Redigerer Gabriel Ascher

{{Infoboks biografi}}
'''Gabriel Ascher''' (1901–1954) var en tysk [[journalist]] av jødisk bakgrunn som var informant og spion for den [[Nazityskland|tyske]] etterretningstjeneste [[Abwehr]] under [[annen verdenskrig]].

== Liv og virke==
Ascher ble født i Freiburg i [[Schlesien]] i [[Det tyske rike]].<ref>Hansjacob Stehle: ''Graue Eminenzen, dunkle Existenzen - Geheimgeschichen aus vatikanischen und anderen Hinterhöfen.'' Patmos-Verlag, Düsseldorf, 1998, s. 51</ref>

===Jerusalem===
Ascher emigrerte fra Tyskland i 1930-årene, og kom til [[Palestinamandatet|Palestina]], der han først engasjerte seg som journalist i den sionistiske bevegelses tjeneste. Sionistene arbeidet for at det skulle opprettes et hjemland for jødene og organiserte jøders innvandring til landet. I [[benediktinerne]]s kloster på [[Sionfjellet]] i [[Jerusalem]] ble han kjent med en mann som førte ham til konversjon og som døpte ham - og som ved siden av gav ham et innblikk i de hemmelige tjenesters kunster og overlevelsesstrategier: Den tyske benediktinerpater [[Hermann Keller (prest)|Hermann Keller]]. Keller hadde fra sitt [[kloster Beuron]] i hjemlandet advart og hjulpet i sikkerhet folk som var regimemotstandere, og likeså jøder. Til slutt kom myndighetene på sporet av ham, og han kom seg unna, og havnet i Jerusalem.<ref>Hansjacob Stehle: ''Graue Eminenzen, dunkle Existenzen - Geheimgeschichen aus vatikanischen und anderen Hinterhöfen.'' Patmos-Verlag, Düsseldorf, 1998, s. 51-52</ref>

===Roma===
I 1936 ble således den nå [[katolsk]]e tyske jødiske journalisten Ascher en av sekretærene til den tyske jesuitten [[Friedrich Muckermann]] i [[Roma]]. Allerede da var han blitt en «V-Mann» (''Vertrauensmann'', informant) i [[Abwehr]]s tjeneste, og verserte under dekknavnet ''Siegfried''. Gjennom pater Muckermann ble det mulig for Ascher å knytte forbindelser og få kontakter i [[Vatikanet]]s indre kretser. De gav ham der et tilnavn, ''«Topolino''» (lille mus, det samme italienerne kalte Disney-figuren ''[[Mikke Mus]]''), og det kan synes som at mange i det vatikanske miljø ikke ble riktig klok på ham.<ref>[[Friedrich Muckermann]]: ''Im Kamp zwischen zwei Epochen. Lebenserinnerungen.'', Mainz, 1973.</ref>

Da pater Muckermann reiste til [[Østerrike]] i november 1937, ble Ascher med. Da det tyske [[Wehrmacht]] okkuperte Østerrike i mars 1938, dro Ascher først til [[Sveits]] og deretter igjen til Roma. Der arbeidet han som korrespondet for den sveitsiske tyskspråklige avisen ''[[Basler Nachrichten]]''.

===Stockholm===
Da det også i [[Italia]] ble innført antijødiske lover, kom han seg til [[Stockholm]]. Her arbeidet han for ''Basler Nachrichten'' og for ''New Catholic Herald'', som utkom i [[London]]. Han skrev anonymt, og lot være å la leseren forstå at han slett ikke befant seg i Roma.

