Redigerer Frygia

[[Fil:Museum of Anatolian Civilizations068 kopie1.jpg|thumb|En [[griff]], [[sfinks]], og [[kentaur]]er, detaljer fra en frygisk bygning.]]
[[Fil:Museum of Anatolian Civilizations068 kopie2.jpg|thumb|Frygiske soldater, fra utgravningene i Gordion]]
'''Frygia''' ([[gresk]]: Φρυγία; [[tyrkisk]]: ''Frigya'') var et kongedømme i den vestlige delen av [[Anatolia]] ([[Lilleasia]]) i hva som i dag er [[Tyrkia]], sentrert rundt elven [[Sakarya]] (gresk: Σαγγάριος; latin: ''Sangarius''). [[Frygere|Frygerne]], et [[indoeuropeere|indoeuropeisk folk]] som antagelig innvandret til vestlige Anatolia fra det som i dag er [[Oldtidens Makedonia|Makedonia]] på [[Balkan]] på slutten av [[bronsealderen]]. I løpet av 700-tallet f.Kr. dannet frygerne sitt eget kongerike med hovedstad i [[Gordion]].

Frygerne er mest kjent for deres [[Legende|legendariske]] konger fra den heroiske tidsalder i [[gresk mytologi]]: [[Gordias]], hvis [[Gordisk knute|gordiske knute]] som senere ble løst av [[Aleksander den store]]; [[Midas]] som ble «belønnet» av [[Dionysos]] ved at alt han berørte ble til [[gull]]; og [[Mygdon av Frygia|Mygdon]] som lå i krig med [[Amasoner|amasonene]], et legendarisk krigerfolk bestående av kvinner. I henhold til [[Homer]]s ''[[Iliaden]]'' var frygerne allierte med [[troja]]nerne og deltok i [[den trojanske krig]] mot [[Oldtidens Hellas|grekerne]]. Frygisk makt nådde sitt høydepunkt på slutten av 700-tallet under en annen, historisk kong Midas som samtidige [[Assyria|assyriske]] kilder fra mellom 718 og 709 f.Kr. kaller ham for ''Mit-ta-a''. Han synes å ha dominert det meste vestlige og sentrale Anatolia og rivaliserte [[Assyria]] og [[Urartu]] for makten og overherredømme i østlige Anatolia. Denne senere [[Midas]] var imidlertid også den siste uavhengige kongen av Frygia før dens hovedstad Gordion ble herjet av [[kimmeriere]] en gang rundt 695 f.Kr. Frygia ble deretter underlagt [[Lydia]] og deretter i rekkefølge til [[Persia]], [[Aleksander den store]] og hans senere [[Hellenistisk sivilisasjon|hellenistiske]] etterfølgere, [[Pergamon]], [[Romerriket]] og [[Bysants]]. Frygerne ble gradvis assimilert inn i andre kulturer tidlig i [[middelalderen]], og navnet Frygia gikk ut av bruk som navn på et område etter den [[muslim]]ske erobringen av Anatolia.

== Opprinnelse ==
* ''Se hovedartikkel, [[Frygere]]''

Inskripsjoner funnet i [[Gordion]] har slått fast at frygerne snakket et [[indoeuropeiske språk]] hvor minst en del av ordforrådet var likt gresk, og tilhørte åpenbart ikke til de [[anatoliske språk]]ene som ble snakket av deres naboer.<ref>Brixhe, Claude (2008): ''Phrygian'' i: Woodard, Roger D. (red.): ''The ancient Languages of Asia Minor'', Cambridge University Press, s. 72</ref><ref>Bolaris, Miltiades E. (2010): [http://www.scribd.com/doc/44668910/Midas-and-the-Phrygians Midas and the Phrygians]</ref> I henhold til en av de [[De homeriske hymnene|homerske hymner]], var [[frygisk]] språk ikke gjensidig forstålig med trojanernes språk.<ref>[[De homeriske hymnene]] nummer 5, ''Til Afrodite''.</ref>

