Redigerer Gadolinitt

[[Fil:Gadolinitt-(Y), Slobrekka gruve IKMS.jpg|miniatyr|Gadolinitt-(Y) krystaller fra Slobrekka gruve i Iveland. Utstilt i Iveland kommunes mineralsamling i Åkle.]]
[[Fil:EHM 8045 Gadolinite-Slobrekka.jpg|miniatyr|Gadolinitt-(Y)krystaller fra Slobrekkea gruve i Iveland. Utstilt i Evje og Hornnes geomuseum Fennefoss.]]
[[Fil:Gadolinite crystal from Frikstad.jpg|miniatyr|Gadolinitt-(Y) krystall i samlingen til Tom Udø (1972-2018).]]
[[Fil:Gadolinitt i situ i Frikstad.jpg|miniatyr|Et ca. 30 cm lang krystall av gadolinitt-(Y) i situ i en gruve i Frikstad, Iveland. Foto: Tom Udø.]]
'''Gadolinitt'''<ref>{{Kilde www|url= https://www.mindat.org/min-10344.html|tittel=GADOLINITE|besøksdato=2021-03-06|språk=EN|verk=Mindat}}</ref> er i utgangspunkt navnet på et [[mineral]] oppdaget i 1787 av [[Carl Axel Arrhenius]] i en gruve ved Ytterby, nord-øst for Stockholm. For alle praktiske formål snakker vi om mineralet gadolinitt-(Y) med den idealiserte formelen Y<sub>2</sub>Fe<sup>2+</sup>Be<sub>2</sub>Si<sub>2</sub>O<sub>10</sub>. I praksis inneholder gadolinitt-(Y), ved siden av yttrium, en rekke andre sjeldne jordarter. I nåtidens mineralogi har navnet gadolinitt blitt brukt til en mineralogisk strukturgruppe, en såkalt «supergruppe».

==Beskrivelse==
Det finnes tre ulike mineralarter som har fått navnet "gadolinit". De blir karakterisert ved en suffiks som beskriver hvilket av de sjeldne jordarter er dominerende. Et fjerde mineral] er under vurdering.<ref>[https://www.mindat.org/min-51814.html Mindat.org]</ref>

Gadolinitt-(Y)<ref>{{Kilde www|url= https://www.mindat.org/min-1628.html/ |tittel=GADOLINITE-(Y)|besøksdato=2021-03-06|språk=EN|verk=Mindat}}</ref> med en overvekt av yttrium er den desidert mest vanlige type, mens den som domineres av [[cerium]] er adskillig mer sjeldent. Gadolinitt-(Y) kan inneholde 35,5% [[yttrium]], opptil 11,6% BeO. Den finnes særlig i [[pegmatitt]]er i Norge, [[Sverige]], USA, [[Canada]] m.m.

Gadolinitt-(Ce)<ref>{{Kilde www|url= https://www.mindat.org/min-1627.html/ |tittel=GADOLINITE-(Ce)|besøksdato=2021-03-06|språk=EN|verk=Mindat}}</ref> er særlig kjent fra nefelinsyenitt-pegmatitter i Larvik/Porsgrunn-område. Men også i Sverige, USA, [[Russland]] og Italia finnes det forekomster.

Svært sjeldent er gadolinitt-(Nd)<ref>{{Kilde www|url= https://www.mindat.org/min-47913.html/ |tittel=GADOLINITE-(Nd)|besøksdato=2021-03-06|språk=EN|verk=Mindat}}</ref>, og som har blitt funnet kun i tre forekomster i Sverige.

Gadolinitt inneholder ofte mindre mengder uran og [[thorium]], og er derfor ofte metamikt. Større krystaller er mørk brun-svart og ugjennomsiktig, mens mindre krystaller kan være gjennomsiktig/gjennomskinnelig. På bildegalleriet om gadolinitt-(Y) på Mindat<ref>{{Kilde www|url=https://www.mindat.org/gallery.php?cform_is_valid=1&min=1628&photoclass=1&showtype=1&orderxby=&cf_pager_page=8|tittel=GADOLINITE-(Y)|besøksdato=2021-03-06|språk=EN|verk=Mindat}}</ref> finnes det eksempler på grønn og rosa gadolinitt-(Y)

== Historie ==

Gadolinitt er oppkalt etter finsk kjemiker, fysikker og mineralog [[Johan Gadolin]]. Han oppdaget [[grunnstoff]]et [[yttrium]] i 1789 i en prøve av et mineral som Carl Axel Arrhenius fant i 1787 i et feltspatbrudd i nærheten av [[Ytterby]] i [[Sverige]]. Siden Arrhenius ikke visste hva slags mineral det var, sendte han prøver til flere kjemikere, blant annet Johan Gadolin. Mineralet ble senere døpt gadolinitt.

