Redigerer Gåshamna

{{Kartposisjon|Svalbard|undertekst=Gåshamna på kartet over Svalbard|lat=76.943|long=15.848|float=right|stedsnavn= Gåshamna}}
[[Fil:Konstantinovka Gåshamna.jpg|thumb|Fangsthytta ''Konstantinovka'' i Gåshamna i 2019 {{Byline|Kjersti Holmang}}]]
[[Fil:Konstantinovka.Gashamna.jpg|thumb|Gåshamna med karakteristisk gruslandskap, og fangsthytta ''Konstantinovka'' midt i bildet mot [[Hornsund]]-fjorden. {{Byline|ChinaCrisis}}]]
[[Fil:Cabin.Gashamna.jpg|thumb|Grødahlhuset ble bygd inne i en 1600-talls spekkovn, med steinvoll og hvalbein som fundament. {{Byline|ChinaCrisis}}]]
[[Fil:Sörkapp Land IMG 3957 hornsund höferpynten tjebysevfjellet hornsundtind.JPG|thumb|Sørkysten av Hornsund (venstre) utgjør den nordligste delen av [[Sørkapp Land]], som utgjorde Fangstfelt 2 i den norske overvintringsfangsten i mellomkrigstida. Gåshamna er den tydelig avgrensede bukta i venstre del av bildet, den flate Gåshamnøyra strekker seg rett sørover (høyre) mot Gåsbreens endemorene. Det sentrale fjellmassivet er [[Hornsundtind]], som Gåsbreen stammer fra. {{Byline|Erlend Bjørtvedt}}]]
'''Gåshamna''', også kjent tidligere under navnene '''''Russebukta''''' og '''''Konstantinovka''''', er en 2 km bred bukt sørvest i fjorden [[Hornsund]], på nordsiden av [[Sørkapp Land]] på [[Spitsbergen]], [[Svalbard]]. Bukta er tydelig avgrenset av [[Hornstullodden]] og det bratte [[Tsjebysjovfjellet]] (921 m) i øst, samt [[Schønningholmane]], [[Höferpynten]] og [[Wurmbrandegga]] (414 m) i vest. Berggrunnen er [[grunnfjell]], men den 4 x 3 km store og helt flate [[Gåshamnøyra]] mellom sjøen, fjellene og Gåsbreens morene, er helt dekket av kvartær-avsetninger med morenemasse og grus fra smelteelvene. Bukta har et sand- og grusdelta som flommer om våren. Fra sør kommer ei smelteelv fra [[Gåsbreen]] i sør, [[Nordfallbreen]] i sørøst og [[Nigerbreen]] i øst, sistnevnte oppkalt etter breens mørke morenedekke. Siden 1900 har Gåsbreen trukket seg betydelig tilbake i landskapet.
<ref>[http://cruise-handbook.npolar.no/en/hornsund/gashamna.html Gåshamna] {{Wayback|url=http://cruise-handbook.npolar.no/en/hornsund/gashamna.html |date=20130321030757 }} - ''Cruisehåndbok for Svalbard'', Norsk polarinstitutt.</ref>
Selve bukta og Hornsundet har vært lite islagt i etterkrigstiden.
<ref>Gustav Rossnes: ''Norsk overvintringsfangst på Svalbard 1895-1940'', Norsk polarinstitutt, Meddelelser nr 127, Oslo 1993, side 36.</ref>

Gåshamna har sitt nederlandske navn «Goeshaven», etter [[Axel Theodor Goes]] (1835-97), nederlandsk lege, zoolog og botaniker på [[Adolf Erik Nordenskiöld]]s ekspedisjonen til Svalbard i [[1861]].

