Redigerer Fristaden Lübeck

{{redirect|Fristaden Lübeck|dagens by|Lübeck}}
{{Infoboks tidligere land2
|lokalt navn             = ''Freie und Hansestadt Lübeck''
|tradisjonelt langt navn = Den frie og hanseatiske staden Lübeck
|kortnavn                = Lübeck
|kontinent               = Europa
|region                  = <!--- For bruk i autokategorisiering. For valg som kan brukes, se under --->
|land                    = <!--- For bruk i autokategorisiering. For valg som kan brukes, se under --->
|
|periode                = 
|status                 = [[Fri riksstad]] av [[Det tysk-romerske rike]]<br>Medlem av [[Det tyske forbund]]<br>Medlem av [[Det nordtyske forbund]]<br>Stat i [[Det tyske keiserrike]]<br>Stat i [[Weimarrepublikken]]
|statustekst            = <!--- En fritekst som beskriver statusen ved toppen av infoboksen. Bruk sparsomt--->
|rike                   = <!--- Riket eller landet som enheten var en del av. For valg som kan brukes, se under --->
|styreform              = Fristad
|
|<!--- Opphav og fall, hendelser, år og datoer --->
|
|år start               = 1226
|år slutt               = 1937
|levetid                = 1226–1811<br>1815–1937
|
|år eksil start         = <!--- Året eksiltilværelsen starta (for eksilregjeringer) Status: Eksil--->
|år eksil slutt         = <!--- Året eksiltilværelsen slutta--->
|
|hending før            = <!--- Valgfri: Viktig hending før «hending start»--->
|dato før               = 
|hending start          = Fikk [[riksumiddelbarhet]] av [[Fredrik I av det tysk-romerske rike|Fredrik I]]
|dato start             = <!--- Valgfri: Dato for opprettelse. Skriv på forma [[1. januar]] [[1801]]--->
|hending1               = Annektert av [[Det første franske keiserrike]]
|dato hending1          = 1811
|hending2               = Gjenoppstod etter [[Wienerkongressen]]
|dato hending2          = 1815
|hending3               = 
|dato hending3          = 
|hending4               = 
|dato hending4          = 
|hending slutt          = Oppløst gjennom [[loven om Stor-Hamburg]]
|dato slutt             = 1. april 1937
|hending etter          = <!--- Valgfri: Viktig hending som fant sted etter «hending slutt»--->
|dato etter             = 
|idag                   = <!--- Valgfri: Status i dag, hvilket land hører det til i dag?--->
|
|<!--- Flagg --->
|f1                     = Hertugdømmet Holstein
|flagg f1               = Holstein_Arms.svg
|fil f1                 = <!--- Bruk: [[Fil:Sin escudo.svg|20px|tekst]] --->
|f2                     = 
|flagg f2               = 
|f3                     = 
|flagg f3               = 
|f4                     = 
|flagg f4               = 
|f5                     = 
|flagg f5               = 
|e1                     = Provinsen Schleswig-Holstein
|flagg e1               = Flagge Preußen - Provinz Schleswig-Holstein.svg
|fil e1                 = <!--- Bruk: [[Fil:Sin escudo.svg|20px|tekst]] --->
|e2                     = 
|flagg e2               = 
|e3                     = 
|flagg e3               = 
|e4                     = 
|flagg e4               = 
|e5                     = 
|flagg e5               = 
|
|flagg                  = Flag_of_the_Free_City_of_Lübeck.svg
|flaggtype              = <!--- Tekst for lenke under flagget. Default «Flagg» --->
|
|våpen                  = Wappen_Lübeck_(Alt).svg
|symbol                 = <!--- Tekst under våpenbilde Default: Våpenet til {{{kortnavn}}} --->
|symboltype             = <!--- Tekst under våpenbilde. Default «Våpen» --->
|
|kart                   = Lubeck in the German Reich (1871).svg
|karttekst              = Fristaden Lübeck innen Det tyske keiserrike
|
|hovedstad              = [[Lübeck]]
|hovedstad eksil        = <!-- Om status=Eksil -->
|
|nasjonalmotto          = 
|nasjonalsang           = 
|språk                  = [[Tysk]]
|religion               = 
|valuta                 = 
|
|<!--- Titler og navn på ledere og nestledere --->
|leiar1                = <!--- Navn på konge eller president --->
|år leiar1             = <!--- År i teneste --->
|leiar2                = 
|år leiar2             = 
|leiar3                = 
|år leiar3             = 
|leiar4                = 
|år leiar4             = 
|tittel leiar          = <!--- Default: «Konge» for monarki, ellers «President»--->
|representant1         = <!--- Navn for representant for statsoverhodet--->
|år representant1      = <!--- År i tjeneste --->
|representant2         = 
|år representant2      = 
|representant3         = 
|år representant3      = 
|representant4         = 
|år representant4      = 
|tittel representant    = <!--- Default: «Leiar»--->
|nestleiar1            = <!--- Navn på statsminister --->
|år nestleiar1         = <!--- År i teneste --->
|nestleiar2            = 
|år nestleiar2         = 
|nestleiar3            = 
|år nestleiar3         = 
|nestleiar4            = 
|år nestleiar4         = 
|tittel nestleiar      = <!--- Default: «Statsminsister» --->
|
|<!--- Lovgjevingsmakt--->
|lovgjevingsmakt        = <!--- Navn på lovgivende makt --->
|hus1                 = <!--- Navn på førstekammer --->
|type hus1            = <!--- Default: «Overhus»--->
|hus2                 = <!--- Navn på andrekammer --->
|type hus2            = <!--- Default: «Underhus»--->
|
|<!--- Areal og folketal for enkelte år --->
|stat år1             = 1834
|stat areal1          = 
|stat innb1           = 36464
|stat år2             = 1871
|stat areal2          = 
|stat innb2           = 52158
|stat år3             = 1900
|stat areal3          = 
|stat innb3           = 96775
|stat år4             = 1905
|stat areal4          = 297.7
|stat innb4           = 
|stat år5             = 1933
|stat areal5          = 
|stat innb5           = 136413
|fotnotar             = 
}}
[[File:Lübeck.png|thumb|right|300px|Fristaden Lübecks territorium, 1815–1937]]
'''Den frie og hanseatiske staden Lübeck''' var en [[bystat]] fra 1226 til 1937, i hva som er dagens tyske stater [[Schleswig-Holstein]] og [[Mecklenburg-Vorpommern]].