== Forekomster ==

Gadolinitt-(Y) finnes i flere norske forekomster, men det er særlig i [[Evje]]-[[Iveland]] område at det finnes gadolinitt i litt større mengder. Per 2021 er det registrert tjue forekomster av gadolinitt-(Y) i dette område. Müller<ref>{{Kilde www|url=http://geologi.no/images/GeologiskeGuider/PEG2017_Excursion_Guide_NGF_Series_2017-6_red.pdf|tittel=NORWEGIAN PEGMATITES 1:TYSFJORD-HAMARØY, EVJE-IVELAND, LANGESUNDSFJORD (side 52) |besøksdato=2021-03-06|språk=EN|verk=Norsk Geologisk Forening}}</ref>  omskriver Evje-Iveland som muligens verdens rikeste forekomst av gadolinitt-(Y).

På [[Hidra]], hvor det finnes flere feltspatgruver, har det også blitt funnet gadolinitt-(Y) i svært bra kvalitet.

Andre forekomster av gadolinitt-(Y) finnes i [[Østfold]], [[Bamble]], [[Drangedal]], [[Fyresdal]] og [[Hamarøy]].

Gadolinitt-(Ce) finnes flere steder i [[Larvik]] og [[Porsgrunn]] i [[nefelinsyenitt]]-[[pegmatitt]]er i [[larvikitt]]. I en forekomst ved Bjørkedalen i [[Porsgrunn]] ble mineralet oppdaget for første gang i verden.

== Yttriummalm ==

I Evje-Iveland distriktet var det storslagent [[gruvedrift]] etter [[feltspat]], [[kvarts]], [[glimmer]] og til dels sjeldne mineraler.

I 1884 ble det satt i gang gruvedrift etter kvarts som flytemiddel i smelteovnene til Evje Nikkelverk. Rundt [[Flåt nikkelgruve]] fantes det flere mektige årer som inneholdt mye ren kvarts og feltspat.

Da [[Setesdalsbanen]] ble tatt i bruk i 1996, ble det lønnsomt med gruvedrift etter feltspat, både på Evje og i Iveland.

I mange av disse feltspatbrudd ble det funnet store mengder av det som gruvearbeidere kalte «svarte mineraler».

Det var en gruppe mineraler som hadde til felles at de alle sammen inneholdt [[sjeldne jordarter]], særlig [[yttrium]]. Gadolinitt var særdeles etterspurt på grunn av høy innhold av yttrium og andre sjeldne jordarter.

Inntil Mountain Pass Gruve startet storproduksjon av sjeldne jordarter på 1960-tallet var det få plasser i verden hvor yttrium kunne utvinnes, og disse svarte mineraler var derfor etterspurt av industrien, universiteter og institutter både i Norge og utlandet. 

Gadolinitt-(Y) var blant disse etterspurte mineraler, og det har blitt rapportert om flere store funn av dette mineralet. Mest kjent er et funn av et krystall i Slobrekka gruve som veidde 500 kg og som ble solgt for 1–2 kroner per kilo.

I dagens tid har gadolinitt-(Y) ingen betydning som yttriummalm, siden det finnes enorme mengder i andre typer forekomster, som ble tatt i bruk etter andre verdenskrigen.

== Funn i nyere tid ==

Fra ca. 1960 av ble Evje-Iveland område besøkt av store antall mineralsamlere, særlig fra Tyskland. Det er registrert flere funn av gode krystaller av gadolinitt-(Y). Særlig i Slobrekka gruve har det gjennom flere titalls år blitt funnet gadolinitt-(Y) krystaller.

I perioden 2015-2018 var det storsamler Tom Udø (1972-2018) som drev en gruve i Frikstadområde og tok ut noen krystaller av gadolinitt-(Y) som er i verdensklasse.

