Redigerer Fujian

{{Infoboks geografi
| navn = Fujian
| lokalt navn = {{Nobold|福建}}
| kart = Fujian_in_China_(%2Ball_claims_hatched).svg
| karttekst = Kart over Kina. Fujian er merket i rødt.
| land = Folkerepublikken Kina
| status = [[Liste over administrative enheter på provinsnivå i Folkerepublikken Kina|Provins]]
| hovedstad = [[Fuzhou]]
| areal = 123100
| befolkning = 36894217
| befolkningsår = 2010<ref>[http://citypopulation.de/China-UA.html?admid=378 China: Provinces and Major Cities] ''Citypopulation.de''</ref>
| tidssone = [[UTC+8]]
| etnisitet = [[Hankinesere]] (98 %)<br>[[She (folk)|She]] (1 %)<br>[[Huikinesere]] (0,3 %)
| posisjonskart =
| breddegrad = 25.9
| lengdegrad = 118.3
| zoom = 5
}}
'''Fujian''' ([[kinesisk]]: 福建; [[pinyin]]: ''Fújiàn''; [[Wade-Giles]]: ''Fu-chien''; postsystem-pinyin: ''Fukien'', ''Foukien'') er en provins på sørøstkysten av [[Kina]]. Den kinesiske enkelttegnsforkortelsen er 闽 for ''Min''. Hovedstaden er [[Fuzhou]]. Fujian grenser til [[Zhejiang]] i nord, [[Jiangxi]] i vest, og [[Guangdong]] i sør. Øya [[Taiwan]] ligger i øst.

== Historie ==
=== Den kinesiske oldtid ===
Arkeologiske funn belegger at [[yngre steinalder]] slo inn i det nordlige Fujian ca. 6000 år før Kristus. Dette viser funn fra Keqiutou (壳丘头 på øya [[Pingtan]] 70&nbsp;km sørøst for [[Fuzhou]]). Funnene omfatter verktøy av steiner, knokler, skjell og [[jade]]; nåler og [[spinnrokk]]er beviser at folket kjente til vevkunsten. I Tanshishan (昙石山) ble det oppdaget halvt underjordiske sirkelformede bygninger, og funn  i Huangtulun (黄土仑, datert til ca. 1300 år f.Kr.) tyder på at [[bronsealderen]] da var kommet i gang.

Funnene viser også at provinsens urinnvånere var [[austronesere]]. De var sannsynligvis innvandret over havet fra Sørøst-Asia. De var nesten ukjent med [[jordbruk]] og livnærte seg ved fiske. Disse mennesker med «store øyne, flate neser og tatoverte kropper» slo seg særlig ned langs elven [[Min (Fujian)|Min]]. Bosetningen av det øvrige svært ulendte og skogdekte område var imidlertid ytterst tynn. Først i [[Qin-dynastiet|Qin-]] og [[Han-dynastiet]] ble området utforsket av han-kineserne. Da ble også de første embedsmenn sendt dit for å bygge opp forvaltningsstrukturer. Disse urinnvånerne ble på Han-dynastiets tid fortrengt nordover, og havnet til slutt nord for dagens [[Shanghai]].

Området kunne ikke så raskt inkorporeres i den kinesiske kulturkrets, for i [[de stridende rikers tid]] etablerte et rivaliserende rike seg i Fujian. Kongeslekten ''Yue'' hadde grunnlagt riket på [[200-tallet f.Kr.]], etter at deres gamle rike var blitt erobret av staten [[Chu (stat)|Chu]]. I [[Qin-dynastiet]]s tid ble området formelt innlemmet i Qin-området. Da Qin-dynastiet brøt sammen etter få år og det brøt ut borgerkrig, støttet kong [[Wuzhu]] av [[Minyue]] krigsherren [[Liu Bang]] i hans kamp mot [[Xiang Yu]]. Liu Bang opprettet senere med Wuzhus hjelp [[Han-dynastiet]], og i år [[202 f.Kr.]] fikk Minyue status som formelt uavhengig men [[Det kinesiske tributtsystemet|tributt]]pliktig kongerike. Minyue fikk lov til å bygge festninger, for eksempel i Fuzhou og i [[Wuyifjellene]], og til å utvide sitt herredømme ut over dagens Fujian. Minyue omfattet da i tillegg til dagens Fujian også det østlige [[Guangdong]], det sørlige [[Zhejiang]] og det østlige [[Jiangxi]]. Kulturelt ble Minyue [[Sinifisering|sinifisert]] og dets kultur blestod av en blanding av austronesiske og hankinesiske elementer.

