Redigerer Göteborg

{{Infoboks geografi
| bilde = Lilla Bommen in Gothenburg.jpg
|areal_metro=3694.15|areal_by=230| landskap = [[Västergötland]], [[Bohuslän]]
| len = [[Västra Götalands län]]
| areal = 1025.32
| befolkning = 587 549
|befolkning_metro=1 049 592|befolkning_by=607 882| befolkningsår = 2021
| posisjonskart = Sverige
| breddegrad = 57.706944
| lengdegrad = 11.966389
| zoom = 10
}}
'''Göteborg''' er [[Sverige]]s nest største [[by]]. Den ligger på vestkysten, ved munningen av [[Göta älv]]. Göteborg hadde 587 549 innbyggere i 2021<ref>{{Kilde www|url=https://goteborg.se/wps/portal/enhetssida/statistik-och-analys/demografi-och-analys/befolkningsprognoser/kommunprognos|tittel=Befolkning Göteborg|besøksdato=2022-08-14}}</ref>, mens [[byregion]]en [[Stor-Göteborg]] hadde 1 049 592 innbyggere i 2021.<ref>{{Kilde www|url=https://goteborgsregionen.se/kunskapsbank/folkmangdigoteborgsregionen2021.5.3d3d65dc17ee36e9de7ce73.html|tittel=Folkmängd i Göteborgsregionen 2021|besøksdato=2022-08-14|språk=sv|verk=goteborgsregionen.se}}</ref> Göteborg ble anlagt på initiativ av [[Gustav II Adolf]] og fikk [[bystatus]] i [[1621]]. Göteborg er [[Norden]]s femte største by etter [[Stockholm]], [[København]], [[Helsingfors]] og [[Oslo]]. Göteborgs sammenhengende bybebyggelse ligger primært i [[Göteborg kommune]], men har også vokst inn i nabokommunene [[Mölndal kommune|Mölndal]] og [[Partille kommune|Partille]] og hadde 607 882 innbyggere i 2020.<ref>{{Kilde www|url=https://www.scb.se/hitta-statistik/sverige-i-siffror/miljo/tatorter-i-sverige/|tittel=Tätorter i Sverige|besøksdato=2022-08-16|språk=sv|verk=Statistiska Centralbyrån}}</ref>

Industrikonsernene [[AB Volvo|Volvo]] og [[SKF]] har hovedkontor i Göteborg. Byen har samlet en rekke turistattraksjoner i bykjernen. Som perler på en snor nedover Skånegatan ligger fotballarenaen [[Ullevi]], hockeyhallen [[Scandinavium]], skyskraperne Gothia Towers, vitenskapsmuseet Universeum og [[Liseberg]], som er Nordens mest besøkte fornøyelsespark.

== Geografi ==
Göteborg ligger på begge sider av [[Göta älv]], ved elvens munning i [[Kattegat]]. De delene av byen som er nord for Göta älv ligger på [[Hisingen]] som er Sveriges fjerde største øy. Det meste av Hisingen ligger i landskapet [[Bohuslän]] mens det øvrige Göteborg ligger i [[Västergötland]]. Utenfor Göteborg i Kattegat ligger [[Göteborgs skjærgård|skjærgården]] med mange småøyer. Den sørlige delen inngår i Göteborg kommune, mens den nordlige skjærgården tilhører [[Öckerö|Öckerö kommune]]. Det finns idag tolv naturreservat i Göteborgsregionen. 

Byen kalles i blant "Lilla London" eller "Sveriges framside".<ref>[http://www.google.se/search?hl=sv&q=g%C3%B6teborg+%22sveriges+framsida%22&btnG=Google-s%C3%B6kning&meta= Google] søkning; Göteborg + "Sveriges framside" = ca. 13&nbsp;000 treff mars 2007</ref> Begrunnelsen for at byen er kalt "Lilla London" er at den ble industrialisert av skotter og engelskmenn på 1800-tallet og man hadde derfor på denne tiden stor handel med [[Storbritannia]]. Dette satte sitt preg på byen. Mange av handelsmennene ble rike, blant annet [[William Chalmers|Chalmers]], [[Andrew Carnegie|Carnegie]], [[Dickson]], [[Hall]] og [[James Keiller|Keiller]]. Deres formuer har i etterkant satt sitt preg på mange av byens virksomheter.

