere stadium av universets utvikling), men IOK-1s alder og sammensetning er mer pålitelig etablert. Slike tidlige [[protogalakse]]r må ha vokst fram i den såkalte «mørke tiden».<ref name="hqrdvj" /> Den detaljerte prosessen under en slik tidlig dannelse av galakser er et stort åpent spørsmål. Teoriene kan deles inn i to kategorier: ''ovenfra og ned'' og ''nedenfra og opp''. I ovenfra og ned-teorien (slik som Eggen-Lynden-Bell-Sandage-modellen [ELS]) dannes protogalakser i en enorm kollaps som varer omtrent hundre millioner år.<ref name="Eggen1962" group="L" /> I nedenfra og opp-teorien (slik som Searle-Zinn-modellen [SZ]) dannes mindre strukturer som [[kulehop]]er først, og deretter akkreterer en rekke slike legemer til å bli en større galakse.<ref name="Searle1978" group="L" /> Så snart protogalaksene begynte å dannes og trekke seg sammen dukket de første [[Galaktisk halo|halo-stjernene]] (kalt [[Metallisitet|populasjon III-stjerner]]) opp i dem. De var sammensatt nesten utelukkende av hydrogen og helium, og kan ha vært massive. I så fall ville disse stjernene raskt ha konsumert tilførselen av brennstoff og blitt [[supernova]]er som frigjorde tunge [[grunnstoff]]er inn i den [[interstellar materie|interstellare materien]].<ref name="Heger2002" group="L" /> Denne første generasjonen av stjerner re-ioniserte det omkringliggende nøytrale hydrogenet og skapte ekspansjonsbobler av rom som lys lett kunne ferdes gjennom.<ref name="Barkana1999" group="L" /> === Utvikling === [[Fil:Hubble - infant galaxy.jpg|miniatyr|[[I Zwicky 18]] (nederst til venstre) minner om en nylig dannet galakse.<ref name="Villard2004" /><ref name="Weaver2007" />]] Innen en milliard år etter en galakses dannelse begynte nøkkelstrukturer å oppstå. [[Kulehop]]er, det sentrale supermassive sorte hullet og en [[bul (astronomi)|galaktisk bul]] av metallfattig [[metallisitet|populasjon II-stjerner]] ble dannet. Dannelsen av et supermassivt sort hull synes å spille en nøkkelrolle i aktiv regulering av galaksens vekst, ved at den begrenser den totale mengden tilleggsmaterie som blir lagt til.<ref name="simulations" /> Under denne tidlige epoken gjennomgikk galaksene en stor økning i [[stjernedannelse]]r.<ref name="Massey2007" /> I løpet av de neste to milliarder år slår den akkumulerte massen seg ned i en galaktisk skive.<ref name="Noguchi1999" group="L" /> En galakse vil fortsette å absorbere innfallende materie, hovedsakelig hydrogen og helium, fra [[interstellar sky|høyhastighetsskyer]] og [[dverggalakse]]r gjennom hele livstiden.<ref name="Baugh1999" /> Syklusen med stjerners fødsler og død øker sakte ved fraværet av tyngre grunnstoff, og tillater til slutt [[Nebularhypotesen|dannelsen]] av [[planet]]er.<ref name="Gonzalez1998" group="L" /> Utviklingen av galakser kan bli betydelig påvirket av vekselvirkninger og kollisjoner. Sammenslåing av galakser var vanlig i den tidlige epoken, og hoveddelen av galaksene var særegne i morfologi.<ref name="sa296" group="L" /> Gitt avstanden mellom stjernene vil hoveddelen av stjernesystemene i kolliderende galakser forbli upåvirket. Gravitasjonell fjerning av interstellar gass og støv som utgjør spiralarmene produserer imidlertid et langt tog av stjerner («tidevannshaler»). Eksempler kan ses i [[Musegalaksene]]<ref name="Ford2002" /> eller [[Antennegalaksene]].<ref name="Struck1999" group="L" /> Melkeveien og den nærliggende Andromedagalaksen beveger seg mot hverandre med ca. 130 [[Meter per sekund|km/s]], og kan – avhengig av bevegelsen sideveis – kollidere om fem eller seks milliarder år. Melkeveien har aldri kollidert med en galakse så stor som Andromeda tidligere, men det legges stadig fram nye beviser for tidligere kollisjoner med mindre dverggalakser.<ref name="Wong2000" /> Slike store vekselvirkninger er sjeldne. Etter som tiden går blir sammenslåinger av to slike systemer med like størrelser mindre vanlige. De fleste lyse galaksene har vært fundamentalt uendret de siste par milliarder år, og nettohyppigheten av [[stjernedannelse]]r nådde trolig også toppen for omtrent 10 milliarder år siden.<ref name="Panter2007" group="L" /> === Fremtidige trender === I dag oppstår de fleste stjernedannelsene i mindre galakser hvor kald gass ikke er så utarmet.<ref name="sa296" group="L" /> Spiralgalakser, som Melkeveien, produserer bare nye generasjoner med stjerner så lenge de har tette [[molekylsky]]er av interstellar hydrogen i spiralarmene.<ref name="Kennicutt1994" group="L" /> Elliptiske galakser er allerede i stor grad blottet for denne gassen, og danner derfor ingen nye stjerner.<ref name="Knapp1999" group="L" /> Tilgangen til stjernedannende materialer er endelig; så snart stjerner har konvertert tilgjengelig tilførsel av hydrogen til tyngre grunnstoffer vil dannelsen av nye stjerner ta slutt.<ref name="cosmic_battle" /> Den nåværende æraen med stjernedannelser ventes å fortsette i opptil hundre milliarder år, og deretter vil «stjernealderen» trappe ned etter ca. ti til hundre billioner år (10{{E|13}}–10{{E|14}} år) etter hvert som de minste og lengstlevende stjernene i vår astrosfære, små [[rød dverg|røde dverger]], begynner å falme. Mot slutten av stjernealderen vil galakser bestå av [[Kompakt objekt|kompakte objekter]]: [[brun dverg|brune dverger]], [[hvit dverg|hvite dverger]] som avkjøles, eller kalde («[[sort dverg|sorte dverger]]»), [[nøytronstjerne]]r og [[sort hull|sorte hull]]. Som et resultat av at gravitasjonen avtar vil alle stjerner enten falle inn mot det supermassive sorte hullet eller bli kastet ut i det intergalaktiske rommet på grunn av kollisjoner.<ref name="cosmic_battle" /><ref name="Pobojewski1997" /> == Storskalastrukturer == {{Utdypende artikkel|Det observerbare universet{{!}}Storskalastrukturer i kosmos|Galaksehop}} [[Fil:Seyfert Sextet full.jpg|miniatyr|[[Seyferts sekstett]] er et eksempel på en kompakt galaksegruppe.]] Dypromsundersøkelser viser at galakser ofte finnes i relativt nære forbindelser med andre galakser. Ensomme galakser som ikke har vekselvirket vesentlig med en annen galakse med sammenlignbar masse de siste milliarder år er relativt sjeldne. Bare 5 % av galaksene er virkelig isolerte; de kan imidlertid ha vekselvirket og til og med slått seg sammen med andre galakser i fortiden, og mindre [[satellittgalakse]]r kan fremdeles gå i bane rundt dem. Isolerte galakser<ref name="isolerte galakser" group="lower-alpha" /> kan produsere stjerner med en høyere frekvens enn normalt siden gassen i galaksen ikke fjernes av noen nærliggende galakse.<ref name="McKee2005" /> I største skala er universet stadig voksende, med en gjennomsnittlig økning av avstanden mellom galaksene ([[Hubbles lov]]). Galaksekoalisjoner kan overvinne utvidelsen i en lokal skala gjennom deres felles gravitasjonstiltrekning. Koalisjonene ble dannet tidlig i universet som klumper av mørk materie som trakk sine respektive galakser sammen. Nærliggende grupper slo seg senere sammen med disse storskalaklyngene. Denne pågående fusjonsprosessen (samt en strøm av innfallende [[gass]]) varmer opp den intergalaktiske gassen innenfor en [[galaksehop|hop]] til svært høye [[temperatur]]er, opp mot 30–100 [[Kelvin|megakelvin]].<ref name="Chandra2" /> Om lag 70–80 % av massen i en hop er mørk materie, 10–30 % består av denne oppvarmede gassen og de resterende få prosentene av materien i form av galakser.<ref name="Ricker" /> De fleste galaksene er gravitasjonelt bundet til mange andre galakser. De danner [[fraktal]]lignende hierarkier av samlede strukturer, hvor de minste strukturene kalles grupper. En gruppe galakser er den vanligste typen av galaksehoper, og inneholder flertallet av galaksene (i tillegg til det meste av den [[baryon]]ske massen) i universet.