Redigerer Frisyre

{{referanseløs}}
[[Fil:Street haircut.jpg|thumb|En mann blir klippet på gaten i [[Kina]].]]
'''Frisyre''' er den måten en persons [[hår|hodehår]] er formet, klippet og satt opp på. Mennesker har til alle tider pleiet hår, [[skjegg]] og [[bart]]er, og hårmoter, skikker og stil har variert svært mye opp gjennom tidene og fra sted til sted.
 
== Kvinner og menn ==
På 1900- og 2000-tallet har det vanlige vært at menns hår klippes kortere enn kvinners hår, uten at dette har vært noen ubrytelig regel. I [[Afrika]] har både menn og kvinner pleid å ha kort hår. [[Indianere]] har hatt for skikk at begge kjønn går med langt hår, selv om [[Hanekam (frisyre)|hanekam-frisyren]] var så utbredt blant [[kriger]]e hos [[irokesere]] og [[mohikanere]] at frisyren i dag kalles ''Irokensenschnitt'' («irokeser-klipp») på tysk, og ''mohawk'' («mohikaner») på engelsk.<Ref>[https://www.collinsdictionary.com/dictionary/german-english/irokesenschnitt ''Irokesenschnitt = mohawk, collinsdictionary.com]</ref> Noen folkeslag har kraftigere hårvekst enn andre, og dette har også hatt sitt å si.
[[Fil:Nimrud - Neo-Assyrian crown.png|miniatyr|[[Assyria|Assyrisk]] konge.]]
== Historie ==
===I oldtiden===
Orientalske menn i oldtiden pleide å ha skjegg. Mange forskjellige hår- og skjeggfrisyrer er avbildet på gamle bilder. Kongene i [[Mesopotamia]] likte å ta seg godt ut, og særlig kan man se det på konger og embedsmenn i [[Assyria]]. De hadde fletninger som gav håret og skjegget en eiendommelig firkantet form. De kunne flette gulltråder inn i hår og skjegg. Noen mener imidlertid at dette var en kunstig forlengelse av håret og skjegget, en ''extension'', festet til deres ekte hår og skjegg. I [[Sumer]] fulgte man trolig litt andre skikker, for der er det avbildninger av menn som har raket av seg både håret og skjegget.

Det var et vanlig tegn på sorg at en kvinne kunne rake håret kort, eller en mann rake av seg skjegget. Sorg ble også uttrykt ved å gå med ustelt hår og skjegg.

I oldtidens [[Egypt]] var det derimot vanlig for menn å barbere håret og skjegget helt av seg. Bare en tynn bart og hakeskjegg synes å ha vært vanlig i bruk. Ved flere anledninger brukte de imidlertid parykker og kunstig skjegg. [[Farao]]ner og [[embedsmann|embedsmenn]] avbildes med langt kunstig hakeskjegg.

[[Hatshepsut]] som var kvinnelig farao, ble like fullt avbildet med skjegg, som tegn på sin verdighet.<ref>[https://www.pbs.org/wnet/secrets/blog/5-iconic-beards-of-ancient-history/ Dronning Hatshepsut med skjegg]</ref> Sorg ble uttrykt ved å la hår og skjegg gro. Noen kvinner barberte seg tydeligvis også på hodet og brukte isteden [[parykk]]. Små barn hadde en slags flette på den ene siden av hodet; denne ble på et tidspunkt fjernet som et tegn på at de hadde nådd en viss alder.

I [[Bibelen]] nevnes det at israelitter av begge kjønn kunne avgi løfte om å være [[nasireer]]e, som innebar at de ikke fikk drikke vin, spise druer eller rosiner, eller klippe håret: «''Han skal la håret på hodet vokse og henge fritt.''»<Ref>[https://bibel.no/nettbibelen/les/nb-2011/NUM/NUM.6 4. Mos 6,5, '' nettbibelen.no]</ref> Nasireeren [[Samson (person)|Samson]] hadde syv fletter. [[David]]s sønn [[Absalom]] blir også nevnt som en som hadde mye hår. [[Jesus]] avbildes ofte med langt hår, selv om Bibelen ikke sier noe om det.
[[Fil:2346 - Milano - Museo archeologico - Ritratto del sec. I a.C. - Foto Giovanni Dall'Orto, 30-Oct-2008.jpg|miniatyr|Romersk kvinne med bølget hår. Byste fra første hundreåret f.Kr.]]
Mannlige danske [[myrlik]] som [[Grauballemannen]] og [[Tollundmannen]] hadde kort hår, men funn av kvinnelige myrlik viser at kvinner stort sett hadde langt hår som de satte opp, iblant ved hjalp av snorer, så [[bronsealderen]]s frisyrer må ha vært tenkt å vare over tid. På den tiden fantes ikke speil, så folk må ha hjulpet hverandre med å sette opp håret. I danske myrer fra tidlig [[jernalder]] er det funnet avskårne fletter. Håret har hatt en [[symbol]]verdi av stor nok betydning til å telle som offer til gudene.<Ref>[https://videnskab.dk/kultur-samfund/hvornaar-i-historien-begyndte-mennesket-at-goere-noget-ved-sit-haar/ Når begynte mennesket å gjøre noe med håret sitt, ''videnskab.dk]</ref> På [[brakteat]]er fra [[folkevandringstiden]] samlet kvinner sitt lange hår i [[hårknute|nakkeknute]],<ref>Magnus Rognstad Tangen: ''Gullgubber'' (s. 105-20), NTNU 2010</ref> en skikk som fortsatte i [[vikingtiden]].