==Historie==
===Fri riksstad og Hansaforbundet===
I 1226 erklærte keiser [[Fredrik II av det tysk-romerske rike|Fredrik II]] byen [[Lübeck]] en [[Fri riksstad]]. [[Den lybske rett]] var byens kommunale regjerings grunnlov etter den ble gjort en fristad. I teorien gjorde Lübecks rett de byene som tok til seg loven uavhengig kongelige. På 1300-tallet ble Lübeck «Dronning av Hansaforbundet», da det var den absolutt største og mektigste av handelsforbundets medlemmer.

I 1359 kjøpte Lübeck den hertuglige [[Herlighet|Herrschaft]] i [[Mölln]] fra den gjeldstyngede [[Albert V, hertug av Sachsen-Lauenburg|Albert V, hertug av Sachsen-Bergedorf-Mölln]], en gren av hertughuset [[Sachsen-Lauenburg]]. Byen og hertugen — med samtykke fra hertugens bror [[Erik III, hertug av Sachsen-Lauenburg|Erik]] — ble enig om en pris på {{formatnum:9737.50}} lybske [[Mark (valuta)|mark]]. Partene ble også enig om en klausul som gjorde det mulig for hertugen eller hans arvinger å kjøpe det tilbake, men kun hvis de kjøpte tilbake eiendommen for dem selv og ikke en tredjepart.<ref>Elisabeth Raiser, ''Städtische Territorialpolitik im Mittelalter: eine vergleichende Untersuchung ihrer verschiedenen Formen am Beispiel Lübecks und Zürichs'', Lübeck and Hamburg: Matthiesen, 1969, (Historische Studien; 406), s. 88, samtidig: Hamburg, Univ., Diss., 1969.</ref> Lübeck anså dette oppkjøpet som meget viktig, siden Mölln var en viktig handelspost (særlig for salthandelen) mellom Skandinavia og byene [[Braunschweig]] og [[Lüneburg]] via Lübeck. Derfor besatte Lübeck Mölln med væpnede vakter, for å opprettholde lov og orden på veiene.

