Redigerer Friluftsmuseum

<onlyinclude>{{thumb|Domkirkeruinene lindahl 2.jpg|[[Domkirkeruinene på Hamar]] fotografert av [[Axel Lindahl]] (1841–1906).}}'''Friluftsmuseum''' er en særskilt type [[museum]] med samlinger utstilt utendørs. Som andre museer skal friluftsmuseer tjene samfunnet og dets utvikling og være åpent for publikum. Det er ingen prinsipielle grenser for hva et friluftsmuseum kan samle, men tilflyttede bygninger utgjør den viktigste og mest synlige type gjenstander, i tråd med en godt etablert tradisjon. Mange friluftsmuseer kan derfor like gjerne kalles bygningsmuseer. Bygninger er del av et landskap, og mange friluftsmuseer skaper derfor et [[kulturlandskap]] rundt bygningene. Begrepet brukes i dag også om bygningsmiljøer, bevart der de hører hjemme, og som forvaltes som museer.</onlyinclude>

==Historikk==
[[Fil:Gol stavkyrkje B.jpeg|thumb|[[Gol stavkirke]] i Oscar IIs samling sist på 1800-tallet, nå en del av [[Norsk Folkemuseum]].]]
De første friluftsmuseer oppsto i [[Skandinavia]] i slutten av 1800-årene. Det kan ha betydd mye at der her fantes en sterk tradisjon for å flytte og gjenreise bygninger med bakgrunn i byggeskikker basert på bruk av tre, særlig lafteteknikken i Norge og [[Sverige]]. Ideen kom som en naturlig oppfølger til de allerede godt etablerte museene innendørs. Når man skulle samle og utstille hele hus, måtte det foregå under åpen himmel. En forløper for friluftsmuseene var å finne i noen av landskapsparkene av engelsk type som ble anlagt i tilknytning til slott og herregårder i siste del av 1700-tallet. Der kunne det bygges stemningsskapende innslag som «antikke» templer, «[[ruiner]]», eksotiske paviljonger eller «bondehus». Mest kjent er dronning [[Marie Antoinette]]s «bondegård» ''le hameau de la reine'' ved slottet Petit Trianon i parken ved [[Versailles]]. Andre forløpere var «almuehusene» som var å se på verdensutstillingene etter 1850.

===Friluftsmuseer i Norge og Sverige===
[[Fil:Norskfolkemuseum 1.jpg|thumb|Gamle uthus gjenreist i Østerdalstunet på Norsk Folkemuseum]]Som verdens første friluftsmuseum må regnes kong [[Oscar II]]s bygningssamling på [[Bygdøy Kongsgård]] ved Oslo, anlagt og åpnet i [[1881]]. Initiativtakeren var kammerherre [[Christian Holst]], bestyrer av [[Bygdøy Kongsgård|Kongsgården]]. Det ble lagt planer for et anlegg med 8–10 bygninger fra Sør-Norge, som skulle vise utviklingen av [[stue]]hus og [[loft (bygning)|loft]] (en to-etasjers bygning som ligner på [[stabbur]]) fra [[middelalderen]] til nyere tid. Det første, Hove-stua fra [[Heddal]] i [[Telemark]], ble flyttet og raskt gjenreist i [[1881]]. Siden fulgte et loft fra samme distrikt, en [[årestue]] fra [[Setesdal]] og et middelalderloft fra [[Gudbrandsdal]]. Utenom den opprinnelige planen ble også en [[stavkirke]] fra [[Gol stavkirke|Gol]] gjenreist i kongens samlinger i [[1885]] som en redningsaksjon. Men kostnadene ved prosjektet gjorde at kongen tapte interessen, og ildsjelen Christian Holsts død i [[1890]] stoppet videre utvikling. Samlingen gikk i [[1907]] inn i [[Norsk Folkemuseum]], som i mellomtiden var etablert på nabotomten.

Samlingen på Bygdøy var antagelig forbildet for [[Artur Hazelius]], som ti år senere anla friluftsmuseet [[Skansen (Stockholm)|Skansen]] i tilknytning til sitt [[Nordiska museet]] i [[Stockholm]]. Skansen fikk en rivende utvikling og ble i sin tur forbildet for de neste friluftsmuseene i Skandinavia og etter hvert i andre land i Europa og Amerika.  Et friluftsmuseum kalles derfor i flere østeuropeiske land et «skansen». Skansen var et erkjent forbilde da [[Hans Aall]] i [[1894]] etablerte Norsk Folkemuseum og begynte byggingen av dets friluftsmuseum på Bygdøy i [[1898]]. 