===Antikkens Hellas og Romerriket===
I [[Hellas]] og omegn blir folk fra tidlig av avbildet med mange slags praktfulle frisyrer. Noen ganger var det også vanlig at menn barberte skjegget av seg. Hos romerne ble det vanlig å gå blattbarbert fra omkring år 500 f.Kr., skjønt det fins bilder av folk med skjegg også i keisertiden. Romerne hadde barberere og frisører av mange slag. Det ble i utstrakt grad brukt oljer og forskjellige [[redskap]]er til dette formål. 

De kjente til blekemidler for håret, og velstående personer kunne drysse gullstøv i håret for en blond effekt. For de mindre velstående var gult [[pollen]]støv og knuste gule [[kronblad]]er billigere alternativer.<ref>[https://artisanhaircary.com/blog/hair-dye-history-crazy-ways-ancient-people-colored-their-hair/ Romeske skikker, ''Hair-dye-history]</ref> Romersk kunst viser germanske og galliske menn med langt hår. [[Langobarder|Langobardene]] fikk navn etter sine lange skjegg. 

Blant datidens [[germanere]] gikk [[svebere|svebiske]] menn med en frisyre som kalles «sveberknute», båret av [[myrlik]]et kjent som «[[Østerbymannen]]». Den romerske historikeren [[Tacitus]] kalte frisyren et særmerke for sveberne «''som har den skikk å stryke håret tilbake eller til siden, og binde det opp i en knute. Dermed skiller de seg fra andre germanere, og seg imellom [[hauld|fribårne menn]] fra [[trell]]er.''»<ref>Mogens Rud (red.): «Sveberknude», ''Arkæologisk ABC'' (s. 306), Politikens forlag, København 1972</ref> Flere steder fortelles det om menn som ikke raket håret før de hadde utført en spesiell dåd (deriblant [[Harald Hårfagre]]). 
[[Fil:Louis Antoine de Bougainville - Portrait par Jean-Pierre Franquel.jpg|miniatyr|Pudderparykk.]]
===Middelalderen===
I [[middelalderen]] var det skikk at ugifte kvinner gikk med håret bart, mens gifte kvinner dekket det til. Fra høymiddelalderen kjenner man flere frisyrer, ofte noe merkelige. Ofte hadde [[ridder]]e og menn ved hoffene halvlangt eller langt hår. Det ble etter hvert vanlig å være glattbarbert.

På 1500- til [[17. århundre|1600-tallet]] var det vanlig med hakeskjegg eller skjegg rundt munnen.

1600-tallets og [[1700-tallet]]s hårmoter er blant de mest ytterliggående noen gang. Rike menn gikk med parykker som kunne være kjempestore og veldig kunstnerisk utformet. Skjegg var mindre vanlig på den tiden. ''[[Allonge]]''-parykker var høybarokkens overdådige, lange og krøllete herreparykker som siden utviklet seg til [[pudderparykk]]er i mange varianter, både som pung- og piskeparykker med sløyfer og opprullede sidelokker, såkalte ''[[cadenettes]]'', et karakteristisk stiltrekk i [[rokokko]]tiden. Fra [[Prøyssen|prøyssisk]] militærmote kom bruken av [[hårpisk]]. 

I 1711 ble parykker skattlagt i Danmark-Norge, som del av ''Forordning om adskillige extraordinaire Paabud'', ekstraskatter for å finansiere [[store nordiske krig]].<ref>[https://www.norgeshistorie.no/kilder/enevelde/K1208-parykkskatten.html «Parykkskatten», ''norgeshistorie]</ref> Kvinner bar ikke parykk, men pudret gjerne håret hvitt med mel og satte det opp og formet det i ekstravagante frisyrer med løshår, blant annet kalt ''[[tour]]'', og ''[[pompadour]]'', en høy «rockesveis». Etter [[den franske revolusjon]] i 1789 gikk dette raskt av moten. 

