Redigerer Frigjøringsdagen (Norge)

[[File:Field Marshall Wilhelm Keitel, signing the ratified surrender terms for the German Army at Russian Headquarters in... - NARA - 531290.png|thumb|Generalfeltmarskalk [[Wilhelm Keitel|Keitel]], øverste sjef for [[Oberkommando der Wehrmacht|Hitler-Tysklands militære styrker]], undertegner en betingelsesløs [[kapitulasjon]] i hovedkvarteret til [[Den røde armé]] i [[Berlin-Karlshorst]] litt over klokka 21 8. mai 1945. Ifølge avtalen skulle alle kamphandlinger opphøre klokka 23 samme kveld. [[Andre verdenskrig]] i Europa var dermed over. Datoen feires siden som frigjøringsdag og alliert seiersdag i Norge og flere land i Europa, mens [[seiersdagen]] i Russland markeres dagen etter på grunn av [[tidssoner|tidsforskjellen]].]]

'''Frigjøringsdagen''' i [[Norge]] er [[8. mai]]. Datoen markeres hvert år til minne om frigjøringen etter fem års tysk okkupasjon av [[Norge under andre verdenskrig]] fra 1940 til 1945.   

Tirsdag 8. mai 1945 [[Kapitulasjon|kapitulerte]] [[Wehrmacht|Nazi-Tysklands militære styrker]] etter nederlaget for [[de allierte (andre verdenskrig)|de allierte]] i Europa. Krigen ble innledet med Hitler-Tysklands invasjon i Polen 1. september 1939. Norge ble trukket inn da tyskerne gikk til angrep [[Angrepet på Norge i 1940|9. april 1940]] og besatte landet. Etter at tyskerne overga seg, ble Norge okkupert av britiske og amerikanske militærstyrker fram til kong [[Haakon VII]] vendte tilbake til Oslo 7. juni 1945.

[[Forsvaret|Det norske forsvaret]] omtaler dagen som ''frigjørings- og veterandagen'', feirer [[frihet]]en og hedrer norske [[krigsveteran]]er fra verdenskrigen og seinere utenlandsoperasjoner.<ref>[https://www.forsvaret.no/veteraner/veterandagen Forsvaret 2022 om frigjørings- og veterandagen]</ref>

Datoen 8. mai regnes også som de alliertes seiersdag ellers i Europa og kalles ofte ''[[Victory in Europe Day]] (VE Day)'' på engelsk. Dagen da den tyske militærmakten overga seg uten betingelser, var andre verdenskrig i Europa over og [[Adolf Hitler|Hitlers]] [[Tredje rike]] opphørte. I [[Russland]] og [[Samveldet av uavhengige stater]] (tidligere [[Sovjetunionen]]) feires [[seiersdagen]] [[9. mai]] på grunn av [[tidssoner|tidsforskjellen]].

Ved [[Kongelig resolusjon|kgl. res.]] av 12. oktober 1945 ble det bestemt at det nøyaktige tidspunkt for frigjøringen av Norge skulle anses å være 9. mai 1945 klokken 00.01 (dagjeldende norsk tid, som var [[sommertid]]).<ref>[https://lovdata.no/forskrift/1945-10-12-1 Forskrifter om det nøyaktige tidspunkt for frigjøringen av Norge] (FOR-1945-10-12-1)</ref> I 1962 ble frigjøringsdagen [[offisiell flaggdag]] i Norge og samtidig flyttet fra 9. til 8. mai.

==Tysk kapitulasjon og alliert okkupasjon==
{{Utdypende artikkel|Operation Doomsday}}
[[File:Trondheims-pressen.jpg|thumb|Forsiden på fellesavisen i Trondheim, 9. mai 1945.]]