[[Fil:Ancient Anatolia nor.png|thumb|left|Kart over Anatolia]]
I henhold til den antikke tradisjonen blant gresk historikere hadde frygerne i antikken utvandret til Anatolia fra Balkan. [[Herodot]] skriver at frygerne ble kalt for [[brygere]] (eller brigere) da de levde i Europa.<ref>Herodot VII.73.</ref> Han og andre greske skribenter, som også nedtegnet legenden om kong Midas, har assosiert ham med eller plassert hans opprinnelse i den historiske regionen [[Oldtidens Makedonia|Makedonia]] nord for Hellas. Herodot har eksempelvis sagt en hage med villroser i Makedonia er oppkalt etter Midas.<ref>Herodot VII.73, VIII.138.</ref> Frygerne var også av en del antikke skribenter knyttet til «mygdonere», noe som er navn på to grupper av folk, et som levde i nordlige Makedonia, det vil si [[Mygdonia]] (gresk: Μυγδονία), et område i oldtidens [[Trakia]], og det andre i [[Mysia]], en region i nordvestlige Anatolia ved sørkysten av [[Marmarahavet]] med [[Bitynia]] i øst, Frygia i sørøst, [[Lydia]] i sør og [[Aeolis]] i sørvest. Begge deler kan for så vidt være riktige hvis frygerne var et folk som utvandret fra [[Mygdonia]] i Makedonia og til [[Mysia]] i Anatolia og videre til det som ble hetende Frygia. Frygerne har dessuten blitt identifisert med bebrysere, et folk i [[Bitynia]] i nordvest i Anatolia mot kysten av [[Svartehavet]], og som de antikke kildene hevder var i krig med [[Mysia]] før trojakrigen, og som hadde en konge kalt [[Mygdon av Frygia|Mygdon]] på omtrent samme tid som det ble sagt at frygerne hadde en konge ved navn Mygdon. Den klassiske historikeren [[Strabon]] grupperte frygere, mygdonere, mysere, bebrysere og bithynere samme som folkegrupper som utvandret til Anatolia fra Balkan.<ref>Strabon 7.3.3.</ref> Dette bildet av frygere som en del av en beslektet gruppe i de nordvestlige anatoliske kulturer synes som den mest sannsynlige forklaringen på forvirringen frygere, bebrysere og anatoliske mygdonere var eller var ikke det samme folket.

De åpenbare likhetene mellom frygisk språk og gresk, og dets manglende likhet med anatoliske språk som ble snakket av deres fleste naboer er tatt til støtte for at frygerne hadde en europeisk opprinnelse.

[[Fil:Ο τύμβος (Τούμπα) του βασιλέα Μίδα της Φρυγία στο Γόρδιον.jpg|thumb|Den store gravhaugen i Gordion]]
[[Fil:Phrygian tumulus interior.JPG|thumb|Det indre gravkammeret i den store gravhaugen i Gordion.]]
En del forskere har teoretisert om en slik utvandring kunne ha skjedd langt tidligere enn hva de antikke kilde antyder, og har forsøkt å få frygiske innvandringen til å forklare sammenbruddet til [[Hettittenes historie|hettittenes rike]] og slutten på høybronsealderen i Anatolia.<ref>Guisepi, Robert A. (2003): [http://history-world.org/hittites.htm ''The Hittites''] {{Wayback|url=http://history-world.org/hittites.htm |date=20120422094002 }}. A history of the Hittites including their cities, kings, art and contributions to civilization</ref><ref>Blok, Josine (1995): [http://books.google.no/books?id=vHzLgcqHzQcC&pg=PA291&lpg=PA291&dq=Phrygian+arrival+%2B+downfall+of+the+Hittite&source=bl&ots=hV1_Bm5lvj&sig=VHRytlVzz3VZcjCbhiyoJ-CmnD8&hl=no&sa=X&ei=WAOGT52hH8XWtAa2r_3MBg&ved=0CD8Q6AEwAw#v=onepage&q=Phrygian%20arrival%20%2B%20downfall%20of%20the%20Hittite&f=false ''The Early Amazons: Modern and Ancient Perspectives on a Persistent Myth''], Brill, s. 291</ref> I henhold til denne nyere utvandringsteorien kan frygerne ha invadert rett før eller etter at [[hettittene]]s rike på begynnelsen av 1100-tallet f.Kr., fylte det politiske vakuumet i midtre Anatolia og kan ha blitt regnet med blant det såkalte «[[Havfolkene]]» som oldtidens[[Oldtidens Egypt|egyptiske]] nedtegnelser har gitt begrunnelsen for hettittenes sammenbrudd. En type håndgjorte keramikkbeholdere ([[engelsk]] ''Knobbed Ware'', [[tysk]] ''Buckelkeramik'')<ref>[http://tobias-lib.uni-tuebingen.de/volltexte/2005/1988/pdf/dissertation_FP.pdf ''Provenance study of the Early Iron Age Knobbed ware in Troia, NW Turkey and the Balkans''] (PDF), Eberhard-Karls-Universität Tübingen  2005, engelsk med tysk sammendrag</ref> som er funnet i vestlige Anatolia i løpet av denne perioden har blitt antydet å ha oppstått i forbindelsen med denne innvandringen.

