Redigerer Frithjof Sælen

:''For turneren, se [[Frithjof Sælen (turner)]]''
{{infoboks biografi}} 
'''Frithjof Sælen''' junior (født [[24. desember]] [[1917]], død [[1. januar]] [[2004]]) var en norsk [[illustratør]], [[forfatter]] og [[Norsk_motstandsbevegelse_under_andre_verdenskrig|motstandsmann under krigen]]. Han ble først og fremst kjent for den anti-nazistiske [[bildebok]]a ''[[Snorre Sel]]'' som kom i 1941 og for boka om [[Leif Larsen]], «[[Shetlands-Larsen]]», som kom i 1947 og ble den største salgssuksessen i Norge inntil da. Den klassiske, norske krigsfilmen ''[[Shetlandsgjengen (film)|Shetlandsgjengen]]'' bygger blant annet på boka «Shetlands-Larsen».

Frithjof Sælen var selvlært. Han begynte sin karriere som [[karikatur]]tegner i avisa ''[[Bergens Aftenblad]]'' i [[1936]]. Senere fikk han oppdrag som sportjournalist og avistegner.

== Bildebøker og motstandskamp ==

=== ''Snorre Sel'' ===
{{utdypende|Snorre Sel}}
I [[1941]] utgav Frithjof Sælen barneboka ''Snorre Sel'' der han stod for både teksten og tegningene. Boka handler om den troskyldige selungen Snorre, isbjørnen Brummelabb, den sultne spekkhoggeren Glefs og den godmodige hvalrossen onkel Bart. Historien kan imidlertid også leses som en [[allegori]] over lille [[Norge]], trusselen fra Russland og angrepet fra det mektige [[Tysklands historie (1933–1945)|Nazi-Tyskland]]. Boka fikk først positiv kritikk i [[Nasjonal Samling|NS]]-avisa [[Fritt Folk]], men to anonyme brevskrivere angav boka til myndighetene, og boka ble tilbakekalt fire uker etter utgivelsen. Da hadde forlagssjefen på [[Griegs forlag]] varslet bokhandlerne, og førsteopplaget på 12 500 eksemplarer var allerede utsolgt.

=== ''Tre kalde karer'' ===
Før jul 1942 utgav Sælen imidlertid ei ny bildebok, ''[[Tre kalde karer]]''. Der møter leseren snømennene Trommelom, Snømann Tømann og Knirk som sprer kulde i verden. De symboliserte [[aksemaktene]] Tyskland, [[Italia]] og [[Japan]], mens sola representerte [[allierte (andre verdenskrig)|de allierte]]. Utgivelsen førte til at Sælen ble kalt inn til forhør hos [[Gestapo]], der han fikk en advarsel og ble rådet til å slutte å lage slike bøker.<ref name="NRK-1990">[https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_dra_1990-06578P Radiointervju med Frithjof Sælen i 1990]</ref> Fordi det politiske budskapet her var bedre skjult enn i ''Snorre sel'', ble boka imidlertid ikke forbudt. Den kom ut i tre opplag og solgte i 23 500 eksemplarer under krigen. 

''Snorre Sel'' ble siden oversatt til engelsk, svensk, islandsk og gresk. 

Frithjof Sælen var en periode sjef for [[Milorg]] i [[Bergen]], men måtte i februar 1944 flykte med [[Shetlands-Larsen]] til Shetland <ref name="AH" /> og så videre til [[London]] der han arbeidet for [[Hærens overkommando]] til krigens slutt.

=== ''En motig maur'' ===
I 1948 utgav Frithjof Sælen sin tredje bildebok, oppfølgeren ''[[En motig maur]]''. Den fikk han [[Kultur- og kirkedepartementets pris for barne- og ungdomslitteratur|Kulturdepartementets barnebokpris]] for, en pris som ble delt ut for første gang. ''En motig maur'' var den første barneboka i Norge som kom ut samtidig med tekst både på [[bokmål]] og [[nynorsk]]. 

=== Etter krigen ===
Frithjof Sælen skrev boken om Leif Larsen, ''Shetlands-Larsen'', i 1947.  Han ble deretter kontaktet av Suzanne Lassen, mor til dansken [[Anders Lassen]] og skrev biografien ''Unge Anders Lassen'' John Griegs Forlag 1950, etter oppfordring av hans mor. 

Etter krigen arbeidet Sælen i Bergen, blant annet som kunst- og teateranmelder i fem år. I begynnelsen av 1950-årene startet han sammen med [[Gert Strindberg]] reklamebyrået Marketing-Byrået A/S. I 1974 solgte han sin del i Marketing-Byrået og drev egen virksomhet som konsulent. 

Frithjof Sælen skrev en rekke jubileumsbøker for bergenske firmaer og bøker om motstandskampen under krigen, blant annet ''[[Tyske tanks var sør i dalen]]'' (1975) om sine egne opplevelser fra kampene i [[Hallingdal]] i 1940 og boka om Shetlands-Larsen. ''Tyske tanks var sør i dalen'' var for øvrig den boka Sælen selv var mest fornøyd med. Handlingen var selvopplevd, og i motsetning til alle heltebeskrivninger så beskriver boka unge frivillige soldater som var dårlig utrustet og deres opplevelse av møtet med overmakten i Hallingdal våren 1940.

I 1994 fikk Sælen [[Parkinsons sykdom]], som angriper nervesystemet og muskulaturen. 

I desember 2005 kom Sælens fjerde barnebok, som handler om skilpadden Bolle Bask, på [[Pax Forlag]]. Boka var klar i 1949, da den ble antatt av et svensk forlag i [[Uppsala]], men Sælen trakk boka tilbake da produksjonstiden ble for lang.

Som barnebokillustratør var Sælen svært inspirert av [[Walt Disney]]s [[Animasjonsfilm|tegnefilmer]] og lagde tidstypiske [[akvarell]]er med barnevennlige figurer.

== Referanser ==

<references>

<ref name="AH">{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013031205012|tittel=Dette er vinteren : etterretning, militær hjemmefront, ekspedisjoner fra England, tyske aksjoner innen Distrikt 20.2 under okkupasjonen 1940-1945|forfatter=Arnfinn Haga|utgivelsesår=1976 |side=179 |utgivelsessted=Bergen |forlag=Eide}}</ref>

</references> 

== Eksterne lenker ==
* [https://nbl.snl.no/Frithjof_S%C3%A6len «Frithjof Sælen»],  fra ''[[Norsk biografisk leksikon]]''

{{Portal|kunst}}
{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Sælen, Frithjof}}
[[Kategori:Medlemmer av Milorg]]
[[Kategori:Norske barnebokforfattere]]
[[Kategori:Vinnere av kulturdepartementets barnebokpriser]]
[[Kategori:Norske illustratører]]
[[Kategori:Norske avistegnere]]
[[Kategori:Norske karikaturtegnere]]
[[Kategori:Norske motstandsfolk under andre verdenskrig]]