Redigerer Fruktbarhetsreligion

[[Bilde: VenusWillendorf.jpg|right|thumb|250px|[[Venus fra Willendorf]]. Naturhistorische Museum i Wien.]]
'''Fruktbarhetsreligion''' er et begrep som har blitt benyttet som analytisk term av [[religionshistorie|religionshistorikere]] og [[teologi|teologer]] for å betegne religiøse [[ritual]]er og forestillinger som kretser rundt tilvekst på marker og i dyrebudskap, og barnefødsler. 

Ritualer knyttet til fruktbarhet er vel kjent i alle verdensdeler. I den eldre religionshistorie representert ved [[James Frazer]] og andre, ble ofte [[jødedom|jødisk]] og [[kristendom|kristen]] religion stilt opp mot fruktbarhetsreligionene.<ref>Frazer, James George: ''The golden bough: a study in magic and religion''. (London: Macmillan, 1900).</ref> Man hevdet at den jødiske og kristne religion var [[monoteisme|monoteistiske]] og fruktbarhetsreligionene var [[polyteisme|polyteistiske]]. I nyere religionshistorisk forskning har man i stor grad gått bort fra dette, ettersom det finnes vesentlige momenter av fruktbarhetstenkning også i jødisk og kristen tenkning.

De typiske fruktbarhetsguddommer i det gamle [[Egypt]] var [[Khnum]] (fremstilt med geitehode), [[Sobek]] (fremstilt med krokodillehode) og [[Min (gud)|Min]] (fremstilt som med ereksjon, gjerne sammen med bilder av korn). Men også flere andre guder som [[Osiris]], [[Isis]] og [[Ptah]] kjennetegnes vesentlig ved deres kraft til gjenfødelse og til å skape liv. På lignende måte gjaldt de [[babylon]]ske guddommene [[Inanna]], Am-aharus og [[Ishtar]]. I [[Syria]] var [[Ba'al]], [[Adonis]] og [[Tammuz (gud)|Tammuz]], og i en periode den [[filisterne|filistinske]] guddommen [[Dagon]] typiske fruktbarhetsguddommer. I [[gresk mytologi]] hadde [[Pan (mytologi)|Pan]], [[Hera]] og [[Afrodite]] slike roller. I [[norrøn mytologi|norrøn religion]] har [[Frøy]], og [[Frøya (gudinne)|Frøya]] vært særlig knyttet til fruktbarhet, og deres kult har sannsynligvis vært viktigere enn det man kan se i våre skriftlige kilder.

Selv om noen guder særlig har vært knyttet til en fruktbarhetsreligion, betyr ikke dette at disse gudene eksklusivt har denne rollen. Gudene tilhører oftere folkeslag og steder, og tar på seg ulike roller alt etter situasjonen, så den samme gud kan være krigsgud, fruktbarhetsgud og gud for lærdom. Den samme guden kan også finnes i flere ulike varianter med noe ulik personlighet, som for eksempel [[Istar]] fra [[Ninive]] og Istar fra Arbela.<!-- Arbela et stedsnavn på minst to steder i Midtøsten – vet vi hvor? -->

Det er typisk at man feirer en årlig fest for naturguddommer på de stedene hvor det er templer for disse gudene. Det er tydelig å se at de opprinnelige israelittiske festene som skildres i ''[[Det gamle testamente]]'' i hovedsak var landbruksfester (2 Mosebok 23:14-17; 34:18, 22-23; 3 Mosebok 23:23-32; 4 Mosebok 29:1-11; 5 Mosebok 16).<ref>Schmidt, Werner H.: ''The faith of the Old Testament: a history''. (Oxford: Blackwell,  1983) s. 117-119.</ref> Etterhvert utviklet de jødiske forfatterne av ''Det gamle testamente'' disse festene mer og mer til å minnes historiske hendelser, og på den måten å løsrive dem fra en syklisk historieforståelse, og å mer skape en lineær eller progressiv historieforståelse.<ref>Rad, Gerhard von.: ''Old Testament theology'', Vol.1, The theology of Israel's historical traditions. London: SCM Press, 1979 s. 27.</ref> På samme måte synes de eldre [[Dionysos|dionysiske]] festene i [[Antikkens Hellas|Hellas]] mer å ha vært knyttet til landbruk og fruktbarhet, for siden å mer gå over til å bli kulturbegivenheter med videre aspekt av mening.<ref>Den tyske filosofen [[Friedrich Nietzsche]] behandler blant annet denne utviklingen i sitt gjennomslagsverk ''Tragediens fødsel''. (Oslo: Pax 1969).</ref>

