Redigerer Frikorps Danmark

[[Fil:Bundesarchiv Bild 101III-Weill-096-27, Deutschland, Vereidigung von Dänen.jpg|mini|Soldater i Frikorps Danmark avlegger ed i 1941 under sin versjon av [[Dannebrog]]. {{byline|Deutsches Bundersarchiv}}]]
'''Frikorps Danmark''' ble opprettet [[29. juni]] [[1941]] som et dansk militært korps som skulle delta på tysk side på [[østfronten (andre verdenskrig)|østfronten]] i [[andre verdenskrig]]. Mange meldte seg, og [[19. juli]] [[1941]] kunne den første kontingenten reise til Langenhorn [[kaserne]] ved [[Hamburg]] for opplæring. Som ved de norske avdelingen var det opprinnelig meningen at avdelingen skulle tjenestegjøre under eget [[flagg]] og [[befal]], men den ble snart inkorporert i det ordinære ''Waffen-SS''. I august 1941 var {{formatnum:1000}} frivillige innmeldt i korpset.

I alt anslås at rundt {{formatnum:7000}} dansker meldte seg til tysk krigstjeneste. Av disse ble omtrent {{formatnum:3300}} straffet med fengselsstraff i 2–4 år etter krigen.<ref>Trommer, Aage: «Frikorps Danmark» i ''Den Store Danske'' på lex.dk. Hentet 12. august 2022 fra [https://denstoredanske.lex.dk/Frikorps_Danmark]</ref>

== Anti-nazistisk oppstart ==
I vervingen ble det, som i Norge, lagt vekt på kampen mot [[kommunisme]]n og [[bolsjevik]]ene, og det var ikke krav om at soldatene skulle være [[Nasjonalsosialisme|nasjonalsosialister]]. Korpsets første sjef var [[oberstløytnant]] i [[artilleri]]et Christian Peter Kryssing (1891–1976) som ikke var noen nasjonalsosialist, men betraktet korpset som et forbund av anti-kommunister utenfor danske nazisters kontroll. Han fikk med regjeringens billigelse<ref>[https://nielsbirgerdanielsen.dk/kryssings-fatale-valg/ Niels-Birger Danielsen: «Kryssings fatale valg»]</ref> innvilget «orlov» ([[permisjon]]) fra den danske hær, og ble med rang av ''SS-[[Obersturmbannführer]]'' leder for frikorpset som var organisert som en [[bataljon]] under ''[[Waffen SS]]''. Frikorpset ble likevel helt fra starten brukt av det danske DNSAP som en av partiets aktiviteter. Kryssing prøvde forgjeves å stanse dette; tyske myndigheter ville ikke sette inn frikorpset på østfronten om det var frigjort fra nazistisk ideologi. Korpset ble tatt i ed 5. august 1941 i Langenhorn i Tyskland, der deltakerne også ble utdannet. 22. februar 1942 ble Kryssing avsatt og erstattet av den danske nazisten [[Christian Frederik von Schalburg]], ikke minst på grunn av Kryssings motstand mot nazifisering av korpset. Våren 1942 ble frikorpset sendt til østfronten, og Kryssing fulgte med som artillerist, avanserte til [[generalmajor]] og ble den utlendingen som oppnådde høyest rang i tysk militær under andre verdenskrig. Han kom hjem til Danmark i juni 1946 som alliert [[krigsfange]] og ble av [[Københavns Byret|Københavns byrett]] idømt åtte års fengsel for [[landssvik]], av landsretten halvert til fire år. Han ble [[prøveløslatelse|løslatt på prøve]] i mai 1948 og var da formelt avskjediget fra den danske hær siden mai 1945, enda krigsministeriet i 1941 hadde innvilget ham lovlig permisjon.<ref>Bjerg, Hans Christian: «C.P. Kryssing» i ''Dansk Biografisk Leksikon'' på lex.dk. Hentet 12. august 2022 fra [https://biografiskleksikon.lex.dk/C.P._Kryssing]</ref>