Imidlertid har teorien om en nyere frygisk innvandring ikke fått generelt gjennomslag hos hele forskningsmiljøet og holder isteden fast på ''Iliaden''s tekst om at frygerne var allerede etablert ved elven Sakarya før trojakrigen, og må således ha vært der i løpet av de senere stadiene av det hettittiske rike, og sannsynligvis senere. Disse forskerne har isteden søkt etter frygernes opprinnelse blant mange av nasjonene i vestlige Anatolia som var underlagt hettittene.<ref>Clapham, Phillip: «Hittites and Phrygians», C&AH IV:2, s.71-121.</ref> Denne fortolkningen får også støtte fra greske legender om grunnleggelsen av Frygias viktigste by Gordion av [[Gordias]] og av [[Ankara|Ancyra]] ved [[Midas]]<ref>[[Pausanias (geograf)|Pausanias]] 1.4.5.</ref>, noe som antyder at Gordion og Ancyra var fra en dato fra før trojakrigen. En del forskere avviser påstanden at en frygisk innvandring er kun en legende som sannsynlig oppsto ved en tilfeldig likhet i deres navn med brygerne.

Ingen har avgjørende identifisert en av de mange undersåtter av hettittene med hva som kan ha vært de tidlige frygere. I henhold til en antikk tradisjon, popularisert av den [[Jøder|jødisk]]-[[Romerriket|romerske]] historikeren [[Josefus|Flavius Josefus]], kan frygerne likestilles med det landet som kalles for [[Togarma]] av oldtidens hebreere, noe som igjen har blitt identifisert med Tegarama i hettittiske tekster og Til-Garimmu i assyriske nedtegnelser. Josefus kalte Togarma for «trugrammere, som slik grekerne besluttet, var kalt frygere.» Imidlertid er den greske kilden som Josefus siterer ukjent, og det er uklart om det er noe grunnlag for identifikasjonen annet enn likheten i navnet. Forskere av hettittere mener at Tegarama må ha ligget i østlige Anatolia, en del lokaliserer det ved [[Gürün|Gurun]], noe som er langt øst for Frygia. En del forskere har identifisert Frygia med [[Assuwa|Assuwa-forbundet]], og merket seg at Iliaden nevner en frygisk bror av dronning [[Hekabe]] som er kalt for [[Asios (sønn av Dymas)|Asios]].<ref>''Cambridge Ancient History'' (CAH), bind 2, del 2, s. 418.</ref> Et annet mulig tidlig navn til Frygia kan være Hapalla, navnet på den mest østlige provinsen som oppsto fra [[bronsealderens sammenbrudd]] og nedgangen til det vestlige anatoliske riket [[Arzawa]]. Dog er forskerne usikre om Hapalla tilsvarer Frygia eller til [[Pisidia]] som ligger lengre sør.