I 1370 ervervet Lübeck — som pant på et lån — herreveldet [[Bergedorf (kvart)|Bergedorf]], Vierlande, halvparten av [[Sachsenwald]] («Sakserskogen») og [[Geesthacht]] fra hertug Erik III, som hadde etterfulgt hans bror Albert V etter hans bortgang.<ref>Elisabeth Raiser, s. 90.</ref> Denne ervervelsen inkluderte mye av handelsveien mellom Hamburg og Lübeck, og ga dermed en sikker vei mellom byene. Erik III beholdt et livslangt leieforhold på disse lendene.

Lübeck og Erik III fastsatte videre at med en gang Erik hadde dødd, så ville Lübeck ha rett til å ta eierskap av de lovte territoriene fram til hans etterkommere kunne betale tilbake gjelden og samtidig kjøpe tilbake Mölln. Ved dette stadiet var summen kalkulert til å ha beløpt seg til 26000 lybske mark, en gedigen sum penger på den tiden.<ref>Elisabeth Raiser, s. 90 seq.</ref>

I 1401 døde Erik III uten arvinger og ble etterfulgt av sin tremenning [[Erik IV, hertug av Sachsen-Lauenburg|Erik IV, hertug av Sachsen-Ratzeburg-Lauenburg]]. Det samme år tok Erik IV, støttet av hans sønner [[Erik V, hertug av Sachsen-Lauenburg|Erik]] (senere regjerende som Erik V) og [[Johan IV, hertug av Sachsen-Lauenburg|Johan]] (senere Johan IV), det pantede områdene uten å ha betalt tilbake den avtalte gjelden, og før Lübeck kunne ta eierskap over de. Lübeck gav etter.<ref>Elisabeth Raiser, s. 137.</ref>

I 1420 angrep Erik V [[Fredrik I, kurfyrste av Brandenburg]] og Lübeck fikk Hamburg for sin krigsallianse med [[Markgrevskapet Brandenburg|Brandenburg]]. Hærene til begge disse byer åpnet en ny front og erobret Bergedorf, Riepenburg slott og elven Esslingens tollstasjon (dagens [[Zollenspieker ferje]]) på et par uker. Dette tvang Erik V til å gå med på [[freden i Perleberg]] den 23. august 1420, som stipulerte at alle pantede områder, som Erik IV, Erik V og Johan IV hadde tatt med makt i 1401, ble gitt ugjenkallelig over til byene Hamburg og Lübeck. Byene transformerte områdene til det «''Beiderstädtischer Besitz''» ([[Kondominium|begge byers kondominium]]), regjert av namsmenn i fireårsperioder. Namsmennene skulle komme fra hver by annenhver gang.

Hansaforbundet, under Lübecks ledelse, utkjempet flere kriger mot Danmark med varierende grav av suksess. Mens Lübeck og Hansaforbundet vant i 1435 og 1512, tapte Lübeck da den ble involvert i [[Grevefeiden]], en borgerkrig som herjet Danmark fra 1534 til 1536. Lübeck ble også del av [[Det schmalkaldiske forbund]]. Etter tapet i grevefeiden begynte Lübeck makts nedgang. Lübeck forble nøytal i [[tredveårskrigen]], men med krigens ødeleggelser og den nye transatlantiske orienteringen av europeisk handel mistet Hansaforbundet, og dermed Lübeck, sin betydning. Etter ''de facto''-oppløsingen av Hansaforbundet i 1669 forble Lübeck en viktig handelsby i [[Østersjøen]].

===Full suverenitet i 1806===
Lübeck forble en fri riksstad selv etter ''[[Reichsdeputationshauptschluss]]'' i 1803, og ble en suveren stat etter oppløsningen av [[Det tysk-romerske rike]] i 1806. I [[den fjerde koalisjonskrigen]] mot [[Napoleon]], okkuperte tropper under [[Karl XIV Johan av Sverige|Bernadotte]] det nøytrale Lübeck etter et slag mot [[Gebhard Leberecht von Blücher|Blücher]] den 6. november 1806.

