Redigerer Futurum

'''Futurum''' ([[latin]] for «fremtid») er former av [[Verb|verbet]] som uttrykker en handling i fremtiden.

Ordet ''futurum'' er egentlig et ''strandet epitet'', det vil si et adjektiv som har frigjort seg fra det substantivet det står til og opptrer alene. Adjektivet er ''futurus'', «kommende, framtidig», og substantivet er ''tempus'', «tid». Siden ''tempus'' er intetkjønn på latin, må det hete ''tempus futurum'', «kommende tid», hvor man altså skreller av substantivet og lar det kvalifiserende adjektivet stå igjen.

Innenfor en [[språktypologi]] som skiller mellom ''tempus'' og ''[[aspekt (grammatikk)|aspekt]]'' i verbalsystemet – hvorav den siste kategorien er den langt vanligste i verdens språk – opptrer futurum som grammatisk kategori særlig i «germanske språk», men det kan ofte være en definisjonssak hvordan man forestiller seg «framtid» i språk som ''ikke'' har et verbalsystem bygget opp etter de tidsbegreper som opereres med.{{tr}} Futurum kan således uttrykkes gjennom både ''perfektivt'' og ''imperfektivt'' aspekt.

På engelsk har muligens et keltisk substrat gjort at skillet mellom tempus og aspekt er blitt delvis visket ut. Her finnes det futurumformer som ikke baserer seg på morfologiske endringer i verbalroten (slik som i slaviske språk og i nygresk), men på diverse omskrivninger, for eksempel ''I will eat'' og ''I will be eating'', hvor det siste eksemplet kan sies å være en neologisme i engelsk sammenlignet med [[gammelengelsk]].{{tr}}

Av de tallrike ikke-tempus-baserte språk, kan nevnes [[Mandarin (språk)|mandarin]] hvor futurum uttrykkes enten gjennom konteksten eller ved hjelp av ulike adverber.{{tr}}

== Futurum i norsk ==
I skoleverket tilrådes det nå brukt nye navn på norske futurumformer. De nye navnene står først med eldre navn i parentes.

I norsk er det følgende futurumformer:

* '''Presens futurum''' ('''1. futurum''', '''futurum simplex''') uttrykker fremtidige handlinger sett fra nåtiden, og dannes som oftest ved [[hjelpeverb]]ene ''skulle'' og ''ville'' i [[presens]] og hovedverbet i [[infinitiv]]. Eksempel: «Lars ''skal spise''.», «Jeg ''vil komme''.». Den kan også uttrykkes ved hjelp av [[presens]]: «Toget ''går'' om ti minutter.» Futurum med ''skal'' og ''vil'' brukes om ting som er planlagt, eller som en tror vil skje. Ting som ikke er planlagt, men som ganske sikkert vil skje uttrykkes med ''kommer til å'' og infinitiv: «Bjørka er råtten, og ''kommer til å falle'' ned.»
* '''Preteritum futurum''' ('''førtidsfuturum''') uttrykker handlinger som var fremtidige i fortiden, og dannes som oftest ved hjelpeverbene ''skulle'' og ''ville'' og hovedverbet i infinitiv: «Lars ''skulle spise''». Den er identisk med 1. [[kondisjonalis]].
* '''Presens futurum perfektum''' ('''2. futurum''', '''futurum exactum''') beskriver noe som avsluttes i fremtiden før noe annet skjer, og dannes ved å sette ''skal ha'', ''skal være'', ''vil ha'' eller ''vil være'' sammen med [[perfektum partisipp]] av hovedverbet: «Han ''vil'' allerede ''være reist'', når du kommer fram.» På norsk uttrykkes dette ofte ved [[perfektum]]: «Han ''er'' allerede ''reist'', når du kommer fram.» ''Skal ha'' brukes også i en annen betydning, som ikke har noe med futurum å gjøre, når en videreforteller en usikker påstand: «Han ''skal ha truffet'' henne for fjorten dager siden.» Her tilsvarer bruken [[konjunktiv]] på for eksempel [[tysk]].

== Se også ==
* [[Verb]]
* [[Presens]]
* [[Perfektum]]
* [[Preteritum]]
* [[Verb#Partisipp|Partisipp]]
* [[Infinitiv]]

== Eksterne lenker ==
* [https://web.archive.org/web/20070926225314/http://www.utdanningsdirektoratet.no/upload/Rapporter/tilrading_gramm_termin_lareboker.pdf Utdanningsdirektoratet og Norsk Språkråds tilråding om grammatiske termer til bruk i skoleverket.]

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Grammatikk]]
[[Kategori:Latinske ord og uttrykk]]

{{stubb}}