Ytterligere et krav er gjort av [[Herodot]] at frygiske kolonister grunnla en [[Armenia|armensk]] nasjon.<ref>Herodot VII.73.</ref> Dette er sannsynligvis en referanse til en tredje gruppe mennesker som ble kalt for mygdonere og som levde i nordlige [[Mesopotamia]] og var tilsynelatende allierte med armenerne; [[Xenofon]] beskrev dem i sitt verk ''[[Anabasis]]'' en felles hær med armenerne. Imidlertid er det lite som er kjent om disse østlige mygdonere og det ikke avdekket noen bevis på et frygisk språk i denne regionen.

Bibelske [[Madai]], sønn av [[Jafet]], kan opprinnelig ha vært en referanse til [[Midas]] og frygerne. I [[Boken om Jubelårene]] i Det gamle testemente om da verden var delt blant [[Noah]]s sønner og sønnesønner, skal [[Madai]] opprinnelig ha mottatt regionen øst for «Lud» ([[Lydia]]) og nord for [[Tubal]] (Tabal, tilsvarer med [[Lykia]] og vestlige [[Pamfylia]]). Imidlertid hadde Madai besluttet at han ikke likte dette området og ba sønnene til [[Sem (bibelsk person)|Sem]] om få bosette seg i [[Medea]], som var i deres område. Denne fortellingen kan ha hatt til hensikt å kun forklare hvorfor Madai var den eneste sønnen av Jafet hvis etterkommere, [[medere]], ikke levde i Anatolia, øynene nær det, eller [[Transkaukasus|Sør-Kaukasus]]. Eller, fortellingen om Madais opprinnelige arv i Frygia kan bevare en eldre tradisjon som identifiserer Madai med Midas og frygerne.

== Historie ==
=== Rundt tiden av trojakrigen ===
[[File:Serving Stand A TumMM Gordion.jpg|thumb|Detalj fra dekorativt frygisk mønster avdekket i Gordion]]
''[[Iliaden]]'' har beskrevet hjemlandet til frygerne at det var ved elven Sakarya, noe som forble sentrum av Frygia gjennom landets historie. I henhold til ''Iliaden'' var Frygia kjent for sin vin og hadde modige og dyktige hestemenn. ''Iliaden'' forteller dessuten at før trojakrigen hadde en konge fra Troja, [[Priam]], ført en hær mot Frygia for støtte landet i krigen mot [[Amasoner|amasonene]]. Homer kaller frygerne for «folket til Otreos og gudlike [[Mygdon av Frygia|Mygdon]]».<ref>[[Homer]]: ''[[Iliaden]]'' III.216-225.</ref> I henhold til [[Evripides]], [[Quintus Smyrnaeus]] og andre, deltok [[Koroibos]], sønnen til denne Mygdon, i [[den trojanske krig]] og hvor han omkom i; han hadde dessuten søkt om hånden til den trojanske prinsessen [[Kassandra]] for ekteskap.

I henhold til ''[[Bibliotheca (Pseudo-Apollodorus)|Bibliotheca]]'' drepte den greske helten [[Herakles]] en kong Mygdon av bebrykene fra [[Bitynia]] i et slag i nordvestlige Anatolia, men om dette var en historisk hendelse ville det ha skjedd en generasjon før trojakrigen. I henhold til denne fortellingen stoppet Herakles i [[Mysia]] på reise fra [[Minoa]] til [[Amasoner|amasonenes land]].<ref>''[[Bibliotheca (Pseudo-Apollodorus)|Bibliotheca]]'' 2.5.10.</ref> I henhold til de fleste fortolkninger er bebrykene i Mysia et alternativt navn for frygerne og denne Mygdon er den samme som er nevnt i ''Iliaden''.

Kong Priam fra Troja giftet seg med en frygisk prinsesse, [[Hekabe]],<ref>Homer: ''Iliaden''  XVI.873-875.</ref>, og opprettholdt en nær allianse med frygerne som gjengjeldte alliansen med å kjempe «glødende» i trojakrigen mot grekerne.