== Bydeler og forsteder ==
Göteborg kommune har ti bydeler fordelt på:
* Øya '''Hisingen''' med 134 000 innbyggere i bydelene Norra Hisingen, Västra Hisingen og Lundby.
* '''Sentrumskjernen''' med 116 000 innbyggere i bydelene Centrum og Majorna-Linné.
* '''Sørlige Göteborg''' med 104 000 innbyggere i bydelene Västra Göteborg og Askim-Frölunda-Högsbo. 
* '''Østlige Göteborg''' med 145 000 innbyggere i bydelene Angered, Örgryte-Härlanda og Östra Göteborg.
Ytterligere 424 000 innbyggere i forstadskommuner regnes med i storbyregionen Stor-Göteborg:
* 95 000 innbyggere i de fire '''nordlige kystkommunene''' Kungälv, Stenungsund, Tjörn, Öckerö.
* 190 000 innbyggere i de '''østlige innlandskommunene''' Lerum, Ale, Alingsås, Lilla Edet, Partille og Härryda.
* 139 000 innbyggere i de '''sørlige kystkommunene''' Mölndal og Kungsbacka.
Göteborg er også tett integrert med tre naboregioner:
* '''Fyrstad-regionen''' med 186 000 innbyggere i Lysekil, Uddevalla, Vänersborg, Trollhättan, Orust og Munkedal.
* '''Sjuhärad-regionen''' med 185 000 innbyggere i Borås og nabokommunene Bollebygd, Mark, Svenljunga, Tranemo og Ulricehamn.
* '''Søndre Halland''' med 229 000 innbyggere i Varberg, Falkenberg, Halmstad, Hylte og Laholm. 

== Vennskapsbyer ==
* {{Flagg|Danmark}} [[Aarhus]]
* {{Flagg|Norge}} [[Bergen]]
* {{Flagg|Norge}} [[Kristiansand]]
* {{Flagg|Finland}} [[Åbo]]
* {{Flagg|Frankrike}} [[Lyon]]
* {{Flagg|Sør-Afrika}} [[Nelson Mandela Bay]]
* {{Flagg|Kina}} [[Shanghai]]
* {{Flagg|USA}} [[Chicago]]
* {{Flagg|Tyskland}} [[Kiel]]
* {{Flagg|Polen}} [[Kraków]]
* {{Flagg|Tyskland}} [[Rostock]] (siden 1965)
* {{Flagg|Russland}} [[St. Petersburg]]
* {{Flagg|Estland}} [[Tallinn]]
* {{Flagg|Kina}} [[Xi'an|Xī'ān]]

== Arkitektur og bygninger ==
Göteborg er en by som siden opprettelsen er utformet etter byplaner. Den første ble laget i 1620-21 etter [[nederland]]sk modell og omfattet bykjernen som ble bygget med festningsverk og kanaler, ''se [[Göteborgs kanaler]]''. Ikke før på begynnelsen av [[1800-tallet]] ble byplanen utviklet, og vollene og forsvarsanordningene ble revet. [[Bybrann]]er har ødelagt byens bygninger i flere omganger, og av byens opprinnelige bygninger finnes i dag kun [[Kronhuset]] igjen. Etter den siste store brannen valgte man å bygge kun murhus innenfor Vallgraven, de kvartaler som ble oppført hadde begrenset høyde, som fortsatt gjenspeiles i dagens bykjerne. En annen effekt av disse brannene og lover som har regulert byggekulturen i Göteborg er de i dag så typiske [[landshövdingehus]] som først og frems finnes i de vestlige delene av Göteborg, [[Bagaregården]], [[Gamlestaden]], på [[Lindholmen, Göteborg|Lindholmen]] og i [[Göteborgs Stad Lundby|Lundby]] på [[Hisingen]]. 