Omtrent samtidig ble regionale friluftsmuseer anlagt flere steder i Norge og Sverige. Det største norske friluftsmuseet er [[Maihaugen]] ved [[Lillehammer]], grunnlagt av [[Anders Sandvig]] i [[1887]] og flyttet til Maihaugen i [[1904]]. Norsk Folkemuseum og Maihaugen ble framover i et halvt århundre de store forbildene for norske museer. 

I Danmark ble [[Frilandsmuseet]] i Lyngby anlagt ved forrige århundreskifte som en avdeling av [[Nationalmuseet]].

===Friluftsmuseer ellers i verden===
I mellomkrigstiden ble ideen videreført med en rekke friluftsmuseer i [[Tyskland]], [[Nederland]], [[Belgia]], [[Øst-Europa]] og [[Nord-Amerika]], og etter krigen også i [[Frankrike]] og [[England]]. Det er fortsatt hovedsakelig i land med trebyggingstradisjon man finner friluftsmuseer, som en naturlig følge av at trehus lar seg demontere, flytte og gjenreise uten stort tap av autentisitet.

==I nyere tid==
I begynnelsen var friluftsmuseene overveiende rene bygningsmuseer, men særlig fra mellomkrigstiden var det en tendens til å sette bygningene inn i helhetlige kontekster med landskap og annet som var å finne i omgivelsene på opphavsstedet. Nyere norske friluftsmuseer har videreført Maihaugens idé med komplette gårdsanlegg med alle tilhørende bygninger i kulturlandskap formet som det var i den perioden som skal illustreres. Urbane friluftsmuseer utgjør en egen kategori med [[Den gamle by]] i [[Århus]] som det første. Bergen har en parallell i [[Gamle Bergen]].

Flere friluftsmuseer er etter hvert anlagt med utgangspunkt i eksisterende bebyggelse, eventuelt supplert med tilflyttede. I senere år er det også større åpenhet for å bygge rekonstruksjoner av tapte hus eller [[replikk]]er av viktige hustyper, ut fra tanken om at en hovedoppgave for friluftsmuseet er å formidle kunnskap om fortidens kulturformer. «Levende landbruk» er nå et selvsagt innslag i de fleste friluftsmuseer. Industrianlegg og tekniske kulturminner er mange steder integrert i og drevet som friluftsmuseer. En fransk museumstype i nær slekt med frilufstmuseene kalles [[écomusée]], i Norge kalt [[økomuseum]].

Europeiske friluftsmuseer har dannet organisasjonen [[Association of European Open Air Museums]] (forkortet AEOM), som møtes hvert annet år.

De første friluftsmuseenes historie ble beskrevet av Tonte Hegard i hennes magistergradsavhandling i kunsthistorie, i 1984 utgitt som bok under tittelen «Romantikk og fortidsvern – Historien om de første friluftsmuseene i Norge». Hun fastslo der at kong Oscars samlinger på Bygdøy var forløper og inspirasjonskilde for Skansen, som i sin tur ble forbildet for senere friluftsmuseer. I 2007 utkom «Friluftsmuseerna. En skandinavisk idé erövrar världen». Denne første samlede framstillingen av friluftsmuseenes historie er skrevet av den svenske museumsmannen Sten Rentzhog, som i mange år var tilknyttet [[Jamtli]] i [[Östersund]] og [[Nordiska museet]] i Stockholm.

==Se også==
*[[Liste over europeiske friluftsmuseer]]

==Litteratur==
*Hegard, Tonte 1984: ''Romantikk og fortidsvern – Historien om de förste friluftsmuseene i Norge''. Universitetsforlaget, Oslo.
*Rentzhog, Sten 2007: ''Friluftsmuseerna. En skandinavisk idé erövrar världen''. Carlsson Förlag, Stockholm. {{ISBN|978-91-7331-071-0}}

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* [http://www.euro-t-guide.com/See_Type/Open_Air_1.htm Europeiske friluftsmuseer] {{Wayback|url=http://www.euro-t-guide.com/See_Type/Open_Air_1.htm |date=20161101025017 }}
* [http://www.stiklestad.no/ Stiklestad Nasjonale Kultursenter]
* [http://www.eggemuseum.no/ Egge Museum]

{{Portal|Museum}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Friluftsmuseer| ]]
[[Kategori:Kulturhistoriske museer]]
[[Kategori:Kulturinstitusjoner]]
[[Kategori:Utstillinger]]