[[Tysklands historie (1933–1945)|Det nasjonalsosialistiske Tyskland]] kapitulerte 8. mai 1945. Det tysk-okkuperte Norge var sterkt befestet  med over {{formatnum:300000}} tyske utstasjonerte soldater. Noen tyske militære ledere og ivrige nazister hadde planer om å fortsette krigen mot de allierte i Danmark og Norge, og den muligheten ble fryktet av motstandsbevegelsen i begge land, men ble aldri en realitet.{{tr}} Den tyske øverstkommanderende i Norge fikk ordre fra den nye rikspresidenten [[Karl Dönitz]] om å overgi seg. Rikskommissær [[Josef Terboven]] var blitt avsatt 7. mai og hans myndighet formelt overført til general [[Franz Böhme]]. Böhme mottok kapitulasjonsordren fra Dönitz samme dag klokka 21.10.<ref name="Skodvin8" /> Den allierte kommisjonen kom med fly til Oslo på ettermiddagen 8. mai.<ref name=":3">{{Kilde avis|tittel=Redningsmannen i kilt|avis=NRK|url=https://www.nrk.no/hordaland/xl/robert-chew_-kostskulelaeraren-som-flaug-til-noreg-for-a-ta-makta-fra-tyskarane-1.13526811|besøksdato=2017-09-02|etternavn=|fornavn=|dato=19.08.2017|side=|språk=no|sitat=}}</ref> De alliertes militærkommisjon ble eskortert av tyske styrker til Lillehammer, der Böhme hadde sitt hovedkvarter. Kapitulasjonsbetingelsene ble levert til Böhme sent på kvelden 8. mai. Kommisjonen besto av kommandør [[Per Askim]], brigader R. Hilton, oberst R.A. Hay og Pet Bennet.<ref name="Skodvin8" /> Den britiske oberstløytnant [[Robert Chew]] reiste fra Oslo til Bergen 10. mai som eneste allierte soldat og forlangte i møte med en motvillig general [[Johann de Boer]] at de tyske offiserene skulle gi fra seg våpnene.<ref name=":3" /> 

Tyske styrker ble pålagt å trekke seg ut av viktige byer og militære installasjoner, og de skulle samles i avgrensete områder. For å gjennomføre kapitulasjonen i Norge fikk tyske styrker beholde sin kommandostruktur, herunder bruke telegraf, radio og et lite antall lette våpen (offiserene fikk blant annet beholde sine pistoler). NRK hadde dessuten nyhetssendinger på tysk, og det ble gitt ut tysk avis. Norske hjemmestyrker holdt til dels vakt sammen med tyske soldater i den første tiden etter kapitulasjonen.<ref name="Skodvin8">Skodvin, Magne (red.) (1995): ''Norge i krig''. Bind 8. Oslo: Aschehoug.</ref> 

Terboven, [[Wilhelm Redieß]] og [[Heinrich Fehlis]] tok sine egne liv. Om morgenen 9. mai ankom Quisling til hovedpolitistasjonen [[Møllergata 19 (Oslo)|Møllergata 19]], der han ble arrestert og fengslet. De ledende norske nazistene [[Sverre Riisnæs]], [[Jonas Lie (1899–1945)|Jonas Lie]] og [[Henrik Rogstad]] forskanset seg på [[Skallum]] gård i [[Bærum]]. Lie døde av stress og dårlig helse 11. mai, Rogstad skjøt seg, og Riisnæs overga seg til hjemmestyrkene samme dag. 

Lister over personer som skulle arresteres var utarbeidet på forhånd, og de første arrestasjonene skjedde 8. mai. Det norske politiet i Sverige hadde samlet inn informasjon fra over 50000 norske flyktninger og ut ifra disse utarbeidet en liste med over 16000 navn på mistenkte for [[landssvikoppgjøret|landssvikere]].<ref name="Nr1">''Liste nr. 1 Over mistenkte for grovere landssvik''. Politidirektoratet, Stockholm 1945. Faksimile 2014.</ref><ref>{{Kilde www|tittel = Navngir tusenvis av landssvik-mistenkte|url = http://www.vg.no/rampelys/bok/navngir-tusenvis-av-landssvik-mistenkte/a/10137863/|verk = VG|besøksdato = 2015-11-21}}</ref> <br />

[[File:Staffordshire Regiment Oslo 1945.jpg|thumb|Britiske soldater i Oslo, 13. mai 1945.]]
Mesteparten av de {{formatnum:12000}} mann i de norske [[polititroppene i Sverige]] ankom Narvik, Trondheim og Oslo 9. og 10. mai. Britiske styrker kom med fly til Oslo og Stavanger 10. mai, senere kom britiske marineenheter til de viktigste havnebyene. Senere fulgte amerikanske soldater, slik at den allierte styrken på det meste var oppe i {{formatnum:30000}} soldater. Britiske og amerikanske styrker holdt seg sør for Tromsø, mens norske soldater hadde ansvar fra Tromsø til grensen mot Sovjetunionen. Sovjetiske styrker gikk inn i Sør-Varanger 25. oktober 1944 og besatte området i omkring ett år før de trakk seg tilbake. General [[Andrew Thorne]] ankom 13. mai og var ansvarlig for de alliertes avvikling av okkupasjonsstyret. Hjemmefrontledelsen nedla sitt verv 14. mai, etter en knapp ukes regjeringstid.<ref name="Skodvin8" /> Thorne overlot den 7. juni makten til den hjemvendte kong [[Haakon VII]].<ref>[http://www.noregur.is/history2/liberation/liberation.htm Noregur.is – Norges historie, Norge og frigjøringen] {{Wayback|url=http://www.noregur.is/history2/liberation/liberation.htm |date=20080609062129 }} (Besøkt 3. januar 2009)</ref> De fleste allierte styrker (inkludert sovjetiske) forlot landet i september-oktober 1945.<ref name="Skodvin8" />