=== Noen eksempler på karakteristiske bygninger i Göteborg ===
[[Fil:GothenburgCentral.jpg|thumb|Göteborgs sentralstasjon |right]]
[[Fil:Älvsborgsbron.jpg|thumb|Oversiktsbilde over Göteborgs havneinnløp |right]]
* [[Göteborg sentralstasjon|Sentralstasjonen]]
* [[Centralhuset, Göteborg|Sentralhuset]]
* [[Fiskekyrkan|Feskekôrka]] (Fiskekirken)
* [[Gamla Latin]]
* [[Gegerfeltska villaen]] 
* [[Göteborgsoperaen]]
* [[Göteborgs rådhus]] (med tilbygg av [[Gunnar Asplund]])
* [[Göteborgs konserthus]]
* [[Masthuggskirken]]
* [[Nya Elfsborg]]
* [[Oscar Fredriks kirke]]
* [[Pedagogen]]
* [[Rya Kraftvärmeverk]], ferdig [[2006]]
* [[Skansen Kronan]] 
* [[Skansen Lejonet]]
* [[Skanskaskrapan]] (Läppstiftet)
* [[Sociala Huset]] (Nya Pedagogen)
* [[Sveahuset]]
* [[Svenska Mässan]]
* [[Älvsborg]]
* [[Örgryte trädgårdsstad]]

=== Broer og tunneler ===
* [[Angeredsbron]]
* [[Fontänbron]]
* [[Gnistängstunnelen]]
* [[Gårdstenstunnelen]]
* [[Götatunnelen]]
* [[Göta älvbron]] (revet i 2021)
* [[Lundbytunnelen]]
* [[Hisingsbron]]
* [[Marieholmsbron]]
* [[Marieholmstunnelen]]
* [[Partihallsförbindelsen]]
* [[Rosenlundsbron]]
* [[Tingstadstunnelen]]
* [[Västlänken]] (åpnes 2027)
* [[Älvsborgsbron]]

=== Infrastrukturprosjekt ===
* [[Nordlänken]]
* [[Västlänken]]