Trass i en betraktelige geografisk avstand syntes hans artikler og kommentarer å vise at skribenten var en sann «insider».{{Tr}} De imponerte til og med en særdeles sakkyndig leser av ''Basler Nachrichten'': [[pave Pius XII]]. For eksempel beordret paven den 14. oktober 1939 med påskriften «Haster - Godt slik - Publiser i dag!» manuskriptet til den meget lange lederartikkel for søndagsutgaven av Vatikanets avis ''[[L'Osservatore Romano]]''.<ref>[[ADSS]] vol. 3-I «La Saint Siège et la situation religieuse en Pologne et dans Les Pays Baltes», [[Libreria Editrice Vaticana]] 1967, A.E.S. 7487/39, n. 28, s. 96</ref> Den ble innledet med sterkeste ros av hva som var fremholdt i ''Basler Nachrichten'' ti dager tidligere<ref>«[[Basler Nachrichten]]», 5. oktober 1939, Tagesbericht 5. Oktober. Vatikanisches.</ref> der (den anonyme) Ascher hadde fremholdt at paven ikke var likegyldig til det polske folks tragedie etter det tyske angrepet. Avisen som utkom i det nøytrale Sveits hadde ikke tillatt seg direkte tale om Hitler, men artikkelen hadde skrevet at paven «ikke er blind» hva gjelder hva som foregår i Tyskland.<ref name="Hansjacob Stehle 1998">Hansjacob Stehle: ''Graue Eminenzen, dunkle Existenzen - Geheimgeschichen aus vatikanischen und anderen Hinterhöfen.'' Patmos-Verlag, Düsseldorf, 1998, s. 54</ref>

I januar 1941 tok han kontakt med Hans Wagner, representant for Abwehrs [[Kriegsorganisation]] (KO) ved den tyske legasjonen i Stockholm.

===1941: Fra Sverige via Berlin til Roma og tilbake===  
Da Abwehr ville undersøke den bayerske katolske advokaten [[Josef Müller (CSU)|Josef Müller]]s virksomhet i Italia, valgte sjefen for den tyske kontraspionasje i Abwehr, oberst [[Joachim Rohleder]], Ascher som den person som skulle forsøke å uteske hvilke kontakter Müller hadde i Vatikanet. Den 23. april 1941 reiste Ascher til Berlin. Han hadde med seg to anbefalingsbrev. Det ene var fra ''Basler Nachrichten'' som godtgjorde at han var avisens korrespondent ved Vatikanet, og det andre var en anbefaling fra [[apostolisk vikar|den apostoliske vikar]] og titularbiskop i (og senere ordinær biskop av) Stockholm, [[Johann Evangelist Müller]]. I Berlin gav Rohleder ham de nødvendige finansielle midler for å kunne utføre etterforskninger i Roma.

Et ytterligere anbefalingsbrev rettet til monsignore [[Giovanni Battista Montini]], den senere [[pave Paul VI]], den gang substitutt i [[Statssekretariatet (Vatikanet)|det pavelige statssekretariat]], fikk Ascher med seg fra erkebiskop [[Cesare Orsenigo]], som var den [[apostolisk nuntius|apostoliske nuntius]] i Berlin. Den 3. mai 1941 ankom Ascher i Roma. Han tok raskt kontakt med Montini. Derutover samtalte han én gang med jesuittpater [[Robert Leiber]], som var privatsekretær for Pius XII, ved formidling av benediktineren professor Anselm Stolz<ref>Harold C. Deutsch: ''The Conspiracy Against Hitler in the Twilight War'', [[University of Minnesota Press]], 1968, s. 135</ref> med monsignore [[Ludwig Kaas]].

Flere av hans kontakter var imidlertid svært forundret over at Ascher med sin jødiske avstamning var i stand til å foreta slike reiser gjennom [[Det tyske rike]]. Pater Leiber anstilte forespørsler, en svensk journalister sørget for at man fant ut at Ascher var en informant for tyskerne.<ref>Harold C. Deutsch: ''The Conspiracy Against Hitler in the Twilight War'', [[University of Minnesota Press]], 1968, s. 135, fotnote 100: «She affirmed that according to reports she had heard at home Ascher was a "Gestapo spy"», Interview.April 9, 1966.</ref>

Pater Leiber mottok også konfidensiell informasjon fra Berlin om at Ascher hadde rapportert til «Gestapo» (dette var feil) hva han hadde funnet ut i Roma. Da pater Leiber derpå advarte Montini om dette den 24. juni, var det altså for sent.<ref name="Robert A. Graham 1997">David Alvarez and Robert A. Graham: ''Nothing sacred - Nazi Espionage Against the Vatican.'' London 1997, s. 32</ref>

Ascher hadde i slutten av juni akkurat forlatt Roma igjen, og gitt sin rapport om Josef Müller til Rohleder i Berlin.