== Bakgrunn ==
[[File:Churchill waves to crowds.jpg|thumb|Den britiske statsministeren [[Winston Churchill]] hilser jublende folkemasser utenfor [[Whitehall]] med [[V-tegnet]] 8. mai 1945, dagen da han kringkastet nyheten om at krigen mot [[Hitler-Tyskland|Tyskland]] er vunnet. I Samveldet av nasjoner regnes imidlertid 7. mai som ''V-E Day'' (''Victory in Europe Day'').]]
[[File:Allied Commanders after Germany Surrendered.jpg|thumb|[[De allierte (andre verdenskrig)|Allierte]] [[øverstkommanderende]] i [[Reims]] i Frankrike 7. mai 1945, kort tid etter at den tyske delegasjonen har undertegnet overgivelsen. Fra venstre general [[Ivan Susloparov|I. Susloparov]] ([[Sovjetunionen]]), generalløytnant [[Frederick E. Morgan|F. E. Morgan]] ([[British Army]]), generalløytnant [[Walter Bedell Smith|W.B. Smith]] ([[US Army]]), kaptein [[Kay Summersby|K. Summersby]] (US Army) (skjult), [[Harry C. Butcher|H. C. Butcher]] ([[US Navy]]), general [[Dwight D. Eisenhower|Eisenhower]] (US Army), Air Marshal [[Arthur Tedder|A. Tedder]] ([[Royal Air Force]]).]]

[[Det nasjonalsosialistiske Tyskland]] kapitulerte betingelsesløst, og ut over sommeren 1945 ble de tyske styrkene i Norge sendt tilbake til Tyskland. [[De allierte (andre verdenskrig)|De allierte]] fryktet at den tyske hæren i Norge skulle nekte å kapitulere og sette opp et fanatisk forsvar på norsk jord.{{Tr}} At Tyskland frivillig ville oppgi kontrollen av Norge, som var sterkt befestet og hvor de hadde nesten en halv million soldater stående, var på ingen måte gitt. Men øverstkommanderende i Norge fikk ordre fra den nye rikspresidenten [[Karl Dönitz]] om dette.{{Tr}}

[[Berlin]]s forsvar kapitulerte 2. mai, og to dager senere kapitulerte de tyske styrkene i [[Nederland]] og [[Danmark]]. 7. mai klokka 02.41 underskrev en delegasjon utsendt av Dönitz til general [[Eisenhower]] i [[Reims]], et dokument som sa at alle tyske styrker skulle innstille kampene innen klokka 11 neste dag, og den britiske statsministeren [[Winston Churchill]] og den amerikanske presidenten [[Harry S. Truman]] erklærte 8. mai som seiersdag. Sovjetunionens leder [[Josef Stalin]] forlangte imidlertid at kapitulasjonshandlingen også skulle skje overfor hans egne representanter, og 8. mai klokka 23.30 dro en tysk delegasjon til [[Karlshorst]] i Berlin. På grunn av ulike [[tidssoner]] var det da allerede 9. mai i [[Moskva]], og derfor feires Seiersdagen i Russland på denne datoen.<ref>Norman Davies: ''Europa i krig'', forlaget Gyldendal, Oslo 2007, ISBN 978-82-05-37623-6</ref>