Noen arkeologer har tolket [[Megalittisk monument|megalittmonumenter]], [[Hulemaleri|hulemalerier]], [[Venus fra Willendorf|venusfigurer]] og [[Helleristning|hellerisninger]] som spor etter tidlig europeisk fruktbarhetsreligion. Men man har begrenset grunnlag til å vite hva slags funksjon disse fortidsminnene kan ha hatt. 

== Ritualer for tilvekst på marker og i dyrebuskap ==
Mange ritualer, særlig i såkalt primitiv religion fokuserer på å skape regn, og gi grøde. Her er kanskje særlig kjent de [[Urfolk i Amerika|indianske]] regndanser, og de [[Aboriginer|australske]] [[totemisme|totemfestene]]. Fra det gamle testamentet har vi en beskrivelse av en slik regndans etter en tre års tørkeperiode i Israel. Forfatteren er negativ til dette ritualet, og det styrer beskrivelsen: {{Sitat|26 Så tok de den oksen han hadde gitt dem, stelte den til og ropte på Ba’al fra morgen til middag. «Svar oss, Ba’al!» sa de. Men det kom ikke en lyd; det var ingen som svarte. Imens hinket de omkring det alteret de hadde reist. 27 Da det var blitt middag, begynte Elia å spotte dem og sa: «Rop høyere! Han er jo gud. Han er vel falt i tanker, eller han er gått avsides eller er ute på reise. Kanskje han sover og må våkne først.» 28 Så ropte de enda høyere og rispet seg med sverd og spyd, som de hadde for skikk, til blodet rant ned over dem. 29 Da det led over middag, kom de i profetisk henrykkelse. Slik holdt de på til den tid da grødeofferet blir båret fram. Men det kom ikke en lyd; det var ingen som svarte og ingen som enste dem.|1 Kongebok 18:26-29}}

== Ritualer for graviditet og fødsel ==
Ritualer for graviditet og fødsel hadde, og har fremdeles en sentral plass i mange religioner. Ut fra formen av de gammeleuropeiske venusfigurene (se bildet) virker det sannsynlig at den kan ha representert graviditet og barnefødsel. Et klassisk studie over kvinner som oppsøker tradisjonell religion for å gjennomgå et ''isoma''-ritual for å avhjelpe barnløshet er gitt i [[Victor Turner]]s studie av Ndembu-stammen i Sentral-Afrika.<ref>Victor Turner, The Ritual Process 1995 (opr. 1969) s. 33ff</ref> I dette ritualet går kvinnen gjennom en prosess hvor hun først blir avkledd av den gamle ufruktbare tilstanden, for så å bli påkledd en ny og fruktbar tilstand. I [[Første Samuelsbok|1 Samuelsbok]] kapittel 1 har vi også en beskrivelse av hvordan Hannah oppsøker tempelet og lover å dedikere barnet som prest for [[Jahve]] hvis hun skulle bli gravid. Denne løfteavleggelsen var også en rituell handling. Man kjenner fra babylonske og egyptiske kilder til flere tekster som inneholder bønner og besvergelser både for kvinner som ønsker å bli gravide, og kvinner som ber om beskyttelse og hjelp under fødselen. Her er et eksempel fra en bønn til Marduk, som synes å ha vært benyttet under selve fødselen:<ref>Oversatt etter Toorn, Karel van der: ''From Her Cradle to Her Grave: the Role of Religion in the Life of the Israelite and the Babylonian Woman''. Sheffield: JSOT Press, 1994 s. 89.</ref>{{Sitat|Kvinnen med veer har vansker med å føde... Hun ligger i sitt blod som en helt etter et slag. Lyset i øynene hennes har slørnet, så hun ikke lenger kan se noe; hennes lepper er sammenpresset så hun ikke lenger kan snakke... Gråt dekker hennes munn, hennes ører hører ikke lenger... «Hjelp meg gjennom din besvergelse, nåderike Marduk! Hva slags forvirring! Jeg er omringet, bryt gjennom! Dra ut den forseglede, gudevesenet! Måtte menneskevesenet komme ut, og se det skinnende lyset!»|Iraq 31 (1969)}}