=== Göteborgs høyeste bygninger ===
[[Fil:Gårda i Göteborg.jpg|miniatyr|285x285pk|Kineum og Citygate]]
[[Fil:Masthuggskajen i Göteborg.jpg|miniatyr|230x230pk|Masthuggskajen i Göteborg]] 
{| cellpadding="4" cellspacing="0" style="margin: 0 0 1em 1em; border:3px solid #cccccc;"
|-
|- bgcolor="#cccccc"
|'''Rangering'''||'''Bygning'''||'''Bruksområde'''|| colspan="2" align="center" |'''Høyde'''||'''Etasjer'''||'''År'''||
|-
|'''1'''||Karlatornet||Leiligheter / Hotell||245 m|| ||73||2023<ref>{{Kilde www|url=https://www.leca.no/referanser/skandinavias-hoyeste-bygg-star-pa-leca-lettklinker|tittel=Skandinavias høyeste bygning er 245 meter høyt og står fjellstøtt på Leca-kuler {{!}} Leca.no|besøksdato=2022-08-14|verk=www.leca.no}}</ref> ||
|- bgcolor="#efefef"
|'''2'''||Citygate ||Kontor||144 m|| ||36||2022<ref>{{Kilde www|url=https://www.citygategbg.se/|tittel=Citygate Göteborg|besøksdato=2022-08-14|språk=sv-SE}}</ref> ||
|- bgcolor="#efefef"
|'''3'''||[[Lisebergtårnet]]||Tivoliattraksjon||116 m|| ||-||1990<ref>{{Kilde www|url=http://www.lisepedia.se/AtmosFear.html|tittel=AtmosFear - Lisepedia|besøksdato=2022-08-14|verk=www.lisepedia.se|arkiv-dato=2022-08-13|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20220813223253/http://www.lisepedia.se/AtmosFear.html|url-status=yes}}</ref> ||
|-
|'''4'''||Kineum||Kontor / Hotell||110 m|| ||27||2022<ref>{{Kilde www|url=https://www.ncc.se/vara-projekt/kineum-garda-goteborg/sa-har-bygger-vi-kineum/|tittel=Så här bygger vi Kineum|besøksdato=2022-08-14|språk=sv|verk=NCC}}</ref> ||
|- 
|'''5'''||Hotell Draken||Hotell||104 m|| ||33||2023<ref>{{Kilde www|url=https://www.balder.se/om-balder/aktuella-projekt/clarion-hotel-draken|tittel=Vi bygger Clarion Hotel® Draken {{!}} Balder|besøksdato=2022-08-14|verk=www.balder.se}}</ref> ||
|- bgcolor="#efefef"
|'''6'''||Gothia East Tower||Hotell||100 m|| ||29||2014<ref>{{Kilde www|url=https://www.hotellorestaurang.se/gothia-towers-har-oppnat-det-tredje-tornet-97767/nyhet.html|tittel=Gothia Towers har öppnat det tredje tornet|besøksdato=2022-08-14|språk=sv|verk=Hotell & Restaurang}}</ref>
|
|- 
|'''7'''||Gårda Vesta||Kontor||97 m|| ||25||2021<ref>{{Kilde www|url=https://peab.se/projekt/garda-vesta-goteborg/|tittel=Gårda Vesta, Göteborg|besøksdato=2022-08-14|språk=sv|verk=peab.se}}</ref>||
|- bgcolor="#efefef"
|'''8'''||Lilla Bommen||Kontor||86 m|| ||22||1989<ref>{{Kilde www|url=https://www.skanska.se/vart-erbjudande/vara-projekt/57334/Lilla-Bommen%2c-Goteborg|tittel=Lilla Bommen, Göteborg|besøksdato=2022-08-14|språk=sv-SE|verk=skanska.se}}</ref>||
|-
|'''9'''||Gothia Crown Tower ||Hotell||82 m|| |||25||2001<ref>{{Kilde www|url=https://gamlagoteborg.se/2019/07/16/hotell-gothia-gothia-towers/|tittel=Hotell Gothia (Gothia Towers) {{!}} Göteborgs historia|besøksdato=2022-08-14|dato=2019-07-16|språk=sv-SE}}</ref>
|
|-
|'''10'''||Kronjuvelen||Leiligheter||80 m|| ||27||2022<ref>{{Kilde www|url=https://stadsutveckling.goteborg.se/projekt/hisingen/valskvarnsgatan/|tittel=Valskvarnsgatan – Stadsutveckling Göteborg – Göteborgs Stad|besøksdato=2022-08-14|språk=sv|verk=stadsutveckling.goteborg.se|arkiv-dato=2022-08-13|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20220813213217/https://stadsutveckling.goteborg.se/projekt/hisingen/valskvarnsgatan/|url-status=yes}}</ref>
|- bgcolor="#efefef"
|'''11'''||Gothia West Tower||Hotell||77 m|| ||23||1984<ref>{{Kilde www|url=https://www.matprecision.se/portfolio-items/gothia-towers/|tittel=Gothia Towers|besøksdato=2022-08-14|etternavn=Mätprecision|språk=sv-SE|verk=Mätprecision Göteborg}}</ref> ||
|- bgcolor="#efefef"
|'''12'''||The Weaver||Hotell||75 m|| ||22||2021<ref>{{Kilde www|url=https://www.krooktjader.se/projekt/hotell/quality-hotel-molndal|tittel=Quality Hotel The Weaver|besøksdato=2022-08-14|språk=sv-se|verk=Arkitekterna Krook &amp; Tjäder AB}}</ref> ||
|- 
|'''13'''||Gamlestads Torg 7||Kontor||74 m|| ||17||2018<ref>{{Kilde www|url=https://www.platzer.se/gamlestads-torg|tittel=Gamlestads torg|besøksdato=2022-08-14|språk=sv-SE|verk=Platzer}}</ref> ||
|- bgcolor="#efefef"
|'''14'''||Otterhall||Kontor||66 m|| ||17||1929<ref>{{Kilde www|url=https://gamlagoteborg.se/2018/01/05/otterhall/|tittel=Otterhall {{!}} Göteborgs historia|besøksdato=2022-08-14|dato=2018-01-05|språk=sv-SE}}</ref> ||
|- 
|'''15'''||Platinan||Kontor / Hotell||66 m|| ||18||2022<ref>{{Kilde www|url=https://stadsutveckling.goteborg.se/projekt/centrum/centralenomradet/platinan/|tittel=Platinan – Stadsutveckling Göteborg – Göteborgs Stad|besøksdato=2022-08-14|språk=sv|verk=stadsutveckling.goteborg.se|arkiv-dato=2022-08-13|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20220813231251/https://stadsutveckling.goteborg.se/projekt/centrum/centralenomradet/platinan|url-status=yes}}</ref> ||
|}

