Redigerer Frosker

{{Omdirigerandrebetydninger|Frosk}}
[[Fil:Common Frog in Norway, 2007.jpg|miniatyr|Buttsnutefrosk]]
[[Fil:Rana arvalis in Lill-Jansskogen 7.JPG|miniatyr|Spissnutefrosk]]
[[Fil:RanaLessonae1.JPG|miniatyr|Damfrosk]]
[[Fil:Rana esculenta on Nymphaea edit.JPG|miniatyr|Hybridfrosk]]
[[Fil:Tadpole at Capitol Reef Waterpocket.jpg|mini|Voksent [[rumpetroll]] som danner frosk]]
[[Fil:Gelbgebänderter Baumsteiger.jpg|miniatyr|Pilgiftfrosk ''Dendrobates leucomelas'']]
'''Frosker''' tilhører ordenen [[Springpadder|haleløse amfibier]]. På norsk er begrepet ''frosk'' ikke en systematisk enhet, men en fellesbetegnelse på haleløse padder som er relativt slanke og langlemmete og har fuktig hud, i motsetning til uttrykket ''[[padder|padde]]'', som brukes om mer tungbygde haleløse padder med tørrere hud som krabber mer enn de hopper. For forskjellen på padder og frosker se: [[Springpadder]].

Frosker går gjennom fem stadier for å bli en voksen frosk. Det første stadiet er [[egg]]et der den er et befruktet egg inni en geleklump. Andre stadie er [[rumpetroll]] som er små [[larve]]r med haler på. Tredje stadie er at de får små ben og armer. Fjerde stadie er som en frosk, men med en hale og den er litt liten. På femte stadie er den en fullvoksen frosk som ikke har hale.

Frosker er av de mest allsidige og artsrike gruppene av amfibiene. Det finnes cirka 3500 forskjellige [[art]]er som kan leve i mange forskjellige miljøer. Det finnes frosker i [[subtropisk]]e og [[tropiske strøk]]. Det finnes frosker på absolutt alle [[kontinent]]er bortsett fra på [[Antarktis]]. 

Rent zoologisk brukes frosker om [[Familie (biologi)|familien]] Ranidae, de [[ekte frosker|ekte froskene]], og særlig medlemmer av slekten ''[[Rana (slekt)|Rana]]''. Inndelingen av haleløse padder i frosker og padder gir en viss mening i [[Europa]], der det omtrent korresponderer med [[Ekte frosker|Ranidae]] og [[Ekte padder|Bufonidae]] (Froske- og paddefamilien), men utenfor Europa finnes det en hel del familier som ikke naturlig faller inn i de to gruppene.

== Norske frosker ==
I [[Norge]] finnes det tre froskearter:
* [[Buttsnutefrosk]] ''Rana temporaria,'' den er fredet men ganske vanlig i Norge
* [[Spissnutefrosk]], ''Rana arvalis,'' den er fredet men ganske vanlig i Norge
* [[Damfrosk]], ''Rana lesseonae,'' den er kritisk truet i Norge

Det ble satt ut frosker på [[Finnøy]] hvor den har opprettet en liten populasjon av det man først trodde var [[latterfrosk]], ''Rana ridibunda,'' men nærmere undersøkelser har vist at det dreier seg om en blandet bestand av damfrosk og [[hybridfrosk]], ''Pelophylax lessonae''. Den er en slags hybrid som har oppstått latterfrosk og damfrosk, og det skal hvis nok også være forekomster av hybridfrosk i [[Aust-Agder]].<ref>{{Kilde www|url=https://www.ntnu.no/c/document_library/get_file?uuid=e7fa6c13-b7aa-4891-a959-9d4e03bc8768&groupId=10476|tittel=De grønne froskene på Finnøy i Rogaland}}</ref>

== Giftige frosker ==
En spesiell tilpassinger hos frosker (og padder) er at huden er bioaktiv. Det vil si at det er ulike [[Gift|giftstoffer]] i alle typer frosker. Giften kommer vanligvis fra [[Kjertel|kjertler]] i [[Hud|huden]] og skilles ut hvis de føler seg truet. Giften er et forsvar mot rovdyr, men også mot sopp og parasitter. Noen frosker har svært sterk gift mens andre kan ha antibiotika som kan drepe bakterier. De fleste froskene som har meget sterke farger har sterk gift, som [[pilgiftfrosker]].<ref>{{Kilde www|url=https://illvit.no/dyr/frosker-i-norge#Latterfrosk|tittel=Møt de norske froskene og paddene|besøksdato=2024-09-30|dato=2024-04-02|fornavn=Publisert den 02 04 24 Av Sonja Morell Lundorff Link kopieret til|etternavn=utklippsholderen|språk=nb|verk=Illustrert Vitenskap}}</ref>

== Kuriositet ==
Noen frosker kvekker svært høyt. Under [[første verdenskrig]] ble fem britiske divisjoner trukket tilbake i mai [[1917]] for å hvile i et antatt fredfullt område ved elven [[Aisne (elv)|Aisne]]. Bråket [[tysk]] [[artilleri]] laget da de kjørte i stilling 5&nbsp;300 [[kanon]]er på andre siden av elven, hørte aldri britene, da det ble overdøvet av froskenes kvekking. Neste dag, 27. mai 1917, åpnet den tyske offensiven mot de uforberedte britene med å avfyre to millioner [[Granat (ammunisjon)|granat]]er på fire timer, og ta seg over Aisne og helt til [[Marne (elv)|Marne]].<ref>Norman Stone: ''Første verdenskrig'' (s.168), forlaget Gyldendal, Oslo 2008, {{ISBN|978-82-05-37978-7}}</ref>

== Se også ==
* [[Amfibier]]
* [[Springpadder]]
* [[Ekte frosker]]
* [[Padder]]
* [[Rumpetroll]]
* [[Innkapslede padder]]

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}

{{stubb}}

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Springpadder]]
[[Kategori:Dyr]]