Redigerer Funksjonalisme (arkitektur)

{{Referanseløs}}
[[Fil:GriegLouEide02.JPG|thumb|Funksjonalistisk villa fra [[1934]], Bergen. Arkitekt: [[Leif Grung]]{{Byline|Frode Inge Helland}}]]
[[Fil:GrungLeifKalmarhuset.jpg|thumb|[[Kalmarhuset]], funksjonalistisk kontor- og boligbygg 1936, Bergen. Arkitekt: Leif Grung{{Byline|Frode Inge Helland}}]]
[[Fil:Oscars gate 19 Oslo Norway.JPG|thumb|Funksjonalistisk bygård i [[Oslo]], [[Liste over kulturminner i bydel Frogner|Oscars gate 19]], tegnet av arkitektene Th. Frost & [[David Sandved]], oppført 1938-39]] 
[[Fil:GriegSundt.jpg|thumb|Sundt, funksjonalistisk [[stormagasin]] fra 1938, Bergen. Arkitekt: [[Per Grieg]].{{Byline|Frode Inge Helland}}]]
[[Fil:Bauhaus.JPG|thumb|[[Bauhaus]], Dessau]]
[[Fil:Barcelona mies v d rohe pavillon weltausstellung1999 03.jpg|thumb|Barcelona, den tyske paviljongen under verdensutstillingen i 1929 (Rekonstruksjon), detalj , Arkitekt: [[Ludwig Mies van der Rohe]]{{Byline|Peter Schaeefer}}]]
[[Fil:Hallgartenschule3.jpg|thumb|Hallgartenschule (Forvalterbolig), Frankfurt am Main (1929-1930), Arkitekt: [[Ernst May]]{{Byline|Joachim Hensel Losch}}]]
[[Fil:Phone_booth2_Norway.jpg|thumb|Den røde telefonkiosken, «Riksen» ble tegnet i [[1932]] av arkitekt [[Georg Fredrik Fasting]] Utkastet ble sendt inn i forbindelse med en konkurranse utlyst av Oslo telefonanlegg (O.T.A.).]]
[[Fil:Ekebergresturanten2.JPG|thumb|[[Ekebergrestauranten]], 1929, Oslo. Arkitekt: [[Lars Backer]]{{Byline|Kjetil Bjørnsrud}}]]
[[Fil:Krsand Solbygg forskriftsfredet t schoder IMG 3670.JPG|miniatyr|Solbygg i Kristiansand (1946-48). Arkitekt: [[Thilo Schoder]]]]
[[Fil:Ingierstrand-stup.jpg|thumb|Stupetårnet ved [[Ingierstrand bad]].]]
[[Fil:Klingenberg foaje OB.Ø52 0922a.jpg|thumb|Interiør i [[Klingenberg kino]] i Oslo<br />Foto: Leif Ørnelund / Oslo Museum]]
[[Fil:Bellavista - Klampenborg. Arne Jacobsen.jpg|thumb|Bellavista i [[Klampenborg]], Danmark. [[Arne Jacobsen]] 1934.]]
[[Fil:Ullern aasbakken 4 IMG 0796 rk 163767.JPG|miniatyr|Funkisvilla i Åsbakken i Ullernåsen, bydel Ullern i Oslo]]
[[Fil:Modern Funkis.jpg|miniatyr|Mindre gruppe med villaer tegnet av professor Gunnar Mattsson]]
'''Funksjonalisme''' ([[latin|lat.]] ''functio'' (gen. ''functionis''), «fungere», «utføre», «fullbyrde») er et begrep, mest kjent innenfor [[formgiving]] og [[arkitektur]], som hevder at der er en uløselig sammenheng mellom bruken av et objekt og formen på det. Begrepet er også benyttet innen [[sosiologi]], [[antropologi]], [[filosofi]], [[språkvitenskap]], [[politikk]], [[psykologi]], og [[historie]]. Forkortelsen '''funkis''' er et lån fra [[Sverige|svensk]], brukt for å betegne karakteristiske utslag av retningen som [[Stilhistorie|stil]], til tider i en nedsettende mening. Uttalen «fønkis» er en misforståelse som kan skyldes en sammenblanding med begrepet ''[[Funk|funky]]''.