Rohleder fant dermed ut nok til med stor sikkerhet å kunne konkludere at det var Müller som hadde meddelt Vatikanet dateljer om det nært forestående tyske angrepet på Vestfronten i 1940. At Pave Pius II hadde advart de belgiske og nederlandske monarker, hadde tyskerne visst en tid (de pavelige advarsler ble overbragt 3. mai 1940<ref>[[ADSS]] vol. 1 «La Saint Siège et la guerre en Europe - Mars 1939-août 1940», [[Libreria Editrice Vaticana]] 1970, Telegrammene nr. 30 og 18, A.E.S. 3994/40 hhv 3993/40, nr. 293, s. 436</ref> og ble dechiffrert av italiensk etterretning nesten med det samme; dessuten ble den italienske ambassade i Haag kjent med forvarselet og meldte det hjem den 6. mai.<ref>[[ADSS]] vol. 1 «La Saint Siège et la guerre en Europe - Mars 1939-août 1940», [[Libreria Editrice Vaticana]] 1970, Telegrammene nr. 30 og 18, A.E.S. 3994/40 hhv 3993/40, nr. 293,s. 436, fotnote 2, og [[I Documenti Diplomatici Italiani|D.D.I.]], nona serie, IV, nr. 303, s 245.</ref> Etterhvert varslet Italia den tyske etterretning).

Ellers inneholdt Aschers rapport en voldsom liste over andre agenter som Müller samarbeidet med, blant annet prester i [[Milano]] og i [[Genova]]. Han kalte den «logisk overbevisende» og gikk til oberstløytnant [[Hans Oster]], som var høyt oppe i Abwehr. Oster, som tilhørte den hemmelige hitleropposisjonen, avviste den som sladderhistorier fra klerikale klikker som var misunnelig på Müllers gode forbindelser.{{Tr}} Rohleder gikk så til Abwehrs sjef, admiral [[Wilhelm Canaris]], med den. Canaris innså at rapporten var eksplosiv av art, idet nazistene gjennom Müller kunne ha klart å nøste opp hans eget arbeid i det skjulte for et alternativt Tyskland; han påstod for sin kontraspionasjeansvarlige, Rohleder, at rapportens indikasjoner var for løselige til at noen oppfølging var påkrevet.<ref name="Robert A. Graham 1997"/> Etter å ha vurdert alle sakens sider mente han at det beste ville være for Rohleder å droppe det og slutte med å bruke Ascher. Canaris insisterte, og Rohleder hadde ikke annet valg enn å adlyde.<ref>Mark Riedling: ''Church of Spies: The Pope's Secret War Against Hitler'', Hachette, 2015</ref>

Det ble følgelig heller ikke grepet inn mot Josef Müller med det samme, det tok sin tid. Sentrale krefter i Abwehr hadde etterhvert gjort etterretningsorganisasjonen til ett av arnestedene for tysk motarbeidelse av [[Adolf Hitler]];  dette hadde alt å gjøre med at det ikke ble aksjonert.