Det er indikasjoner i Iliaden at sentrum for frygernes rike lå lengre nord og nedover elven enn hva som var tilfelle i senere historie. Frygerne som kom for å støtte Troja kom fra innsjøen Askania, dagens tyrkiske navn [[Iznik]], i nordvestlige Anatolia, og var ledet av Forkys og Askanios, sistnevnte et opplagt [[eponym]] for navnet på innsjøen. ''Iliaden'' kaller frygerne for «folket til Otreos og den gudelike Mygdon»: navnet [[Otreos]] kan være et eponym for Otrea, et sted ved innsjøen Askanios i nærheten av den senere [[Hellenisme|hellenistiske]] byen Nikaea, og navnet Mygdon er åpenbart et eponym for [[Mygdonia]], et folk som ifølge Strabon levde i nordvestlige Anatolia og som ved en tid synes å ha blitt oppfattet som adskilte fra frygerne.<ref>Homer: ''Iliaden'' II.1055-1057; Smith, William (1878): ''A Dictionary of Greek and Roman Geography''. London: J. Murray. s. 230.</ref> Imidlertid mente [[Pausanias (geograf)|Pausanias]] at Mygdons grav var lokalisert ved Stectorium på det sørlige frygiske høylandet, nær dagens [[Sandikli]].<ref>Pausanias 10.27</ref>

I en av de homeriske hymnene er det sagt at Frygia er «rike på festninger» og ble styrt av «kjente Otreos».<ref>Homeriske hymner, nummer 5, «Til Afrodite».</ref>

=== Det frygiske kongedømme ===
[[Fil:Museum of Anatolian Civilizations055 kopie1.jpg|thumb|Rekonstruksjon av graven til «Midas» i Gordion]]
I løpet av 700-tallet f.Kr. ekspanderte det frygiske kongedømme med sin hovedstad Gordion i den øvre del av dalen langs elven Sakarya til et rike som dominerte det meste av sentrale og vestlige Anatolia og trengte seg inn i det større [[Assyria|assyriske]] riket i sørøst og inn i kongeriket [[Urartu]] i nordøst.

I henhold til antikke historikere som [[Strabon]]<ref>[[Strabon]], I.3.21.</ref>, [[Eusebius av Cæsarea|Eusebius]] og [[Julius Africanus]], hadde kongen av Frygia på tiden også navnet [[Midas]]. Denne historiske Midas, i motsetningen til den legendariske Midas med evnen til å gjøre [[gull]], antatt å være den samme som er navngitt som ''Mit-ta-a'' (eller ''Mita'') i assyriske tekster fra samme periode og som ble der identifisert som en konge av [[Mushki]], et folk i Anatolia som kun er kjent fra assyriske referanser og ikke er nevnt i [[Hettittene|hettittiske]] tekster. Denne Midas er antatt å ha styrt Frygia da riket var på toppen av sin makt fra rundt 720 til rundt 695 f.Kr. (i henhold til Eusebius), eller 676 f.Kr. (i henhold til Julius Africanus). En assyrisk inskripsjon som nevner ''Mit-ta-a'', datert til 709 f.Kr., i løpet av styret til [[Sargon II]] av Assyria, antyder at Frygia og Assyria hadde kommet til en fredsavtale på denne tiden. Denne Midas synes å ha hatt gode forhold og nære handelsforbindelser med grekerne og skal også ha blitt giftet med en [[Aiolere|aiolisk]] gresk prinsesse.

Et [[skriftsystem]] i [[frygisk]] språk ble utviklet i denne perioden og blomstret i alle fall Gordion hvor det er dokumentert. Det benyttet et alfabet avledet fra det [[fønikisk alfabet]] ganske likt det greske. En særskilt frygisk keramikktype karakterisert som ''polert'' er identifisert fra denne perioden.

Imidlertid ble det frygiske kongedømme veltet av en invasjon av [[kimmeriere]], et indoeuropeisk rytterfolk som i henhold til [[Herodot]] kom fra området nord for [[Kaukasus]] og [[Svartehavet]] i hva som i dag er [[Ukraina]] og sørvestlige [[Russland]]. Gordion ble erobret, plyndret og ødelagt. I henhold til [[Strabon]] og andre skribenter begikk Midas selvmord ved å drikke okseblod.