== Begrepet ==
Betegnelsen «funksjonalisme» som navn på en retning innen moderne arkitektur brukes hovedsakelig i [[Skandinavia]]. I engelsk og andre europeiske språk brukes mest betegnelser som ''modern architecture'', ''modernism'' eller ''international style''. I skandinaviske språk brukes ordet både om perioden og de tilhørende stiluttrykkene, produkter av en strømning i tiden båret frem av ønsket hos toneangivende arkitekter om å kvitte seg med all unødvendig dekor og gamle stilelementer, for å skape noe rent og fundamentalt nytt. Bygningens bruk og konstruksjon skulle uttrykkes i måten den ble formgitt på. Et viktig [[slagord]], opprinnelig formulert i [[1896]] av den amerikanske arkitekten [[Louis Sullivan]], var «[[form følger funksjon]]» (''form follows function''). Gjennom forenkling og rendyrking av formen ble funksjonalismen nyskapende. Et funksjonelt uttrykk var pr. definisjon vakkert. Stilen preges av et forenklet formspråk: store flater, rette linjer og [[geometri]]ske former. Og bak det hele: «Lys, luft og [[hygiene]]» &ndash; et [[ekko]] av angsten for tidens svøpe, [[tuberkulose]]n. Ulike varianter av funksjonalismen har betegnelser som ''[[Neue Sachlichkeit]]'','' [[art deco]],'' ''Den internasjonale stil'', eller rett og slett [[modernisme]]. I dag dekkes hele denne strømningen innen arkitekturen av betegnelsen «moderne».

== Historisk ==
Bevisstheten om en sammenheng mellom form og funksjon er kommet til uttrykk gjentatte ganger tidligere i historien, uten at dette fikk varig gjennomgripende konsekvenser.

Førti år etter at Sullivan hadde formulert sin tese om at «form følger funksjon», slo funksjonalismen gjennom for alvor. Den nye arkitekturen ga mål og mening for arkitektene på en grunnleggende ny måte. Det funksjonalistiske prinsipp befridde arkitektene fra bindingen til historiske motiver og frigjorde radikale, sterke, kreative krefter som kom til uttrykk i det som fikk navnet funksjonalismen.

I Norge slo stilen igjennom i [[1920-årene]] og ble populært kalt «funkis». Ordet «funkis» er lånt fra svensk (skal ikke uttales «fønkis») og ble en tid regnet for å være [[vulgarisme|vulgært]], men brukes i dag vel så mye som begrepet det er en forkortelse av. 

Den sveitsisk-franske arkitekten [[Charles-Edouard Jeanneret]], bedre kjent under navnet [[Le Corbusier]] (Kråka), ble funksjonalismens fremste målbærer og en av de viktigste årsakene til stilens gjennombrudd. Byggematerialene [[stål]], stålarmert [[betong]] og [[glass]] åpnet for nye muligheter som utløste en veldig kreativ kraft blant tidens ledende arkitekter. 

Sammen med [[Paul Dermée]] startet han i [[1920]] [[tidsskrift]]et ''[[Esprit Nouveau]]''. På den internasjonale utstillingen for dekorativ kunst, ''L’Exposition Internationale des Arts Decoratifs'', i Paris [[1926]], skapte Le Corbusier sensasjon med [[paviljong]]en «L’ésprit noveau», hvor han bl.a. stilte ut sin «Plan for naboskap» – ''[[Plan Voisin]]''. Hans bok ''[[Vers une architecture]]'' ble hans viktigste utgivelse, og boken fikk stor betydning for at funksjonalismen slo gjennom med slik kraft.

== Fem punkter for funksjonalistisk arkitektur ==
Det var kanskje Le Corbusiers «Fem punkter for en ny arkitektur» fra [[1926]] som sammen med hans egne arbeider øvet sterkest innflytelse på de nye modernistiske prosjektene.

Den formulerte funksjonalismens fem punkter:
# Skjelett av stålarmert betong
# Flatt tak med terrasse
# Fri innvendig planløsning *
# Horisontale vindusbånd
# Den frie fasaden skulle komponeres
*(Anm. Fri planløsning betyr at bygget har et separat bæresystem av søyler, slik at utvendige og innvendige vegger kan plasseres uavhengig av byggets bærekonstruksjon. Det betyr også at konstruksjonen ikke begrenser bruken av åpninger og glass.)