Det finnes frostskapte tundraformasjoner i grunnen, både steinsirkler og halvmåneformede former i øst ved Tsjebysjovfjellet. Det er forekomster langs fjellsidene i øst og vest av en rekke arktiske planter, som den sjeldne [[gulsildre]] ''(Saxifraga aizoides)'' og den litt mindre sjeldne [[stivsildre]] ''(Micranthes hieraciifolia)''. I Gåshamna hekker [[polarjo]] og [[rødnebbterne]]. Området tilhører [[Sør-Spitsbergen nasjonalpark]].Gåshamna har både særegne naturformasjoner, og svært rike kulturminnedmerker fra hele fangstperioden på Svalbard. 

== Historie ==
Sand- og grusbunnen gjorde stedet egnet til å begrave døde fangstmenn. Den beskyttede bukta er blant de beste ankringsplassene på vestkysten, og forekomsten av gravjord har gjort stedet ettertraktet siden starten av den nederlandske og engelske fangstperioden (1600-tallet), fra perioden hvor virksomheten enda var landfast og ikke skipsbasert. Den engelske hvalfangsten etter [[grønlandshval]] brukte området sommerstid, og de tidligste restene omfatter [[spekkovn]]er, hustufter og graver. Det er rikelig med hvalbein, men også noe rester etter slakting av [[hvalross]]. Det er også funnet [[harpun]]er, [[krittpipe]]r og [[keramikk]]. Det er rester etter to hvalfangststasjoner, antakelig [[England|engelske]] fra [[1618]]-[[1650|50]] - en på hver side av elvedeltaet i bukta. Begge stasjoner har både hustufter og graver, den østlige med 12 personer begravd - og man antar at aktiviteten var meget stor på 1600-tallet.
<ref>[http://cruise-handbook.npolar.no/en/hornsund/gashamna.html Gåshamna] {{Wayback|url=http://cruise-handbook.npolar.no/en/hornsund/gashamna.html |date=20130321030757 }} - ''Cruisehåndbok for Svalbard'', Norsk polarinstitutt.</ref>

Her er også rester etter den russiske pomorperioden (1800-tallet) og den norske fangstperioden (1900-tallet). På Höferpynten like ved den vestlige hvalfangststasjonen, står det fortsatt tufter etter den russiske pomorfangsten. Det antas at russerne ikke drev fangst her etter omkring 1820-30, i 1820 ble det funnet et havarert fangstskip, en lodje, med liket av 13 russiske fangstmenn om bord.
<ref>Gustav Rossnes: ''Norsk overvintringsfangst på Svalbard 1895-1940'', Oslo 1993, side 36.</ref>
Den vestlige hvalfangststasjonen har en spekkovn (fra 1600-tallet) som norske fangstmenn på 1900-tallet brukte som fundament for fangsthytta [[Grødahlhuset]] med gravsted, begge er delvis synlige. 

[[Den svensk-russiske meridianbue-ekspedisjonen]] 1898-1902 hadde en viktig stasjon i Gåshamna, i samtiden også kalt Russebukta. '''''Konstantinokva'''''-anlegget er oppkalt etter den russiske forskeren og storhertugen [[Konstantin Konstantinovitsj]] (1858-1915). Dette var et stort plankebygd anlegg for russisk ekspedisjonsovervintring 1899-1900, med bolighus, laboratorium og astronomisk observatorium. Bortsett fra observatoriet ble anlegget satt til å forfalle allerede etter denne ene overvintringen. Russerne hadde ansvar for trianguleringen på den sørlige del av Svalbard, med Gåshamna som base. Målet var å fastslå jordens form utfra en (korrekt) teori om at jorden var flattrykt ved polene - i så fall ville en meridiangrad på Svalbard vært litt kortere enn i tropene.
<ref>Rolf Stange: ''Spitsbergen - Svalbard'', 2008, 2012, side 208. ISBN 978-3-937903-14-9.</ref> 
Det svenske ekspedisjonslaget bygde ei tilsvarende hytte på [[Crozierpynten]] i [[Sorgfjorden]], hvor de hadde ansvar for trianguleringen på nordlige Svalbard. 