<ref name="Dahlem2006" /><ref name="Ponman2005" /> For å forbli gravitasjonelt bundet til en gruppe, må hvert galaksemedlem ha tilstrekkelig lav hastighet for å forhindre at den flykter (se [[Viralteoremet]]). Hvis der er tilstrekkelig [[kinetisk energi]], kan gruppen utvikle seg til et mindre antall galakser gjennom sammenslåinger.<ref name="Girardi2000" group="L" /> Større strukturer med flere tusen galakser pakket inn i et område noen få [[parsec|megaparsec]] på tvers, kalles klynger. Klynger domineres ofte av en enkelt gigantisk elliptisk galakse, kjent som [[cD-galakse]], som over tid [[tidevannskrefter|tidevannsknuser]] satellittgalaksene og legger deres masse til sin egen.<ref name="Dubinski1998" group="L" /> [[Superhop]]er inneholder titusenvis av galakser som finnes i hoper, grupper og noen ganger enkeltvis. I [[Det observerbare universet#Storskalastrukturer i kosmos|superhopskala]] er galakser ordnet i sjikt og filamenter som omgir et stort tomt hullrom.<ref name="Bahcall1988" group="L" /> Over denne skalaen synes universet å være [[isotropi]]sk og [[Homogenitet|homogent]].<ref name="Mandolesi1986" group="L" /> Melkeveien er medlem av en koalisjon som kalles [[den lokale gruppen]]. En relativt liten gruppe galakser som har en diameter på ca. én megaparsec. Melkeveien og Andromedagalaksen er de to lyssterkeste galaksene i gruppen; mange av de andre er dverggalakser omkring disse to galaksene.<ref name="van den Bergh2000" group="L" /> Den lokale gruppen er en del av en skylignende struktur innenfor [[den lokale superhopen]], en stor, utvidende struktur av grupper og hoper av galakser sentrert rundt [[Virgohopen]].<ref name="tully1982" group="L" /> == Multi-bølgelengdeobservasjon == [[Fil:Andromeda galaxy.jpg|miniatyr|Dette ultrafiolette bildet av Andromeda viser blå regioner som inneholder unge, massive stjerner.]] Etter at man fant ut at det eksisterer galakser utenom melkeveien, ble innledende observasjoner hovedsakelig utført ved bruk av [[Visuelt spektrum|synlig lys]]. Strålingstoppene til de fleste stjernene ligger her, og observasjon av stjernene i galakser har vært en viktig del av den [[Visuell astronomi|optiske astronomien]]. Det er også en gunstig del av spektret for observasjon av ioniserte [[H II-region]]er og for undersøkelser av fordelingen av støvarmene. [[Støv (verdensrommet)|Støvet]] i den [[interstellar materie|interstellare materien]] er skjult i synlig lys. Det er mer gjennomsiktig for fjern-infrarød, som kan brukes til detaljobservasjon av de indre regionene av gigantiske molekylskyer og galaktiske kjerner.<ref name="NMFI" /> Infrarød brukes også til å observere fjerne, [[rødforskyvning|rødforskjøvne]] galakser som ble dannet mye tidligere i universets historie. [[Vanndamp]] og [[karbondioksid]] absorberer en rekke nyttige deler av det infrarøde spekteret, så det brukes høytliggende eller rombaserte [[teleskop]]er for [[infrarød astronomi]]. De første ikke-visuelle studiene av galakser, spesielt aktive galakser, ble utført ved bruk av [[radioastronomi|radiofrekvenser]]. Atmosfæren er nesten transparent til radiobølger mellom 5 [[Hertz|MHz]] og 30 GHz – [[ionosfæren]] blokkerer signaler under dette området.<ref name="ionosfæren" /> Det har blitt brukt store [[Interferometri|radiointerferometere]] for å kartlegge aktive jetstråler fra [[aktiv galaksekjerne|aktive kjerner]]. [[Radioteleskop]]er kan også brukes for å observere nøytralt hydrogen (''via'' [[hydrogenlinjen|21 cm stråling]]), inkludert den ikke-ioniserte materien i det tidlige universet som senere kollapset for å danne galakser.<ref name="GRT" /> [[Ultrafiolett astronomi|Ultrafiolette-]] og [[røntgenastronomi|røntgenteleskoper]] kan observere høyenergetiske galaksefenomener. En ultrafiolett fakkel ble observert da en stjerne i en fjern galakse ble revet i stykker av tidevannskreftene fra et [[sort hull]].<ref name="uvastronomi" /> Fordelingen av varm gass i galaktiske hoper kan kartlegges ved røntgen, og eksistensen av supermassive sorte hull i kjernen av galakser ble bekreftet gjennom røntgenastronomi.<ref name="Dunn" /> == Noter og referanser == ;Noter <references group="lower-alpha"> <ref name="Dyson1979" group="lower-alpha">Se sitert tekst fra Wrights ''An original theory or new hypothesis of the Universe'' i [[#Dyson1979|Dyson (1979)]], s. 245</ref> <ref name="Galaksetyper" group="lower-alpha">Galakser på venstre side av tabellen fra Hubble-serien refereres enkelte ganger til som «tidlige typer», mens de på høyre side er «sene typer»</ref> <ref name="isolerte galakser" group="lower-alpha">Begrepet «feltgalakse» brukes noen ganger i betydningen av en isolert galakse, selv om det samme begrepet også brukes for å beskrive galakser som ikke tilhører en hop, men som kan være medlem av en gruppe galakser.</ref> </references> ;Litteraturhenvisninger <references group="L"> <!-- Alfabetisk etter parameteret «name» --> <ref name="al_biruni">[[#Al-Biruni2004|Al-Biruni (2004)]], s. 87</ref> <ref name="Alard2001">[[#Alard2001|Alard (2001)]], s. L44–L47</ref> <ref name="apj624_2">[[#Gott III2005|Gott III (2005)]], s. 463–484</ref> <ref name="Bahcall1988">[[#Bahcall1988|Bahcall (1988)]], s. 631–686</ref> <ref name="Barkana1999">[[#Barkana1999|Barkana (1999)]], s. 125–238</ref> <ref name="belkora355">[[#Belkora2003|Belkora (2003)]], s. 355</ref> <ref name="Bell1997">[[#Bell1997|Bell (1997)]], s. {{Formatnum:1384}}</ref> <ref name="bergh1998">[[#Bergh1998|Bergh (1998)]], s. 17</ref> <ref name="bertin_lin1996">[[#Bertin1996|Bertin (1996)]], s. 65–85</ref> <ref name="Bournaud2002">[[#Bournaud2002|Bournaud (2002)]], s. 83–102</ref> <ref name="Curtis1988">[[#Curtis1988|Curtis (1988)]], s. 6</ref> <ref name="Dubinski1998">[[#Dubinski1998|Dubinski (1998)]], s. 141–149</ref> <ref name="Eggen1962">[[#Eggen1962|Eggen (1962)]], s. 748</ref> <ref name="Eskridge1999">[[#Eskridge1999|Eskridge (1999)]], s. 427–430</ref> <ref name="Gerber1994">[[#Gerber1994|Gerber (1994)]], s. 911</ref> <ref name="Girardi2000">[[#Girardi2000|Girardi (2000)]], s. 45–56</ref> <ref name="Gonzalez1998">[[#Gonzalez1998|Gonzalez (1998)]], s. 431</ref> <ref name="heckman1980">[[#Heckman1980|Heckman (1980)]], s. 152–164</ref> <ref name="Heger2002">[[#Heger2002|Heger (2002)]], s. 532–543</ref> <ref name="heidarzadeh23">[[#Heidarzadeh2008|Heidarzadeh (2008)]], s. 23–25</ref> <ref name="heidarzadeh25">[[#Heidarzadeh2008|Heidarzadeh (2008)]], s. 25, tabell 2.1</ref> <ref name="hoetal1997b">[[#Ho1997|Ho (1997)]], s. 568–578</ref> <ref name="Hubble1929">[[#Hubble1929|Hubble (1929)]], s. 103–158</ref> <ref name="Kennicutt1994">[[#Kennicutt1994|Kennicutt (1994)]], s. 22–36</ref> <ref name="Kennicutt2005">[[#Kennicutt2005|Kennicutt (2005)]], s. 187</ref> <ref name="Knapen2002">[[#Knapen2002|Knapen (2002)]], s. 808–828</ref> <ref name="Knapp1999">[[#Knapp1999|Knapp (1999)]]</ref> <ref name="Kraan-Korteweg">[[#Kraan-Korteweg2000|Kraan-Korteweg (2000)]], s. 6–12</ref> <ref name="Livingston">[[#Livingston1971|Livingston (1971)]], s 96–103 [99]</ref> <ref name="López-Corredoira2001">[[#López-Corredoira2001|López-Corredoira (2001)]], s. 139–152</ref> <ref name="Mandolesi1986">[[#Mandolesi1986|Mandolesi (1986)]], s. 751–753</ref> <ref name="McMahon2006">[[#McMahon2006|McMahon (2006)]], s. 151–152</ref> <ref name="mohamed">[[#Mohamed2000|Mohamed (2000)]], s. 49–50</ref> <ref name="Noguchi1999">[[#Noguchi1999|Noguchi (1999)]], s. 77–95</ref> <ref name="NSOG">[[#Sanner1998|Sanner (1998)]], s. 18</ref> <ref name="Panter2007">[[#Panter2007|Panter (2007)]], s. {{Formatnum:1550–1564}}</ref> <ref name="paul1993">[[#Paul1993|Paul (1993)]], s. 16–18</ref> <ref name="Philipps2001">[[#Phillipps2001|Phillipps (2001)]], s. 201–206</ref> <ref name="Plutarch">[[#Plutarch2006|Plutarch (2006)]], s. 66</ref> <ref name="rmaa17_107">[[#Firmani2003|Firani (2003)]], s. 107–120</ref> <ref name="Rubin1983">[[#Rubin1983|Rubin (1983)]], s. 96–106</ref> <ref name="Rubin2000">[[#Rubin2000|Rubin (2000)]], s. 747–750</ref> <ref name="sa296">[[#Conselice2007|Conselice (2007)]], s. 35–41</ref> <ref name="science250_4980_539">[[#Uson1990|Uson (1990)]], s. 539–540</ref> <ref name="Searle1978">[[#Searle1978|Searle (1978)]], s. 357–379</ref> <ref name="Slipher1913">[[#Slipher1913|Slipher (1913)]], s. 56–57</ref> <ref name="Slipher1915">[[#Slipher1915|Slipher (1915)]], s. 21–24</ref> <ref name="sparkegallagher2000">[[#Sparke2000|Sparke (2000)]], s. i</ref> <ref name="Struck1999">[[#Struck1999|Struck (1999)]]</ref> <ref name="Trimble1999">[[#Trimble1999|Trimble (1999)]], s. {{Formatnum: 1479}}</ref> <ref name="tully1982">[[#Tully1982|Tully (1982)]], s. 389–422</ref> <ref name="van den Bergh2000">[[#van den Bergh2000|van den Bergh (2000)]], s. 529–536</ref> <ref name="waller_hodge2003">[[#Waller2003|Waller (2003)]], s. 91</ref> <ref name="Öpik1922">[[#Öpik1922|Öpik (1922)]], s. 406</ref> </references> ;Øvrige referanser <references> <!