Regner vi denne boken som selve startsignalet, begynte funksjonalismen i 1926.

== Ledende funksjonalister ==
Det er vanskelig å sette Le Corbusiers arkitektur i en bestemt bås. Til det spenner hans arkitektur for vidt. Hans krav til at fasadene skulle komponeres, førte til fornyet interesse for komposisjonsprinsipper som «[[det gylne snitt]]». Han kan karakteriseres som poetisk, monumental, minimalistisk, estet, osv.. Ikke alle byggene er like lette å få til å passe inn i «form follows function», f.eks. hans lille kirke Notre-Dame-du-Haut i [[Ronchamp]] i [[Frankrike]].

Den  tyske arkitekten [[Ludwig Mies van der Rohe]] var den toneangivende eksponenten for den minimalistiske retningen. Her ble alt overflødig skåret vekk, innvendige rom ble dannet av ledende vegger som lot rommene flyte over i hverandre uten definerte grenser. Han er blitt tillagt slagordet «Less is more». Hans bygg er svært forskjellige fra Le Corbusiers betongbygg, kjennetegnet av luftig, minimalistisk eleganse i stål og glass, med utsøkt artikulering av de konstruktive ledd.

== Bauhaus ==
[[Bauhaus]] var en tysk design-, kunst- og arkitekturskole som fikk stor betydning for utviklingen innen funksjonalismen på de fleste områder innen formgiving. Den ble startet av den tyske arkitekten [[Walter Gropius]] i 1919. Den ble stengt av [[nasjonalsosialistene]] i [[1933]], men  gjenåpnet etter krigen. [[Ludwig Mies van der Rohe]] var i en periode skolens rektor. På tross av skolens store innflytelse på moderne formgiving ble skolen mer kjent for sine lærere enn for sine elever.

== Funksjonalismen i Norge ==
Til Norge kom funksjonalismen med full tyngde via «[[Stockholmsutstillingen 1930|Stockholmsutstillingen]]» i [[1930]] og ble helt dominerende i ti år, inntil en reaksjon satte inn omkring [[1940]]. 

Stilen preges av et forenklet formspråk; altså store flater, rette linjer og geometriske former. 

Det første funksjonalistiske bygget i Norge var [[Skansen restaurant]], av arkitekt [[Lars Backer]], bygget 1927 (revet 1970). Det er regnet som ett av de aller første funksjonalistiske bygg i Norden. [[Ove Bang]] ble en av Norges fremste funksjonalistiske arkitekter. Arkitekt [[Arne Korsmo]] var viktig for utviklingen gjennom sine funksjonalistiske bygg som brakte estetiske, funksjonalistiske impulser hjem til Norge i ny gjendiktning. Som professor i arkitektur ved [[Norges tekniske høgskole]] (nå [[Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet]]) fikk han stor betydning gjennom utdanning av de unge arkitekter.

Andre viktige arkitekter her hjemme var [[Sverre Aasland]], [[Frithjof Hjalmar Reppen]], [[Nicolai Beer]], [[Gudolf Blakstad]] og [[Herman Munthe-Kaas]], [[Eyvind Moestue]], [[Ole Lind Schistad]], [[Leif Grung]], [[Rolf Prag]] (innlandsfunkis) og [[Per Grieg]], med flere.

Et tidlig innslag var [[universitet]]sbygningene på [[Blindern]]. I [[1925]] ble det utlyst en arkitektkonkurranse, og arkitektene [[Finn Bryn]] og [[Johan Ellefsen]] vant året etter med «Fond», et [[Nyklassisisme|nyklassisistisk]] universitet;<ref>http://samling.nasjonalmuseet.no/en/object/NAMT.fbr033.001</ref> men etter å ha vunnet, endret de tegningene betydelig. Vinnerutkastet for [[matematikk]]bygget endret seg til ren funksjonalisme, og kritikerne påpekte det problematiske i at bygningene ikke lenger var [[symbol]]bærende, men fremstod uten referanser til «dannelse» og «verdighet». Trolig var Bryn og Ellefsen inspirert av Le Corbusiers Villa Savoye,<ref>https://www.archdaily.com/84524/ad-classics-villa-savoye-le-corbusier</ref> som gjenkjennes i de [[sneglehus]]formede trappene i fysikkbygningen. Farmasibygningen fra [[1932]], institutt for teoretisk astrofysikk fra [[1934]] og fysikkbygningen fra [[1936]] var en legitimering av en ny type arkitektur.<ref>Kirsti Hovland: «Funkiskuppet på universitetet», ''[[Verdens Gang]]'' 28. september 2011</ref>

