Redigerer Friedrich Witt

{{infoboks biografi}}
[[Fil:Sinfonie_Turque_-_Witt.pdf|miniatyr|Partitur av ''Sinfonie Turque'' av Friedrich Witt (rundt 1809)]]
'''Jeremias Friedrich Witt''' (1770–1836) var en tysk [[kapellmester]] og [[komponist]].

== Liv og arbeid ==
Friedrich Witt var sønn av Johann Caspar Witt, og var den sjette i en søskenflokk på åtte. Faren hans var kantor og skriver ved domstolen, og døde da Friedrich var seks år gammel. Hans mor giftet seg med hans etterfølger i embetet, og fikk fire barn til. Sannsynligvis fikk Witt sin første undervisning i musikk og på forskjellige instrumenter av sin far og stefar.

I oktober 1789 ble Witt opptatt som cellist i orkesteret til Prins von Oettingen-Wallerstein, i Nördlinger Ries. Det kan antas at han studerte hos Antonio Rosetti, men dette har ikke blitt verifisert. Rosetti forlot Wallerstein allerede i juni samme år, så Witt måtte da ha kommet dit før sitt opptak til hoffkapellet.

I 1793 og 1794 dro han på konsertreiser sammen med klarinettisten Joseph Beer (1770-1819) som også var medlem av hoffkapellet Oettinger-Wallerstein. De kom blant annet til [[Coburg]], [[Weimar]], [[Potsdam]] og Ludwigslust. Rundt 1796 forlot han hoffkapellet, og dro sammen med Beer på en konsertreise som varte i flere år. Denne gangen reiste de blant annet til [[Wien]] og [[Frankfurt am Main]]. I Wien ga de en konsert i Augarten, hvor [[Joseph Haydn]] var en av tilhørerne. Det ble oppført en klarinettkonsert av Witt og en av hans symfonier. Konserten ble en stor suksess og innbrakte Witt flere forespørsler om ytterligere konserter, som han skriver om i et brev til en venn.

I løpet av våren 1802 ble Witt, etter premieren av sitt [[oratorium]] ''Den lidende Frelser,'' utnevnt til [[hoffkapellmester]] i [[Würzburg]]. Der giftet han seg i 1803 med datteren til en av de rikeste borgerne i byen og ble der hele resten av sitt liv. Fra 1814 var Witt kapellmester på teateret i Würzburg. Sommeren 1824 ble han sagt opp, antagelig på grunn av sykdom. I sine siste år jobbet han blant annet som hoffkomponist for Prins Carl Friedrich zu Löwenstein-Wertheim-Freudenberg.

Witt døde den 3. januar 1836 i sin leilighet i Neubauergasse i Würzburg 65&nbsp;år gammel av «lungelammelse».<ref>Auszug aus dem Sterbematrikel der protestantischen Pfarrei Würzburg und dem Leichenschauschein Friedrich Witt im Stadtarchiv Würzburg</ref> På dette tidspunktet ble hans kirkemusikk fortsatt satt pris på, men på grunn av skiftende musikalsk smak var resten av hans produksjon snart helt glemt, selv om hans verk i sin levetid var svært populær og verdsatt.

Witts musikalske forbilder inkluderer [[Joseph Haydn]] og Antonio Rosetti. Særlig de langsomme satsene av hans verk er ofte veldig stemningsfylte og i dem viser han seg ofte som en ekte romantiker. Witts verker er ofte preget av en fargerik instrumentering med treblåsere og horn.

Hans sentrale verk er 23 [[symfoni]]er, men han komponerte også instrumentalkonserter, [[kammermusikk]], [[Messe (musikk)|messer]] og andre sekulære korverk. Hans mest kjente verk er ''Jena-symfonien'', som ble funnet 1909 i [[Jena]] universitetsbibliotek. Den ble først tilskrevet den unge [[Ludwig van Beethoven|Beethoven]] av oppdageren, musikkviteren og teolog Fritz Stein, fordi det sto på stemmen til den andre fiolinen ''"par Ludvig van Beethoven"''.<ref>Hans Renner: ''Reclams Konzertführer.'' </ref> Denne antakelsen var støttet gjennom et utsagn av Beethoven at han holdt på å skrive en symfoni i C-dur med symfoni nr. 97 av [[Joseph Haydn]] som forbilde, og symfonien som ble funnet i Jena viste faktisk likheter med dette London-verket av Haydn. Så symfonien ble spilt i et halvt århundre under Beethovens navn. [[Max Reger]] arrangerte denne symfonien for firhendig piano. Musikkforskere gransket verket: det var omstridt om det virkelig var Beethoven som hadde skrevet symfonien, men alle var enige om at den generelt hadde en høy kvalitet. Først i 1968 ble det bevist at symfonien var et verk av Witt.