== Transport ==
=== Veier ===
Mange av de vestsvenske veiene møtes i Göteborg. Fra sør kommer {{Europavei|6}} fra [[København]] og nordfra {{Europavei|6}} fra [[Oslo]]. Andre større veier som møtes i Göteborg er {{Europavei|20}}, {{Europavei|45}} og [[Riksväg 40|Riksvei 40]]. Det er ingen [[ringvei]] rundt Göteborg på østsiden. Dette gir et enormt trykk på [[Tingstadstunnelen]] gjennom sentrum, en købefengt tunnel hvor 120 000 biler i døgnet passerer. 1. januar 2013 ble det innført [[Bomring#Göteborg|køprising]] i Göteborg. Alle biler må betale mellom kl 06 og 18.30 på hverdager. Betalingen skjer på en månedlig faktura i posten, og pris per passering varierer mellom 8 og 18 kroner avhengig av når i rushtiden man passerer. Køprisingen finansierer blant annet [[Marieholmstunnelen]], [[Hisingsbron|ny bro]] over Göta älv og togtunnelen [[Västlänken]].
[[File:E6 E20 Olskroken.JPG|thumb|E6 og E20 i Olskroken]]

=== Trikk ===
[[Fil:Göteborg spårvagn.jpg|thumb|right|Göteborgs populære [[trikk]] går i de brede gatene (trikken på bildet er en trikk brukt hovedsakelig av turister).]]
Göteborg har med 13 linjer, 132 holdeplasser og 161 km spor Nordens største trikkenettverk, større enn de to andre svenske trikkebyene Norrköping og Stockholm til sammen. Det er over 270 000 reisende hver dag med trikkene. Den siste utvidelsen kom i 2003 og gikk fra [[Göteborg sentralstasjon]] via arenagaten med [[Ullevi]] og [[Scandinavium]] til [[Liseberg]]. De 13 linjene går fra forstad til forstad via bykjernen, og er mellom 9 og 24 km lange. Alle linjer unntatt én går via knutepunktet Brunnsparken, som ligger ved kjøpesenteret [[Nordstan]], på motsatt side av sentralstasjonen. I den vestre delen av sentrum er Järntorget et viktig knutepunkt med 5 linjer, mens Korsvägen ved Liseberg er knutepunktet øst i sentrum med 6 linjer. Tilnærmet alle holdeplassene i nettet er under 30 minutters reise fra Brunnsparken.

I sentrum går trikken blandet med all slags trafikk, men egne filer for buss/trikk er ikke uvanlig. Ute i forstedene er sporene til dels planfrie, og har en stoppmønster og byggestil som minner mer om metro enn trikk. Göteborgs første trikkelinje var hestesporveien mellom Brunnsparken og Stigbergsliden som åpnet i 1879. I 1902 kom elektrisk trikk, og de fire hestetrikkelinjene forsvant.

=== Tog ===
Göteborg har tre pendeltoglinjer som går sørover til [[Kungsbacka]] (8 stasjoner på 27 km), nordover til [[Älvängen]] (7 stasjoner på 31 km) og østover til [[Alingsås]] (12 stasjoner på 45 km). De tre linjene har avgang hver halvtime, oftere i rushtiden. Göteborg har også fire regionaltoglinjer, med langt færre avganger. Disse linjene går nordover til [[Strömstad]] (17 stasjoner på 180 km), nordover til [[Vänersborg]] (8 stasjoner på 86 km), østover til [[Borås]] (8 stasjoner på 72 km) og østover til [[Skövde]] og [[Töreboda]] (10 stasjoner på 183 km). 

