Redigerer Frihet

[[Fil:Statue of Liberty close.JPG|thumb|[[Frihetsgudinnen]] («Frihetsgudinnen [[opplysning|opplyser]] verden»), som ble reist i New Yorks havn som en gave fra det franske folk i 1886, har utviklet seg til et [[symbol]] for frihet og [[vestlig]] [[demokrati]].]]
[[Fil:Exclusive Economic Zones.svg|thumb|[[Internasjonalt farvann]], (her mørkeblått) også kalt det [[åpne hav]] og [[det frie hav]], er områder utenfor noen [[stat]]s [[jurisdiksjon]].]]
'''Frihet''' er avledet fra ordet fri, et begrep som er kommet til [[norsk språk]] fra [[lavtysk]], og betegner det motsatte av være fanget, bundet, eller begrenset.<ref name="ordboka">[http://ordbok.uib.no/perl/ordbok.cgi?OPP=Frihet&begge=+&ordbok=begge «Frihet»], ''Bokmålsordboka''</ref> Å være fri og i frihet er å være ubundet, uavhengig; med fulle rettigheter, det være politiske rettigheter, demokratiske rettigheter, ha [[pressefrihet]], [[trosfrihet]], og [[ytringsfrihet]], og lignende.<ref name="ordboka"/>

== Forståelse av «frihet» ==
[[File:Abm2.jpg|thumb|[[Viljesfrihet]] eller fri [[vilje]] er i [[filosofi]] og [[religion]] forestillingen om at [[indivd|enkeltindivider]] har frihet til å kontrollere sine egne handlinger.]]
Ordet frihet kan brukes i flere betydninger.<ref name="ordboka"/>. Frihet kan politisk bety selvstendighet ([[suverenitet]]), selvstyre, [[demokrati]], [[pressefrihet]], [[trosfrihet]], [[ytringsfrihet]], å kjempe for landets frihet, rettstrygghet. Frihet kan bety mulighet til å ferdes fritt ([[allemannsretten]]), å ikke bli satt i fangenskap eller ikke å leve i [[slaveri]]. Frihet kan bety rett, mulighet til noe (uten [[tvang]]) [[bevegelsesfrihet]], [[handlefrihet]], [[religionsfrihet]], valgfrihet.

[[Frihet, likhet og brorskap]] ble lansert som slagord under [[den franske revolusjonen]]. På engelsk omtales de fire friheter som talefrihet, religionsfrihet, frihet fra nød, frihet fra frykt.<ref>[[Franklin Delano Roosevelt|Roosevelt, Franklin Delano]] (1941): ''Four Freedoms State of the Union Address'', forklarte hvorfor USA gikk inn i den andre verdenskrig</ref>. Innenfor [[EU]]/[[EØS]] er de fire friheter: Fri bevegelse over landegrensene av varer, tjenester, kapital og personer. Man kan også tillate seg å ta en frihet fra samfunnets konvensjoner. Historisk hadde [[adel]]en friheter som allmuen ikke hadde. Frihet kan også være fritak fra skyld, tjeneste, skatt eller lignende (skattefrihet, skyldfrihet, pantefrihet). Andre uttrykk for frihet er handlefrihet, frihet til å velge og frihet under ansvar. Frihet handler om å være uten noe eller slippe å gjøre noe, å være uten bånd, restriksjoner eller tvang.

I individuell og filosofisk forstand er frihet den kvalitet eller verdi som enkeltindivider har for å kontrollere sine egne handlinger. Det å forstå frihet involverer hvordan man forestiller seg og strukturer enkeltindividets roller og ansvar i samfunnet i henhold til begreper som fri vilje og determinisme, noe som involverer [[Metafysikk|metafysiske]] tankerekker.