To av hans messer, ''Messe i B-dur'' og ''Messe i C-dur'', fikk en «ny-premiere» etter 200 år, den 1. &nbsp;februar 2009 i St. Paulus-Kirke i Künzelsau. Disse messene var blitt oppdaget to år tidligere i Hohenlohe-Zentralarchiv Neuenstein og ble omskrevet til moderne notasjon.

== Verk ==

=== Symfonier ===
Witt skrev til sammen 23 symfonier, blant annet:

* Symphoni nr. 1 i Ess-dur (1803, publisert av Johann André)
* Symfoni nr. 2 i D-dur (1804, publisert av André)
* Symfoni nr. 3 i F-dur (1807, publisert av André)
* Symfoni nr. 4 i Ess-dur (1807, publisert av André)
* Symfoni nr. 5 (1809, publisert av André)
* Symfoni nr. 6 i A-moll ("Sinfonie turque") (1809, publisert av André)
* Symfoni nr. 7 i C-dur (1811, publisert av André)
* Symfoni nr. 8 i F-dur (1811, publisert av André)
* Symfoni nr. 9 i D-moll (1818, publisert av André)
* Symfoni nr. 14 i C-dur ("Jenaer Symfoni") (komponert mellom 1792 og 1796, utgitt av [[Breitkopf & Härtel|Breitkopf & Härtel,]] 1911) (tidligere tilskrevet [[Ludwig van Beethoven]])
* Symfoni nr. 16 i A-dur (komponert rundt 1790)

=== Solo-konserter ===

* Hornkonsert i E-dur (1795)
* 3 konserter i F-dur for 2 horn og orkester (1797)
* Fløytekonsert i G-dur, op. &nbsp;8 (1807, utgitt av Breitkopf & Härtel)
* Concertino for 2 horn i Ess-dur (1818)
* Konsert for cello
* Forskjellige konserter for cello, fagott, fløyte, obo, klarinett, horn og to horn (tapt)

=== Harmonimusikk ===

* Parthia for blåseinstrumenter i Es-dur (1790)
* Parthia for blåseinstrumenter i F-dur (1790)
* Parthia for blåseinstrumenter i F-dur (1791)
* Parthia (nonett) for blåseinstrumenter i Es-dur (1792)
* Parthia Grande d'armonia (etter 1800)
* Concertante for 2 klarinetter, fagott, 2 horn og bass trombone (etter 1800)
* ''Pièce d'harmonie'' for blåseinstrumenter (1825, publisert av Schott i 1826)
* Concertino for obo og harmonimusikk (har vært i lang tid tilskrevet [[Carl Maria von Weber]])<ref>vgl. </ref>

=== Kammermusikk ===

* Trio i F-dur for fiolin, cello og piano
* Ytterligere to pianotrioer (kan ikke oppføres fordi stemmene til strykerne er tapt)
* Strykekvartett i C-Dur
* Fagott-kvartett i F-Dur (1797)
* Ytterligere to fagott-kvartetter (tapt)
* Kvartett i Ess-dur for horn, fiolin, bratsj og cello (komponert mellom 1802 og 1814)
* Quatuor I /Quintetto concertanto (komponert mellom 1825 og 1835)
* Quatuor II /Quintetto concertanto (komponert mellom 1825 og 1835)
* Quatuor III /Quintetto concertanto (komponert mellom 1825 og 1835)
* Ulike klarinett-strykekvartetter (tapt)
* Grand Quintetto i Ess-dur op. 6 for piano og blåsere (også i en versjon for piano og strykekvartett) (1807, utgitt av Breitkopf & Härtel)
* Kvintett i F-dur for piano og blåsere (arrangement av piano trio i F-dur)
* Septett i F-dur for strykekvartett, klarinett, horn og fagott (1797, publisert i 1817, Schott)
* 3 pianosonater
* Tre [[Allemande|Allemander]] for piano
* Adagio og Allegro for [[Messingblåseinstrument|messingblåsere]]
* Minuet for blåseinstrumenter (variasjoner på Mozarts minuet fra Don Giovanni)

=== Kirkemusikk ===

* 6-7 messer, blant annet:
** Messe nr. 2 i B-dur ("Missa solenne i B-dur")
** Messe nr. 3 I C-dur
** Missa solemnis i F-dur (tapt)
** ''Pinse-Messe med offertory'' (tapt?)
* Et Requiem
* Pange Lingua (1793)
* Te Deum (dobbel kor) (tapt)
* Litania de B. Maria V. (tapt)
* Liten kantate for blandede stemmer og firhendig piano (tapt)
* Fem større kantater og oratorier, blant annet:
** ''Den lidende Frelser'' (1802, tapt)
** ''Jesu Oppstandelse''
** ''Syng lovsanger til Herren, vår Gud''