===Den første annektering===
Under [[kontinentalsperren]] led handel, og fra 1811 til 1813 var Lübeck formelt annektert som en del av [[Det første franske keiserrike]].

===Gjenoppretning som en selvstendig stat i 1813===
Lübeck fikk tilbake statusen som staden hadde før 1811 i 1813. Wienerkongressen i 1815 bekreftet på ny Lübecks selvstendighet, og den ble en av de 39 suverene stater i [[Det tyske forbund]]. Lübeck ble en del av [[Det nordtyske forbund]] i 1867. Det følgende år solgte Lübeck sin andel i de bi-urbane kondominiumet Bergedorf til [[Hamburg|Den frie og hanseatiske staden Hamburg]], som også var en suveren stat innen Det nordtysk forbund.<ref>Hamburg integrerte området inn i sitt statsterritorium, og gjorde opp mye av dagens bydel [[Bergedorf]].</ref> I 1871 ble Lübeck en autonom komponentstat av [[Det tyske keiserriket]]. Den status ble svekket under [[Weimarrepublikken]] av republikkens håndhevelse av sin rett til å bestemme stats- og riksskatt. I 1933, i løpet av [[Gleichschaltung]], Lübecks senat (her byregjering) og ''Bürgerschaft'' (parlament) ble forenklet for å sikre majoriteter for [[NSDAP]]. Innen 1935 hadde Lübecks statsstatus, som de andre tyske staters, forsvunnet helt, uten å ha formelt blitt oppløst.

===Den siste og endelige annektering===
I 1937 vedtok nazistene [[loven om Stor-Hamburg]], hvori den nærliggende hanseatiske byen Hamburg ble utvidet til å inkludere byer som hadde formelt tilhørt [[Preussens provinser|den prøyssiske provinsen]] [[Provinsen Schleswig-Holstein|Schleswig-Holstein]]. For å kompensere Preussen for disse tap (og delvis fordi [[Adolf Hitler]] mislikte Lübeck personlig etter staden hadde nektet han å drive valgkampanje der i 1932)<ref>[http://www.telegraph.co.uk/travel/citybreaks/5428909/Lubeck-The-town-that-said-no-to-Hitler.html Lübeck: The town that said no to Hitler] {{Wayback|url=http://www.telegraph.co.uk/travel/citybreaks/5428909/Lubeck-The-town-that-said-no-to-Hitler.html |date=20150516015403 }}, [[Simon Heffer]], ''[[The Daily Telegraph]]''; hentet 28. juni 2010.</ref> ble den 711-år gamle staten Lübeck oppløst, og nesten all territorium ble inkorporert inn i Schleswig-Holstein.

Lübeck ble okkupert av [[Den britiske armé]] ved andre verdenskrigs avslutning. Den sovjetiske armé okkuperte senere all territorium øst for byen, slik det var enighet om blant [[De allierte under andre verdenskrig|de allierte]]. Preussen ble oppløst som en stat av de okkuperende allierte styrker etter krigen. Derimot, til motsetning av Hamburg og Bremen, ble ikke Lübecks [[Tysklands delstater|delstatsstatus gjenopprettet]]. I stedet ble byen inkorporert i den føderale staten [[Schleswig-Holstein]]. Lübecks beliggenhet på den [[indre tyske grense]], som sperret byen fra mye av sin [[perifer]], var en hovedfaktor i denne utvikling.

== Se også ==
* [[Lübeck]]
* [[Lübecks historie]]

== Referanser ==
<references />

{{Stater innen det nordtyske forbund}}
{{Stater innen Det tyske rike}}
{{Stater innen Weimarrepublikken}}

{{coord|53|52|11|N|10|41|11|E|type:adm1st_scale:500000|display=title}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Lübeck]]
[[Kategori:Lübecks historie]]
[[Kategori:Frie riksstader|Lübeck]]
[[Kategori:Stater innen Det tyske forbund]]
[[Kategori:Stater innen Det tyske keiserrike]]
[[Kategori:Stater innen Weimarrepublikken]]
[[Kategori:Hansabyer]]
[[Kategori:Stater og territorier opphørt i 1937]]
[[Kategori:Stater og territorier etablert i 1226]]
[[Kategori:Tidligere stater i Europa|Lübeck]]