Redigerer Fuglefangst på Færøyene

[[Fil:Fleygamenn Trongisvágur.jpg|thumb|250px|''Fleygamenn'' med deres ''fleygastengur'' og en mengde lundefugl ved [[Trongisvágur]] på slutten av 1800-tallet. {{Byline|Generalstabens topografiske Afdeling}}]]

'''Fuglefangst på Færøyene''' var lenge en del av [[fiskerbonde]]ns næringsgrunnlag. Det viktigste jaktbyttet har alltid vært [[lunde (fugl)|lundefugl]], som hekker i Færøyenes [[fuglefjell]].<ref>{{Kilde www|url=http://savn.fo/00534/00523/00178/|forfatter=Jensen, Jens-Kjeld, Bloch, Dorete og Olsen, Bergur|tittel=Fuglar í Føroyum|utgiver=Søvn Landsins|arkiv_url=https://web.archive.org/web/20141214230242/http://savn.fo/00534/00523/00254/|arkivdato=15. desember 2014|språk=færøysk|dato=2004}}</ref>

Færøyingene fikk kjøtt, egg og fjær fra fangsten, men bare fjærene har vært eksportert i nevneverdig omfang. Fuglefangsten var en del av [[naturalhusholdning]]en og mistet betydning ved [[industrialisering]]en og innføringen av [[pengehusholdning]] på 1900-tallet.<ref>{{Kilde bok|forfatter=Nørrevang, Arne og Jensen, Peter Alberg|år=1977|tittel=Fuglefangsten på Færøerne|utgivelsessted=København|forlag=Rhodos|isbn=87-7496-618-9|språk=dansk}}</ref><ref>{{Kilde bok|forfatter=Nørrevang, Arne og Jákupsson, Bárður|år=1980|tittel=Fågelfångst på Färöarna: en utställning|andre=Oversatt av Birgitta Hylin|utgivelsessted=Stockholm|utgiver=Nordiska Museet, i samarbeid med Samfundet Sverige–Färöarna|språk=svensk|oclc=186966069}}</ref><ref>{{Kilde artikkel|forfatter=Williamson, Kenneth|utgivelsesår=1945|tittel=The Economic Importance of Sea-Fowl in the Faeroe Islands|publikasjon=Ibis|bind=87|nummer=2|side=249–269|språk=engelsk|issn=0019-1019}}</ref><ref>{{Kilde artikkel|forfatter=Nørrevang, Arne|år=1986|tittel=Traditions of sea bird fowling in the Faroes: An ecological basis for sustained fowling|publikasjon=Ornis Scandinavica|bind=17|nummer=3|side=275–281|språk=engelsk|issn=0030-5693|doi=10.2307/3676838}}</ref>

På [[færøysk]] kalles det ''fleyggj'', jamfør [[verb]]et ''fleyga'', «å fange fugl», eller som ''fuglaveiða'', «fugleveide». Fangstmennene kalles ''fleygamenn''.

== Metoder ==
[[Fil:Bird netting, Mykines, 1930s (2).jpg|thumb|left|Hans Pauli Hansen med fullt fangstutstyr i 1930-årene. {{Byline|Alwin Pedersen}}]]
[[Fil:Fuglefangst på Færøerne (ES-164925).jpg|thumb|Fangstmann dras opp fjellveggen. {{Byline|Sophie Petersen/Det Kongelige Danske Geografiske Selskab}}]]
[[Fil:Bird catching, Mykines, 1934 (1).jpg|thumb|Hans Pauli Hansen drar ut lundefugl på Mykines i 1934. {{Byline|Alwin Pedersen}}]]

Den vanligste fangstmetoden har vært bruk av en ''[[fleygastong]]'', en 6 alen (3,6 meter) lang stang av [[bambus]] eller [[glassfiber]] med en [[håv]] i enden. Stangen har en pigg i motsatt ende, slik at den kan festes i bakken. Stangen anvendes derfor også som støtte under klatringen. Fuglefjellene er gjerne 300–500 meter høye, og det har derfor vært vanlig å fire seg ned med tau, hvis det ikke er tilrådelig å stå på toppen. Med ansiktet vendt mot fjellveggen kan fangstmannen fire seg ned, mens 5–6 mann holder i tauet. Fangstmannen bruker stangen til å svinge seg inn på hyllene. Hvis dette ikke er tilstrekkelig, kan han feste et ytterligere tau til en robåt nedenfor, og svinge opptil 30–40 meter. For at den ikke skal unnslippe, må fuglen fanges bakfra. Når fuglen har fløyet inn i nettet, må fangstmannen vri om nakken på den raskest mulig og gjøre seg klar til neste.<ref name="Stove">{{Kilde bok|tittel=Færøyane. En skildring av landet og folket, dets historie, kultur og næringsliv|artikkel=Fugleberg og fuglefangst|forfatter=Stove, Sverre og Jacobsen, Jacob|utgivelsessted=Oslo|forlag=Tanum|år=1944|side=85–99|språk=norsk|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007011800082|oclc=10934453}}</ref>

