Redigerer Fyrisvollene

[[Fil:Efter slaget vid Fyrisvall.jpg|right|400px|thumb|Etter [[slaget ved Fyrisvollene]], maleri av [[Mårten Eskil Winge]] (1888).]] 
'''Fyrisvollene''' ([[norrønt]] ''Fyrisvellir''; [[svensk]] ''Fyrisvallarna'') var i [[island]]ske sagaer navnet på engene langs [[Fyrisån]] sør for [[Gamle Uppsala]].<ref>[https://runeberg.org/nfbi/0085.html «Fyrisvall»,] ''[[Nordisk familjebok]]</ref> Ved Fyrisvollene fikk reisende la sine skip ligge og tilbakela i stedet den siste strekningen til Gamle Uppsala til fots. På Fyrisvollene lå stedet hvor de gamle kongene fra [[Ynglingeætten]] ble brent eller [[gravhaug|hauglagt]].

Navnet er beslektet med eller avledet fra norrønt ''fyrva'' (= «[[lavvann|ebbe]]»), hvilket henspiller på at sletten var delvis oversvømmet, mens den i dag er tørt, dyrbart jordbruksland. Her ligger også [[Uppsala]]. I middelalderen ble en del av feltet kalt for ''Förisäng'', og de små innsjøene Övre Föret og Nedre Föret er rester av Fyrisvollene og bevart i moderne språkform som ''Fyri''.
[[Fil:Fritillaria Meleagris Kungsangen 2006.jpg|thumb|left|''[[Rutelilje|Kungsängsliljor]]'' i nærheten av Fyrisån. For hver døde danske skal en rød lilje vokse opp, og for hver svenske skal en hvit lilje vokse opp.]] 
Dette ordet ses også på en [[runestein]] ved Högby i [[Östergötland]], der inskripsjonen begynner: «''Goðr karl Gulli gat fæm syni. Fiall a '''Føri''' -''».<ref>[https://www.academia.edu/4039280/Slaget_p%C3%A5_Fyrisvallarna_i_ny_tolkning_The_Battle_of_F%C3%BDrisvellir_in_a_New_Interpretation_ Carl L. Thunberg: ''Slaget på Fyrisvallarna i ny tolkning]</ref> På [[1600-tallet]] døpte man om Salaån til Fyrisån for å tydeliggjøre koblingen til de gamle sagnene.

I ''[[Rolf Krakes saga]]'' står at den danske kongen [[Rolf Krake]] avla besøk hos sin stefar, den svenske kong [[Adils]] i Uppsala. Adils som var gift med Rolf Krakes mor [[Yrsa]], satte hallen i brann, men kong Rolf og hans tolv [[berserk]]er fikk hjelp av [[dronning]] Yrsa som ga dem Adils' beste [[hester]] til flukt, hans berømte gullring Sviagris, atskillig gull og de forsyninger de trengte. Det var på Fyrisvollene de oppdaget at kong Adils og hans menn var bak dem. Rolf Krake brukte da gullet som «[[såkorn]]» han kastet etter seg. Da Adils fikk øye på sin kostbare Sviagris liggende på bakken, stoppet han for å plukke ringen opp med [[spyd]]et sitt. Da ropte kong Rolf: «''Svinebøyd har jeg nå han som er mektigst av svearne!''» Samtidig hogg han kong Adils over lårene med sitt [[sverd]] Skovnung, og ropte: «''Nå kan du merke Rolf Krake, som du så lenge har lett etter!''» Blodet rant av kong Adils så han måtte snu, men Rolf Krake tok ringen Sviagris med seg, og de to kongene møttes aldri igjen.<ref>[https://heimskringla.no/wiki/Fort%C3%A6llingen_om_Rolv_Krake_og_hans_kj%C3%A6mper Kap. 6: «Rolv gjester kong Adils i Uppsala»]</ref>

[[Sagn]]et levde videre i flere [[kenning]]er [[skald]]ene dannet for «gull»: «Fyrisvollenes såkorn», sa [[Øyvind Skaldespiller]], «Yrsas sønns korn», «Krakes korn» eller «Krakes [[byggkorn|bygg]]».<ref>[https://www.nb.no/nbsok/nb/8ddef9a2a51648e25869ce7c22512f39?lang=no#173] [[Fredrik Paasche]]: ''Landet med de mørke skipene'' (s. 170-71), forlaget Aschehoug, Oslo 1977, ISBN 8203078443</ref>

== Tre slag på Fyrisvollene ==
I [[slaget ved Fyrisvollene]] støtte sveakongen [[Erik Seiersæl]] sammen med en hær som kom nordover fra Skåne, ifølge senere diktning ledet av [[Styrbjørn Sterke]], en gang på [[980-tallet]].

I ''[[Ynglingesagaen]]'' forteller [[Snorre]] at Hugleik ble konge mens Yngvesønnene ennå var barn. Siden kjempet Hake og hans tolv kjemper mot Hugleik på Fyrisvollene og vant. Slik la Hake under seg [[Svitjod]] og ble konge i landet.<ref>[http://www.heimskringla.no/wiki/Ynglingesaga Snorre: ''Ynglingesagaen,'', kap. 22]</ref> Ifølge [[Saxo]] var Hugleik konge av [[Irland]].<ref>[https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digibok_2007100104023?page=117 Claus Krag: ''En studie i Ynglingatal og Ynglingasagaen]</ref> Hake var bror til Hagbard, kjent fra sagnet om [[Hagbard og Signe]]. Yngves sønner Jorund og Eirik sloss en sommer mot Gudlaug [[Håløygaland|Håløygkonge]] og drepte ham. Etterpå kom det til nok et slag på Fyrisvollene da brødrene gikk til krig mot kong Hake. Hake falt og ble sendt ut på havet i et brennende skip, som engang [[Skjold (sagnkonge)|sagnkongen Skjold av Danmark]]. Jørund ble konge i Uppsala; men da han førte sin hær til [[Limfjorden]], ble han overmannet av lokalbefolkningen støttet av Gylaug, sønn av Gudlaug Håløygkonge, og møtte sin død på «Hagbards hest», dvs i [[galge]]n.<ref>[http://www.heimskringla.no/wiki/Ynglingesaga Snorre: ''Ynglingesagaen,'', kap. 24]</ref>

== Referanser ==
<references />
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Uppsala]]
[[Kategori:Sveriges historie]]
[[Kategori:Vikingtiden i Sverige]]