Det britiske [[Northern Exploration Company]] drev noe undersøkelser i Gåshamna og den øvrige sørkysten av Hornsund på 1920-tallet, men fant ikke mineraler av verdi. Deres hovedbase var [[Camp Erna]] lengre vest, på vestkysten av Sørkapp Land etter utløpet av Hornsund.<ref>Gustav Rossnes: ''Norsk overvintringsfangst på Svalbard 1895-1940'', Oslo 1993, side 36 og 39.</ref> 

=== Norsk fangst i Gåshamna ===
Gåshamna lå helt nord i Fangstfelt 2 (Søndre Hornsund) i den norske fangstforvaltningen, og på nordkysten mot Hornsund ble det drevet norsk jakt på [[fjellrev]] og [[isbjørn]], og i alt var 40 fangstfolk tilstede her 1895-1940.
<ref>Gustav Rossnes: ''Norsk overvintringsfangst på Svalbard 1895-1940'', Norsk polarinstitutt Meddelelser ne 127, Oslo 1993, side 14 og 18.</ref>
Mot slutten av fangstperioden gikk isbjørnbestanden ned på grunn av stor fangst og lite is, mens blårevbestanden holdt seg oppe i etterkrigstiden.<ref>Gustav Rossnes: ''Norsk overvintringsfangst på Svalbard 1895-1940'', Oslo 1993, side 36.</ref> 

Oskar Grødahl overvintret 1806-07 med fire mann i ''Kontantinovka'', og bygde [[Grødahlhuset]] i vest like etter århundreskiftet, og bygningen stod fortsatt i [[1917]], men var ubrukelig allerede rundt andre verdenskrig.
<ref>Gustav Rossnes: ''Norsk overvintringsfangst på Svalbard 1895-1940'', Oslo 1993, side 38.</ref>

I [[1906]] ble planker fra anlegget brukt av nordmenn til å bygge fangsthytta som også het ''Konstantinovka'', med overvintring både 1906-07 og 1907-08.  Fangststedet var populært med overvintringer 1913-14, 1918.19, 1919-20, og feretter permamnent [[1925]]-[[1939|39]].
<ref>Rolf Stange: ''Spitsbergen - Svalbard'', 2008, 2012, side 462.</ref><ref>Gustav Rossnes: ''Norsk overvintringsfangst på Svalbard 1895-1940'', Oslo 1993, side 38-39.</ref> 
Den fangstlederen som hadde flest overvintyringer her, var [[Schønning Hansen]] fra Lofoten, mens  [[Henry Rudi]] bare overvintret her en sesong, 1925-26.<ref>Gustav Rossnes: ''Norsk overvintringsfangst på Svalbard 1895-1940'', Oslo 1993, side 39.</ref>
Observatoriet ble også brukt av norske fangstmenn, men etter [[1940]] har det ikke vært fast fangstvirksomhet på stedet. Fangsthytta står fortsatt igjen, men har lenge vært i dårlig stand og har adgangsforbud. Den er bare tillatt brukt av de polske forskerne i [[Isbjørnhamna]] på nordbredden av Hornsund.

Det var også en fangststasjon på vestsiden av Gåshamna, som eksisterte så sent som i [[1917]] men allerede da var nedslitt og tilsøplet. Den skal ha vært brukt av Oskar Grødahl og hatt navnet '''«Grødahlhuset»'''.

Det ble gjort en overvintring i etterkrigstiden, da Anders Opphaug og Asbjørn voldset ble satt i land senhøstes av Sysselmannsskøyta, og overvintret her 1965-66.<ref>[[Norsk Polarklubb]]: ''Polarboken 2009-2010'', side 155.</ref> Utover dette foregikk all fangst i etterkrigstiden fra [[Isbjørnhamna]] midtfjords eller fra [[Hyttevika]] innenfor [[Dunøyane]] i nordvest.