En annen fangstmetode er ''fygling'', der man bruker en kortere ''fyglingarstong'' med et større nett. Fangstmannen kryper bortover fjellhyllene og kaster nettet over hekkende fugler, og kan fange 8–10 fugler i ett kast. Metoden er imidlertid beskrevet som «ødeleggende for rugefugl og unger som rives lett utfor». For å unngå å true bestanden, gikk metoden stort sett ut av bruk i første halvdel av 1900-tallet. Av samme grunn forbød man bruk av skytevåpen i nærheten av fuglefjell, selv om man har skutt fugler til sjøs.<ref name="Stove" />

For lundefugler, som holder til i små jordhuler, er det brukt en liten stokk med en krok i enden. Å ''draga lunda'' brukes således for å få fuglen ut av hulen, men hvis fangstmannen ikke slår den raskt i hjel, vil den gå til angrep. Ettersom fangstmannen må sitte på huk eller knærne, er han særlig utsatt for å skli på [[guano]] eller løst jorddekke på berghyllene.<ref name="Stove" /> Hunder har vært brukt til å markere huler med fugler i. Den eldste skriftlige kilden som viser til denne fangstmetoden, er [[Hundebrevet]] fra andre halvdel av 1300-tallet.<ref name="skråpen">{{Kilde artikkel|forfatter=Nørrevang, Arne|år=1977|tittel=Fangst af skråpens unger på Færøerne|publikasjon=Folk og kultur, årbog for dansk etnologi og folkemindevidenskab|utgiver=Foreningen Danmarks Folkeminder|bind=6|nummer=1|side=41–61|issn=0105-1024|språk=dansk|url=https://tidsskrift.dk/folkogkultur/article/view/65748/94678}}</ref>

Færøyenes eneste bestand av [[havsule]] finnes på [[Mykines]], der man fanget den store fuglen mens den sov om natten. Fangstmannen firte seg ned på berghyllene og vred om nakken på flest mulig fugler før noen gikk til angrep. Nattemørket gjorde fangsten særlig risikabel. Man pleide å fange 400–500 havsuler i året på Mykines.<ref name="Stove" /><ref>{{Kilde bok|forfatter=Pedersen, Alwin|år=1935|tittel=Myggenæs|utgivelsessted=København|forlag=Gyldendal|oclc=464574493|språk=dansk}}</ref><ref>{{Kilde bok|forfatter=Pedersen, Alwin|år=1954|tittel=Fågelberg i Atlanten|andre=Oversatt av Lars Faxén|utgivelsessted=Uppsala|forlag=J.A. Lindblads Förlag|oclc=72371932|språk=svensk}}</ref> [[Havlire]]unger har vært regnet som en delikatesse, og langt på vei blitt fanget på samme måte som lundefugler, men kan også fanges på nattestid når den er eldre og sitter utenfor hulen.<ref name="skråpen" />

På 1900-tallet begynte helsemyndighetene å uttrykke bekymring for fangstmennenes arbeidsforhold.<ref>{{Kilde bok|forfatter=Jákupsstovu, Beinta í|tittel=Kunnskap og makt. Færøysk helsepolitikk gjennom 150 år|utgivelsessted=Tórshavn|forlag=Fróðskapur|år=2006|isbn=99-9186-502-0|språk=norsk}}</ref>

== Omfang ==
[[Fil:Fuglefangst på Færøerne.jpg|thumb|Simon Frederiksen fra [[Múli]] fanger [[havhest]]er i 1961. {{Byline|Bjarne Stoklund/ Nationalmuseet}}]]