== Krigsforbrytelser på østfronten ==
[[Rekrutt]]ene ble først lært opp i Sennheim-leiren i [[Elsass]] og Treskau i [[Posen]] i dagens [[Polen]],<ref name="berlingske.dk">[https://www.berlingske.dk/samfund/90-aarig-afviser-del-i-grusomheder Jens Anton Bjørnager: «90-årig avviser del i grusomheter»] ''[[Berlingske Tidende]]'' 17. juli 2015</ref> men våren 1942 blev Frikorps Danmarks treningsprogram flyttet fra kaserner i Tyskland og [[Generalguvernementet|det okkuperte Polen]] til ''Waldlager'' (skogleir) i [[Bobrujsk]], en by i [[Hviterussland]] jevnstor med [[Århus]]. ''Waldlager'' var en av tre store militærbaser som SS- og ''[[Einsatzgruppe]]n'' opprettet i okkupert sovjetisk sone, og tjente som treningsleir for kollaboratørgrupper som Frikorps Danmark. ''Waffen-SS''-tropper passerte gjennom på vei til og fra østfronten. I løpet av 1941 var jødene i Bobrujsk flyktet eller drept, og da SS trengte slavearbeidere til utvidelse av ''Waldlager'', ble over {{formatnum:1500}} jødiske menn hentet fra [[Warszawa-ghettoen]]. 91 av dem kom levende fra ''Waldlager''. Den danske befalingsmannen Karl Johan Gerhard Jørgensen ble i 1948 dømt ved retten i [[Gråsten]] for [[drap]]et på en jøde i leiren.<ref>[https://folkedrab.dk/artikler/danskere-i-joedelejren-i-bobruisk Dansker i «jødeleiren» i Bobrujsk, ''Folkedrab.dk]</ref> Jørgensen ble dømt fordi han selv tilstod drapet, men unnskyldte seg med at det var et [[medlidenhet]]sdrap fordi jøden alt var døende av [[sult]]. Retten anså også jødens reduserte tilstand som en formildende omstendighet og lot Jørgensen slippe med minstestraffen for drap etter dansk lov, fengsel i fem år.<ref>[https://www.information.dk/moti/2014/10/danske-frikorpsmaend-joedelejren Dennis Larsen og Therkel Stræde: «Danske frikorpsmenn i «jødeleiren»»], ''[[Information]]'' 11. oktober 2014</ref> 
[[Fil:Waffen-SS_memorial_and_raw_footage_(Denmark,_1944)_Still_11727_of_14239.png|thumb|Innvielsen av den opprinnelige minnelunden for danske falne i ''[[Waffen-SS]].]]
[[8. mai]] [[1942]] ble korpset satt inn i kampen på østfronten ved Demjansk, sør for innsjøen [[Ilmen]] og [[Novgorod]]. Fra august til oktober var korpset tilbake i Danmark, men møtte fiendtlighet fra egen befolkning. Fra 13. november 1942 ble det utplassert ved [[Jelgava]] i [[Latvia]] under ledelse av von Schalburg, hvor det opprinnelig skulle bekjempe [[partisan]]virksomheten, men endte opp med ordinær fronttjeneste. I desember deltok korpset i slaget ved [[Velikije Luki]].

I 1945 forklarte den 20 år gamle frikorpssoldaten Helmuth Leif Rasmussen at han hadde gjort vakttjeneste i militærleiren ''Waldlager''. Her så han [[jøder]] bli satt til slavearbeid i 25–30 kuldegrader, og ble de syke, ble de beordret til store [[massegrav]]er ved utkanten av leiren og henrettet med [[nakkeskudd]].<ref name="information.dk">[https://www.information.dk/indland/2016/11/tidligere-frikorpsmaend-slipper-anklage-krigsforbrydelser Kim Kristensen og Rasmus G. Svaneborg: «Frikorpsmenn slipper anklage for krigsforbrytelser» ''Berlingske Tidende'' 4. november 2016]</ref> Rundt {{formatnum:1400}} jøder ble henrettet i leiren som ble bevoktet også av folk fra Frikorps Danmark. I juli 2015 ble den da 90 år gamle Rasmussen anmeldt for krigsforbrytelser,<ref name="berlingske.dk"/> men slapp tiltale og dom.<ref name="information.dk"/> 
[[Fil:Colour of the Frikorps Danmark 1941.svg|mini|Frikorps Danmarks fane.]]
Den eneste danske avisen de danske soldatene fikk lese, var den nazistiske ''[[Fædrelandet (1939–1945)|Fædrelandet]]''. Flere hadde vervet seg for ''Kriegesdauer'' («krigsvarighet», dvs. så lenge krigen kom til å vare) ut fra en tro på at [[operasjon Barbarossa|felttoget i Russland]] ville lykkes raskt .<ref name="ReferenceA">[https://www.berlingske.dk/samfund/forfoert-af-nazismen-her-er-historien-om-frikorps-danmark «Forført av nazismen: Frikorps Danmark», ''Berlingske Tidende'']</ref>