En rekke arkeologiske undersøkelser har åpnet Gordion som Tyrkias mest avslørende arkeologiske områder. Utgravninger har bekreftet en voldelig ødeleggelse av Gordion rundt 675 f.Kr.<ref>DeVries, K. et al. (juni 2003): [http://antiquity.ac.uk/ProjGall/devries/devries.html «New dates for the destruction levels at Gordion»] {{Wayback|url=http://antiquity.ac.uk/ProjGall/devries/devries.html |date=20080404034146 }} i: ''Antiquity'' '''77'''</ref><ref>Keenan, D.J. (2004): [http://www.informath.org/pubs/AWE04a.pdf «Radiocarbon dates from Iron Age Gordion are confounded»] (PDF) i: ''Ancient West & East'' '''3''', s. 100–103</ref> En grav fra perioden, liggende i en stor gravhaug, 50 meter høy og med en diameter på rundt 300 meter, er populært identifisert som graven til Midas (skjønt det kan heller være hans far Gordias), har avdekket en struktur av tømmer i haugen som inneholdt gravgods, en kiste, møblement som fortsatt var velbeholdt og gravofringer. Mye av dette er i dag utstilt i det arkeologiske museum i Ankara, ''se artikkelen om [[Gordion]] for detaljer''.

=== Provins under Lydia ===
[[Fil:Standard of Cyrus the Great (Blue).svg|150px|right|thumb|Fanen til Kyros den store]]
Etter at Gordion var blitt ødelagt ble kimmerierne værende i vestlige Anatolia og drev krig med Lydia som til sist fikk dem forvist fra området en gang rundt 620 f.Kr. og deretter underla seg det tidligere Frygia til sitt rike. Frygia ble da det lydiske rikets østlige grense. I Gordion ble det bygget i omfattende grad på 500-tallet f.Kr. under de lydiske kongene som omfattet den etter sigende meget rike [[Krøsus|Kroisos]] (bedre kjent som [[Krøsus]]). På samme tid falt Frygias tidligere østlige beboere inn under [[Assyria]] og senere til [[Medere|Media]].

Det kan være et ekko av en strid med Lydia og kanskje et tilslørt referanse til kongelige gisler i legenden om den to-ganger-uheldige frygiske fyrsten [[Adrastos]], kjent fra [[gresk mytologi]], som ved et ulykkestilfelle til å drepe sin bror og ble sendt i landflytkighet til Lydia hvor kong Kroisos tok vel imot ham. Straks etter kom Adrastos til ved enda en ulykkestilfelle å drepe Kroisos' og begikk da selvmord.

=== Provins under Persia ===
En del tid etter 540-tallet f.Kr. gikk Frygia til det persiske rike under [[Akamenide-dynastiet]] da [[Kyros den store]] erobret Lydia. Etter at [[Dareios I av Persia|Dareios]] ble persisk keiser i 521 f.Kr. gjenoppbygde han den gamle handelsvegen og knyttet den til den persiske «kongevegen» og innstiftet administrative reformer som omfattet å opprette [[satrap]]er, «beskytter av landet», som var guvernørene i de persiske provinsene. Hovedsetet til den frygiske satrap lå vest for elven Halys (i dag kalt for [[Kızılırmak]]) og øst for Mysia og Lydia. Dens hovedstad ble etablert ved Daskyleion, dagens tyrkiske Ērgļi.<ref>Balkan, Kemal: [http://dergiler.ankara.edu.tr/dergiler/14/695/8821.pdf ''Inscribed Bullae from Daskyleion-Ergili''] (PDF): «city of Daskyleion was buried under the mound of Hisar Kalesi near Ergili. Thus, the ancient Daskyleion, the capital of a Persian Satrapy...»</ref>