Etter kong Wuzhus død holdt kongedømmet sine militære tradisjoner høyt i hevd og angrep gang på gang sine naboer.  I [[111 f.Kr.]] bestemte Han-keiseren seg for å knuse den potensielle fare som truet fra Fujian og angrep kongedømmet i en koordinert aksjon fra sjøsiden og over land. Dermed falt Minyue. For å unngå det helt store ødeleggelser oppgav herskerne i [[Fuzhou]] kampen før det endelige militære nederlag var et faktum. Nord i Fujians finnes det imidlertid fremdeles mange templer som er bygget til ære for Fujians tidligste konger.

[[Han-dynastiet]] brøt sammen tidlig på [[200-tallet]]. Området ble i [[de tre rikers tid]] behersket av [[Wu-dynastiet]]. Det tok grunnleggeren av Wu, [[Sun Quan]], nesten tyve år å få Shan Yue-folket ([[Yue (folk)|Yue]]folket i fjellene) til å underkaste seg.

Tidlig på [[300-tallet]], etter [[det vestlige Jin-dynasti]]s sammenbrudd, ble Kina angrepet av nomadfolk fra nord. Det utbrøt også en rekke borgerkriger. Det førte til en stor bølge kinesisk innvandring. Immigrantene stammet hovedsakelig fra åtte sentralkinesiske klaner, nemlig klanene [[Lin (klan)|Lin]] (林), [[Huang (klan)|Huang]] (黄), [[Chen-dynastiet|Chen]] (陈), [[Zheng (klan)|Zheng]] (郑), [[Zhan]] (詹), [[Qui (klan)|Qiu]] (邱), [[He (klan)|He]] (何), og [[Hu (klan)|Hu]] (胡), hvorav de fire første er blitt til de viktigste kinesiske slektsnavn i bruk i det moderne Fujian.

På grunn av sine ulendte fjell forble Fujian relativt tynt befolket. Utviklingen av jordbruket gikk også trått, og lå langt etter det meste av det øvrige Kina. Bare to kommanderier og 16 distrikter ble opprettet i området. På samme måte som de øvrige sørlige provinser ble Fujian mottaker av fanger eller forviste dissidenter.

I [[Nord- og Sør-dynastienes tid]] lå Fujian innen de sørlige dynastiers innflytelsessfære. Deres herskere gjorde sitt beste for å få Fujian befolket av [[han-kinesere]].

=== Første blomstringsperiode fra [[Tang-dynastiet|Tang-]] til [[Ming-dynastiet|Ming-dynastienes]] tid ===
[[Fil:MinFujian.png|thumb|Skrifttegnet ''Min'']]
Fra [[Tang-dynastiet]]s tid ([[618]]-[[907]]) var Fujian så en essensiell bestanddel av det kinesiske keiserrike. Fra da av har provinsens utvikling vært nært knyttet til handel og sjøfart. Under Tang- og [[Song-dynastiet|Song-dynastiene]] rykket Kinas økonomiske tyngdepunkt sørover, og særlig etter [[An Lushan|An-Lushan-opprøret]] på [[700-tallet]] var immigrasjonen til sørområdene sterk. Innvandrerne ble i [[de fem dynastiers og ti kongedømmers tid]] ble anført av general Wang, og da ble [[kongeriket Min]] opprettet, med [[Fuzhou]] som sin hovedstad. Etter Wangs død ble imidlertid Min-riket sterkt svekket av indre stridigheter, og det varte ikke lenge før det blehelt oppslukt av [[det sørlige Tang-dynasti]].