Høsten 1942 ble korpset beryktet for å stelle i stand bråk når medlemmer var i Danmark på [[permisjon]] og braket sammen med danske sivile i voldelige sammenstøt.<ref>[https://danmarkshistorien.dk/vis/materiale/de-danske-oestfrontsfrivillige-1940-1945 «De danske østfrontsfrivillige 1940-45»]</ref>

I mars 1943 ble korpset overført til Grafenwöhr ved [[Nürnberg]], og [[6. juni]] [[1943]] ble det offisielt lagt ned. Mange av soldatene ble overført til det såkalte ''Regiment Dänemark''<ref>«Frikorps Danmark» i ''Store norske leksikon'' på snl.no. Hentet 12. august 2022 fra [https://snl.no/Frikorps_Danmark]</ref> i [[11. SS-frivillige-pansergrenaderdivisjon Nordland]].

== Rettsoppgjøret ==
Under rettsoppgjøret etter krigen talte et [[rundskriv]] fra det danske krigsministerium til frikorpssoldatenes forsvar. Rundskrivet ga danske offiserer tillatelse til å delta i korpset. Høsten  [[1945]] fremla [[advokat]]foreningen ''Sagførerraadet'' dokumentasjon for [[samarbejdspolitikken]]s oppfordring til samkvem med tyske myndigheter. En del av de tiltalte ble dermed frikjent i første instans, men dømt i landsretten, selv om de ikke fikk minstestraffen på fire år. Gjennomsnittsstraffen var to års [[fengsel]] for de bortimot {{formatnum:14000}} som ble idømt fengselsstraff. Mange [[jurist]]er protesterte mot at man dermed brøt med rettsoppgjørets grunnleggende prinsipp i Danmark, der man bare kunne straffes for [[Kollaboratør|kollaborasjon]] av slik grad at den førte til fire års fengselsstraff.<ref>Ditlev Tamm: «Retsopgøret i Danmark», ''Danske tilstander, norske tilstander 1940–45'' (s. 394-5), forlaget Press, Oslo 2010, ISBN 978-82-7547-401-6</ref>

Deltakerne [[Flemming Helweg-Larsen]] og kommandør Knud Børge Martinsen<ref>[https://web.archive.org/web/20080327025439/http://www.frikorps-danmark.dk/Danske/martinsen.htm «Knud Børge Martinsen»,] ''[[Wayback Machine]]</ref> tilstod å ha begått [[krigsforbrytelse]]r. Begge ble henrettet av dansk politi, men det var for [[mord]] begått i Danmark.<ref name="ReferenceA"/>

En minnelund for danske frivillige i tysk tjeneste under andre verdenskrig, herunder Frikorps Danmark, ble innviet i [[1971]] som ''Fællesskabets Mindelund af 1969'' ved Kongensbro i [[Silkeborg kommune]].<ref>[http://frikorps-danmark.dk/veteraner/mindel/index.html Fellesskapets minnelund av 1969] utenfor [[Silkeborg]]</ref> Ved opprettelsen av minnelunden måtte daværende statsminister [[Hilmar Baunsgaard]] ta stilling til saken, da et [[Folketinget|folketingsmedlem]] mente at staten burde hindre et slikt minnested for nazismen, og en uke etter innvielsen sprengte folk fra en tidligere [[sjælland]]sk motstandsgruppe i ly av nattemørket minnesteinen i luften. Motstandsmannen Jess Hansen ble bøtelagt for dette, men nok enn innvielse i 1977 endte med enda et bombe[[attentat]]. Yngre medlemmer sørget derfor for at venneforeningens § 1 blant annet slår fast at «foreningen er upolitisk og ikke får inngå i politisk eller [[rasisme|rasistisk]] arbeid».<ref>[https://www.dr.dk/nyheder/webfeature/mindelund Søren Kjær og Simon Reenberg: «Kampen om nazi-minnet»]</ref>

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* [http://www.frikorps-danmark.dk Frikorps Danmark]


{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:SS (Schutzstaffel)]]
[[Kategori:Danmark under andre verdenskrig]]
[[Kategori:Etableringer i 1941]]
[[Kategori:Grupper som kollaborerte med Nazi-Tyskland]]