De norske overvintringene og fangsten fra Gåshamna er nedtegnet slik:
<ref>Gustav Rossnes: ''Norsk overvintringsfangst på Svalbard 1895-1940'', Oslo 1993, side 38-39.</ref>

{| class="wikitable" border="1"
|-
! År, sted
! Fangstlag
! Fangst, antall dyr når dette er kjent
|-
| 1906-07, Konstantinovka
| Oskar Grødahl, Tromsø + 4 mann
| 
|-
| 1907-08, Grødahlhuset
| Oskar Grødahl, Tromsø
| 
|-
| 1907-08, Konstantinovka
| Samson Fylkesnes, Ålesund + 5 mann
| 49 isbjørn, 33 blårev, 46 hvitrev
|-
| 1913-14, Konstantinovka
| Claus Andersen, Tromsø + 4 mann (1 omkom)
| 25 isbjørn, 21 rev
|-
| 1918-19, Konstantinovka
| Johan Morten Nygaard, Honningsvåg + 2 mann
| 
|-
| 1919-20, Konstantinovka
| Anders Kvive Andersen + 3 mann
| 49 isbjørn, 33 blårev, 46 hvitrev
|-
| 1925-26, Konstantinovka
| Levin Winther, Mo i Rana + Henrik Knutsen, Tromsø
| 20 blårev
|-
| 1926-27, Konstantinovka
| Levin Winther, Mo i Rana + Gunnar Knoph, Tromsø
| 
|-
| 1927-28, Observatoriet
| Schøning Hansen, Lofoten + Hans Casper, Tyskland
| 
|-
| 1928-29, Konstantinovka
| Schøning Hansen, Lofoten + Hans Casper, Tyskland
| 
|-
| 1931-32, Konstantinovka
| Schøning Hansen, Lofoten (alene)
| 18 blårev, 44 hvitrev
|-
| 1932-33, Konstantinovka
| Schøning Hansen, Lofoten + Alberto Fumagalli, Tromsø
| 22 rev
|-
| 1933-34, Konstantinovka
| Schøning Hansen, Lofoten (alene)
| 
|-
| 1935-36, bare bistasjon
| Schøning Hansen, Lofoten (alene)
| 
|-
| 1935-36, Konstantinovka
| Schøning Hansen, Lofoten (alene)
| 
|-
| 1936-37, Konstantinovka
| Schøning Hansen, Lofoten (alene)
| 
|-
| 1938-39, Konstantinovka
| Schøning Hansen, Lofoten (alene)
| 
|-
|}

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* Gåshamna, [http://stadnamn.npolar.no/stadnamn/G%C3%A5shamna?ident=5185 Oppslag i Stadnamn på Svalbard (med kart)] - Norsk polarinstitutt.
* Konstantinovka, [http://stadnamn.npolar.no/stadnamn/Konstantinovka?ident=7590 Oppslag i Stadnamn på Svalbard (med kart)] - Norsk polarinstitutt.
* {{Polarnavn}}
* [https://web.archive.org/web/20110525173219/http://hornsund.igf.edu.pl/mapy/mapa-geomorfologia.jpg Kart fra den polske forskningsstasjonen]
* [https://web.archive.org/web/20070927172602/http://www.sysselmannen.svalbard.no/kulturminneplan.pdf Kulturminneplan for Svalbard 2000-2010] 
* [http://cruise-handbook.npolar.no/en/hornsund/ Cruisehåndboka, informasjon og kart] {{Wayback|url=http://cruise-handbook.npolar.no/en/hornsund/ |date=20131029191401 }}

{{Koord|76|56.6|N|15|50.9|Ø|vis=tittel}}
{{Svalbard}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Bukter på Svalbard]]
[[Kategori:Sørkapp Land]]
[[Kategori:Norske fangststasjoner på Svalbard]]
[[Kategori:Tidligere bosetninger på Svalbard]]
[[Kategori:Kulturminner på Svalbard]]
[[Kategori:Hvalfangststasjoner]]