Redigerer Fyrverkeri

[[Fil:Fireworks, Rostov-on-Don, Russia.jpg|thumb|Fyrverkeri]]
[[File:Fireworks_closer_view.ogv|thumb|right]]
[[File:18th century English illustration of Chinese fireworks.jpg|thumb|180px|right|Illustrasjon av kinesisk fyrverkeri, basert på pater [[Pierre Nicolas d'Incarville]]s beskrivelser (1700-tallet).<ref name="Science and Civilisation in China">{{Cite book|first=Joseph|last=Needham|year=1987|publisher=[[Cambridge University Press]]|title=Science & Civilisation in China, volume 7: The Gunpowder Epic|isbn=0-521-30358-3|page=142}}</ref>]]
'''Fyrverkeri''' er klassifisert som laveksplosive innretninger, og sorterer under begrepet [[pyroteknikk]], som også inkluderer [[militær]] og [[industri]]ell bruk.

Fyrverkeri er mest brukt for estetikkens og underholdningens del, og finnes i mange former som primært fremkaller fire ulike effekter: lyd, lys, røyk og dalende materiale som [[konfetti]]. Fyrverkeri blir brukt over hele verden, ofte i forbindelse med ulike feiringer, for eksempel overgangen til et nytt år.

Fyrverkeri blir klassifisert etter hvor det utfolder seg, enten som bakkefyrverkeri eller luftfyrverkeri. Luftfyrverkeri kan ha egen fremdrift ([[rakett]]), eller kan sendes opp i luften av en bombekaster.

Fyrverkeri består ofte av et [[papir]]- eller [[papp]]rør fylt med brennbart materiale, ofte pyrotekniske stjerner. Flere slike papprør blir ofte koblet sammen. En annen vanlig variant av fyrverkeri er raketten som består av en [[motor]] som sørger for rakettens fremdrift og [[nyttelast]], som består av ulike stoffer som sørger for den ønskede pyrotekniske effekten.

== Historie == 
I [[Han-dynastiet]] (206–220 [[Vår tidsregning|f.Kr]].) ble [[Kinaputt|kinaputter]] lagd ved at man varmet opp [[bambus]] til den sprakk med en kraftig lyd, kjent som «fossepinne». Dette ble gjort for å skremme bort onde [[Ånd|ånder]]. I de nordlige og sørlige [[Dynasti|dynastiene]] (420–581 e.Kr.) ble kinaputter ikke bare brukt til å fordrive ondskap, men også for å be om hell og [[lykke]].

Oppdagelsen av [[krutt]]et og oppfinnelsen av det første virkelige fyrverkeriet har tradisjonelt blitt kreditert [[Kinesere|kineserne]], men [[India]] er også en aktuell kilde. Noen [[Historiker|historikere]] mener at fyrverkeriet først ble utviklet i [[Sui-dynastiet|Sui-]] og [[Tang-dynastiet|Tang-dynastiene]] (581–907), mens andre mener at det ikke ble produsert fyrverkeri før i det nordlige [[Song-dynastiet]] i det tiende århundret.

== Bruk av fyrverkeri == 
Fyrverkeri har opp gjennom tidene blitt brukt til mange ulike anledninger alt fra [[fødsel]], [[død]], [[bryllup]], [[kroning]] til feiring av [[nyttår]]. De mest markante feiringene det blir brukt til nå til dags, inkluderer blant annet «[[Guy Fawkes Night|bonfire night]]» i [[Storbritannia]], [[Uavhengighetsdagen (USA)|uavhengighetsdagen i USA]] og feiringen av nyttår.

Bruk, [[kjøp]] og fremstilling av fyrverkeri er ofte regulert på grunn av farene for personskade og [[brann]]. Reglene varierer fra land til land, i [[Belgia]] kan for eksempel fyrverkeri kjøpes året rundt, mens salget i [[Nederland]] er begrenset til noen få dager før nyttår.

