Redigerer Fytoremediering

[[Fil:Phytoremediation_Process.svg|miniatyr|Fytoremedieringsmekanismer i et tre.]]
'''Fytoremediering''' benytter levende planter for å rense jord eller vann. Begrepet er satt sammen av greske φυτό (fyto) - plante og latinske remedium (igjen - helbrede). Planter har evne til å ta opp mineraler inkludert tungmetaller, og har enzymer som bryter ned organiske fremmedstoffer.<ref name="UiO&quot;">https://www.mn.uio.no/ibv/tjenester/kunnskap/plantefys/leksikon/f/fytoremediering.html#:~:text=Fytoekstraksjon%20hvor%20noen%20plantearter%20tar,som%20et%20alternativ%20til%20deponier.</ref> Fytoremediering har potensial til å brukes som en billig plantebasert renseteknologi for tungmetaller eller miljøgifter.

== Mekanismer ==
Fytoremediering utnytter en rekke forskjellige mekanismer.<ref name="cepo">http://www.cpeo.org/techtree/ttdescript/phytrem.htm#:~:text=Phytoremediation%20is%20a%20bioremediation%20process,Rhizosphere%20biodegradation.</ref><ref name="sv">http://files.webb.uu.se/uploader/858/Grontoft-Hannes-Uppsats.pdf</ref>

* Rhizosfærisk nedbrytning går ut på at planten slipper ut stoffer via røttene til mikroogranismer i jorda som igjen øker nedbrytningen av de uønskede stoffene.
* Fytostabilisering går ut på at planten binder massene og stoffene i den i stedet for å bryte dem ned.
* Fytoekstrasjon eller fytoakkumulering skjer når planten tar opp stoffene, fortrinnsvis metaller, fra bakken og lagrer det i stilken eller bladene. [[Kadmium]], [[nikkel]], [[arsen]], [[selen]] og [[kobber]] er metaller som kan akkumuleres, mens bly og uran er vanskeligere å utvinne på denne måten.
* Rhizofiltrering er fytoekstraksjon der plantene har røttene i vann og tar opp næringssalter.
* Fytovolatilisering er rhizofiltrering der planter tar opp en forbindelse fra vannet og slipper det ut i luften gjennom bladene.
* Fytodegradering går ut på at planten tar opp stoffet og bryter det ned i plantevevet.

Planter, særlig trær, kan brukes for å suge opp vann under bakken. Planting av trær og busker i byer kan bidra til å ta opp nitrogenoksider og svoveldioksid som forurenser luften.

== Fordeler og ulemper ==
Fordelene med fytoremediering er at det er billig og krever ikke mer enn vanlig landbruksteknologi. Det påvirker miljøet rundt i liten grad, bevarer matjorda på stedet, og er mer estetisk enn å fjerne massene. Det trengs ikke egne deponier for avfallet ( man ønsker å fjerne, og ingen transport av masse med forurenset materiale er nødvendig.<ref name="core">https://core.ac.uk/download/pdf/82737117.pdf</ref> (Prosessen kan skje ''in situ'' og ikke bare ''ex situ''.)<ref name="sv" />

Ulempene er at metoden trenger lang tid, og vekstvilkårene på stedet må stemme med den planten som trengs for å ta opp stoffene som skal fjernes. For store konsentrasjoner kan drepe plantene. Å dyrke spesielle planter over store områder krever utstyr og kunnskap. Stoffer som bindes i planten slippes ut igjen når planten visner eller brennes, og biprodukter kan slippe ut i grunnvannet eller bli spist og tatt opp i næringskjeden. Plantene kan ikke ta opp stoffer lengre ned enn røttene rekker.<ref name="cepo" /><ref name="core" />

== Bruk ==
Solsikker er brukt til rhizofiltrering av radioaktive utslipp i [[Tsjernobyl]].<ref name="cepo" /> Planten ''Casearia halmaherensis'' blir brukt i forsøk på å utvinne nikkel på [[Papua Ny-Guinea]] <ref>{{Kilde www|url=https://www.bbc.com/future/article/20200825-indonesia-the-plants-that-mine-poisonous-metals|tittel=The rare plants that ‘bleed’ nickel|besøksdato=2021-03-12|fornavn=Dyna|etternavn=Rochmyaningsih|språk=en|verk=www.bbc.com}}</ref> Planter i [[vierslekten]] kan ta opp [[kadmium]] og bryte ned petroleumsprodukter. I [[Sverige]] viste forsøk at i jord med [[Polysykliske aromatiske hydrokarboner|tjærestoffer]] ble 98% brutt ned av vier over en 3-årsperiode.<ref name="sv" />

== Referanser ==
<references />

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Biologi]]