=== Under Aleksander og hans etterfølgere ===
[[Fil:Alexander cuts the Gordian Knot.jpg|thumb|[[Aleksander den store]] kutter den gordiske knuten. Maleri av [[Jean-Simon Berthélemy]] (1743–1811).]]
[[Aleksander den store]] passerte gjennom [[Gordion]] i [[333 f.Kr.]], en kjente hendelse grunnet at han løste den [[Gordisk knute|godriske knute]] i tempelet til [[Sabazios]] («[[Zeus]]»). I henhold til [[legende]]n, muligens fremmet av Aleksanders propagandister, ville den som klarte å knyte opp knuten bli hersker av [[Asia]]. Med Gordion langs den persiske kongevegen som førte gjennom hjertet av Anatolia, hadde spådommen en del geografisk riktighet. Aleksander løste den tilsynelatende umulige oppgaven ved å hogge knuten over. Med Aleksander ble Frygia en del av den større [[hellenistiske sivilisasjon]].

I den kaotiske perioden etter Aleksanders død ble nordlige Frygia invadert og oversvømmet av [[Galatia|galatere]], et folkeslag som snakket en form for østlig [[Keltiske språk|keltisk]] språk, og som til sist ble provinsen [[Galatia]]. Den tidligere frygiske hovedstaden [[Gordion]] ble erobret og ødelagt av galaterne og forsvant fra historien. I 188 f.Kr. ble de sørlige levningene av Frygia lagt under overherredømmet til [[Attaliddynastiet]] til [[Pergamon]]. Imidlertid overlevde det frygiske språket, men nå skrevet med [[det greske alfabetet]].

=== Under Roma og Østromerriket ===
[[Fil:Dioecesis Asiana 400 AD.png|thumb|right|De to frygiske provinsene innenfor bispedømmet Asia ca. 400 e.Kr.]]
I 133 f.Kr. gikk levningene av Frygia over til [[Romerriket]]. For å administrere området valgte romerne å dele Frygia, og la den nordøstlige delen til provinsen [[Galatia]] og den vestlige delen til provinsen [[Asia (romersk provins)|Asia]]. I løpet av reformene til [[Diokletian]], ble Frygia delt på nytt i to provinser, «Phrygia I» eller ''Phrygia Salutaris'', og «Phrygia II» eller ''Pacatiana'', begge underlagt ''Dioecesis Asiana'', [[bispedømmet Asia]]. ''Salutaris'' med [[Synnada]] er dens hovedstad bestående av den østlige delen av regionen og ''Pacatiana'' med [[Laodikeia ved Lykos]] som hovedstad for den vestlige delen. Provinsene overlevde fram til slutten av 600-tallet da de ble erstattet av det bysantinske ''[[thema]]''-systemet. 

I den bysantinske perioden tilhørte det meste av Frygia til [[antoliske theme]]. Det ble oversvømmet av tyrkere i kjølvannet av [[slaget ved Manzikert]] i [[1071]]. Bysantinerne ble til sist tvunget til å trekke seg ut på [[1200-tallet]], men navnet «Frygia» forble i bruk fram til [[Østromerriket]] falt sammen i [[1453]] grunnet [[muslim]]enes angrep. Den siste dokumenterte vitnemålet av [[frygisk]] språk er datert til [[400-tallet]] e.Kr. og det var høyst sannsynligvis dødd ut ved [[600-tallet]].<ref>Swain, Simon; Adams, J. Maxwell; Janse, Mark (2002): ''Bilingualism in ancient society: language contact and the written word''. Oxford [Oxfordshire]: Oxford University Press. ISBN 0-19-924506-1. ss. 246–266.</ref>

== Kultur ==
[[Fil:CybeleHellenistic.jpg|thumb|left|Den frygiske gudinne [[Kybele]] med hennes attributter.]]
Det var «Store mor», [[Kybele]], som grekerne og romerne kalt henne, som opprinnelig ble dyrket i fjellene i Frygia hvor hun var kjent som «Fjellmoderen». I hennes typiske frygiske form bar hun en lang kjole med belte, en ''polos'' (en høy sylindrisk hårfrisyre), og et slør som dekket hele kroppen. Den senere versjon av Kybele ble etablert av en elev av [[Feidias]], skulptøren [[Agorakritos]], og ble det bilde og forestilling som ble mest akseptert av Kybeles økende tilhengere, både rundt Egeerhavet som i [[Roma]]. Det viser henne i menneskelig form, men fortsatt guddommelig opphøyd, hennes hånd hvilende på en sittende [[løve]] og den andre hånden holder en ''tympanon'', en sirkulær og flate tromme, tilsvarende slaginstrumentet [[pauke]].