I [[Norge]] er fyrverkeri tillatt solgt i tidsrommet 27.–31. desember,<ref name=":0">{{Kilde www|url=https://lovdata.no/artikkel/regler_for_salg_og_kjop_av_fyrverkeri/56|tittel=Regler for salg og kjøp av fyrverkeri - Lovdata|besøksdato=2023-01-01|verk=lovdata.no}}</ref> noen steder kun 29.–31. desember, hvis kommunen gir tillatelse til salg. Det kan likevel være forbudt å sende opp fyrverkeri. Utenfor bestemte forbudssoner (som er blitt stadig flere, f.eks innenfor bompengeringen i Bergen) er det tillatt å bruke fyrverkeri i åtte timer hvert år uten spesiell søknad, dvs fra kl. 18.00 nyttårsaften til kl. 02.00 nyttårsdagen.<ref>{{Kilde www|url=https://thenorwayguide.com/shooting-fireworks-in-norway/|tittel=Shooting Fireworks In Norway (Detailed Guide) - The Norway Guide|besøksdato=2023-01-01|dato=2022-12-16|språk=en-US|verk=thenorwayguide.com}}</ref><ref name=":1">{{Kilde www|url=https://www.dsb.no/lover/farlige-stoffer/fyrverkeri/informasjon-og-faktaark/kort-om-kjop-salg-bruk-og-kontroll-av-fyrverkeri/|tittel=Om kjøp, salg, bruk og kontroll av fyrverkeri {{!}} Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap|besøksdato=2023-01-01|verk=www.dsb.no}}</ref> All annen oppskyting er forbudt eller krever spesiell tillatelse fra stedlig brannvesen og politi. Brudd på reglene kan straffes med bøter eller fengsel inntil tre måneder. 

=== Regionale forbudssoner for fyrverkeri ===
[[Kommune|Kommuner]] har anledning til å vedta forbudssoner hvor de kan begrense eller forby fyrverkeri, selv i perioden hvor det er lov ellers.

==== Oslo ====
Innenfor [[Ring 2]], samt på [[Vålerenga]] og [[Kampen]] i [[Oslo]] er det totalforbud mot oppsending av fyrverkeri.<ref>{{Kilde www|url=https://www.oslo.kommune.no/brannvern-ildsted-og-feiing/fyrverkeri-i-oslo/|tittel=Fyrverkeri i Oslo - Brannvern, ildsted og feiing|besøksdato=2023-01-01|dato=2014-12-02|språk=no|verk=Oslo kommune}}</ref> Dette skyldes den store faren fyrverkeriet utgjør mot bygninger og liknende, siden det er ganske tett mellom de ulike elementene i bybildet. 

==== Trondheim ====
I [[Trondheim]] er all oppskyting av fyrverkeri forbudt i sentrale områder.<ref>{{Kilde www|url=https://www.trondheim.kommune.no/aktuelt/nyhetssaker/2022/felles-nyttarsfyrverkeri-fra-festningen-i-trondheim/|tittel=Felles nyttårsfyrverkeri fra Festningen i Trondheim|besøksdato=2023-01-01|språk=no|verk=Trondheim kommune|arkiv-dato=2022-12-31|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20221231140652/https://www.trondheim.kommune.no/aktuelt/nyhetssaker/2022/felles-nyttarsfyrverkeri-fra-festningen-i-trondheim/|url-status=yes}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.tbrt.no/forebyggende/fyrverkeri|tittel=Fyrverkeri - TBRT.no|besøksdato=2023-01-01|verk=www.tbrt.no}}</ref> Forbudet gjelder Midtbyen, Bakklandet, Møllenberg, Buran, Lademoen, Rosenborg, Singsaker og Ila.