Befolkningen i området ble seksdoblet i løpet av 150 år. Dette førte på den ene side til en kamp for å få strukket landbruksressursene så det ble nok mat til alle. På den annen side betød den økte befolkningen at man hadde nok arbeidskraft til å kunne anlegge risterrasser, gjennomføre landvinningsprosjekter og anlegge irrigasjonskanaler. På disse områder ble Fujian på [[900-tallet]] det teknologisk ledende område i Kina. Byen Fuzhou ble en betydningsfull havne- og handelsby; særlig var eksporten av [[te]] av stor betydning.

Fra [[800-tallet]] bodde [[arabere|arabiske]] handelsfolk i Kina for å drive handel. De etablerte seg først og fremst i [[Quanzhou]], som til og med ble varig kjent under sitt arabiske navn, ''Zaitun''. Quanzhou overskygget snart både [[Fuzhou]] og [[Guangzhou]] som handelshavn; i en periode var byen antagelig den største havneby i hele Orienten. I første del av [[Ming-dynastiet]] var Quanzhou utgangspunkt for admiral [[Zheng He]]s store ekspedisjoner – den første av dem startet i [[1405]]. Ved siden av økt handel og sjøfart var det også et stort oppsving innen håndverk, kunst og vitenskap. Fujian hørte nå til Kinas mest velstående områder. En relativt høy andel av høye embedsmenn i keiserriket fra [[Song-dynastiet|Song]]- til [[Yuan-dynastiet]] stammet fra Fujian. Tiden fra [[1000-tallet]] til [[1300-tallet]] regnes derfor som en gullalder for Fujian.

En nedgangstid ble innledet av et ikke-kinesisk opprør i byen Quanzhou. Resultatet var byens ødeleggelse.  Samtidig truet [[japan]]ske pirater ([[wokou]]) de sørkinesiske kyster. Dette førte til at sentralregjeringen reagerte med et [[Hai jin|forbud mot sjøhandel]]. Handelen ble også skadelidende av sedimenteringen av Quanzhous elvehavn. [[Yuan-dynastiet]]s fall styrtet regionen ut i kaos. Selv om sjøhandelsforbudet bler opphevet igjen i [[1550]], etter at [[sjørøveri]]et var blitt nedkjempet av kineserne og av japanerne under [[Toyotomi Hideyoshi]], kunne ikke handelen gjenvinne sine gamle høyder. Handelsbyer utenfor Fujian overtok det meste: [[Guangzhou]], [[Hangzhou]], [[Ningbo]] og [[Shanghai]].

Regionens sterke økonomiske oppsving hadde ført med seg en kraftig befolkningsvekst. Nedgangstidene som nå fulgte, første til en massiv utvandring. Fujianesere slo seg ned på [[Taiwan]], [[Filippinene]] og i deler av det moderne  [[Malaysia]] og [[Indonesia]]. [[Ming-dynastiet]]s fall førte igjen til innvandring fra andre deler av Kina, men ettersom utvandringen til oversjøiske områder og til [[Guangdong]] fremdeles vedvarte, økte ikke folketallet noe særlig. De siste tilhengere av det styrtede Ming-styret angrep i [[1650]] under [[Koxinga]] hollenderne på  [[Taiwan]] og jagde dem bort fra øya. For å svekke Koxingas Ming-lojalister på Taiwan innførte de nye makthavere i Kina, [[Qing-dynastiet]] under [[Kangxi-keiseren]], atter et sjøhandelsforbud. I [[1689]] ble denne siste Ming-bastionen styrtet og Qing-styret innlemmet Taiwan i keiserriket som del av provinsen Fujian. På denne tiden nådde utvandringen fra Fujian til Taiwan sitt høydepunkt; en stor del av Taiwans befolkning i dag nedstammer fra disse fujianeserne.