I dag er Göteborg en [[sekkestasjon]], men togprosjektet Västlänken til 20 milliarder svenske kroner skal rette opp i dette. Västlänken er en 8 km lang tunnel under byens sentrum, som gjør det mulig med gjennomgående tog. I tunnelen anlegges også stasjonene Haga og Korsvägen. I dag er Liseberg eneste togstasjon i Göteborg sør for sentralstasjonen, og denne stasjonen ligger 5 minutters gange fra knutepunktet Korsvägen.

=== Buss ===
Til tross for det massive trikkenettet har Göteborg også mellom 10 og 15 stambusslinjer som går gjennom sentrum minst fire ganger i timen. Dette er stort sett leddbusser med påstigning gjennom alle dører. I rushtiden går visse stambusslinjer så ofte som hvert femte minutt.

Det finnes også rundt ti ekspresslinjer som går fra forstadskommune til forstadskommune via Göteborg. Disse har bare noen få holdeplasser i sentrum, og fargekoder. En av de mest populære ekspressbussene er Grön Express fra [[Kungälv]] til [[Mölnlycke]], som har 41 holdeplasser og avgang hvert femte minutt i rushtiden.

Fra bussterminalen Nils Ericsson Terminalen går det med lavere hyppighet ekspressbusser til de fjernere deler av regionen. Disse bussene stopper kun på denne terminalen i Göteborg, og går til steder som [[Strömstad]], [[Lysekil]] og [[Uddevalla]]. Samme bussterminal betjener også gjennomgående busser til [[Sarpsborg]]/[[Oslo]] og [[Malmö]]/[[København]].

=== Flyplasser ===
I Göteborgområdet finnes det to store flyplasser; [[Landvetter lufthavn]], som ligger noen mil øst for byen, på riksvei 40 mot [[Borås]] og [[Göteborg City Airport]] på [[Hisingen]].

Göteborg-Landvetter er Sveriges nest største. Flyplassen åpnet i 1977, og erstattet den gamle flyplassen [[Torslanda flygfält|Göteborgs Lufthamn]] i Torslanda. Grunnen til at flyplassen fikk navnet Landvetter på tross av at den ligger i Härryda sogn var at nabosognet Landvetter hadde et navn som ble ansett for å være lettere å uttale for utlendinger. Bokstaven ä er internasjonalt gangbar bare i Norden og i tyskspråkige områder.

Göteborg City Airport, eller Gothenburg City Airport, var tidigere kjent som militærflyplassen Säve. Denne er byens andre, internasjonale flyplass. Den ligger 14 kilometer nordvest for Göteborg på øya Hisingen. Flyplassen var tidligere militær og het da Säve. Før Ryanair startet sine flygninger derfra hadde flyplassen bare 9&nbsp;000 passasjerer per år, mens trafikken i 2010 var oppe i over 700 000. Antallet ventes å øke ettersom flere andre selskaper har snakket om å etablere seg der. Göteborg City Airport har kapasitet til å betjene fly som [[Boeing 767]] og [[Airbus A320]].

== Miljø ==
=== Luftforurensning ===
Göteborg er den byen i Sverige som har størst problemer med [[luftforurensning]]. Ifølge EUs luftkvalitetsdirektiv kan døgnverdien for [[NOx]]-nivåene (NO<sub>2</sub>) 60mg/m3 bare overskrides 7 ganger i året. I Göteborg kommune ble disse nivåene overskredet mer enn 7 ganger bare i januar 2006. 

I 2005 overskred man også forskriftene for [[sot|partikler]] [[PM10]] på enkelte steder i Göteborg kommune.

