Redigerer Géza Lakatos

{{infoboks biografi}}
'''Géza Lakatos''' (født [[30. april]] [[1890]] i [[Budapest]], død [[24. mai]] [[1967]] i [[Adelaide]] i [[Australia]]) var en ungarsk [[general]] som var Ungarns statsminister mellom den [[29. august]] og [[16. oktober]] [[1944]].

== Liv og virke ==
=== Bakgrunn ===
Géza Lakatos og hans tvillingbror Kálmán kon fra en borgerfamilie i Budapest.<ref name="Kovács 60">Kovács s. 60.</ref> Begge brødrene begynte på [[piarist]]enes gymnas der, men farens tidlige død tvang dem til å veksle over til Honvéd-hovedrealskolen i [[Sopron]]. Senere begynte de på [[Ludovika-akademiet]].<ref name="Kovács 60" />

Etter eksamen ble både Géza og Kálmán den 18. august 1910 forfremmet til [[løytnant]]er. Begge brødre ble så offiserer i ''det kongelig-ungarske 1. infanteri-regiment''.<ref name="Kovács 60" /> I 1912 kom  Géza Lakatos til ''14. infanteri-regiment'', der han til 1913 sammen med broren studerte ved den høyere offisersskole for Honvéd-offiserer i [[Wien]].<ref name="Kovács 60" /> I 1913 vendte Lakatos tilbake til ''1. infanteri-regiment''.

=== Første verdenskrig ===
Géza og tvillingbroren kjempet begge under [[første verdenskrig]]. Kálmán falt allerede i september 1914; hans levninger ble ikke funnet. Géza Lakatos ble samme år såret av skudd i magen senere samme år på Østfronten.<ref name="Kovács 60" /> Etter vellykket pleie kom han 22. desember 1914 til ''drn kongelig-ungarske 1. Honvéd-områdekommando'', iog der tjenestegjorde han til slutten av april 1915. Så var han til midten av juli 1915 stabsoffiser i ''den kongelig-ungarske 128. Honvéd-infanteribrigade'' der han arbeidet med kontraspionasje.<ref name="Kovács 60" /> Fra 14. juli 1915 var han stabsoffiser ved ''den kongelig-ungarske 38. Honvéd-infanteridivisjon''. Fra desember 1916 og til etter krigens slutt fungerte han som forbimndelsesoffiser til den tyske hær.<ref name="Kovács 61">Kovács s. 61.</ref>

=== Horthy-tiden og annen verdenskrig ===
Etter polititjeneste gikk Lakatos til 1921 på militærakademiet i Budapest. Deretter var han til 1923 [[professor]] ved Ludovika-akademiet, der han underviste i stridsledelse og arméorganisasjon.<ref name="Kovács 61" /> I 1923 vekslet han til Krigsministeriet, hvor han innehadde forskjellige stillinger frem til mai 1928.

Fra 7. mai 1928 til 16. april 1934 var Lakatos [[militærattaché]] ved den ungarske ambassade i [[Praha]]. Han ble under denne tiden forfremmet til [[oberstløytnant]].<ref name="Kovács 62">Kovács s. 62.</ref>

Etter hjemkomsten til Ungarn ble Lakatos kommandert til ''det kongelig-ungarske 13. Honvéd-infanteriregiment „Görgey Artúr“''.<ref name="Kovács 62" /> Den 1. mai 1934 blre han sjef for generalstaben for ''7. blandede brigade'', og ble i denne stilling til 1. mai 1938.<ref name="Kovács 71">Kovács s. 71.</ref> Deretter kommanderte han til tidlig mars 1940, etterghvert som [[generalmajor]], ''1. blandede brigade'' og samtidig ''3. Honvéd-infanteribrigade''.<ref name="Kovács 71" />

Fra mars 1940 til august 1941 fvar han sjef for generalstaben for ''2. ungarske armé''.<ref name="Kovács 71" /> Den 1. august 1941 ble han kommanderende general for ''VIII korps'' i [[Košice|Kassa]], der han ble [[generalløytnant]].<ref name="Kovács 71" />

Den 1. mai 1943 ble Lakatos bkommandant for de ungarske okkupasjonsstyrker i [[Sovjetunionen]], med hovedkvarter i [[Kiev]]. Han hadde ni divisjoner til disposisjon for oppgavene, som primært var å sikre ferdselsveier og broer.<ref name="Kovács 63">Kovács s. 63.</ref> Den 1. august 1943 ble han forfremmet til [[generaloberst]] og ble øverstkommanderende for 2. ungarske armé.<ref name="Kovács 71" /> Denne var på det tidspunkt i en sørgelig forfatning. Lakatos klarte under en personlig samtale 9. mars 1944 å få [[Adolf Hitler]] til å love friskt utstyr - et løfte som ikke ble innfridd. I stedet ble ungarske enheter fra Lakatos’ styrker avgitt til stabilisering av de tyske fronter.