=== Den moderne tid ===
Fra tidlig [[1600-tall]] ble Fujian i økende grad gjenstand for utenlandske handelsinteresser. Dette skyldtes ikke minst at kineserne også under Qing-dynastiet hadde fått forbud mot selv å drive oversjøisk handel. Med det kinesiske nederlag i [[Første opiumkrig]] og [[Nanjingtraktaten]] måtte keiserriket i [[1842]] åpne enkelte havner for utenlandshandelen. Blant dem var [[Amoy]] (Xiamen) og Fuzhou. Hit kom også både misjonærer og industriutviklere. Særlig i Fuzhou ble det etablert skoler etter og aviser etter vestlige forbilder, noe som skapte grubunn for revolusjonære grupperinger. Traktathavnen Xiamen ble raskt en stor og viktig by.

Ettersom det hersket et stort befolkningstrykk i Fujian, mens det i enkelte britiske kolonier var mangel på arbeidside, så den britiske handelsmannen [[James Tait]] en forretningsmulighet. Dette ble begynnelsen på [[kuli]]handelen ([[1847]]); mellom 1876 og 1898 ble 1,36 millioner mennesker «eksportert» fra Xiamen til Sørøst-Asia. Dette ble også begynnelsen på en florerende allmenn passasjertrafikk mellom Xiamen og en del fjerne destinasjoner.

I [[1885]] ble Taiwan utskilt fra Fujian og gjort til egen provins. Etter [[den første sino-japanske krig]] ([[1894]]–[[1895]]) og [[Shimonoseki-traktaten]] kom Fujian under sterk japansk innflytelse, mens mange vestlige bedrifter, ikke minst [[Storbritannia|britiske]], investerte i den industrielle oppbygging der.

Utenlandskinesere som i oversjøiske områder var blitt inspirert av republikansk tankegods, vendte også tilbake og ble med på å berede grunnen for Qing-dynastiets undergang. Qing-styret var over flere tiår blitt militært svekket av imperialistiske makters kolonikriger og av borgerkriger.

=== Den republikanske periode ===
Etter at Qing-dynastiet ble styrtet i [[1911]], kom Fujian i løpet av få år under den ene etter den andre [[krigsherre]]s kontroll. [[Yuan Shikai]] var i en kort tid i stand til å kontrollere provinsen, [[Li Houji]], [[Sun Chuanfang]] og [[Zhou Yinren]] ble militærguvernører der. Mellom [[1918]] og [[1920]] kontrollerte imidlertid [[Chen Jiongming]] den sørlige del av provinsen; i disse to årene ble ambisiøse reformer utprøvd i  [[Zhangzhou]]. Chen ble i 1920 kalt til Guangdong for å støtte [[Sun Yat-sen]]. Med det forfalt hans forvaltningsapparat i Zhangzhou.

I [[1926]] kom Fujian i forbindelse med [[Nordekspedisjonen]] under [[Kuomintang]]s kontroll, og dette innvarslet en fase med relativ stabilitet. Den ble avbrutt vinteren [[1933]]/[[1934]], da et opprør under [[Li Jichen]], [[Chen Mingshu]] og [[Cai Tingjie]] fant sted, og toppet seg i en erklæring av Fujians uavhengighet fra sentralregjeringen i [[Nanjing]]. Denne separatistiske bevegelsen ble stått ned med stor brutalitet på under to måneder.

Under [[den annen sino-japanske krig]] okkuperte [[japan]]ske styrker provinsens kystområder;. Den kinesiske provinsregjering trakk seg innover til [[Yong'an]]. Under [[den kinesiske borgerkrig]] mellom nasjonalistene og [[det kinesiske kommunistparti|kommunistene]] kom det til krigshandlinger også i Fujian.