Ellers kan nevnes ''Stygt og pent'' av professor ved Norges tekniske høgskole, arkitekt [[Odd Brochmann]], som nettopp tar for seg sammenhengen mellom form og funksjon i redskaper, nyttegjenstander og hus. Med sin enkle fremstillingsform og gode selvtegnede illustrasjoner kan denne boken med utbytte leses av alle.

==Bygg i Norge==
*[[Skansen Restaurant]] (1927), Oslo
*[[Ekebergrestauranten]] (1929), Oslo
*[[Kunstnernes Hus]] (1930), Oslo
*[[Villa Dammann]] (1932), Oslo
*[[Brødrene Dobloug|Doblouggården]] (1933) Oslo
*[[Odd Fellow-gården (Oslo)|Odd Fellow-gården]] (1934), Oslo
*[[Ingierstrand bad]] (1934), Oppegård
*[[Hvalstrand bad]] (1934), Asker
*[[Kalmarhuset]] (1936), Bergen
*[[A/S Sundt & Co]] (1938), Bergen
*[[Bergen Kunsthall]], Bergen
*[[Telegrafbygningen (Trondheim)|Telegrafbygningen]] (1940), Trondheim
*[[Byhaven]], Trondheim
*[[Oslo rådhus]] (1931), Oslo

== Bygg i Tyskland ==
En rekke steder i [[Weimar]] i [[Thüringen]] og [[Dessau-Rosslau]] i [[Sachsen-Anhalt]] ble i 1996 oppført på [[UNESCO]]s liste over [[verdens kulturarv]] som [[Bauhaus]]steder. I 2008 ble fem [[Modernistiske boligområder i Berlin]] også ført på verdensarvlisten.

==Reformulering av det funksjonalistiske prinsipp==
[[Frank Lloyd Wright]] er feilaktig tillagt sitatet: «Form følger funksjon» – hvilket er en mistolkning av hans utsagn om at form og funksjon skulle være ett og det samme, satt sammen i et åndelig hele.

På midten av 60-tallet lanserte professor arkitekt [[Einar Myklebust]], arkitektavdelingen ved [[Norges tekniske høgskole]], en alternativ formulering av det funksjonalistiske prinsipp: «Form og funksjon er strukturlike». 

Disse formuleringen er mer i pakt med realitetene, idet de ikke forutsetter en fastlagt ''rekkefølge'' fra funksjon til form, en erkjennelse av at også det estetiske kan være bestemmende for bruken. I denne synsvinkel blir Le Corbusiers ''Notre-Dame-du-Haut'' solid plassert innenfor den funksjonalistiske tradisjonen.

== «Beviset» ==
En indikasjon på at dette prinsippet gjelder all formgiving finnes i det lett observerbare fenomen at: jo større avstand der er mellom form og funksjon, jo kortere blir objektets levetid, konferert motesvingninger. Ekstrem form eller dårlige bruksegenskaper medfører at objektet hurtig blir uaktuelt, så snart nyhetens interesse har dabbet av. Det vil også hurtigere virke fremmedartet, rart og utdatert.{{Trenger referanse|ts=2020-12-29|}}

== Viktige norske funksjonalister==
*[[Lars Backer]]
*[[Ove Bang]]
*[[Nicolai Beer]]
*[[Andreas Bjercke|Andreas H. Bjercke]] 
*[[Gudolf Blakstad]] 
*[[Johs. Borchsenius]]
*[[Finn Bryn]] 
*[[Jens Dunker]]
*[[Arne Eide]]
*[[Georg Eliassen]]
*[[Johan Ellefsen (arkitekt)|Johan Ellefsen]]
*[[Georg Fredrik Fasting]]
*[[Per Grieg]]
*[[Leif Grung]]
*[[Peter Daniel Hofflund]]
*[[Rudolf Emanuel Jacobsen]]
*[[Otto V. Juell]] 
*[[Knut Knutsen (arkitekt)|Knut Knutsen]]
*[[Arne Korsmo]]
*[[Ole Landmark]]
*[[Erich Mendelsohn]] 
*[[Eyvind Moestue]]
*[[Christian Morgenstierne]] 
*[[Herman Munthe-Kaas]]
*[[Rolf Prag]]
*[[Frithjof Hjalmar Reppen]]
*[[Victor Schaulund]]
*[[Otto L. Scheen]]
*[[Ole Lind Schistad]]
*[[Thilo Schoder]]
*[[Eindride Slaatto]]
*[[Ole Sverre]]
*[[Bjarne Thinn Syvertsen]]
*[[Ole Øvergaard]]
*[[Sverre Aasland]]

== Referanser ==
<References />

==Se også==
*[[Art deco]]
*[[Bauhaus]]
*[[Bauhaus-Archiv]]
*[[Modernistisk arkitektur]]
*[[Funksjonalisme (sosiologi)]]
*[[Strukturfunksjonalisme]]
*[[Amsterdamskolen (arkitektur)]]

== Litteratur ==
* Apall-Olsen, Linken: ''Grønn funksjonalisme i Oslo - epokegjørende, men anonym.'' I [[Byminner (Oslo)|Byminner]] nr.4-2012, s.34-47
* Fiedler, Jeanine, Feierabend, Peter, red. (1999): ''Bauhaus'', , Könemann Verlagsgessellschaft. ISBN 3-8290-2593-9.
* Hansen, Lars Emil (2012): «OsloFunkis - en utstilling om arkitektur og livsstil i Oslo 1925-1940.» (I: [[Byminner (Oslo)|''Byminner'']] nr.4-2012, s.2-33)
* Smith, G. E. Kiddler (1962): ''The New Architecture of Europa''.  Pelican Books.
* Solbakken, Tove: «Om funksjonalismens kinematografer.» (I: [[Byminner (Oslo)|''Byminner'']] nr.4-2012, s.48-63)
* Aarønæs, Lars (2007): ''Norsk funkis. Fotografert av Jiri Havran.'' Oslo. ISBN978-82-7201-435-2
* {{Kilde bok | ref= | forfatter= Wenche Findal | redaktør= | utgivelsesår= 1996 | artikkel= | tittel= Norsk modernistisk arkitektur: Om funksjonalismen | bind= | utgave=  | utgivelsessted=Oslo | forlag=J.W. Cappelens forlag | side= | isbn=82-02-16296-3 | id= | språk= | kommentar= | url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014072208158}}

==Eksterne lenker==
* [http://ndla.no/nb/node/60600 Nasjonal digital læringsarena om funksjonalisme] {{Wayback|url=http://ndla.no/nb/node/60600 |date=20110823021200 }}
* [http://janmichl.com/eng.fff-hai.html Artikkel om historie, tolkning og kritikk av begrepet "form follows function"] (engelsk, omfattende bibliografi)
* [https://web.archive.org/web/20070709042141/http://www.kunsthistorie.com/galleri/index.php?album=Norge%2FHus%20i%20Bergen%201&sortby=name&order=asc Bilder fra Idrettsveien, Jomfrustien og Jægermyren i Bergen]
* [https://web.archive.org/web/20150924062232/http://www.oslomuseum.no/images/stories/PDFer/Byminner/Byminner%20nr%204-%202012%20-%20web.pdf Byminner nr.4-2012 - temanummer om funkis i Oslo i forbindelse med utstillingen: OsloFunkis - en utstilling om arkitektur og livsstil i Oslo 19125-1940] Utstillingen åpner 13. november 2012 og vises t.o.m. 20. desember 2013 på [[Oslo Museum]], avdeling [[Bymuseet (Oslo Museum)|Bymuseet]].

{{Portal|kunst}}
{{Stilarter arkitektur}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Stilarter]]
[[Kategori:Arkitektoniske perioder]]
[[Kategori:Funksjonalisme (arkitektur)| ]]