<gallery>
File:Kungsgatan 1945.jpg|Nøytrale [[Sverige]] feiret man at krigen var slutt, [[Kungsgatan]] i Stockholm 7. mai 1945.{{Byline|Gunnar Lund}}
File:606-1-8 digitaltmuseum.se-021016596196-norge-fritt-den-7-maj-1945 Dan Gunner Värmlands Museum Bildarkiv Public domain.jpg|Avisgutter med ''Wermlands-tidningen'', trolig 8. mai
Crowd of Dutch civilians celebrating the liberation of Utrecht by the Canadian Army .jpg|Folk i [[Utrecht]] i Nederland hyller soldater fra [[den kanadiske hæren]] som frigjorde byen 7. mai 1945
VE Day celebrations on Bay Street 1945.jpg|Feiring av ''V-E Day'' , frigjøringsdagen i [[Samveldet av nasjoner]], i ''Bay Street'' i [[Toronto]] i Canada 7. mai 1945.
Defilé de la victoire Reims.JPG|Seiersparade foran tinghuset i Reims 8. mai 1945.{{Byline|Musée de la rédition, Reims}}
Vår kamp er kronet med seier - digiplakat 2015050462001 f.jpg|«Vår kamp er kronet med seier», fra [[Hjemmefronten]]s ledelse 8. mai 1945{{Byline|type=Plakat|[[Nasjonalbiblioteket]]s plakatsamling}}
Oprop - digiplakat 2015050462002 f.jpg|Opprop fra [[Hjemmestyrkene|De norske hjemmestyrker]] 8. mai 1945{{Byline|type=Plakat|Nasjonalbiblioteket}}
Proklamasjon til det norske folk - digiplakat 2015050462003 f.jpg|Proklamasjon til det norske folk  fra [[Dwight D. Eisenhower|general Eisenhower]], øverstkommanderende i den [[De allierte (andre verdenskrig)|allierte]] [[ekspedisjonsstyrke]], mai 1945{{Byline|type=Plakat|Nasjonalbiblioteket}}
</gallery>

== Markering ==
[[File:Kong Haakons hjemkomst, 7. juni 1945, Hjemme igjen på Oslo slott, Oslo Museum, OB.F12570u - Crop.jpg|thumb|[[Den norske kongefamilien|Kongefamilien]]  på [[Slottet i Oslo|slottsbalkongen]] vinker til folk som feirer freden og kongen 7. juni 1945, dagen da [[Haakon VII|kong Haakon]] og [[kronprinsesse Märtha]] med barna [[Astrid, fru Ferner|Astrid]], [[Ragnhild, fru Lorentzen|Ragnhild]] og [[Harald V|Harald]] kom hjem til Norge etter [[Norge under andre verdenskrig|krigen]]. [[Olav V|Kronprins Olav]] kom til landet 13. mai. {{Byline|[[Oslo Museum]] / [[digitaltmuseum.no]]}}]]

Frigjøringsdagen er i Norge [[Norges offisielle flaggdager|offisiell flaggdag]].<ref>[https://lovdata.no/forskrift/1927-10-21-9733 forskrift 21. oktober 1927 nr. 9733 angående bruk av statsflagget og handelsflagget], Lovdata.</ref> I 1960 bestemte regjeringen at det skulle flagges den 8. mai som markering av femtenåret for frigjøringen. En meningsmåling utført samme år, viste at 75 prosent av de spurte støttet å gjøre dagen til fast, offisiell flaggdag.<ref>«Sterkt ønske om 8. mai som offisiell flaggdag», ''Aftenposten'', aftenutgaven 7. mai 1960, s. 6.</ref> Frigjøringsdagen ble vedtatt innført som flaggdag ved [[kongelig resolusjon]] 27. april 1962.<ref>«8. mai offisiell flaggdag», ''Aftenposten'', aftenutgaven 2. mai 1962, s. 8.</ref>

I 2010 bestemte [[Norges regjering|regjeringen]] at frigjøringsdagen også skal være [[veterandagen]], en merkedag for [[veteran]]er fra andre verdenskrig, såvel som tjenestegjørende i [[FNs fredsbevarende styrker|FN-styrker]] og andre internasjonale operasjoner.<ref>[http://www.regjeringen.no/nb/dep/fd/aktuelt/nyheter/2010/egen-dag-for-a-hedre-veteraner.html?id=627135 «Egen dag for å hedre veteraner»], Forsvarsdepartementet, 2. desember 2010.</ref>

== Se også ==
* [[Victory in Europe Day]] (VE Day), de alliertes seiersdag i Europa 8. mai
* [[Seiersdagen]], russernes frigjøringsdag 9. mai

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* {{Språkikon|no|Norsk}} [http://www.norgeshistorie.no/andre-verdenskrig/makt-og-politikk/1715-frigjoringen.html Frigjøringen], artikkel hos [[Norgeshistorie.no]]

{{Norge under andre verdenskrig}}
{{Norges offisielle flaggdager}}

{{Portal|andre verdenskrig}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Norge under andre verdenskrig]]
[[Kategori:Norske merkedager]]