Redigerer Gøterne

[[Fil:Scandinavia-12th century.png|thumb|Sverige på 1100-tallet før innlemmelsen av [[Finland]] på 1200-tallet.
{{Legend|#4e4d9e|Geatere}}
{{Legend|#fbe764|[[Svensker]]}}
{{Legend|#92b78b|[[Gotlendere]] (''gutar'')}}]]
'''Gøterne''' eller '''geaterne''' ([[Norrønt (språk)|norrønt]]: ''gautar'' [ˈɡɑutɑr];<ref>Wessén, Elias (1969): ''Fornvännen'', s 19,</ref> [[angelsaksisk]]: ''geatas'' [ˈjæɑtɑs]; [[svensk]]: ''götar'' [ˈjøːtar]) var et [[Germanere|germansk folkeslag]] som bebodde områdene omkring [[Göta älv]] og det nåværende [[Götaland]] («Geaternes land») i det moderne [[Sverige]]. Navnet ''gøter'' fins fortsatt i de svenske [[Landskap i Sverige|landskapene]] [[Västergötland]] og [[Östergötland]] som utgjorde deres østlige og vestlige territorium, såvel som i mange andre [[toponymi|toponymer]]. Tidligere kunne betegnelsen også løselig anvendes for alle (eller til og med alle nordboere) forfedre i oldtiden.<ref name="Navn">[http://g3.spraakdata.gu.se/saob/show.phtml?filenr=1/92/76.html «Göt»], ''Svenska Akademiens ordbok''.</ref>

== Historie ==
=== Eldste omtaler ===
De eldste kjente omtaler av gøtere opptrer hos den [[Antikken|antikke]] greske astronomen og geografen [[Klaudios Ptolemaios]] som ''goutai'' (ca [[150]]). På [[500-tallet]] skrev [[Jordanes]] om ''gautigoth'' i det sørlige Sverige (østgotere fra [[Scandza]]), mens [[Prokopios]] refererte ''gautoi''. Den [[norrøn]]e [[sagalitteratur]]en kaller dem ''gautar''. De angelsaksiske diktene ''[[Beowulfkvadet]]'' og ''[[Widsith]]'' omtaler dem som ''gēatas''.<ref>Alexander, Michael (1995): ''Beowulf'', omtaler en variant: ''gēotas''</ref><ref>Swanton, Michael (1978): ''Bewulf'', Manchester University Press, s. 208. Sitat: «Geatas: The Geats, a people living in what is now southern Sweden, to the south of the great lakes; several compound by-forms.»</ref> Grunnet ordlikhet ble gøter og [[goter]] allerede i [[oldtiden]] forvekslet. Betegnelsen ''gøte'' kan i dag også brukes om en person fra Götaland i Sør-Sverige. Ordet har også gitt opphav til guttenavna Göte, [[Gaute]] og [[Asgaut]].

=== Etymologi ===
Gøter, [[angelsaksisk]]e ''geatas'', som den moderne [[engelsk]]e formen ''geats'', fra [[urgermansk]]e ''*gautaz'', flertall ''*gautōz''<ref>Hellquist, Elof (1922): [https://runeberg.org/svetym/0306.html «göt»] i: ''Svensk etymologisk ordbok''</ref> er beslektet, men ikke identisk med [[etymologi]]en til stammenavnet gotere, avledet fra urgermanske ''*gutô'', flertall ''*gutaniz'', og begge er avledet (særlig da de to er preget av lydsprang)<ref>Se [[Indoeuropeisk lydsprang]]</ref> fra urgermanske ordet ''*geutaną'', i betydning «å helle».<ref>Sammenlign det moderne svenske ''gjuta'', moderne [[nederlandsk]]e ''gieten'', moderne [[tysk]]e ''gießen'', [[gotisk]]e ''giutan'', [[Norrønt|norrøne]] ''giota'', [[angelsaksisk]]e ''geotan'' som alle er beslektet med [[latin]]ske ''fondere'', «å helle», og [[gammelgresk]]e ''cheo'', «jeg heller».</ref><ref name="Nordisk Familjebok">[https://runeberg.org/nfbj/0480.html «Götar»], ''Nordisk Familjebok'' 1908</ref> Det betyr i henhold til hovedsakelig akseptert [[etymologi]] «menn»,<ref name="ortnamnslexikon">Artiklene «Götaland» og «Gotland» i: ''Svenskt ortnamnslexikon'', Språk- och folkminnesinstitutet, Uppsala 2003, s. 103 og 92</ref> en ''[[heiti]]'' (omskrivning) av menn i en stamme.

En mer særskilt teori er gøterne bodde ved den elv som de er oppkalt etter, dagens svenske ''[[Göta älv]]''<ref name="ortnamnslexikon"/> ([[norrønt]]: ''Gautelfr'', [[norsk]]: ''Gøtelv'')<ref>Artikkel «Klarälven», ''Nationalencyklopedin'', som hevder at Klarälven ble kalt ''Gautelfr'' i nedtegnelser fra 1200-tallet.</ref> I Sverige ble ''Göta älv'' innført på [[1600-tallet]] framfor eldre navn som ''Götälven'' og ''Gautelfr''.<ref name="Nordisk Familjebok"/> Etymologien av ''gøte'' er som nevnt over avledet fra urgermanske ''*geutan'' i betydningen «å helle», og dens utvide betydning er «flyte, strømme, foss». Det kan henspille på elven selv eller [[Trollhättefallene]], foss- og strykstrekning i elven.<ref name="Nordisk Familjebok"/>

{|
|[[Fil:Karl Sverkerssons sigill.jpg|thumb|left|180px|Den svenske kongen [[Karl Sverkersson]], som regjerte 1161-1167, er den første man vet kalte seg «Svears og gøters konge» (''Rex sveorum et gothorum'')]]
|[[Fil:Västgötalagen blad 21.jpg|thumb|left|160px|Ifølge en tolkning av ''[[Vestgøtaloven]]'' fra 1200-tallet hadde [[svear]]ne rett til å velge vestgøternes konge.]]
|[[Fil:Olaus Magnus - On the Five Languages Spoken in the Nordic Countries.jpg|thumb|left|190px|Fantasifull illustrasjon fra Olaus Magnus' ''[[Historia de gentibus septentrionalibus|«De nordiske folkenes historie»]]'' (1555) av <!--de fem språkene som blir talt i de nordiske landene fra bok 4 om av -->«de hedenske skogsfolkene og deres naboer»: [[moskovitt]] med falsk mynt, [[svenske]] bevæpnet med våpen, [[same]] med bue og gøte med [[armbrøst]].]]
|}

==Se også==
* [[Svear]] (entall og flertall), svensk folkestamme som opprinnelig holdt til i [[Mälaren|Mälar-området]]
* [[Guter]] (''gotlendere'')
* [[Vestgøtaloven]]

== Referanser ==
<references />

== Litteratur ==
* Hagerman, Maja (1996): ''Spåren av kungens män''. Stockholm.
* Harrison, Dick (2002): ''Jarlens sekel. En berättelse om 1200-talets Sverige''. Stockholm.
* Lindström, Henrik og Fredrik (2006): ''Svitjods undergång och Sveriges födelse''. Stockholm.
* Wahlberg, Mats, red (2003): ''Svenskt ortnamnslexikon''. Uppsala: Institutet för språk och folkminnen. Libris [http://libris.kb.se/bib/8998039 8998039]. ISBN 91-7229-020-X

== Eksterne lenker ==
* [http://www.humanities.mcmaster.ca/~beowulf/thegeats/the_geats.html «The Geats»]

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Germanske folkeslag]]
[[Kategori:Germanske stammer]]