== Seksuelle ritualer ==
Forholdet mellom prostitusjon, religion og fruktbarhet har vært grunnlag for mye litteratur, både faglig og skjønnlitterær, men det er lite historisk materiale å bygge dette på. Det såkalte ''Hieros Gamos'' eller hierogami ([[Gresk]]: ιερός γάμος, ιερογαμία, [[hellig bryllup]]) opptok mange forskere i første halvdel av 20. århundre, og refererer til seksuelt samkvem mellom en mannlig gud og en gudinne, særlig når dette er blitt dramatisert i et symbolsk ritual hvor menneskelige deltagere representerer gudene. Slike ritualer er kjent bare fra ganske få kilder, som i det hellige bryllupet mellom en konge i en [[sumer]]isk bystat og overprestinnen av [[Inanna]]. Dette ritualet hadde ifølge noen forskere praktisk nytte. Vanlige mennesker benyttet denne anledningen til seksuelt samkvem mellom ektefeller, og på den måten koordinerte man barnefødsler til vinteren, da det var bedre tid til å ta seg av spedbarn.<ref>Gonick, Larry (1990): ''The Cartoon History of the Universe: From the Big Bang to Alexander the Great''. Doubleday, s. 368.</ref>

Det synes å ha vært en utstrakt praksis at [[prostitusjon]] ble utført i tilknytning til templer (se hovedartikkel: [[Tempelprostitusjon]]). Man har ofte tolket dette i retning av at seksualakten var del av et religiøst rituale. Det mangler forøvrig kilder som peker i denne retning, så det virker mer sannsynlig at templene organiserte dette av økonomiske hensyn. Det var også slik at kvinner som i en nødsituasjon hadde avgitt et løfte om å ofre til en guddom selv ikke hadde råd til å gjennomføre dette offeret. Den eneste enkle mulighet for mange kvinner til å tjene penger var ved prostitusjon.<ref>Toorn, Karel van der: «Family Religion in Babylonia, Syria and Israel». ''Continuity and Change in the Forms of Religious Life''. Redigert av B. & Weippert Halphern, M. H. E. Vol. VII, ''Studies in the history and culture of the ancient near east''. Leiden - New York - Köln: [[E. J. Brill]], 1996 s. 29.</ref> Den ofte siterte beretningen av [[Herodot]] om hvordan alle babylonske kvinner prostituerer seg en gang i livet beror følgelig på en feiltolkning. Herodot hadde selv aldri vært i Babylonia: {{Sitat|Det er en praksis blant disse folkene som er fullstendig skammelig: enhver kvinne som er fra landet må en gang i sitt liv gå og sette seg i Afroditetempelet og der gi seg selv til en fremmed mann. [...] Så snart kvinnen har tatt sin plass, kan hun ikke gå hjem før en mann har kastet en sølvmynt i fanget hennes, og tatt henne utenfor for å ligge med henne. Når han kaster mynten må mannen si: 'I navnet til gudinnen Mylitta' - som er det assyriske navnet for Afrodite. [...] Når hun har ligget med ham, er hennes plikt til gudinnen utført, og hun kan gå hjem.|Herodot Historie 1:199}}

== Se også ==
* [[Tempelprostitusjon]]
* [[Tantra]]
* [[Hellig bryllup]]
* [[Nerthus]]
* [[Frøy]]

== Referanser ==
<references/>
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Religion]]