=== Etter opprettelsen av Folkerepublikken Kina ===
Borgerkrigen endte med at kommunistene tok kontroll over [[Fastlands-Kina|det kinesiske fastland]] og grunnla [[Folkerepublikken Kina]] i 1949, mens Kuomintang-regjeringen trakk seg tilbake til Taiwan. Konfrontasjonen mellom de to makter utspilte seg rett foran Fujians kyster. Provinsen var relativt avskåret fra det øvrige Kina på grunn av de vanskelige kommunikasjonene, (i 1960-årene skal man ha kommet over landsbyer i fjellene der folk ikke visste at Qing-dynastiet var blitt styrtet). Frem til anlegget av en jernbanelinje (åpning i 1956) ble det ikke foretatt noen større investeringer i provinsen. Fujian ble like fullt hardt rammet av den feilslåtte næringspolitiske satsingen kalt ''[[Det store spranget|det store spranget fremad]]'' og av [[kulturrevolusjonen]].

Likevel overlevde den sterke akademiske tradisjon som hadde vedvart siden [[Song-dynastiet|det sørlige Song-dynasti]] også inn i det realsosialistiske Kina. En rekke av medlemmene av [[det kinesiske vitenskapsakademi]] kommer fra Fujian.

Etter [[reform og åpning]]spolitikken slo inn sent i 1970-årene begynte utenlandsk kapital å flyte inn i Fujians kystregioner, ikke minst fra [[Taiwan]]. Dette forvandlet flere av Fujians byer til noen av Kinas rikeste byer. Dette har i sin tur utløst en sterk indrekinesisk tilvandring, fra fattigere og ofte tettere befolkede områder i det nordlige og det sentrale Kina. I mange byer har tradisjonell kultursterk bebyggelse måttet vike for billige bolighøyblokker.

== Administrativ inndeling ==
Fujian er inndelt i en subprovinsiell by (Xiamen) og åtte byprefekturer:
{| class="wikitable" align=left border=1 cellpadding=6 cellspacing=0 style="margin: 0 0 0 1em; background: #ffffff; border: 1px #aaaaaa solid; border-collapse: collapse; text-align:left; font-size: 100%;"
|- style="text-align:center; background: #efefef; border-bottom:2px solid gray;"
|+ 
! Hvor <br />i Fujian
! Subprov. by/Bypref. <br /> (Tegn)
! Areal
! Befolkning i <br />(2002)
|-
| [[Fil:ChinaFujianFuzhou.png|40px|border]]
| [[Fuzhou]] <br />(福州市)
| 12.153&nbsp;km²
| 5,97 mill.
|-
| [[Fil:ChinaFujianXiamen.png|40px|border]]
| [[Xiamen]] <br />(厦门市)
| 1.640,2&nbsp;km²
| 1,57 mill.
|-
| [[Fil:ChinaFujianPutian.png|40px|border]]
| [[Putian]] <br />(莆田市)
| 3.928&nbsp;km²
| 3 mill.
|-
| [[Fil:ChinaFujianSanming.png|40px|border]]
| [[Sanming]] <br />(三明市)
| 22.930&nbsp;km²
| 2,67 mill.
|-
| [[Fil:ChinaFujianQuanzhou.png|40px|border]]
| [[Quanzhou]] <br />(泉州市)
| 11.220,5&nbsp;km²
| 6,57 mill.
|-
| [[Fil:ChinaFujianZhangzhou.png|40px|border]]
| [[Zhangzhou]] <br />(漳州市)
| 12.874&nbsp;km²
| 4,53 mill.
|-
| [[Fil:ChinaFujianNanping.png|40px|border]]
| [[Nanping]] <br />(南平市)
| 26.278&nbsp;km²
| 3,05 mill.
|-
| [[Fil:ChinaFujianLongyan.png|40px|border]]
| [[Longyan]] <br />(龙岩市)
| 19.027&nbsp;km²
| 2,87 mill.
|-
| [[Fil:ChinaFujianNingde.png|40px|border]]
| [[Ningde]] <br />(宁德市)
| 13.452&nbsp;km²
| 3,24 mill.
|}
{{Clear}}

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* [http://www.travelchinaguide.com/cityguides/fujian/ TravelChinaGuide]

{{Kinas provinser}}

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Provinser i Kina]]
[[Kategori:Provinser i Folkerepublikken Kina]]
[[Kategori:Fujian| ]]