* [http://www.goteborg.se/wps/portal/luften/ Realtidsdata om Göteborgsluften] {{Wayback|url=http://www.goteborg.se/wps/portal/luften/ |date=20120125162816 }} 
* [https://web.archive.org/web/20071105010508/http://www.mjv.se/index.php?id=642 Pressklipp om Göteborgsluften]

=== Gjennomsnittstemperatur ===
{| border="0" align="center" style="border: 1px solid #999; background-color:#FFFFFF"
|- align="center" bgcolor="#cccccc"
!width="16%"|Måned!!width="16%"|Gjennomsnittstemp.<br />1931–1960!!width="16%"|Gjennomsnittstemp.<br />1961–1990!!width="16%"|1996!!width="16%"|2000!!width="16%"|2003
|-
|Januar
|align="right"|-1,8||align="right"|-1,6||align="right"|-2,5||align="right"|2,3||align="right"|-1,0
|- 
|Februar
|align="right"|-2,0||align="right"|-1,6||align="right"|-4,1||align="right"|2,9||align="right"|-1,8
|-
|Mars
|align="right"|0,7||align="right"|1,2||align="right"|0,5||align="right"|3,4||align="right"|2,5
|- 
|April
|align="right"|5,4||align="right"|5,2||align="right"|6,8||align="right"|7,9||align="right"|6,7
|-
|Mai
|align="right"|11,0||align="right"|10,9||align="right"|8,9||align="right"|14,0||align="right"|11,3
|- 
|Juni
|align="right"|14,8||align="right"|14,9||align="right"|14,4||align="right"|14,4||align="right"|16,2
|-
|Juli
|align="right"|17,0||align="right"|16,2||align="right"|15,5||align="right"|16,1||align="right"|18,8
|- 
|August
|align="right"|16,3||align="right"|15,6||align="right"|18,7||align="right"|15,9||align="right"|17,7
|-
|September
|align="right"|12,5||align="right"|12,2||align="right"|11,0||align="right"|12,6||align="right"|14,1
|- 
|Oktober
|align="right"|8,0||align="right"|8,5||align="right"|9,9||align="right"|11,3||align="right"|6,1
|-
|November
|align="right"|3,9||align="right"|3,7||align="right"|4,8||align="right"|7,6||align="right"|5,7
|- 
|Desember
|align="right"|1,1||align="right"|0,3||align="right"|-1,7||align="right"|3,5||align="right"|3,6
|-
!Gjennomsnittstemperatur igjennom året
|align="right"|7,2||align="right"|7,1||align="right"|6,8||align="right"|9,4||align="right"|8,3
|}

=== Ekstremtemperaturer ===

{|
|
!Januar!!Februar!!Mars!!April!!Mai!!Juni!!Juli!!August!!September!!Oktober!!November!!Desember!!Rekord
|-align="center"
| bgcolor="#cccccc" |'''Maxtemperatur'''||9,8||9,9||18,9||28,3||29,8||33,6||33,0||34,1||28,5||21,0||13,4||10,6||34,1
|-align="center"
| bgcolor="#cccccc" |'''Minimum'''||-25,9||-26,4||-19,0||-10,0||-4,3||1,3||5,9||2,3||-2,7||-7,2||-15,7||-21,9||-26,4
|}

=== Nedbør ===

{|
|
!Januar!!Februar!!Mars!!April!!Mai!!Juni!!Juli!!August!!September!!Oktober!!November!!Desember!!
|-align="center"
| bgcolor="#cccccc" |'''Gjennomsnittsnedbør<br />1931–1960'''||57||35||29||40||35||57||78||85||78||69||66||63||692
|-align="center" 
| bgcolor="#cccccc" |'''Gjennomsnittsnedbør<br />1961–1990'''||62||41||50||42||51||61||77||68||77|81||84||84||75||776
|-align="center"
| bgcolor="#cccccc" |'''2003'''||82||40||35||77||91||80||101||86||32||112||84||89||909
|}
''Kilde : ''Statistisk Årsbok 2005''