-- Alfabetisk etter parameteret «name» --> <ref name="Abbey">{{Kilde www |forfatter=Abbey, L. |tittel=The Earl of Rosse and the Leviathan of Parsontown |url=http://labbey.com/Telescopes/Parsontown.html |besøksdato=2012-03-29 |språk=en |arkiv_url=https://archive.today/20120604/http://labbey.com/Telescopes/Parsontown.html |arkivdato=2012-06-04 |url-status=død }}</ref> <ref name="Al-Biruni">{{MacTutor|id=Al-Biruni|tittel=Abu Rayhan Muhammad ibn Ahmad al-Biruni}}</ref> <ref name="antall_galakser">{{Kilde www |utgivelsesdato=2002-11-27 |tittel=How many galaxies are there? |url=http://imagine.gsfc.nasa.gov/docs/ask_astro/answers/021127a.html |utgiver=[[NASA]] |besøksdato=2012-03-30 |språk=en |arkiv_url=https://archive.today/20120711/http://imagine.gsfc.nasa.gov/docs/ask_astro/answers/021127a.html |arkivdato=2012-07-11 |url-status=død }}</ref> <ref name="Barstow2005">{{Kilde www |forfatter=Barstow, M.A. |utgivelsesår=2005 |tittel=Irregular Galaxies |url=http://www.star.le.ac.uk/edu/Irregular.shtml |utgiver=University of Leicester |besøksdato=2012-03-31 |språk=en |arkiv_url=https://archive.today/20120604/http://www.star.le.ac.uk/edu/Irregular.shtml |arkivdato=2012-06-04 |url-status=død }}</ref> <ref name="Baugh1999">{{Kilde www |forfatter=Baugh, C.; Frenk, C. |utgivelsesdato=mai 1999 |url=http://physicsweb.org/articles/world/12/5/9 |tittel=How are galaxies made? |utgiver=PhysicsWeb |besøksdato=2012-04-01 |språk=en |arkiv_url=https://archive.today/20120604/http://physicsweb.org/articles/world/12/5/9 |arkivdato=2012-06-04 |url-status=død }}</ref> <ref name="Bouali2005">{{Kilde www |forfatter=Bouali, H.E.; Zghal, M.; Lakhdar, Z.B. |utgivelsesår=2005|format=[[Portable Document Format|PDF]] |tittel=Popularisation of Optical Phenomena: Establishing the First Ibn Al-Haytham Workshop on Photography |utgiver=The Education and Training in Optics and Photonics Conference |url=http://spie.org/etop/ETOP2005_080.pdf |besøksdato=2008-07-08|språk=en }}</ref> <ref name="Burns2007">{{Kilde www |forfatter=Burns, T. |utgivelsesdato=2007-07-31 |tittel=Constellations reflect heroes, beasts, star-crossed lovers |url=http://www.dispatch.com/live/content/now/stories/2007/07/stars.html |utgiver=The Columbus Dispatch |besøksdato=2012-03-27 |språk=en |arkiv_url=https://archive.today/20120724/http://www.dispatch.com/live/content/now/stories/2007/07/stars.html |arkivdato=2012-07-24 |url-status=død }}</ref> <ref name="camb_lss">{{Kilde www |tittel=Galaxy Clusters and Large-Scale Structure |url=http://www.damtp.cam.ac.uk/user/gr/public/gal_lss.html |utgiver=[[University of Cambridge]] |besøksdato=2012-03-27 |språk=en |arkiv_url=https://archive.today/20120524/http://www.damtp.cam.ac.uk/user/gr/public/gal_lss.html |arkivdato=2012-05-24 |url-status=død }}</ref> <ref name="chandra">{{Kilde www |utgivelsesdato=2006-08-29 |url=http://chandra.harvard.edu/xray_sources/starburst.html |tittel=Starburst Galaxies |utgiver=Harvard-Smithsonian Center for Astrophysics |besøksdato=2012-03-31 |språk=en |arkiv_url=https://archive.today/20120707/http://chandra.harvard.edu/xray_sources/starburst.html |arkivdato=2012-07-07 |url-status=død }}</ref> <ref name="Chandra2">{{Kilde www |url=http://chandra.harvard.edu/xray_sources/galaxy_clusters.html |tittel=Groups & Clusters of Galaxies |utgiver=[[NASA]]/Chandra |besøksdato=2012-04-01 |språk=en |arkiv_url=https://archive.today/20120707/http://chandra.harvard.edu/xray_sources/galaxy_clusters.html |arkivdato=2012-07-07 |url-status=død }}</ref> <ref name="cosmic_battle">{{Kilde www |forfatter=Adams, Fred; Laughlin, Greg |utgivelsesdato=2006-07-13 |tittel=The Great Cosmic Battle |url=http://www.astrosociety.org/pubs/mercury/0001/cosmic.html |utgiver=Astronomical Society of the Pacific |besøksdato=2012-04-01 |språk=en |arkiv_url=https://archive.today/20120731/http://www.astrosociety.org/pubs/mercury/0001/cosmic.html |arkivdato=2012-07-31 |url-status=død }}</ref> <ref name="Dunn">{{Kilde www |forfatter=Dunn, R. |tittel=An Introduction to X-ray Astronomy |url=http://www-xray.ast.cam.ac.uk/xray_introduction/ |utgiver=Institute of Astronomy X-Ray Group |besøksdato=2012-04-01 |språk=en |arkiv_url=https://archive.today/20120717/http://www-xray.ast.cam.ac.uk/xray_introduction/ |arkivdato=2012-07-17 |url-status=død }}</ref> <ref name="elliptical">{{Kilde www |forfatter=Barstow, M.A. |utgivelsesår=2005 |tittel=Elliptical Galaxies |url=http://www.star.le.ac.uk/edu/Elliptical.shtml |utgiver=Leicester University Physics Department |besøksdato=2012-03-30 |språk=en |arkiv_url=https://archive.today/20120913/http://www.star.le.ac.uk/edu/Elliptical.shtml |arkivdato=2012-09-13 |url-status=død }}</ref> <ref name="Dahlem2006">{{Kilde www |forfatter=Dahlem, M. |utgivelsesdato=2006-11-24 |tittel=Optical and radio survey of Southern Compact Groups of galaxies |url=http://www.atnf.csiro.au/people/mdahlem/sci/SCGs.html |utgiver=[[University of Birmingham]] Astrophysics and Space Research Group |besøksdato=2012-04-01 |språk=en |arkiv_url=https://web.archive.org/web/20070613151936/http://www.atnf.csiro.au/people/mdahlem/sci/SCGs.html |arkivdato=2007-06-13 |url-status=død }}</ref> <ref name="ESA1998">{{Kilde www |utgiver=[[Den europeiske romfartsorganisasjon]] |utgivelsesdato=1998-10-14 |tittel=ISO unveils the hidden rings of Andromeda |url=http://sci.esa.int/science-e/www/object/index.cfm?fobjectid=12748 |besøksdato=2012-03-31 |språk=en |arkiv_url=https://archive.today/20120719/http://sci.esa.int/science-e/www/object/index.cfm?fobjectid=12748 |arkivdato=2012-07-19 |url-status=død }}</ref> <ref name="eso000503">{{Kilde www |utgivelsesdato=2000-05-03 |tittel=Unveiling the Secret of a Virgo Dwarf Galaxy |url=http://www.eso.org/outreach/press-rel/pr-2000/pr-12-00.html |utgiver=[[Det europeiske sørobservatorium|ESO]] |besøksdato=2012-03-27 |språk=en |arkiv_url=https://archive.today/20120729/http://www.eso.org/outreach/press-rel/pr-2000/pr-12-00.html |arkivdato=2012-07-29 |url-status=død }}</ref> <ref name="Ford2002">{{Kilde www |forfatter=Ford, H. |utgivelsesdato=2002-04-30 |tittel=Hubble's New Camera Delivers Breathtaking Views of the Universe |url=http://hubblesite.org/newscenter/archive/releases/2002/11/image/d |utgiver=Hubble News Desk |besøksdato=2012-04-01 |språk=en |arkiv_url=https://archive.today/20120530/http://hubblesite.org/newscenter/archive/releases/2002/11/image/d |arkivdato=2012-05-30 |url-status=død }}</ref> <ref name="Galaxies">{{Kilde www |utgivelsesdato=2005-10-20 |tittel=Galaxies |url=http://curious.astro.cornell.edu/galaxies.php |utgiver=[[Cornell University]] |besøksdato=2006-08-10 |arkiv_url=https://archive.today/20120604/http://curious.astro.cornell.edu/galaxies.php |arkivdato=2012-06-04 |url-status=død }}</ref> <ref name="gilman_ch4">{{Kilde www |forfatter=Gilman, D. |tittel=The Galaxies: Islands of Stars |url=http://www.hq.nasa.gov/office/pao/History/EP-177/ch4-7.html |utgiver=[[NASA]]/[[WMAP]] |besøksdato=2012-03-27 |språk=en |arkiv_url=https://archive.today/20120802/http://www.hq.nasa.gov/office/pao/History/EP-177/ch4-7.html |arkivdato=2012-08-02 |url-status=død }}</ref> <ref name="Groshong2006">{{Kilde www |forfatter=Groshong, K. |utgivelsesdato=2006-04-24 |tittel=Strange satellite galaxies revealed around Milky Way |utgiver=New Scientist |url=http://www.newscientist.com/article/dn9043 |besøksdato=2012-03-31 |språk=en |arkiv_url=https://archive.today/20120604/http://www.newscientist.com/article/dn9043 |arkivdato=2012-06-04 |url-status=død }}</ref> <ref name="GRT">{{Kilde www |tittel=Giant Radio Telescope Imaging Could Make Dark Matter Visible |url=http://www.sciencedaily.com/releases/2006/12/061214135537.htm |utgiver=ScienceDaily |utgivelsesdato=2006-12-14 |besøksdato=2012-04-01 |språk=en |arkiv_url=https://archive.today/20120529/http://www.sciencedaily.com/releases/2006/12/061214135537.htm |arkivdato=2012-05-29 |url-status=død }}</ref> <ref name="HND">{{Kilde www |tittel=Hubble Rules Out a Leading Explanation for Dark Matter |utgiver=Hubble News Desk |utgivelsesdato=1994-10-17 |url=http://hubblesite.org/newscenter/archive/releases/1994/41/text/ |besøksdato=2012-03-30 |språk=en |arkiv_url=https://archive.today/20120801/http://hubblesite.org/newscenter/archive/releases/1994/41/text/ |arkivdato=2012-08-01 |url-status=død }}</ref> <ref name="hqrdvj">{{Kilde www |utgivelsesdato=1999-11-18 |tittel=Search for Submillimeter Protogalaxies |url=http://cfa-www.harvard.edu/~aas/tenmeter/proto.htm |utgiver=Harvard-Smithsonian Center for Astrophysics |besøksdato=2012-04-01 |språk=en |arkiv_url=https://archive.today/20120604/http://cfa-www.harvard.edu/~aas/tenmeter/proto.htm |arkivdato=2012-06-04 |url-status=død }}</ref> <ref name="Hubble Missed">{{Kilde www |utgivelsesdato=2004-05-31 |tittel=Spitzer Reveals What Edwin Hubble Missed |url=http://www.cfa.harvard.edu/press/pr0419.html |utgiver=Harvard-Smithsonian Center for Astrophysics |besøksdato=2012-03-31 |språk=en |arkiv_url=https://archive.today/20120604/http://www.cfa.harvard.edu/press/pr0419.html |arkivdato=2012-06-04 |url-status=død }}</ref> <ref name="ionosfæren">{{Kilde www |tittel=The Effects of Earth's Upper Atmosphere on Radio Signals |url=http://radiojove.gsfc.nasa.gov/education/educ/radio/tran-rec/exerc/iono.htm |utgiver=[[NASA]] |besøksdato=2012-04-01 |språk=en |arkiv_url=https://archive.today/20120529/http://radiojove.gsfc.nasa.gov/education/educ/radio/tran-rec/exerc/iono.htm |arkivdato=2012-05-29 |url-status=død }}</ref> <ref name="IRatlas">{{Kilde www |forfatter=Jarrett, T.H. |tittel=Near-Infrared Galaxy Morphology Atlas |url=http://www.ipac.caltech.edu/2mass/gallery/galmorph/ |utgiver=[[California Institute of Technology]] |besøksdato=2012-03-27 |språk=en |arkiv_url=https://archive.today/20120802/http://www.ipac.caltech.edu/2mass/gallery/galmorph/ |arkivdato=2012-08-02 |url-status=død }}</ref> <ref name="kackie020201">{{Kilde www |forfatter=Mackie, G. |utgivelsesdato=2002-02-01 |tittel=To see the Universe in a Grain of Taranaki Sand |url=http://astronomy.swin.edu.au/~gmackie/billions.html |utgiver=Swinburne University |besøksdato=2012-03-27 |språk=en |arkiv_url=https://archive.today/20120630/http://astronomy.swin.edu.au/~gmackie/billions.html |arkivdato=2012-06-30 |url-status=død }}</ref> <ref name="keel">{{Kilde www |forfatter=Keel, W.C. |utgivelsesår=2000 |url=http://www.astr.ua.edu/keel/galaxies/agnintro.html |tittel=Introducing Active Galactic Nuclei |utgiver=[[University of Alabama]] |besøksdato=2012-04-01 |språk=en |arkiv_url=https://archive.today/20120727/http://www.astr.ua.edu/keel/galaxies/agnintro.html |arkivdato=2012-07-27 |url-status=død }}</ref> <ref name="Keel2006">{{Kilde www |forfatter=Keel, B. |utgivelsesdato=september 2006 |tittel=Starburst Galaxies |url=http://www.astr.ua.edu/keel/galaxies/starburst.html |utgiver=[[University of Alabama]] |besøksdato=2012-04-01 |språk=en |arkiv_url=https://archive.today/20120604/http://www.astr.ua.edu/keel/galaxies/starburst.html |arkivdato=2012-06-04 |url-status=død }}</ref> <ref name="konean2006">{{Kilde www |forfatter=Koneãn˘, Lubomír |url=http://www.udu.cas.cz/collegium/tintoretto.pdf |tittel=Emblematics, Agriculture, and Mythography in The Origin of the Milky Way |utgiver=Academy of Sciences of the Czech Republic |besøksdato=2012-03-27 |språk=en |arkiv_url=https://web.archive.org/web/20060720204104/http://www.udu.cas.cz/collegium/tintoretto.pdf |arkivdato=2006-07-20 |url-status=død }}</ref> <ref name="M82">{{Kilde www |utgivelsesdato=2006-04-24 |url=http://hubblesite.org/newscenter/archive/releases/2006/14/image/a |tittel=Happy Sweet Sixteen, Hubble Telescope! |utgiver=[[NASA]] |besøksdato=2012-03-31 |språk=en |arkiv_url=https://archive.today/20120714/http://hubblesite.org/newscenter/archive/releases/2006/14/image/a |arkivdato=2012-07-14 |url-status=død }}</ref> <ref name="M101">{{Kilde www |utgivelsesdato=2006-02-28 |tittel=Hubble's Largest Galaxy Portrait Offers a New High-Definition View |url=http://www.nasa.gov/mission_pages/hubble/science/hst_spiral_m10.html |utgiver=[[NASA]] |besøksdato=2012-03-27 |språk=en |arkiv_url=https://archive.today/20120804/http://www.nasa.gov/mission_pages/hubble/science/hst_spiral_m10.html |arkivdato=2012-08-04 |url-status=død }}</ref> <ref name="Massey2007">{{Kilde www |forfatter=Massey, R. |utgivelsesdato=2007-04-21 |tittel=Caught in the act; forming galaxies captured in the young universe |url=http://www.ras.org.uk/index.php?option=com_content&task=view&id=1190&Itemid=2 |utgiver=[[Royal Astronomical Society]] |besøksdato=2012-04-01 |språk=en |arkiv_url=https://archive.today/20120907/http://www.ras.org.uk/index.php?option=com_content&task=view&id=1190&Itemid=2 |arkivdato=2012-09-07 |url-status=død }}</ref> <ref name="McKee2005">{{Kilde www |forfatter=McKee, M. |utgivelsesdato=2005-06-07 |tittel=Galactic loners produce more stars |url=http://www.newscientist.com/article.ns?id=dn7478 |utgiver=New Scientist |besøksdato=2012-04-01 |språk=en |arkiv_url=https://archive.today/20120911/http://www.newscientist.com/article.ns?id=dn7478 |arkivdato=2012-09-11 |url-status=død }}</ref> <ref name="monster">{{Kilde www |forfatter=Lochner, J.; Gibb, M. |tittel=A Monster in the Middle |url=http://imagine.gsfc.nasa.gov/docs/science/know_l2/active_galaxies.html |utgiver=[[NASA]] |besøksdato=2012-04-01 |språk=en |arkiv_url=https://archive.today/20120710/http://imagine.gsfc.nasa.gov/docs/science/know_l2/active_galaxies.html |arkivdato=2012-07-10 |url-status=død }}</ref> <ref name="Montada">{{Kilde www |forfatter=Montada, J.P. |utgivelsesdato=2007-09-28 |tittel=Ibn Bajja |verk=[[Stanford Encyclopedia of Philosophy]] |url=http://plato.stanford.edu/entries/ibn-bajja |besøksdato=2012-03-28 |språk=en |arkiv_url=https://archive.today/20120728/http://plato.stanford.edu/entries/ibn-bajja |arkivdato=2012-07-28 |url-status=død }}</ref> <ref name="nasa060812">{{Kilde www |forfatter=Hupp, E.; Roy, S.; Watzke, M. |utgivelsesdato=2006-08-12 |tittel=NASA Finds Direct Proof of Dark Matter |url=http://www.nasa.gov/home/hqnews/2006/aug/HQ_06297_CHANDRA_Dark_Matter.html |utgiver=[[NASA]] |besøksdato=2012-03-27 |språk=en |arkiv_url=https://archive.today/20120629/http://www.nasa.gov/home/hqnews/2006/aug/HQ_06297_CHANDRA_Dark_Matter.html |arkivdato=2012-06-29 |url-status=død }}</ref> <ref name="NMFI">{{Kilde www |tittel=Near, Mid & Far Infrared |url=http://www.ipac.caltech.edu/Outreach/Edu/Regions/irregions.html |utgiver=IPAC/[[NASA]] |besøksdato=2012-04-01 |språk=en |arkiv_url=https://archive.today/20120529/http://www.ipac.caltech.edu/Outreach/Edu/Regions/irregions.html |arkivdato=2012-05-29 |url-status=død }}</ref> <ref name="O'Connor2002">{{Kilde www |forfatter=O'Connor, J.J.; Robertson, E.F. |utgivelsesdato=november 2002 |tittel=Galileo Galilei |url=http://www-gap.dcs.st-and.ac.uk/~history/Biographies/Galileo.html |utgiver=[[University of St Andrews]] |besøksdato=2012-03-28 |språk=en |arkiv_url=https://archive.today/20120530/http://www-gap.dcs.st-and.ac.uk/~history/Biographies/Galileo.html |arkivdato=2012-05-30 |url-status=død }}</ref> <ref name="obspm">{{Kilde www |tittel=Abd-al-Rahman Al Sufi (December 7, 903 – May 25, 986 A.D.) |url=http://messier.obspm.fr/xtra/Bios/alsufi.html |utgiver=[[Parisobservatoriet|Observatoire de Paris]] |besøksdato=2012-03-28 |språk=en |arkiv_url=https://archive.today/20120716/http://messier.obspm.fr/xtra/Bios/alsufi.html |arkivdato=2012-07-16 |url-status=død }}</ref> <ref name="obspm2">{{Kilde www |tittel=The Large Magellanic Cloud, LMC |url=http://messier.obspm.fr/xtra/ngc/lmc.html |utgiver=[[Parisobservatoriet|Observatoire de Paris]] |besøksdato=2012-03-28 |språk=en |arkiv_url=https://archive.today/20120710/http://messier.obspm.fr/xtra/ngc/lmc.html |arkivdato=2012-07-10 |url-status=død }}</ref> <ref name="oed">{{Kilde www |etternavn=Harper, D. |url=http://www.etymonline.com/index.php?term=galaxy |tittel=galaxy |verk=Online Etymology Dictionary |besøksdato=2012-03-27 |språk=en |arkiv_url=https://archive.today/20120527/http://www.etymonline.com/index.php?term=galaxy |arkivdato=2012-05-27 |url-status=død }}</ref> <ref name="our_galaxy">{{Kilde www |forfatter=Evans, J.C. |utgivelsesdato=1998-11-24 |tittel=Our Galaxy |url=http://physics.gmu.edu/~jevans/astr103/CourseNotes/ECText/ch20_txt.htm |utgiver=George Mason University |besøksdato=2012-03-28 |språk=en |arkiv_url=https://archive.today/20120630/http://physics.gmu.edu/~jevans/astr103/CourseNotes/ECText/ch20_txt.htm |arkivdato=2012-06-30 |url-status=død }}</ref> <ref name="Pobojewski1997">{{Kilde www |forfatter=Pobojewski, S. |utgivelsesdato=1997-01-21 |tittel=Physics offers glimpse into the dark side of the universe |url=http://www.umich.edu/~urecord/9697/Jan21_97/artcl17.htm |utgiver=[[University of Michigan]] |besøksdato=2012-04-01 |språk=en |arkiv_url=https://archive.today/20120604/http://www.umich.edu/~urecord/9697/Jan21_97/artcl17.htm |arkivdato=2012-06-04 |url-status=død }}</ref> <ref name="Ponman2005">{{Kilde www |forfatter=Ponman, T. |utgivelsesdato=2005-02-25 |tittel=Galaxy Systems: Groups |url=http://www.sr.bham.ac.uk/research/groups.html |utgiver=[[University of Birmingham]] Astrophysics and Space Research Group |besøksdato=2012-04-01 |språk=en |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20090215023446/http://www.sr.bham.ac.uk/research/groups.html |arkivdato=2009-02-15 }}</ref> <ref name="rao2005">{{Kilde www |forfatter=Rao, J. |utgivelsesdato=2005-09-02 |tittel=Explore the Archer's Realm |url=http://www.space.com/1485-explore-archer-realm.html |utgiver=Space.com |besøksdato=2012-03-27 |språk=en |arkiv_url=https://archive.today/20120910/http://www.space.com/1485-explore-archer-realm.html |arkivdato=2012-09-10 |url-status=død }}</ref> <ref name="Ricker">{{Kilde www |forfatter=Ricker, P |tittel=When Galaxy Clusters Collide |url=http://www.sdsc.edu/pub/envision/v15.2/ricker.html |utgiver=San Diego Supercomputer Center |besøksdato=2012-04-01 |språk=en |arkiv_url=https://archive.today/20120805/http://www.sdsc.edu/pub/envision/v15.2/ricker.html |arkivdato=2012-08-05 |url-status=død }}</ref> <ref name="Sandage1989">{{Kilde www |forfatter=Sandage, A. |utgivelsesår=1989 |tittel=Edwin Hubble, 1889–1953 |verk=Journal of the Royal Astronomical Society of Canada |bind=83 |nummer=6 |url=http://antwrp.gsfc.nasa.gov/diamond_jubilee/1996/sandage_hubble.html |besøksdato=2012-03-29 |språk=en |arkiv_url=https://archive.today/20120530/http://antwrp.gsfc.nasa.gov/diamond_jubilee/1996/sandage_hubble.html |arkivdato=2012-05-30 |url-status=død }}</ref> <ref name="Sanders2006">{{Kilde www |utgivelsesdato=2006-01-09 |tittel=Milky Way galaxy is warped and vibrating like a drum |utgiver=[[University of California, Berkeley|UCBerkeley News]] |url=http://www.berkeley.edu/news/media/releases/2006/01/09_warp.shtml |besøksdato=2012-03-31 |språk=en |arkiv_url=https://archive.today/20120526/http://www.berkeley.edu/news/media/releases/2006/01/09_warp.shtml |arkivdato=2012-05-26 |forfatter=Sanders, R. |url-status=død }}</ref> <ref name="Schirber2008">{{Kilde www |forfatter=Schirber, M. |utgivelsesdato=2008-08-27 |url=http://sciencenow.sciencemag.org/cgi/content/full/2008/827/3 |tittel=No Slimming Down for Dwarf Galaxies |utgiver=ScienceNOW |besøksdato=2012-03-31 |språk=en |arkiv_url=https://archive.today/20120713/http://sciencenow.sciencemag.org/cgi/content/full/2008/827/3 |arkivdato=2012-07-13 |url-status=død }}</ref> <ref name="simulations">{{Kilde www |utgivelsesdato=2005-02-09 |tittel=Simulations Show How Growing Black Holes Regulate Galaxy Formation |url=http://www.cmu.edu/PR/releases05/050209_blackhole.html |utgiver=[[Carnegie Mellon University]] |besøksdato=2012-04-01 |språk=en |arkiv_url=https://archive.today/20120604/http://www.cmu.edu/PR/releases05/050209_blackhole.html |arkivdato=2012-06-04 |url-status=død }}</ref> <ref name="smbh">{{Kilde www |forfatter=Finley, D.; Aguilar, D. |utgivelsesdato=2005-11-02 |tittel=Astronomers Get Closest Look Yet At Milky Way's Mysterious Core |url=http://www.nrao.edu/pr/2005/sagastar/ |utgiver=National Radio Astronomy Observatory |besøksdato=2012-03-27 |språk=en |arkiv_url=https://archive.today/20120913/http://www.nrao.edu/pr/2005/sagastar/ |arkivdato=2012-09-13 |url-status=død }}</ref> <ref name="Smith2000">{{Kilde www |forfatter=Smith, G. |utgivelsesdato=2000-03-06 |url=http://casswww.ucsd.edu/public/tutorial/Galaxies.html |tittel=Galaxies — The Spiral Nebulae |utgiver=[[University of California]], San Diego Center for Astrophysics & Space Sciences |besøksdato=2012-03-30 |språk=en |arkiv_url=https://archive.today/20120710/http://casswww.ucsd.edu/public/tutorial/Galaxies.html |arkivdato=2012-07-10 |url-status=død }}</ref> <ref name="Smith2006">{{Kilde www |forfatter=Smith, G. |utgivelsesdato=2006-07-13 |tittel=Starbursts & Colliding Galaxies |url=http://casswww.ucsd.edu/public/tutorial/Starbursts.html |utgiver=[[University of California]], San Diego Center for Astrophysics & Space Sciences |besøksdato=2012-04-01 |språk=en |arkiv_url=https://archive.today/20120707/http://casswww.ucsd.edu/public/tutorial/Starbursts.html |arkivdato=2012-07-07 |url-status=død }}</ref> <ref name="suia">{{Kilde www |tittel=Interacting Galaxies |url=http://cosmos.swin.edu.au/entries/interactinggalaxies/interactinggalaxies.html?e=1 |utgiver=Swinburne University |besøksdato=2012-03-31 |språk=en |arkiv_url=https://archive.today/20120707/http://cosmos.swin.edu.au/entries/interactinggalaxies/interactinggalaxies.html?e=1 |arkivdato=2012-07-07 |url-status=død }}</ref> <ref name="Tenn">{{Kilde www |forfatter=Tenn, J. |tittel=Hendrik Christoffel van de Hulst |url=http://www.phys-astro.sonoma.edu/BruceMedalists/vandeHulst/ |utgiver=Sonoma State University |besøksdato=2012-03-30 |språk=en |arkiv_url=https://archive.today/20120529/http://www.phys-astro.sonoma.edu/BruceMedalists/vandeHulst/ |arkivdato=2012-05-29 |url-status=død }}</ref> <ref name="uf030616">{{Kilde www |forfatter=Hoover, A. |utgivelsesdato=2003-06-16 |tittel=UF Astronomers: Universe Slightly Simpler Than Expected |url=http://news.ufl.edu/2003/06/16/galaxies/ |utgiver=Hubble News Desk |besøksdato=2011-03-04 |språk=en |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20110720083835/http://news.ufl.edu/2003/06/16/galaxies/ |arkivdato=2011-07-20 }} Basert på: [[#Graham2003|Graham (2003)]], s. {{Formatnum: 2936–2950|arkiv_url=https://archive.today/20120711/http://news.ufl.edu/2003/06/16/galaxies/ |arkivdato=2012-07-11}}</ref> <ref name="umda">{{Kilde www |url=http://www.astro.umd.edu/education/astro/gal/interact.html |tittel=Galaxy Interactions |utgiver=[[University of Maryland]] Department of Astronomy |besøksdato=2012-03-31 |arkiv_url=https://web.archive.org/web/20060509074300/http://www.astro.umd.edu/education/astro/gal/interact.html |arkivdato=2006-05-09 |språk=en |url-status=død }}</ref> <ref name="uvastronomi">{{Kilde www |tittel=NASA Telescope Sees Black Hole Munch on a Star |url=http://www.nasa.gov/mission_pages/galex/galex-20061205.html |utgiver=[[NASA]] |utgivelsesdato=2006-12-05 |besøksdato=2012-04-01 |språk=en |arkiv_url=https://archive.today/20120604/http://www.nasa.gov/mission_pages/galex/galex-20061205.html |arkivdato=2012-06-04 |url-status=død }}</ref> <ref name="Villard2004">{{Kilde www |forfatter=Villard, R.; Samarrai, F.; Thuan, T.; Ostlin, G |utgivelsesdato=2004-12-01 |tittel=Hubble Uncovers a Baby Galaxy in a Grown-Up Universe |url=http://hubblesite.org/newscenter/archive/releases/2004/35/text/ |utgiver=HubbleSite News Center |besøksdato=2012-04-01 |språk=en |arkiv_url=https://archive.today/20120708/http://hubblesite.org/newscenter/archive/releases/2004/35/text/ |arkivdato=2012-07-08 |url-status=død }}</ref> <ref name="Weaver">{{Kilde www |forfatter=Weaver, H.F. |tittel=Robert Julius Trumpler |url=http://www.nap.edu/readingroom/books/biomems/rtrumpler.html |utgiver=[[National Academy of Sciences]] |besøksdato=2012-03-29 |språk=en |arkiv_url=https://archive.today/20120604/http://www.nap.edu/readingroom/books/biomems/rtrumpler.html |arkivdato=2012-06-04 |url-status=død }}</ref> <ref name="Weaver2007">{{Kilde www |forfatter=Weaver, D; Villard, R. |utgivelsesdato=2007-10-16 |tittel=Hubble Finds 'Dorian Gray' Galaxy |url=http://hubblesite.org/newscenter/archive/releases/2007/35/full/ |utgiver=HubbleSite News Center |besøksdato=2012-04-01 |språk=en |arkiv_url=https://archive.today/20120712/http://hubblesite.org/newscenter/archive/releases/2007/35/full/ |arkivdato=2012-07-12 |url-status=død }}</ref> <ref name="Wong2000">{{Kilde www |forfatter=Wong, J. |utgivelsesdato=2000-04-14 |tittel=Astrophysicist maps out our own galaxy's end |url=http://www.news.utoronto.ca/bin/000414b.asp |utgiver=University of Toronto |besøksdato=2012-04-01 |språk=en |arkiv_url=https://web.archive.org/web/20070108183824/http://www.news.utoronto.ca/bin/000414b.asp |arkivdato=2007-01-08 |url-status=død }}</ref> </references> == Litteratur == ;Litteratur til artikkelen <!-- Alfabetisk etter parameteret «forfatter» --> * {{Kilde bok |forfatter=Al-Biruni |andre=Oversatt av R. Ramsay Wright |utgivelsesår=2004 |tittel=The Book of Instruction in the Elements of the Art of Astrology |url=http://books.google.com/books?id=VbPna7GOoIEC&pg=PA87 |forlag=Kessinger Publishing |isbn=0-7661-9307-1 |ref=Al-Biruni2004|språk=engelsk }} * {{Kilde artikkel |forfatter=Alard, C. |tittel=Another bar in the Bulge|arxiv=astro-ph/0110491 |publikasjon=Astronomy and Astrophysics Letters|format= |url= |pmid=|bind=379|nummer=2 |utgivelsesår=2001|bibcode=2001A&A...379L..44A|doi=10.1051/0004-6361:20011487 |språk=engelsk|ref=Alard2001| |issn = 0004-6361 }} * {{Kilde artikkel |forfatter=Bahcall, N.A. |tittel=Large-scale structure in the universe indicated by galaxy clusters|arxiv= |publikasjon=Annual Review of Astronomy and Astrophysics|format= |url= |pmid=|bind=26|nummer=1 |utgivelsesår=1988|bibcode=1988ARA&A..26..631B|doi=10.1146/annurev.aa.26.090188.003215 |språk=engelsk|ref=Bahcall1988| }} * {{Kilde artikkel |forfatter=Barkana, R.; Loeb, A. |tittel=In the beginning: the first sources of light and the reionization of the universe|arxiv=astro-ph/0010468 |publikasjon=Physics Reports|format= |url= |pmid=|bind=349|nummer=2 |utgivelsesår=1999|bibcode=2001PhR...349..125B|doi=10.1016/S0370-1573(01)00019-9 |språk=engelsk|ref=Barkana1999| }} * {{Kilde bok |forfatter=Belkora, L. |utgivelsesår=2003 |tittel=Minding the Heavens: the Story of our Discovery of the Milky Way |forlag=CRC Press |isbn=0-7503-0730-7 |ref=Belkora2003|språk=engelsk }} * {{Kilde artikkel |forfatter=Bell, G. R. |tittel=Mass of the Milky Way and Dwarf Spheroidal Stream Membership|arxiv= |publikasjon=Bulletin of the American Astronomical Society|format= |url= |pmid=|bind=29|nummer=2 |utgivelsesår=1997|bibcode=1997AAS...19110806B|doi= |språk=engelsk|ref=Bell1997| }} * {{Kilde bok |forfatter=Bertin, G.; Lin, C.C. |utgivelsesår=1996 |tittel=Spiral Structure in Galaxies: a Density Wave Theory |forlag=MIT Press |isbn=0-262-02396-2 |ref=Bertin1996|språk=engelsk }} * {{Kilde artikkel |forfatter=Bournaud, F |tittel=Gas accretion on spiral galaxies: Bar formation and renewal |publikasjon=Astronomy and Astrophysics|format= |arxiv=astro-ph/0206273 |pmid=|bind=392|nummer=1 |utgivelsesår=2002|bibcode=2002A&A...392...83B|doi=10.1051/0004-6361:20020920 |språk=engelsk|ref=Bournaud2002 }} * {{Kilde artikkel |forfatter=Conselice, C.J. |tittel=The Universe's Invisible Hand|arxiv= |publikasjon=[[Scientific American]]|format= |url= |pmid=|bind=296|nummer=2 |utgivelsesår=2007|bibcode=|doi= |språk=engelsk|ref=Conselice2007| }} * {{Kilde artikkel |forfatter=Curtis, H.D. |tittel=Novae in Spiral Nebulae and the Island Universe Theory |publikasjon=Publications of the Astronomical Society of the Pacific|format= |url= |pmid=|bind=100|nummer= |utgivelsesår=1988|bibcode=1988PASP..100....6C|doi=10.1086/132128 |språk=engelsk|ref=Curtis1988 }} * {{Kilde artikkel|forfatter=Dubinski, J.|tittel=The Origin of the Brightest Cluster Galaxies|arxiv=astro-ph/9709102|publikasjon=Astrophysical Journal|format=|url=http://www.cita.utoronto.ca/~dubinski/bcg/|pmid=|bind=502|nummer=2|utgivelsesår=1998|bibcode=1998ApJ...502..141D|doi=10.1086/305901|språk=engelsk|ref=Dubinski1998|15=|besøksdato=2012-04-01|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20110514155953/http://www.cita.utoronto.ca/~dubinski/bcg/|arkivdato=2011-05-14|url-status=død}} * {{Kilde bok |forfatter=Dyson, F. |utgivelsesår=1979 |tittel=Disturbing the Universe |forlag=Pan Books |isbn=0-330-26324-2 |ref=Dyson1979|språk=engelsk }} * {{Kilde artikkel |forfatter=Eggen, O.J.; Lynden-Bell, D.; Sandage, A.R. |tittel=Evidence from the motions of old stars that the Galaxy collapsed|arxiv= |publikasjon=Reports on Progress in Physics|format= |url= |pmid=|bind=136|nummer= |utgivelsesår=1962|bibcode=1962ApJ...136..748E|doi=10.1086/147433 |språk=engelsk|ref=Eggen1962| }} * {{Kilde artikkel |forfatter=Eskridge, P.B.; Frogel, J.A. |tittel=What is the True Fraction of Barred Spiral Galaxies? |publikasjon=Astrophysics and Space Science|format= |url= |pmid=|bind=269/270|nummer= |utgivelsesår=1999|bibcode=1999Ap&SS.269..427E|doi=10.1023/A:1017025820201 |språk=engelsk|ref=Eskridge1999 }} * {{Kilde artikkel |forfatter=Firmani, C.; Avila-Reese, V. |tittel=Physical processes behind the morphological Hubble sequence|arxiv=astro-ph/0303543 |publikasjon=Revista Mexicana de Astronomía y Astrofísica|format= |url= |pmid=|bind=17|nummer= |utgivelsesår=2003|bibcode=2003RMxAC..17..107F|doi= |språk=engelsk|ref=Firmani2003| }} * {{Kilde artikkel |forfatter=Gerber, R.A.; Lamb, S.A.; Balsara, D.S. |tittel=Ring Galaxy Evolution as a Function of "Intruder" Mass|arxiv= |publikasjon=Bulletin of the American Astronomical Society|format= |url= |pmid=|bind=26|nummer= |utgivelsesår=1994|bibcode=1994AAS...184.3204G|doi= |språk=engelsk|ref=Gerber1994| }} * {{Kilde artikkel |forfatter=Girardi, M.; Giuricin, G. |tittel=The Observational Mass Function of Loose Galaxy Groups|arxiv=astro-ph/0004149 |publikasjon=Astrophysical Journal|format= |url= |pmid=|bind=540|nummer=1 |utgivelsesår=2000|bibcode=2000ApJ...540...45G|doi=10.1086/309314 |språk=engelsk|ref=Girardi2000| }} * {{Kilde artikkel |forfatter=Gonzalez, G. |utgivelsesår=1998 |tittel=The Stellar Metallicity — Planet Connection |publikasjon=Proceedings of a workshop on brown dwarfs and extrasolar planets |bibcode=1998bdep.conf..431G |språk=engelsk|ref=Gonzalez1998 }} * {{Kilde artikkel |forfatter=Heckman, T. M. |tittel=An optical and radio survey of the nuclei of bright galaxies — Activity in normal galactic nuclei|arxiv= |publikasjon=Astronomy and Astrophysics|format= |url= |pmid=|bind=87|nummer= |utgivelsesår=1980|bibcode=1980A&A....87..152H|doi= |språk=engelsk|ref=Heckman1980| }} * {{Kilde artikkel |forfatter=Heger, A.; Woosley, S.E. |tittel=The Nucleosynthetic Signature of Population III|arxiv=astro-ph/0107037 |publikasjon=Astrophysical Journal|format= |url= |pmid=|bind=567|nummer=1 |utgivelsesår=2002|bibcode=2002ApJ...567..532H|doi=10.1086/338487 |språk=engelsk|ref=Heger2002| }} * {{Kilde bok |forfatter=Heidarzadeh, T. |utgivelsesår=2008 |tittel=A History of Physical Theories of Comets, from Aristotle to Whipple |forlag=[[Axel Springer (selskap)|Springer]] |isbn=1-4020-8322-X |ref=Heidarzadeh2008|språk=engelsk }} * {{Kilde artikkel |forfatter=Ho, L.C.; Filippenko; A.V.; Sargent, W.L.W. |tittel=A Search for "Dwarf" Seyfert Nuclei. V. Demographics of Nuclear Activity in Nearby Galaxies|arxiv=astro-ph/9704108 |publikasjon=Astrophysical Journal|format= |url= |pmid=|bind=487|nummer=2 |utgivelsesår=1997|bibcode=1997ApJ...487..568H|doi=10.1086/304638 |språk=engelsk|ref=Ho1997| }} * {{Kilde artikkel |forfatter=Hubble, E.P. |tittel=A spiral nebula as a stellar system, Messier 31 |publikasjon=Astrophysical Journal|format= |url= |pmid=|bind=69|nummer= |utgivelsesår=1929|bibcode=1929ApJ....69..103H|doi=10.1086/143167 |språk=engelsk|ref=Hubble1929 }} * {{Kilde artikkel |forfatter=Gott III, J.R. |tittel=A Map of the Universe |publikasjon=Astrophysical Journal|format= |url= |pmid=|bind=624|nummer=2 |utgivelsesår=2005|bibcode=2005ApJ...624..463G|doi=10.1086/428890 |språk=engelsk|ref=Gott III2005 }} * {{Kilde artikkel |forfatter=Graham, A.W.; Guzmán, R. |tittel=HST Photometry of Dwarf Elliptical Galaxies in Coma, and an Explanation for the Alleged Structural Dichotomy between Dwarf and Bright Elliptical Galaxies |publikasjon=Astronomical Journal|format= |url= |pmid=|bind=125|nummer=6 |utgivelsesår=2003|bibcode=2003AJ....125.2936G|doi=10.1086/374992 |språk=engelsk|ref=Graham2003 }} * {{Kilde artikkel |forfatter=Kennicutt Jr., R.C.; Tamblyn, P.; Congdon, C.E. |tittel=Past and future star formation in disk galaxies|arxiv= |publikasjon=Astrophysical Journal|format= |url= |pmid=|bind=435|nummer=1 |utgivelsesår=1994|bibcode=1994ApJ...435...22K|doi=10.1086/174790 |språk=engelsk|ref=Kennicutt1994| }} * {{Kilde artikkel |forfatter=Kennicutt Jr., R.C. |tittel=Demographics and Host Galaxies of Starbursts|arxiv= |publikasjon=|format= |url= |pmid=|bind=|nummer= |utgivelsesår=2005|bibcode=2005sdlb.proc..187K|doi= |språk=engelsk|ref=Kennicutt2005 }} * {{Kilde bok |forfatter=Kepple, G.R.; Sanner, G.W. |utgivelsesår=1998 |tittel=The Night Sky Observer's Guide, Volume 1 |forlag=Willmann-Bell |isbn=0-943396-58-1 |ref=Sanner1998|språk=engelsk }} * {{Kilde artikkel |forfatter=Knapen, J.H.; Pérez-Ramírez, D.; Laine, S. |tittel=Circumnuclear regions in barred spiral galaxies — II. Relations to host galaxies|arxiv=astro-ph/0207258 |publikasjon=Monthly Notices of the Royal Astronomical Society|format= |url= |pmid=|bind=337|nummer=3 |utgivelsesår=2002|bibcode=2002MNRAS.337..808K|doi=10.1046/j.1365-8711.2002.05840.x |språk=engelsk|ref=Knapen2002| }} * {{Kilde bok |forfatter=Knapp, G.R. |utgivelsesår=1999 |tittel=Star Formation in Early Type Galaxies |forlag=Astronomical Society of the Pacific |bibcode=1998astro.ph..8266K |oclc=41302839 |isbn=1-886733-84-8 |ref=Knapp1999|språk=engelsk }} * {{Kilde artikkel |forfatter=Kraan-Korteweg, R.C.; Juraszek, S. |tittel=Mapping the hidden universe: The galaxy distribution in the Zone of Avoidance |publikasjon=Publications of the Astronomical Society of Australia|format= |url= |pmid=|bind=17|nummer=1 |utgivelsesår=2000|bibcode=1999astro.ph.10572K|doi= |språk=engelsk|ref=Kraan-Korteweg2000 }} * {{Kilde artikkel |forfatter=Livingston, J.W. |tittel=Ibn Qayyim al-Jawziyyah: A Fourteenth Century Defense against Astrological Divination and Alchemical Transmutation |publikasjon=Journal of the American Oriental Society|format= |url= |pmid=|bind=91|nummer=1 |utgivelsesår=1971|bibcode=|doi=10.2307/600445 |språk=engelsk|ref=Livinston1971 }} * {{Kilde artikkel |forfatter=López-Corredoira, M |tittel=Searching for the in-plane Galactic bar and ring in DENIS |publikasjon=Astronomy and Astrophysics|format= |url= |pmid=|bind=373|nummer=1 |utgivelsesår=2001|bibcode=2001A&A...373..139L|doi=10.1051/0004-6361:20010560 |språk=engelsk|ref=López-Corredoira2001 }} * {{Kilde artikkel |forfatter=Mandolesi, N.''et al.'' |tittel=Large-scale homogeneity of the Universe measured by the microwave background|arxiv= |publikasjon=Letters to Nature|format= |url= |pmid=|bind=319|nummer=6056 |utgivelsesår=1986|bibcode=1986Natur.319..751M|doi=10.1038/319751a0 |språk=engelsk|ref=Mandolesi1986| }} * {{Kilde artikkel |forfatter=McMahon, R. |tittel=Journey to the birth of the Universe|arxiv= |publikasjon=[[Nature]]|format= |url= |pmid=16971933|bind=443|nummer=7108 |utgivelsesår=2006|bibcode=2006Natur.443..151M|doi=10.1038/443151a |språk=engelsk|ref=McMahon2006| }} * {{Kilde bok |forfatter=Mohamed, M. |utgivelsesår=2000 |tittel=Great Muslim Mathematicians |forlag=Penerbit UTM |isbn=983-52-0157-9 |oclc=48759017 |ref=Mohamed2000|språk=engelsk }} * {{Kilde artikkel |forfatter=Noguchi, M. |tittel=Early Evolution of Disk Galaxies: Formation of Bulges in Clumpy Young Galactic Disks|arxiv=astro-ph/9806355 |publikasjon=Astrophysical Journal|format= |url= |pmid=|bind=514|nummer=1 |utgivelsesår=1999|bibcode=1999ApJ...514...77N|doi=10.1086/306932 |språk=engelsk|ref=Noguchi1999| }} * {{Kilde artikkel |forfatter=Panter, B.; Jimenez, R.; Heavens, A. F.; Charlot, S |tittel=The star formation histories of galaxies in the Sloan Digital Sky Survey|arxiv=astro-ph/0608531 |publikasjon=Monthly Notices of the Royal Astronomical Society|format= |url= |pmid=|bind=378|nummer=4 |utgivelsesår=2007|bibcode=2007MNRAS.378.1550P|doi=10.1111/j.1365-2966.2007.11909.x |språk=engelsk|ref=Panter2007| }} * {{Kilde bok |forfatter=Paul, E.R. |utgivelsesår=1993 |tittel=The Milky Way Galaxy and Statistical Cosmology, 1890–1924 |forlag=[[Cambridge University Press]] |isbn=0-521-35363-7 |ref=Paul1993|språk=engelsk }} * {{Kilde artikkel |forfatter=Phillipps, S.; Drinkwater, M. J.; Gregg, M. D.; Jones, J. B. |tittel=Ultracompact Dwarf Galaxies in the Fornax Cluster|arxiv=astro-ph/0106377 |publikasjon=Astrophysical Journal|format= |url= |pmid=|bind=560|nummer=1 |utgivelsesår=2001|bibcode=2001ApJ...560..201P|doi=10.1086/322517 |språk=engelsk|ref=Phillipps2001| }} * {{Kilde bok |forfatter=[[Plutark]] |utgivelsesår=2006|utgivelsessted=kapittel 3 |tittel=The Complete Works Volume 3: Essays and Miscellanies |forlag=Echo Library|redaktør= |isbn=978-1-4068-3224-2|id=|utgave= |url= |kapittel= |språk=engelsk|ref=Plutarch2006 }} * {{Kilde artikkel |forfatter=Rubin, V.C. |tittel=Dark matter in spiral galaxies |publikasjon=[[Scientific American]]|format= |url= |pmid=|bind=248|nummer=6 |utgivelsesår=1983|bibcode=1983SciAm.248...96R|doi=10.1038/scientificamerican0683-96 |språk=engelsk|ref=Rubin1983 }} * {{Kilde artikkel |forfatter=Rubin, V.C. |tittel=One Hundred Years of Rotating Galaxies |publikasjon=Publications of the Astronomical Society of the Pacific|format= |url= |pmid=|bind=112|nummer=772 |utgivelsesår=2000|bibcode=2000PASP..112..747R|doi=10.1086/316573 |språk=engelsk|ref=Rubin2000 }} * {{Kilde artikkel |forfatter=Searle, L.; Zinn, R. |tittel=Compositions of halo clusters and the formation of the galactic halo|arxiv= |publikasjon=Astrophysical Journal|format= |url= |pmid=|bind=225|nummer=1 |utgivelsesår=1978|bibcode=1978ApJ...225..357S|doi=10.1086/156499 |språk=engelsk|ref=Searle1978| }} * {{Kilde artikkel |forfatter=Slipher, V.M. |tittel=The radial velocity of the Andromeda Nebula |publikasjon=Lowell Observatory Bulletin|format= |url= |pmid=|bind=1|nummer= |utgivelsesår=1913|bibcode=1913LowOB...2...56S|doi= |språk=engelsk|ref=Slipher1913 }} * {{Kilde artikkel |forfatter=Slipher, V.M. |tittel=Spectrographic Observations of Nebulae |publikasjon=Popular Astronomy|format= |url= |pmid=|bind=23|nummer= |utgivelsesår=1915|bibcode=1915PA.....23...21S|doi= |språk=engelsk|ref=Slipher1915 }} * {{Kilde bok|ref=Sparke2000 |forfatter=Sparke, L.S.; Gallagher III, J.S |utgivelsesår=2000 |tittel=Galaxies in the Universe: An Introduction |forlag=[[Cambridge University Press]] |isbn=0521597404|språk=engelsk }} * {{Kilde artikkel |forfatter=Struck, C. |url=http://arxiv.org/abs/astro-ph/9908269 |tittel=Galaxy Collisions |publikasjon=Physics Reports |utgivelsesår=1999 |ref=Struck1999|språk=engelsk }} * {{Kilde artikkel |forfatter=Trimble, V. |tittel=Robert Trumpler and the (Non)transparency of Space |publikasjon=Bulletin of the American Astronomical Society|format= |url= |pmid=|bind=31|nummer=31 |utgivelsesår=1999|bibcode=1999AAS...195.7409T|doi= |språk=engelsk|ref=Trimble1999 }} * {{Kilde artikkel |forfatter=Tully, R. B. |tittel=The Local Supercluster|arxiv= |publikasjon=Astrophysical Journal|format= |url= |pmid=|bind=257|nummer= |utgivelsesår=1982|bibcode=1982ApJ...257..389T|doi=10.1086/159999 |språk=engelsk|ref=Tully1982| }} * {{Kilde artikkel |forfatter=Uson, J.M.; Boughn, S.P.; Kuhn, J.R. |tittel=The central galaxy in Abell 2029 – An old supergiant |publikasjon=Science|format= |url= |pmid=|bind=250|nummer=4980 |utgivelsesår=1990|bibcode=1990Sci...250..539U|doi=10.1126/science.250.4980.539 |språk=engelsk|ref=Uson1990 }} * {{Kilde bok |forfatter=Van den Bergh, S. |utgivelsesår=1998 |tittel=Galaxy Morphology and Classification |forlag=[[Cambridge University Press]] |isbn=0-521-62335-9 |ref=Bergh1998|språk=engelsk }} * {{Kilde artikkel |forfatter=van den Bergh, S. |tittel=Updated Information on the Local Group|arxiv=astro-ph/0001040 |publikasjon=Publications of the Astronomical Society of the Pacific|format= |url= |pmid=|bind=112|nummer=770 |utgivelsesår=2000|bibcode=2000PASP..112..529V|doi=10.1086/316548 |språk=engelsk|ref=van den Bergh2000| }} * {{Kilde bok |forfatter=Waller, W.H.; Hodge, P.W. |utgivelsesår=2003 |tittel=Galaxies and the Cosmic Frontier |forlag=[[Harvard University Press]] |isbn=0-674-01079-5 |ref=Waller2003|språk=engelsk }} * {{Kilde artikkel |forfatter=Öpik, E. |tittel=An estimate of the distance of the Andromeda Nebula |publikasjon=Astrophysical Journal|format= |url= |pmid=|bind=55|nummer= |utgivelsesår=1922|bibcode=1922ApJ....55..406O|doi=10.1086/142680 |språk=engelsk|ref=Öpik1922 }} ;Videre lesning * {{Kilde bok |forfatter=Binney, J.; Merrifield, M |utgivelsesår=1998 |tittel=Galactic Astronomy |forlag=[[Princeton University Press]] |isbn=0-691-00402-1 |oclc=39108765|språk=engelsk }} * {{Kilde bok |forfatter=Dickinson, T. |utgivelsesår=2004 |tittel=The Universe and Beyond |utgave=4 |forlag=Firefly Books |isbn=1-55297-901-6 |oclc=55596414|språk=engelsk }} == Eksterne lenker == {{Portal3|Astronomi}} * {{Offisielt nettsted}} * {{Astronomilenker}} * {{Språkikon|en|engelsk}} [https://web.archive.org/web/20110902084452/http://www.seds.org/messier/galaxy.html Galaxies, SEDS Messier pages] * {{Språkikon|en|engelsk}} [http://www.atlasoftheuniverse.com/ An Atlas of The Universe] * {{Språkikon|en|engelsk}} [http://www.nightskyinfo.com/galaxies Galaxies — Information and amateur observations] * {{Språkikon|en|engelsk}} [https://web.archive.org/web/20060411094750/http://science.nasa.gov/headlines/y2002/08feb_gravlens.htm The Oldest Galaxy Yet Found] * {{Språkikon|en|engelsk}} [http://www.galaxyzoo.org Galaxy classification project, harnessing the power of the internet and the human brain] * {{Språkikon|en|engelsk}} [http://www.physics.org/facts/sand-galaxies.asp How many galaxies are in our universe?] {{Wayback|url=http://www.physics.org/facts/sand-galaxies.asp |date=20150821071507 }} * {{Språkikon|en|engelsk}} [http://www.astronoo.com/en/galaxies.html The most beautiful galaxies on Astronoo] {{Galakse}} {{Universet}} {{Stjerner}} {{Astronomi}} {{Autoritetsdata}} {{Portal|Astronomi}} {{Utmerket}} [[Kategori:Galakser| ]] [[Kategori:Himmellegemer]] [[Kategori:1000 artikler enhver Wikipedia bør ha]] [[Kategori:Artikler i astronomiprosjektet]]
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Maler som brukes på denne siden:
Mal:Astronomi
(
rediger
)
Mal:Astronomilenker
(
rediger
)
Mal:Autoritetsdata
(
vis kilde
) (beskyttet)
Mal:Byline
(
rediger
)
Mal:Category handler
(
rediger
)
Mal:E
(
rediger
)
Mal:Galakse
(
rediger
)
Mal:Hlist/styles.css
(
rediger
)
Mal:ISOtilNorskdato
(
rediger
)
Mal:Kilde artikkel
(
rediger
)
Mal:Kilde bok
(
rediger
)
Mal:Kilde www
(
rediger
)
Mal:MacTutor
(
rediger
)
Mal:Navboks
(
rediger
)
Mal:Nowrap
(
rediger
)
Mal:Offisielle lenker
(
rediger
)
Mal:Offisielt nettsted
(
rediger
)
Mal:Portal
(
rediger
)
Mal:Portal3
(
rediger
)
Mal:Språk
(
rediger
)
Mal:Språkikon
(
rediger
)
Mal:Stjerner
(
rediger
)
Mal:Str number/trim
(
rediger
)
Mal:Toppikon
(
rediger
)
Mal:Universet
(
rediger
)
Mal:Utdypende artikkel
(
rediger
)
Mal:Utmerket
(
rediger
)
Mal:Wayback
(
rediger
)
Modul:Arguments
(
rediger
)
Modul:Category handler
(
rediger
)
Modul:Category handler/blacklist
(
rediger
)
Modul:Category handler/config
(
rediger
)
Modul:Category handler/data
(
rediger
)
Modul:Category handler/shared
(
rediger
)
Modul:Check for unknown parameters
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1/COinS
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1/Configuration
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1/Date validation
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1/Identifiers
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1/Utilities
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1/Whitelist
(
rediger
)
Modul:External links
(
rediger
)
Modul:External links/conf
(
rediger
)
Modul:External links/conf/Astronomi
(
rediger
)
Modul:External links/conf/Autoritetsdata
(
rediger
)
Modul:External links/conf/Offisielle lenker
(
rediger
)
Modul:Genitiv
(
rediger
)
Modul:ISOtilNorskdato
(
rediger
)
Modul:Namespace detect/config
(
rediger
)
Modul:Namespace detect/data
(
rediger
)
Modul:Navbar
(
rediger
)
Modul:Navbar/configuration
(
rediger
)
Modul:Navboks
(
rediger
)
Modul:Navbox/configuration
(
rediger
)
Modul:Navbox/styles.css
(
rediger
)
Modul:Portal
(
rediger
)
Modul:Portal/styles.css
(
rediger
)
Modul:String
(
rediger
)
Modul:Wayback
(
rediger
)
Modul:Yesno
(
rediger
)
Denne siden er medlem av 8 skjulte kategorier:
Kategori:1000 artikler enhver Wikipedia bør ha
Kategori:Artikler i astronomiprosjektet
Kategori:Artikler med astronomilenker og uten kobling til Wikidata
Kategori:Artikler med offisielle lenker og uten kobling til Wikidata
Kategori:Artikler uten astronomilenker fra Wikidata
Kategori:Artikler uten offisielle lenker fra Wikidata
Kategori:CS1-vedlikehold: Eksplisitt bruk av m.fl.
Kategori:Utmerkede artikler
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon