Redigerer Futhark

{{Runetegn}}
{{Infoboks skrift
 | navn       = Futhark
 | egetnavn   = {{språk|non-Runr|ᚠᚢᚦᚨᚱᚲ}}
 | bilde      = 01 Runes of the Elder Futhark painted on little stones - Runen des älteren Futhark auf kleine Steine gemalt.jpg
 | bildetekst = Den eldre futhark
 | type       = [[Alfabet]]
 | periode    = [[1. århundre|1.]]/[[2. århundre|2. årh.]]&ndash;[[12. århundre|12.]]/[[13. århundre|13. årh.]]
 | språk      = [[Norrønt]], andre [[germanske språk]]
 | fam1       = [[Det førkananittiske alfabetet|Førkananittisk]]
 | fam2       = [[Det fønikiske alfabetet|Fønikisk]]
 | fam3       = [[Det greske alfabetet|Gresk]]
 | fam4       = [[Det gammelitaliske alfabetet|Gammelitalisk]]
 | fam5       = [[Det latinske alfabetet|Latinsk]]
 | unicode    = [http://www.unicode.org/charts/PDF/U16A0.pdf 16A0 - 16FF]
 | iso        = Runr
}}
'''Futhark''' ([[norrønt]] ''Fuþark'', med runer {{språk|non-Runr|ᚠᚢᚦᚨᚱᚲ}})<!--Ser ut som firkanter om man ikke har Windows 7 eller om unicode ikke er installert--> brukes vanligvis som betegnelse på den første [[runer]]ekken {{Citation needed|reason=Som runolog er dette ukjent for meg. Kilde trengs!|date=September 2022}}, som inneholdt 24 tegn.

Navnet Futhark er en nyere konstruksjon, og er tatt fra uttalen på de seks første tegnene: F - U - Þ - A - R - K. Disse tegnene beholdes i stor grad i de senere runerekkene, og disse betegnes også ofte som futharker og ikke som alfabeter.<ref name=Spurkland>Terje Spurkland, Norwegian Runes and Runic inscriptions. Boydell Press 2005 (''I begynnelsen var fuÞark'', Cappelen 2001)</ref>

== Den eldre futharken ==
[[Fil:Elder futhark inscriptions.png|miniatyr|Kart over runefunn med den eldre futharkens runer.]]
Den eldre futharken besto av 24 runer. Den kalles også for den urnordiske, urgermanske eller samgermanske futharken og var i bruk hos alle germanske folk. En av de eldste runeinnskriftene, og trolig den eldste kjente i Norge, ble funnet på en spydspiss fra Øvre Stabu på Toten. Innskriften lyder raunijaR («utfordrer», «reyner») og stammer fra om lag 200 e.Kr. I Sverige er det funnet futharker som i prinsippet er fullstendige på [[Kylversteinen]] fra [[Gotland]], datert til rundt 400 e.Kr., som kan være den eldste kjente futharken i verden. [[Vadstenabrakteaten]] fra [[Östergötland]] er noe senere, rundt 450-550 e.Kr., [[Mariedammbrakteaten]] fra [[Närke]] fra omtrent samme tid, og [[Grumpanbrakteaten]] fra [[Västergötland]] er fra 500 e.Kr. I [[Danmark]] finnes det ufullstendige futharker på [[Lindkærbrakteaten]] (400-650 e.Kr.), [[Gudmebrakteaten]] (400-650 e.Kr.) og muligens også på den udaterte Roskildebrakteaten som ble funnet så sent som i 1997. På det europeiske fastlandet er det funnet fire ufullstendige urgermanske futharker: Den [[Ungarn|ungarske]] [[Aquincumspennen]] i [[Budapest]] (ca. 500 e.Kr.), [[Charnayspennen]] i [[Frankrike]] (ca. 520-570 e.Kr.), [[Brezapilaren]] i [[Bosnia]] (ca. 550 e.Kr.) og [[Beuchtespennen]] i [[Niedersachsen]] (ca. 560-590 e.Kr.).

Kylversteinens futhark: <br />
[[Fil:Kylverstenen futhark.jpg|300px|Futharken på Kylversteinen]]<br />
'''f u þ a r k g w h n i j p e/ï R/z s t b e m l ŋ d o ?'''.

Vadstenabrakteatens futhark: <br />
[[Fil:Vadstenabrakteaten futhark.jpg|300px|Futharken på Vadstenabrakteaten]] <br />
'''f u þ a r k g w : h n i j e/ï p R/z s : t b e m l ŋ o (d)'''.

Grumpanbrakteatens futhark:<br />
[[Fil:Grumpanbrakteaten futhark.jpg|300px|Futharken på Grumpanbrakteaten]] <br />
'''f u þ a r k g w : h n i j e/ï p – – : t b e m l R o d'''.

Man kjenner til rundt 300 innskrifter som benytter denne runeraden. De fleste er fra den sørlige delen av Skandinavia.<ref name="NE">''Nationalencyklopedin'' (1995), Artikkelen «Runinskrifter», ISBN 91-7024-620-3</ref> Funnene er generelt vanskelig å tolke. Gjennom Kylversteinens og Vadstenabrakteatens futharker kunne runologene gjenskape runenes innbyrdes ordning og gjøre inndelinger.<ref name="Enoksen" />

== Hvor og når den eldre futharken oppstod ==
[[Fil:Spearhead from kovel.jpg‎|thumb|100px|Lansespissen fra Kovel i Ukraina]]
[[Fil:Spearhead_of_Müncheberg.png‎|thumb|280px|Lansespissen fra Dahmsdorf-Müncheberg]]
Det er ikke kjent når og hvor den eldre futharken ble skapt.<ref name=Spurkland/> Det regnes som sannsynlig at dette skjedde en gang i løpet av de første århundrene e.Kr<ref name="Enoksen">Enoksen, Lars Magnar (1998, 2003): ''Runor. Historia, tydning, tolkning'', Historiska Media, ISBN 91-88930-32-7</ref><ref name="Jansson">Jansson, Sven B. F. (1984): ''Runinskrifter i Sverige'', 3. oppl., ISBN 91-20-07030-6</ref>, og forskerne mener å kunne datere de eldste runeinskripsjonene til det andre århundret etter vår tidsregning.<ref name=Spurkland/><br/>
Det er generell enighet om at ethvert skriftsystem gjennomgår en utvikling og abstrahering fra [[Piktogram|piktografiske]] symboler, og at dette også gjelder for futharken. Man mener å se forløpere til runene i en del av de symboler man finner i helleristninger. Det er i tillegg påpekt en rekke likheter mellom runetegnene i futharken og de greske eller latinske alfabeter. Det er generelt en enighet i forskermiljøene om at runene har blitt noe påvirket i hvert fall av det latinske alfabetet, men ikke enighet om hvor stor denne påvirkningen har vært.<ref name=Spurkland/>
Relativt gamle funn av objekter med runeinskripsjoner er gjort i [[Øst-Europa]], blant annet er et lansehode fra 200-tallet funnet i [[Kowel]] i [[Ukraina]]<ref>{{Kilde www |url=http://www.runenprojekt.uni-kiel.de/abfragen/standard/literatur2.asp?findno=23&ort=Kowel&objekt=Lanzenblatt |tittel=Litteraturliste for lansehodet fra Kovel (Tysk) |besøksdato=2011-04-14 |arkiv-dato=2020-01-27 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20200127060602/http://www.runenprojekt.uni-kiel.de/abfragen/standard/literatur2.asp?findno=23&ort=Kowel&objekt=Lanzenblatt |url-status=yes }}</ref>, en ring datert til mellom år 250 og år 400,{{tr}} funnet i [[Pietroassa]] i [[Romania]]<ref name=Spurkland/>, og et lansehode funnet [[Dahmsdorf-Müncheberg]] i [[Brandenburg]], [[Tyskland]]. Disse funnene har ledet til teorier om at runene ble skapt i dette området av [[goterne]], for eksempel i området rundt [[Donau]] eller [[Wisła]]. En annen teori går ut på at de germanske stammene i Danmark, muligvis sør i [[Jylland]], oppfant runene. En tredje teori går ut på at utspringet til futharken ligger i Alpene.<ref name=Spurkland/>

Det er tre hovedteorier om hvor futharken oppstod{{tr}}:
#''Den greske teori'' som fungerte som et forbilde ved enten det arkaiske [[Det greske alfabetet|greske alfabet]] fra 500-tallet f.Kr. eller en østgresk [[minuskel]]skrift fra 100- eller 200-tallet e.Kr.{{tr}} Kontakten skal ha skjedd i området ved [[Donau]]. De nordiske runeinnskriftene er imidlertid eldre enn dette tidspunktet da [[goterne]] antas å ha befunnet seg ved dette området.{{tr}}
#''Den etruskiske-norditaliske teori''  mener at runene var avledet fra [[det etruskiske alfabetet]] eller et annet av de alfabeter som var i bruk i det nordlige [[Italia]] og i området rundt [[Alpene]] i de siste århundrene f.Kr. Disse alfabetene er alle, som det latinske, avledet fra det greske, men har en del spesielle tegn og særegen form. Teorien støtter seg hovedsakelig på en innskrift på [[Negauhjelmen|en hjelm fra Negau]]: ''Harigastiz fefakit'', «Harigastiz gjorde (den)». Innskriften er datert til 100- eller 200-tallet e.Kr. og benytter et nord-italiensk alfabet, og verbet er gammellatin, men navnet synes å være germansk. Tolkningen av teksten er derimot omdiskutert.
#''Den latinske teori''  begrunnes i at [[Romerriket]] og dets kultur hadde en enorm innflytelse på det tidspunktet runene dukket opp. Enkelte av tegnene synes å ha et latinsk forbilde, eksempelvis kan ᛓ = F og ᚱ = R ha fått deres særegne kantede form ettersom de ble utviklet for å bli risset inn i et hardt materiale som tre eller stein.<ref>Meulengracht-Sørensen (2006), s. 37-39</ref> Til forskjell fra tilnærmet alle andre alfabeter nedarvet fra det latinske avviker imidlertid runene, ved at rekkefølgen innbyrdes er helt forskjellig fra det latinske, og også ved at de tilhørende lydene i flere tilfeller heller ikke har likheter med de lignende latinske bokstavene.<ref name=Spurkland/>

== Slektskap med [[tyrkiske runer]] ==
Utenom disse teoriene har det også blitt foreslått mulig slektskap med sentralasiatisk skrift, men dette er ikke en gjengs teori blant runologer. [[Orkhoninskripsjonene]]<ref>Christian, David (1998). A history of Russia, Central Asia and Mongolia, Vol. 1: Inner Eurasia from prehistory to the Mongol Empire. Blackwell. pp. 247–64.</ref>, flere steinsøyler med runer på alle fire sider, etablert under det andre Göktürk-khaganatet, ca år 735, forteller om khaganatets historie i et alfabet som har tegn med lignende utforming som de eldre runene, men med andre lydverdier.

== Hvorfor den eldre futharken oppstod ==
Det finnes flere teorier om hvorfor skrivesystemet oppstod. Runene har fra starten av vært benyttet dels til økonomiske og administrative behov, og dels i kultisk eller i religiøse sammenhenger, og det har vært en pågående diskusjon i fagmiljøene hvilket av disse som var den primære drivkraften for at futharken ble laget.<ref name=Spurkland/><ref name=AB>Anders Bæksted, ''Målruner og Troldruner. Runemagiske studier''. København: Gydendalske Boghandel, Nordisk Forlag, 1952</ref> Den danske professoren Anders Bæksteds syn har vært at motivasjonen primært har vært pragmatisk, og drevet av at samfunnet ble så administrativt komplekst at behovet for et skriftspråk oppstod.<ref name=AB/> Hans syn har siden 1950-tallet hatt gehør i forskermiljøene.<ref name=Spurkland/>
Den danske forskeren [[Preben Meulengracht Sørensen]] har i nyere tid foreslått at runene oppsto fra et behov å markere politisk uavhengighet overfor [[Romerriket]] ved å ha et eget skriftspråk, og hevder det ikke var et udekket, reelt behov for et skriftspråk i Norden før det store religionskiftet på [[1000-tallet]].<ref>Meulengracht-Sørensen (2006), s. 39</ref>

== Den eldre futharkens tre slekter ==
Den eldre futharken er oppbygd av tre grupper med åtte runer i hver gruppe («slekter»), eller et system der runene deles inn i 8 x 3. Gruppene er ''[[Frøy]]s ætt'', ''Hagals ætt'' og ''[[Ty]]rs ætt''. Hver ætt begynner med gruppenavnets førsterune.

[[Fil:futhark_eldre_24-tb.png|thumb|700px|center|Den eldre futharkens slekter.]]

== Runenes navn ==
Ut av manuskripter om runer fra middelalderen kan vi lese at hver enkelt rune i Futharken hadde et navn, som også var et ord brukt i [[Dagligtale|norrøn dagligtale]]. Selv om man kun kjenner disse fra senere kilder antas det at navnene har fulgt futharken fra den ble skapt. Disse har blant annet fungert som [[Mnemoteknikk|mnemoniske verktøy]], og runens lyd har i de fleste tilfeller vært lik ordets første bokstav. Unntakene er runene Ing og Elgr. Runen Ing stod for lyden som nå betegnes med konsonantforbindelsen ''ng'', og Elgr stod for en spesiell type R (som kan ha lignet delvis på engelsk ''red''); i disse navnene kommer runenes lyd senere i ordet. I runeinskripsjoner forekommer det at enkeltruner blir brukt som [[ideogram]]mer, fremfor at hele ordet skrives ut med enkeltruner.<ref name=Spurkland/>

{| class="wikitable"
|+ Runenes navn:
! Rune !! [[Urnordisk]] !! [[Norrønt (språk)|Norrønt]] !! Betydning
|-
| ᚠ || *''fehu'' || ''fé'' (i) || buskap, varer, eiendom, penger
|-
| ᚢ || *''ūruʀ'' || ''úrr'' (m) || [[urokse]], vill okse
|-
| ᚦ || *''þurisaʀ'' || ''þurs'' (m) || tusse, [[jotne]], troll
|-
| ᚨ || *''ansuʀ'' || ''áss'' (m) || gud
|-
| ᚱ || *''raidu'' || ''reið'' (f) || reise, det å ride (på hest)
|-
| ᚲ || *''kauna'' (?) || ''kaun'' (i) || betennelse, sår
|-
| ᚷ || *''gebu'' || ''gjǫf'' (f) || gave
|-
| ᚹ || *''wunju'' || ikke kjent || glede
|-
| ᚺ || *''hagalaʀ'' || ''hagall'' (m) || haggel
|-
| ᚾ || *''naudiʀ'' || ''nauð'' (f) || nød, fastlåsthet
|-
| ᛁ || *''īsaʀ'' || ''iss'' (m) || is
|-
| ᛃ || *''jāra'' || ''ár'' (i) || år
|-
| ᛈ || *''perþu'' (?) || ikke kjent || betydning ukjent
|-
| ᛇ || *''īwaʀ'' (?) || ''ýr'' (m) || barlind
|-
| ᛉ || *''algiʀ'' (?) || ''elgr'' (m) || elg
|-
| ᛋ || *''sōwilu'' || ''sól'' (f) || sol
|-
| ᛏ || *''tīwaʀ'' || ''Týr'' (m) || [[Ty]] (norrøn gud)
|-
| ᛒ || *''berkana'' || ''bjarkan'' (i) || bjerk, bjerkekvist
|-
| ᛖ || *''ehwaʀ'' || ''jór'' (m) || hest
|-
| ᛗ || *''mannaʀ'' || ''maðr'' (m) || menneske, mann
|-
| ᛚ || *''laguʀ'' || ''lǫgr'' (m) || vann
|-
| ᛜ || *''ingwaʀ'' || ''Ing'' (m) || [[Ing]] (norrøn gud, også [[Yngve]]/ [[Frøy]])
|-
| ᛟ || *''ōþala'' || ''óðal'' (i) || [[odel]], eiendom mottatt ved odel
|-
| ᛞ || *''dagaʀ'' || ''dagr'' (m) || dag
|-
|}Kilde:<ref name=Spurkland/> (navn merket med * er konstruerte)

== Unicode ==
[[Unicode]]tegnsettet har oppføringer for runetegnene.
{|border="1" cellpadding="2" cellspacing="0" style="border-collapse:collapse; margin:0.5em auto; width:80%"
|-----
!colspan="17"|<small>Runer</small><br /><small>[http://www.unicode.org/charts/PDF/U16A0.pdf Unicode.org oversikt] (PDF)</small>
|----- style="background:#ccf"
!width="4%"|U+!!width="6%"|0!!width="6%"|1!!width="6%"|2!!width="6%"|3!!width="6%"|4!!width="6%"|5!!width="6%"|6!!width="6%"|7!!width="6%"|8!!width="6%"|9!!width="6%"|A!!width="6%"|B!!width="6%"|C!!width="6%"|D!!width="6%"|E!!width="6%"|F
|---- align="center" style="background:#fff;font-size:175%;"
!style="background:#fff"|<span style="font-size:60%;">16A0</span>
| ᚠ || ᚡ || ᚢ || ᚣ || ᚤ || ᚥ || ᚦ || ᚧ || ᚨ || ᚩ || ᚪ || ᚫ || ᚬ || ᚭ || ᚮ || ᚯ
|-
|---- align="center" style="background:#fff;font-size:175%;"
!style="background:#fff"|<span style="font-size:60%;">16B0</span>
| ᚰ || ᚱ || ᚲ || ᚳ || ᚴ || ᚵ || ᚶ || ᚷ || ᚸ || ᚹ || ᚺ || ᚻ || ᚼ || ᚽ || ᚾ || ᚿ
|-
|---- align="center" style="background:#fff;font-size:175%;"
!style="background:#fff"|<span style="font-size:60%;">16C0</span>
| ᛀ || ᛁ || ᛂ || ᛃ || ᛄ || ᛅ || ᛆ || ᛇ || ᛈ || ᛉ || ᛊ || ᛋ || ᛌ || ᛍ || ᛎ || ᛏ
|-
|---- align="center" style="background:#fff;font-size:175%;"
!style="background:#fff"|<span style="font-size:60%;">16D0</span>
| ᛐ || ᛑ || ᛒ || ᛓ || ᛔ || ᛕ || ᛖ || ᛗ || ᛘ || ᛙ || ᛚ || ᛛ || ᛜ || ᛝ || ᛞ || ᛟ
|-
|---- align="center" style="background:#fff;font-size:175%;"
!style="background:#fff"|<span style="font-size:60%;">16E0</span>
| ᛠ || ᛡ || ᛢ || ᛣ || ᛤ || ᛥ || ᛦ || ᛧ || ᛨ || ᛩ || ᛪ || ᛫ || ᛬ || ᛭ || ᛮ || ᛯ
|-
|---- align="center" style="background:#fff;font-size:175%;"
!style="background:#fff"|<span style="font-size:60%;">16F0</span>
| ᛰ
|colspan=15|&nbsp;
|}

== Se også ==
* [[Runer]]
* [[Langkvistruner]]
* [[Kortkvistruner]]
* [[Dalruner]]
* Forskningstidsskriftet [[Futhark: International Journal of Runic Studies]]

== Referanser ==
<references/>

== Eksterne lenker ==
* [http://www.norgeshistorie.no/romertid/kommunikasjon-og-kunnskap/0507-runene-det-forste-skriftspraket.html ''Runene: det første skriftspråket''] artikkel hos [[Norgeshistorie.no]]

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Alfabeter]]
[[Kategori:Runologi]]
[[Kategori:Runeinnskrifter]]
[[Kategori:Skriftsystemer fra Europa]]