Før han reiste fra Roma hadde Abscher skrevet en artikkel for ''Basler Nachrichten'', som etterhvert kom på trykk i juli 1941, der han tilkjennegav at han etter et treårig fravær nå rapporterte direkte fra Roma. Han skulle ha sett tyske soldater på guidet tur gjennom [[Peterskirken]] hadde vandret tilsynelatende likegyldige forbi den berømte statue av [[apostelen Peter]], men så senere, når de trodde at de ikke ble observert, ilte tilbake for å kysse dens fot.<ref name="Hansjacob Stehle 1998"/>

===Stockholm===
Ascher reiste deretter videre til Stockholm. Der kom det svenske politi over informasjon om Aschers kontakter med det tyske Abwehr. Den 2. april 1942 ble han innkalt til forhør. Men ettersom det ikke forelå noen konkrete bevis som kunne støtte noen anklage mot Ascher, hadde politiet den intensjon å bare få ham utvist fra Sverige. Da tidspunktet for den planlagte utvisningen (midten av mai 1942) nærmet seg, ble Ascher rammet av en så akutt og alvorlig psykisk lidelse at han ble innlagt på sykehus i slutten av april. Tidspunktet for dette psykiske sammenbruddet kan passe med da mange i Sverige ble mer oppmerksomme på den nye fase i Hitlers jødepolitikk som var inntrådt (dette var få måneder etter [[Wannseekonferansen]]).

Han satt i sinnssykehus i Sverige inntil noen få måneder før krigsslutt.<ref>Jefferson Adams: ''Historical Dictionary of German Intelligence'', stikkord «ASCHER, GABRIEL», Scarecrow Press, 2009, s. 14-15</ref> Hva han foretok seg senere, er usikkert. Men han levde i alle fall uforstyrret i en beskjeden leilighet i Observatoriegatan 17, til han ni år etter krigsslutt, i av alder av knapt 53 år, døde - ifølge dødsmeldingen «statsløs - romersk-katolsk».<ref>Hansjacob Stehle: ''Graue Eminenzen, dunkle Existenzen - Geheimgeschichen aus vatikanischen und anderen Hinterhöfen.'' Patmos-Verlag, Düsseldorf, 1998, s. 57</ref>

Det er ikke avklart om Ascher kan ha vært en dobbeltinformant (dobbeltspion). Men i Stockholm hadde han kontakt med Rennie Smith, sekretær for den antinazistiske organisasjonen Friends of Europe og som kunne formidle kontakter til britisk etterretning.

==Referanser==
<references/>

== Litteratur ==
* Heinz Höhne: ''Canaris - Patriot im Zwielicht.'' München 1976
* David Alvarez and [[Robert A. Graham]]: ''Nothing sacred - Nazi Espionage Against the Vatican.'' London 1997
* Robert A. Graham i ''[[Civiltà Cattolica]], nr. 31987/1983 
* Hanno Hardt, Winfried B. Lerg und Elke Hilscher: ''Presse im Exil - Beiträge zur Kommunikationsgeschichte des deutschen Exils 1933–1945.'' München 1979
* [[Friedrich Muckermann]]: ''Im Kamp zwischen zwei Epochen. Lebenserinnerungen.'', Mainz, 1973.
* Helmut Roewer, Stefan Schäfer, Matthias Uhl: ''Lexikon der Geheimdienste im 20. Jahrhundert.'' Herbig, München 2003, ISBN 3-7766-2317-9.
* [[Josef Müller]]: ''Bis zur letzten Konsequenz: Ein Leben für Frieden und Freiheit.'' 1975
* C. G. McKay: ''From Information to Intrigue - Studies in Secret Service Based on the Swedish Experience 1939–1945.'' London
* [[Hansjakob Stehle]]: ''Graue Eminenzen, dunkle Existenzen - Geheimgeschichen aus vatikanischen und anderen Hinterhöfen.'' Patmos-Verlag, [[Düsseldorf]], 1998, ISBN 3-491-72379-5.

{{autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Ascher, Gabriel}}
[[Kategori:Personer fra Świdnica fylke]]
[[Kategori:Tyske journalister]]
[[Kategori:Tyske spioner under andre verdenskrig]]
[[Kategori:Tyskere fra andre verdenskrig]]
[[Kategori:Personer tilknyttet Abwehr]]