==Grupper==
Moderne [[mineralogi]] er først og fremst struktur-basert.<ref>[https://pubs.geoscienceworld.org/eurjmin/article-lookup/21/5/1073  geoscienceworld.org]</ref> Mineraler grupperes etter [[krystallstruktur]]. I tilfelle gadolinitt blir dette definert som Supergruppe som inneholder silikater, fosfater og arsenater. Det er International Mineralogical Association - Commission on New Minerals, Nomenclature and Classification (IMA-CNMNC) som bestemmer hvordan mineraler klassifiseres og hva de heter.

===Gadolinitt-supergruppe===

«Gadolinitt-supergruppe» defineres som en gruppe av mineraler med den generelle formel A<sub>2</sub>MQ<sub>2</sub>T2O<sub>8</sub>φ<sub>2</sub>, som inkluderer silikater, fosfater og arsenater.
Denne supergruppe er delt opp i to grupper, gadolinittgruppen og herderittgruppen.<ref>[https://www.mindat.org/min-50361.html mindat.org]</ref> Gadolinittgruppen er videre delt opp i en gadolinit-subgruppe og en datolitt-subgruppe.

A<sub>2</sub>MQ<sub>2</sub>T<sub>2</sub>O<sub>8</sub>φ<sub>2</sub><br>

A = Ca, REE (Y og lantanoider), aktinoider, Pb, Mn<sup>2+</sup>, Bi

M = Fe, □ (ledig plass), Mg, Mn, Zn, Cu, Al

Q = B, Be, Li

T = Si, P, As, B, Be, S

φ = O, OH, F

===Gadolinittgruppen===
Gadolinittgruppen er definert basert på den tetraedriske [[kation]] Si<sup>4+</sup> på T-plassen. Den er, ifølge den nye IMA-klassifiseringen (2016, IMA 16-A) delt opp i to sub-grupper: gadolinitt-subgruppen og datolitt-subgruppen].<ref>[https://www.mindat.org/min-50362.html mindat.org]</ref>

A<sub>2</sub>MQ<sub>2</sub>T2O<sub>8</sub>φ<sub>2</sub>

A = Ca, REE (Y and lantanoider)

M = Fe, □ (ledig plass), Al

Q = B, Be, Li

φ = O, OH.

===Gadolinitt-subgruppen===
Gadolinitt-subgruppen har fått navnet etter det generiske navnet gadolinitt. Den har blitt etablert som subgruppe av gadolinitt-gruppen i gadolinitt-supergruppen,<ref>[https://www.ima-mineralogy.org/ IMA  2016 – forslag 16-A)]</ref>

Gadolinit-subgruppen er definert ved at A-posisjonen er dominert av trevalente [[kation]]er, og Q-posisjonen av divalente [[kation]]er.

A<sup>3+</sup><sub>2</sub>MBe<sup>2+</sup><sub>2</sub>Si<sup>4+</sup><sub>2</sub>O<sub>8</sub>φ<sub>2</sub>

A = Y, Ce, REE

M = Fe, ◻ (vacancy)

φ = O, OH.

Gadolinitt-subgruppen inneholder følgende medlemmer:
* Calcybeborosilitt-(Y)<ref>[https://www.mindat.org/min-6843.html mindat.org]</ref>
* Gadolinitt-(Ce)<ref>[https://www.mindat.org/min-1627.html mindat.org]</ref>] 
* Gadolinitt-(Nd)<ref>[https://www.mindat.org/min-47913.html mindat.org]</ref>] 	 
* Gadolinitt-(Y)<ref>[https://www.mindat.org/min-1628.html mindat.org]</ref>] 
* Hingganitt-(Ce)<ref>[https://www.mindat.org/min-1905.html mindat.org]</ref>]
* Hingganitt-(Nd)<ref>[https://www.mindat.org/min-47711.html mindat.org]</ref>]
* Hingganitt-(Y)<ref>[https://www.mindat.org/min-1906.html mindat.org]</ref>]
* Hingganitt-(Yb)<ref>[https://www.mindat.org/min-1907.html mindat.org]</ref>]
* Minasgeraisitt-(Y)<ref>[https://www.mindat.org/min-2716.html mindat.org]</ref>]
* Navnløs (OH-analog av Gadolinitt-(Y))<ref> [https://www.mindat.org/min-51814.html mindat.org]</ref>]

==Referanser==
<references />

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Artikler opprettet med artikkelveiviseren]]
[[Kategori:Silikatmineraler]]