De viktigste stedene for fuglefangst har ligget nord og vest på øyene. Ellers kan nevnes nord for [[Vestmanna]] på vestkysten av [[Streymoy]], mellom [[Gásadalur]] og [[Slættanes]] på [[Vágar]], mellom [[Eiði]] og [[Gjógv]] på [[Eysturoy]] samt holmen Trøllhøvdi ved [[Sandoy]], i tillegg til øyene Mykines, [[Suðuroy]], [[Stóra Dímun]], [[Lítla Dímun]], [[Kalsoy]], [[Kunoy]], [[Viðoy]] og [[Fugloy]]. Bonden på Stóra Dímun var alene om sitt fuglefjell.<ref name="Stove" />

Niclas Hansen fra Mykines erindret å ha fanget om lag 100 lundefugler daglig, med en personlig rekord på 870.<ref name="Mohr">{{Kilde artikkel|tittel=Um lundafleyggj í Mykinesi |publikasjon=Oyggjatiðindi |dato=12. desember 1979 |nummer=58 |forfatter=Mohr, Janus |språk=færøysk |url=http://mykines.info/niclasfo.htm |url-status=live |arkivurl=https://web.archive.org/web/20141214230347/http://mykines.info/niclasfo.htm |arkivdato=14. desember 2014 }}</ref> Fra flere hold har det vært fortalt om fangstrekorder på rundt 1&nbsp;000 fugler på én mann på én dag.<ref name="Stove" /><ref name="Mohr" /><ref name="Joensen">{{Kilde artikkel|forfatter=Joensen, Anders Holm |tittel=Fuglefangst i Upernavik og på Færøerne |publikasjon=Tidsskriftet Grønland |utgiver=Det grønlandske Selskab |nummer=9 |bind=9 |utgivelsesår=1966 |side=297–305 |språk=dansk |url=http://tidsskriftetgronland.dk/archive/1966-9-Artikel01.pdf |issn=0017-4556 |url-status=live |arkivurl=https://web.archive.org/web/20070709142431/http://tidsskriftetgronland.dk/archive/1966-9-Artikel01.pdf |arkivdato=9. juli 2007 }}</ref>

Ifølge [[Emilius Løbner]]s nedtegnelser ble det fanget 4&nbsp;200 fugler på [[Norðoyar]] i 1813, hvorav halvparten på [[Viðareiði]].<ref>{{Kilde bok|forfatter=Løbner, Emilius|år=1815|tittel=Fortegnelse over Folkemængden i Færöe den 1. Januar 1814, deres Ejendomme, Næringsgreene m.m|url=http://history.fo/index.php?id=893|språk=dansk|utgiver=Digitalisert av Landsskjalasavnið}}</ref> Disse tallenes pålitelighet er trukket i tvil.<ref>{{Kilde bok|forfatter=Hansen, J. Símun|år=1975|tittel=Tey byggja land|bind=bd. 3|utgave=1|utgivelsessted=Klaksvík|språk=færøysk|oclc=928641749}}</ref> Rundt år 1900 fanget man rundt 70&nbsp;000 lundefugler årlig på Mykines, og i noen år nærmere 100&nbsp;000 på Viðoy.<ref name="Joensen" /> I 1939 estimerte man en årlig fangst av 200&nbsp;000 lundefugler og 140&nbsp;000 [[lomvi]]er på Færøyene.<ref name="Joensen" /> I 1940-årene estimerte man stadig en årlig fangst på 250&nbsp;000 fugler.<ref name="Stove" />

En annen form for fuglejakt foregikk i årene 1741–1881. Alle menn utenfor [[Tórshavn]] var pålagt å levere inn ett nebb fra [[rovfugler]] eller to nebb fra visse andre fugler i året, hvilket ble kalt [[nebbtoll]]. Manglende innlevering medførte bøter.<ref>{{Kilde artikkel|forfatter=Williamson, Kenneth og Nørrevang, Arne|år=1954|tittel=Betaling af næbtold på Færøerne. Uddrag af H. W. Feilden's dagbog|publikasjon=Dansk Ornithologisk Forenings Tidsskrift|bind=48|side=240–241|url=http://www.cykelkurt.com/fugle/faroerne/nabtold.html|issn=0011-6394}}</ref>

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}

{{Færøyske emner}}


{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Færøyenes økonomi]]
[[Kategori:Portal:Færøyene/artikler]]