== Utdanning ==
I Göteborg, som er en av Sveriges største studentbyer, finnes det et [[universitet]] og en [[høgskole]], [[Göteborgs universitet]] respektive [[Chalmers tekniska högskola]]. Chalmers har to [[campus]], i Johanneberg samt på Lindholmen, og utdanner [[doktor]]er, [[lisensiat]]er, [[sivilingeniør]]er, [[arkitekt]]er, [[ingeniør]]er, [[teknologie kandidat]]er og [[nautiker]]e. I 2001 ble [[IT-universitetet i Göteborg]] startet som et samarbeid mellom Chalmers og Göteborgs universitet. Her er all IT-utdannelse nå samlet. I 2006 regnet man med at det fantes ca. 61&nbsp;000 studenter i byen.<ref name="EM">[http://www.goteborg.com/14753.epibrw Engelsk medieguide for EM i friidrett 2006(pdf)] {{Wayback|url=http://www.goteborg.com/14753.epibrw |date=20070928092949 }}</ref>

=== Første læringsanstalt ===
I 1630 startet byens [[trivialskola]] under navnet "Allmän skola till ungdomens undervisning i bokliga konster". Fra 1634 hadde den tilhold i et trehus på domkirkeplassen på hjørnet av Västra Hamngatan og Kungsgatan. Ved hjelp av et gavebrev fra dronning Kristina den [[27. mars]] [[1647]] ble skolen utbygd til å omfatte et [[gymnas]]ium som fikk navnet «Götheborgs Kungl. Gymnasium».

=== Høgskoler og universitet ===
* [[Göteborgs universitet]] (GU)
* [[Chalmers tekniska högskola]] (CTH)

=== Folkehøgskoler ===
* [[Arbetarrörelsens folkhögskola|Arbetarrörelsens Folkhögskola i Göteborg]]
* [[Folkhögskolan i Angered]]
* [[Göteborgs Folkhögskola]]
* [[Kvinnofolkhögskolan]]

== Göteborgs historie ==
[[Fil:Simon's 1888 Gothenburg map.jpg|thumb|Kart over Göteborg fra 1888]]

Området der Göteborg ligger i dag har fra middelalderen hatt en spesielt strategisk plass i Sverige: Her var landets eneste korridor mot Skagerrak. Sverige var ellers vendt mot Østersjøen, eller en var tvunget til å passere norske eller danske områder for å nå havet. Fra første del av 1200-tallet tilhørte søndre bredd av Göta elvs munning Sverige, mens [[Halland]] lenger sør var dansk og [[Båhuslen]] i nord tilhørte Norge. Sverige hadde en korridor på om lag 15 kilometer ut mot Skagerrak. Elveutløpet bød på gode havner, og før Göteborg ble anlagt var det flere byer ved elven. Eldst var byen [[Lödöse]], som lå fem mil fra elvemunningen. På 1300-tallet ble festningen [[Älvsborg]] bygd ved elveutløpet for å befeste Sveriges posisjon, og ved festningen vokste det fram en liten by med samme navn. Byen Nya Lödöse ble bygd bare en halv mil fra havet, og i 1493 omtales den som rikets fjerde største by.

Göteborg ble grunnlagt år 1621 av [[Gustav II Adolf]], som ønsket et godt befestet by nær munningen av Gøta elv. Kunnskap om byggeteknikk ble hentet fra Nederland, og folk fra Holland utgjorde fra begynnelsen et flertall av byens befolkning. Senere ble svensk befolkning tvangsflyttet til byen.

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* {{språkikon|en}} {{Wikivoyage|Gothenburg}}
* [http://www.goteborg.se/ Göteborg by]
* [http://www.goteborg.com/ Göteborg & Co]
* [https://web.archive.org/web/20090319061855/http://www12.goteborg.se/viewer/ Interaktivt kart]
* [http://www.vartgoteborg.se/ Vårt Göteborg]


{{Göteborg kommune}}
{{Sveriges største tettsteder}}
{{Autoritetsdata}}
{{STANDARDSORTERING:Gøteborg}}
[[Kategori:Göteborg| ]]
[[Kategori:Tettsteder i Västra Götalands län]]
[[Kategori:Byer grunnlagt i 1621]]
[[Kategori:1600-tallet i Sverige]]
[[Kategori:Göteborg kommune]]
[[Kategori:Havnebyer i Sverige]]
[[Kategori:Havnebyer ved Kattegat]]