Den 1. april 1944 ble Lakatos øverstkommanderende for ''1. ungarske armé'', men det varte bare til 26. mai 1944.<ref name="Kovács 71" /> Allerede 5. mai 1944 ble Lakatos informert av forsvarsminister Cstay at han var tiltenkt en politisk stilling. Kommandoen over ''1. armé'' ble overtatt av generaloberst [[Károly Beregfy]].

=== Statsminister ===
I slutten av august 1944 styrtet tilhengere av Lakatos og statssjefen [[Miklós Horthy]] statsminister [[Döme Sztójay]] som var blitt innsatt av [[Det tredje rike]]. Han fikk som oppgave å inngå en separatfred med de vestallierte.<ref name="Kovács 68">Kovács s. 68.</ref> Dette forehavende slo feil fa de vestallierte henviste ham til Sovjetunionen. Lakatos regjering innstilte deportasjonen av ungarske [[jøder]] til [[Nazityskland]]s dødsleirer. Horthy forsøkte i den aktuelle situasjon å endelig forvise tyskerne ut av Ungarn, men da kidnappet tyske kommandostyrker under [[Otto Skorzeny]] Horthys sønn, Miklós Horthy d.y. (1907–1993), og Horthy kapitulerte.

I den allmenne politiske forvirring utførte det [[fascisme|fascistiske]] [[Pilkorspartiet]], med støtte av [[Nazityskland]], et [[statskupp]] og tok makten i Ungarn; ny statsminister og leder ble [[Ferenc Szálasi]]. Lakatos ble tvunget til fratreden den 16. oktober 1944.

=== Etterkrigstiden ===
Etter [[andre verdenskrig]] ble Lakatos holdt internert av sovjeterne fra 1. april 1945 til 29. januar 1946<ref name="Kovács 69">Kovács s. 69.</ref> Lakatos ble en utstøtt mann i [[Folkerepublikken Ungarn]]. I 1951 ble i tillegg til andre restriksjoner tvangsflyttet fra byen og ut på landet, der den tidligere generaloberst måtte bestride sitt eget livsunderhold.<ref name="Kovács 69" />

Etter at omflyttingsprogrammet ble trukket tilbake under [[Imre Nagy]] flyttet Lakatos først til [[Érd]], så til Budapest.<ref name="Kovács 69" /> Hans datter var i mens utvandret til [[Australia]].<ref name="Kovács 69" /> En utenlandsreise til henne i 1965 benyttet han til emigrasjon til Australia.

== Verker ==
* Géza Lakatos: ''As I saw it: the tragedy of Hungary.'' Universe Publishing, Englewood (New Jersey) 1993.

== Litteratur ==
* C. A. Macartney: ''October Fifteenth – A History of Modern Hungary, 1929–1945.'' 2 Bände, Edinburgh University Press, 1956–57.
* Attilla Ótott Kovács: ''Die ungarischen Inhaber des Ritterkreuzes des Eisernen Kreuzes.'' Scherzers Militaer-Verlag, 2006, ISBN 978-3-938845-02-8, S. 60–72.
* {{Bokref|efternamn=Kovács |förnamn=Attilla Ótott |titel=Die ungarischen Inhaber des Ritterkreuzes des Eisernen Kreuzes |år=2006 |utgivare=Scherzers Militaer-Verlag |utgivningsort=Bayreuth |språk=tysk |isbn=978-3-938845-02-8}}

== Referanser ==
<references />

{{Startboks}}
{{Verv|Forgjenger=[[Miklós Kállay]]|Hva=[[Ungarns statsministre|Ungarns statsminister]]|Startår=[[1944]]|Sluttår=[[1944]]|Etterfølger=[[Ferenc Szálasi]]}}
{{Sluttboks}}

== Eksterne lenker ==
* {{Webbref |url=http://www.bibl.u-szeged.hu/bibl/mil/ww2/who/lakatos.html |titel=LAKATOS Géza (1890–1967) |hämtdatum=14. juli 2013 |verk=Ki kicsoda? |utgivare= |språk=ungerska |arkivurl=https://www.webcitation.org/6I7BMWmSi?url=http://www.bibl.u-szeged.hu/bibl/mil/ww2/who/lakatos.html |arkivdatum=2013-07-14 }}

{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Lakatos, Geza}}
[[Kategori:Personer fra Budapest]]
[[Kategori:Ungarske statsministre]]
[[Kategori:Ungarske offiserer]]
[[Kategori:Generaler]]
[[Kategori:Arméoffiserer]]
[[Kategori:Østerriksk-ungarere fra første verdenskrig]]
[[Kategori:Ungarere fra andre verdenskrig]]
[[Kategori:Sovjetunionen under andre verdenskrig]]
[[Kategori:Mottakere av Jernkorset (1914)]]
[[Kategori:Mottakere av Jernkorsets ridderkors]]
[[Kategori:Krigsfanger under andre verdenskrig]]
[[Kategori:Migranter til Australia]]