==== Bergen ====
I [[Bergen]] er det totalforbud mot å fyre opp fyrverkeri i trehusbebyggelsen i [[Sandviken (Bergen)|Sandviken]], Indre [[Laksevåg]], [[Salhus]] og på [[Nordnes]].<ref>{{Kilde www|url=https://www.bergen.kommune.no/hvaskjer/samfunn/arrangerer-felles-fyrverkeri-pa-nyttarsaften|tittel=Bergen kommune - Arrangerer felles fyrverkeri på nyttårsaften|besøksdato=2023-01-01|språk=no|verk=Bergen kommune}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.bergen.kommune.no/innbyggerhjelpen/brannvern-samfunnssikkerhet-og-beredskap/brann-og-redning/fyrverkeri/fyrverkerireglene|tittel=Bergen kommune - Fyrverkerireglene|besøksdato=2023-01-01|språk=no|verk=Bergen kommune}}</ref> 

=== Inndeling i klasser ===
I [[Norge]] deles fyrverkeri inn i fire klasser:<ref>[http://www.lovdata.no/for/sf/jd/td-20020626-0922-001.html#1-3 Forskrift om håndtering av eksplosjonsfarlig stoff § 1-3]</ref><ref name=":0" /> I, II, III og IV (alternativt 1, 2, 3 og 4). Klasse I (eller 1) deles igjen inn i 2 klasser, 1a og 1b.

* Klasse 1a består av [[Kruttlapp|Kruttlapper]], knallbon-bon og lignende.
* Klasse 1b består av  bordbomber, party-poppers, stjerneskudd, mindre [[Fontene|fontener]] og lignende. 
* Klasse II og III består av markfyrverkeri, effektrør, effektbatterier samt stjerneskudd over 30&nbsp;cm og lignende.
* Klasse IV omfatter større luftbomber, effektrør, effektbatterier, raketter og lignende.

Håndtering av fyrverkeri i klasse 1a og 1b kan håndteres av personer over 12 år.<ref name=":1" /> 

Håndtering av fyrverkeri i klasse II og III kan håndteres av personer over 18 år.<ref name=":1" /> 

For å håndtere fyrverkeri klasse IV, kreves pyroteknisk sertifikat. Må man ha dokumentert erfaring og [[kunnskap]].

Klasse IV omfatter profesjonelt fyrverkeri, slik som det en ser ved større arrangementer.

Raketter med styrepinne klasse II og III ble fra og med nyttår 2008/09 forbudt i Norge. En sertifisert pyroteknikker har likevel lov til å håndtere og bruke raketter med styrepinne da de innehar kunnskap om [[risiko]], og anses som profesjonelle i faget.

== Kjemien bak fyrverkeri ==

;[[Fil:Oslo New Year's Eve (2010.01.01).jpg|miniatyr|Offentlig fyrverkeri i Oslo (foto: Geir J. M. Hval)]]Fargene

* Rød:   [[Strontium|Strontiumsalter]]
* Gul:   [[Natrium|Natriumsalter]]
* Grønn: [[Barium|Bariumsalter]]
* Blå:   [[Kobber|Kobbersalter]]
* Hvitt: [[Magnesium]], [[Aluminium]], Magnalium(magnesium og alu.)
* Gull:  [[Jern]], [[Trekull]], [[Vitamin C|C-Vitamin]](pulver)

== Helsefare ==

[[Øyeskader]] er den vanligste konsekvensen ved feil bruk av fyrverkeri. Vær dessuten obs på at enkelte salter kan være helseskadelige ved kontakt med huden eller ved å inhaleres, som for eksempel [[Barium]] og koppersalter. [[Krutt|Kruttrøyk]] inneholder også giftige gasser.

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* {{Språkikon|en}} [https://web.archive.org/web/20140916173143/http://www.pyroguide.com/  Pyroguide] Fyrverkeriwiki
* {{Språkikon|no}} [https://www.tu.no/artikler/slik-fungerer-fyrverkeri/415194 Slik fungerer fyrverkeri] 
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Pyroteknikk]]
[[Kategori:Kinesisk nyttår]]