Den politiske teoretikeren [[Isaiah Berlin]] delte i essayet ''Two Concepts of Liberty'' («To oppfatninger om frihet») frihet inn i «negativ frihet» og «positiv frihet».<ref>[http://plato.stanford.edu/entries/liberty-positive-negative/ «Positive and Negative Liberty»]</ref> Negativ frihet forstås som frihet fra tvang eller ytre påvirkning, mens positiv frihet forstås som reell mulighet til å realisere sine valg og muligheter. Klassiske liberale oppfatninger av frihet består av enkeltindividenes frihet fra ytre tvang (negativ frihetsoppfatning). Denne oppfatningen, som sammenfaller med [[liberalisme|liberalistiske]] oppfatninger, antyder at folk burde, må, og kunne oppføre seg i henhold til sin egen [[fri vilje]], og selv ta ansvar for sine egne handlinger. I kontrast vektlegger sosiale liberale oppfatninger på frihet på samfunnsmessig struktur og er derfor rettet mot å sikre [[egalitarisme]], tanken om at alle mennesker er like (positiv frihetsoppfatning). I [[Føydalisme|føydale]] samfunn var «frihet» et landområde innenfor arvelig rett (som [[odelsrett]]) hvor rettighetene til herskeren eller monarken var oppgitt eller forlatt.

== Etymologi ==
[[File:Liberalistene_Landsmøte_2016.jpg|thumb|[[Liberalisme]], fra det latinske ordet ''liber'', «fri», er en ideologi som omfatter varierende politiske syn, men som legger vekt på individets selvstendige [[verdi]] og ofte forsøker å fremme et samfunnssystem der [[personlig frihet]] for den enkelte må være forenlig med frihet for andre. Bildet viser partiet [[Liberalistene]] og lederen [[Arnt Rune Flekstad]] under landsmøtet i 2016.{{byline|Liberalistene}}]]
Den forhistoriske forgjengeren til begrepet «fri» var i henhold til foreningen av medlemmene av en familie eller husholdning med felles bånd og indirekte ekskluderte tjenere eller [[slave]]r som var «ufri». Opphavet til «fri» kommer til sist fra [[indoeuropeisk]]e ''*prijos'' i betydningen «kjær», «venn», noe som er en beslektet sidegrein av [[sanskrit]], ''priyás'', «kjær», [[russisk]]e ''prijatel’'', «venn», og på [[engelsk]] ''friend'' og [[tysk]] ''freund''.<ref name="ayto">Ayto, John (1999): ''Dictionary of Word Origins'', London: Bloomsbury, s. 240</ref> I en germansk sidegrein, ''*frijaz'', viser et skifte fra betydningen «hengivenhet», «ømhet» til frihet, noe som er vist i [[tysk]]e ''frei'', [[nederlandsk]]e ''vrij'', [[norsk]]e ''fri''.<ref name="ayto"/> [[Etymologi]]en av begrepet frihet går således via ''fri'' gjennom mellomlavtysk ''vrī'', som kommer fra germanske ''*frija-'', avledet av ''*fri-'', «elske». Fri er også representert i norske ''fri'' (i betydningen «beile»), ''frid'', ''frille'', ''fred'', ''frende'' («venn»).<ref>De Caprona, Yann (2013): ''Norsk etymologisk ordbok'', Oslo: Kagge, s. 1023</ref>

==Se også==
* [[Fri vilje]] (viljesfrihet)
* [[Indeterminisme]]
* [[Menneskerettigheter]]
* [[Borgerfriheter]]
* [[Åndsfrihet]]:
** [[Ytringsfrihet]]:
***[[Pressefrihet]] (trykkefrihet)
***[[Talefrihet]]
** [[Religions- og trosfrihet]]
** [[Informasjonsfrihet]]
** [[Tankefrihet]] (samvittighetsfrihet)
* [[Bevegelsesfrihet]]
* [[Næringsfrihet]]
* [[Organisasjonsfrihet]]
* [[Forsamlingsfrihet]]
* [[Suverenitet]] (selvstyre)
* [[Liberalisme]]
* [[Frihetsberøvelse]]

== Referanser == 
<references/>

== Litteratur ==
* [[Lars Fr. H. Svendsen|Svendsen, Lars Fr. H.]] (2013): ''Frihetens filosofi'', ISBN 9788215021348

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Politiske ideologier]]
[[Kategori:Filosofi]]