Frygerne æret også [[Sabazios]], en himmel- og fadergud, avbildet sittende på hesteryggen. Selv om grekerne alltid assosierte Sabazios med [[Zevs]], viste alle representasjoner av ham, selv i romersk tid, sittende på hesteryggen. Hans konflikt med den stedegne [[modergudinne]]n, hvis symbolske dyr var måneoksen eller [[den hellige okse]]., noe som kan bli avledet ved avbildninger som viser Sabazios' hest som plasserer sin hov på hodet til en okse, som vist på en romersk [[relieff]] ved amerikanske [[Museum of Fine Arts (Boston)|Museum of Fine Arts]] i [[Boston]].

[[Fil:Phrygians.jpg|thumb|Frygiske kostymer]]
Frygia utviklet en avansert [[bronsealder]]kultur. De tidligste tradisjoner for gresk musikk er avledet fra Frygia, overført via greske kolonier i Anatolia, og inkluderte [[frygisk skala]], noe som er betraktet som krigslignende skala i antikkens greske musikk. Frygiske [[Midas]], kongen som gjorde til gull alt han berørte, ble i henhold til den populære myten opplært i musikk av selveste [[Orfeus]]. En annen musikalsk nyvinning som kom fra Frygia var [[aulos]], et treblåseinstrument med to rør. [[Marsyas]], [[satyr]]en som etter sigende først gjorde musikkinstrumentet ved å benytte uthulte hjortetakker, var en frygisk tilhenger av Kybele. Han konkurrerte uklokt i musikk med den [[De tolv olympiske guder|olympiske]] guden Apollon og tapte til sist. Apollon flådde deretter Marsyas levende og provoserende hengte hans skinn på Kybeles eget hellige tre, ei [[furu]].

Frygia beholdt en adskilt kulturell identitet. Klassisk gresk [[ikonografi]] identifiserte [[Troja|trojanske]] [[Paris (mytologi)|Paris]] som en ikkegreker ved hans [[frygisk lue|frygiske lue]], noe som også ble båret av den persiske lys- og frelserguden [[Mithra]], som ble videreutviklet av romerne i [[Mithras-kulten]]. Denne hodekledningen, frygisk lue har overlevd i moderne billedbruk som «frihetsluen» til [[Den amerikanske revolusjon|amerikanske]] og [[Den franske revolusjon|franske revolusjonære]] på slutten av 1700-tallet. 

Frygerne snakket et [[indoeuropeiske språk]]. (''Se [[Frygisk|Frygisk språk]].'') Selv om frygerne benyttet seg av [[fønikisk alfabet]] har kun noen få dusin inskripsjoner på frygisk blitt funnet, hovedsakelig på gravskrifter, og mye om det som er antatt å være kjent om Frygia er således annenhånds informasjon fra greske kilder.

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* [https://web.archive.org/web/20101119104426/http://ancientopedia.com/phrygia/ Phrygia at Ancient History Encyclopedia]
* [https://web.archive.org/web/20061206111302/http://www.ancientanatolia.com/historical/phrygian_period.htm Phrygian Period in Anatolia]
* [http://encyclopedia.jrank.org/PER_PIG/PHRYGIA.html 1911 Encyclopædia Britannica]
* [https://web.archive.org/web/20100720043840/http://kralmidasvefrigya.org/ King Midas and Phrygia Cultural Center]
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Oldtidsriker]]
[[Kategori:Lilleasia]]
[[Kategori:Frygia| ]]
[[Kategori:Landskap i antikkens Hellas]]
[[Kategori:Tyrkias historie]]
[[Kategori:Tidligere stater i Midtøsten]]