Den russiske tsaren [[Peter den store]] innførte som første ledd i sin moderniseringskampanje og vestliggjøring av [[Russland]] en skjeggskatt. Denne gjaldt alle bortsett fra presteskapet.

===På 1800-tallet===
På [[1800-tallet]] var det vanlig med lengre og kortere frisyrer på menn og ofte kinnskjegg. På begynnelsen av [[1900-tallet]] var det fortsatt vanlig med skjegg i [[Vesten|vestlige land]]. Senere har de fleste vært glattbarbert. I [[mormonkirken]] <u>må</u> menn være glattbarbert for å kunne gjøre tjeneste i tempelet.<ref>[https://www.huffpost.com/entry/mormon-beard-rule-brigham-young-and-jesus-christ-would-break-no-beard-policy_n_3001213#:~:text=Indeed%2C%20starting%20with%20David%20McKay,out%20institutional%20rules%20and%20guidelines.] [[Brigham Young]] og [[Kristus]] ville bryte med mormonkirkens forbud mot skjegg</ref> 
[[Fil:Paul, George & John.png|miniatyr|På 1960-tallet ble langt hår populært også for gutter. [[Paul McCartney|Paul]], [[George Harrison|George]] og [[John Lennon|John]] (''[[The Beatles]]'') har med det som ble oppfattet som «langt hår» på menn i 1964. Dette vakte oppstyr, spesielt blant eldre folk.]]
=== I det 21. århundre ===
Siden årtusenet har hår tatt en eksperimentell vri, og stilarter har variert som aldri før. Noen av de klassiske stilene (for eksempel de asymmetriske ''bob''- og ''pixie''-snittene) er gjenoppfunnet i moderne utgave.<ref>{{Kilde www|url=https://www.hypemyhair.com/stylists/hair-trends-last-century/|tittel=Hair Trends over the Last Century|besøksdato=2021-03-12|dato=2016-01-22|språk=en-GB|verk=Hype My Hair|arkiv-dato=2021-04-17|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20210417195504/https://www.hypemyhair.com/stylists/hair-trends-last-century/|url-status=yes}}</ref> [[21. århundre|Vårt århundres]] frisyrer er mer varierte enn i de foregående tiårene, med utviklingen av hårstylingsverktøy som rettetang,<ref>{{Kilde www|url=https://www.kk.no/mote/5-vanlige-rettetang-tabber-du-bor-unnga/70578192|tittel=5 vanlige rettetang-tabber du bør unngå|besøksdato=2021-03-12|dato=2020-11-17|fornavn=Angelica|etternavn=Martinsen|språk=no|verk=kk.no}}</ref> [[Hårtørker|hårføner]], varmluftbørster<ref>{{Kilde www|url=https://www.altfordeg.com/varmluftsborste/|tittel=Varmluftsbørste|besøksdato=12. mars 2021|forlag=Altfordeg}}</ref> og krølltang.<ref>{{Kilde www|url=http://www.hairworld.no/vis_artikel.asp?pageid=3141|tittel=Frisyrer gjennom tidene - alt om hårpleie og hår|besøksdato=2021-03-12|verk=www.hairworld.no|url-status=yes}}</ref>

== Referanser ==
<references />
[[Fil:C.E.O (crop 2).jpg|miniatyr|Frisyre fra 2018.]]
== Se også ==
* [[Hår]]
* [[Bart]], [[snurrebart]]
* [[Backslick]]
* [[Skjegg]], [[kinnskjegg]]
* [[Hentesveis]]
* [[Nihongami]]
* [[Barbering]], [[tonsur]]
* [[Parykk]]
* [[Frisør]]

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* [https://web.archive.org/web/20080513215728/http://www.abc.se/~m10342/hair/ Historiske hårmoter (på svensk)]
=== Frisørfag ===
* [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009051500040 Søkbar digitalkopi av  Bjørn Svenssons ''Yrkeslære for frisørar'' (Universitetsforlaget, 1991)]
* [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009102904029 Søkbar digitalkopi av  Hans Paul Finsruds ''Grunnleggende bransjekunnskap for frisører'' (Frisørbransjens forlag, 1995)]
* [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009112604046 Søkbar digitalkopi av  Grete Haaland Sunds ''Grunnleggende hår- og hodebunnspleie for frisører'' (Frisørbransjens forlag, 1996)]
{{Autoritetsdata}}
  
[[Kategori:Hårfrisyrer| ]]
[[Kategori:Mote]]