=== Sekulære korverk ===

* ''Kantate til slutten av det 18.&nbsp;århundre'' (bare tekstbøker)
* ''Mennesket'' (bare tekstbøker)

=== Operaer og scenestykker ===

* ''Berissa. ''Heroisk-komisk opera
* ''Palma.'' Syngespill i to akter (premiere i 1804 i Frankfurt) (tapt)
* ''Fiskerens kone. ''Landlig-komisk opera i to akter (premiere 29. mars 1807 i Würzburg) (tapt)
* ''Lenardo og Blandine.'' Scenemusikk til en tragedie av Wilhelm Friedrich Ziegler (premiere på 6. august 1813 i Würzburg)

== Sitater ==
{{sitat|''Dass Hr. Witt auch in dieser Manier nichts Schlechtes, nichts Gemeines geliefert haben werde, lässt sich von solch einem verständigen Komponisten schon im voraus erwarten, und diese Erwartung wird auch in dem vorliegenden Werke keineswegs getäuscht.''|Autor=[[E. T. A. Hoffmann]] in seiner Rezension zur ''Sinfonie turque'' von Friedrich Witt}}{{sitat|''In der ganzen Sinfonie überhaupt […] hat sich Hr. W. als einen gründlichen, verständigen Komponisten gezeigt, und das sichtbare Bemühen, dem Ganzen nicht sowol viel Tiefe, sondern nur den möglichst hohen Grad von Gefälligkeit zu geben, zeigt, dass sie für ein grosses Publikum geschrieben ist, welches sie denn auch gewiss finden wird, indem sie nur irgend gut aufgeführt, sehr effektvoll, und daher jedem Orchester mit Recht zu empfehlen ist.''|Autor=E.&nbsp;T.&nbsp;A.&nbsp;Hoffmann in seiner Rezension zur 5.&nbsp;Sinfonie von Friedrich Witt}}

== Referanser ==
<references />

== Litteratur ==
* Iris Ajdnik-Berne: ''F. Witt (1770-1836) og H. Düring (1778-1858). '' I: Walter Krüger (Red.): ''650 år av byen niederstetten'' (= ''publikasjoner på lokalhistorie og lokalhistorie i Württemberg og sveitsiske franc''). Byen Niederstetten, Niederstetten, 1991.
* Seriøst Häußinger: ''Komponisten Friedrich Witt fra Niederstetten.''  I: ''württemberg og Sveitsiske franc'' (Årbok for den Historiske Forening for württemberg og Sveitsiske franc). Bd. &nbsp;57, Schwäbisch Hall, 1973, S.&nbsp;137-142 ([http://www.guenther-emig.de/index.php/miscellen/8-der-komponist-friedrich-witt-aus-niederstetten Online] {{Wayback|url=http://www.guenther-emig.de/index.php/miscellen/8-der-komponist-friedrich-witt-aus-niederstetten |date=20190525142818 }}).
* Günther grønn steudel: ''Friedrich Witt: stasjoner av hans liv og arbeid. '' ([http://opus.bibliothek.uni-augsburg.de/opus4/files/239/Witt.pdf Digital kopi]).
* Günther grønn steudel: Heftet Tekst for CD - ''Friedrich Witt: Orkestermusikk'' (Susanne Barner, Hamburger Symphoniker, Johannes Moesus), MDG 329 1299-2.
* Keith Anderson: Heftet Tekst for CD - ''Friedrich Witt: Symfoni i C ' $ This_region$''' (Sinfonia Finlandia Jyväskylä, Patrick Gallois) - Naxos 8.572089.

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielt nettsted}}
* {{Musikklenker}}
* {{DNB-Portal|124876358|NAME=Friedrich Witt}}
* {{BMLO|w0837}}
* Notater og lydfiler av Friedrich Witt i International Music Score Library Project 
* [http://www.dradio.de/dlf/sendungen/neueplatte/381364/ ''En glemt klassiker.''] Tyskland radiosendinger på Friedrich Witt
* [http://www.klassika.info/Komponisten/Witt_Friedrich/index.html Liste over arbeider Witts] på klassika.info
* [http://www.edition-engel.de/progr_werkverzeichnisse.htm Tematisk-systematisk oversikt over instrumentale verker] på edition-engel.de

{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Witt, Friedrich}}
[[Kategori:Tyskere]]
[[Kategori:Kirkemusikkomponister]]
[[Kategori:Operakomponister]]
[[Kategori:Klassisistiske komponister]]
[[Kategori:Personer fra Main-Tauber-Kreis]]