Redigerer Friedrich Hecker

{{infoboks biografi}}
'''Friedrich Karl Franz Hecker''' (1811–1881) var en [[Tyskland|tysk]] jurist, politiker og radikaldemokratisk revolusjonær. Han spilte en sentral rolle i den badiske del av [[Revolusjonen i Tyskland i 1848|den tyske revolusjonen 1848/1849]]. Hecker deltok i [[Forparlamentet]] i Frankfurt, men fikk ikke de øvrige med seg på å kaste monarkiet og innføre republikk. Sammen med andre revolusjonære mobiliserte han en folkehær som gikk mot [[Karlsruhe]]. Friskaren ble imidlertid slått ned av militære styrker etter en uke. Hecker kom seg unna og emigrerte til USA. Der deltok han i [[Den amerikanske borgerkrigen|borgerkrigen]] (1861–1865) som offiser i det frivillige, tyske regimentet i [[nordstatene]]s armé.<ref name=":0">{{Kilde www|url=https://www.deutschlandfunkkultur.de/friedrich-hecker-ikone-der-deutschen-revolution-von-102.html|tittel=Friedrich Hecker: Ikone der deutschen Revolution von 1848|besøksdato=2022-01-26|språk=de|verk=Deutschlandfunk Kultur}}</ref>

== Biografi ==
Han ble født i [[Eichtersheim]] som sønn av en tjenestemann i [[Storhertugdømmet Baden]]. I 1830 startet han jusstudier ved [[universitetet i Heidelberg]], og arbeidet fra 1834 i den badiske forvaltningen. Han var fra 1838 advokat i [[Mannheim]]. I 1842 ble han innvalgt som medlem av [[landdagen i Baden]]. Hans navn ble kjent over hele Baden, da han i 1845 sammen med [[Adam von Itzstein]] ble utvist fra Bayern.<ref name=":1">{{Kilde www|url=https://www.deutsche-biographie.de/gnd11854750X.html#ndbcontent|tittel=Hecker, Friedrich - Deutsche Biographie|besøksdato=2022-01-26|fornavn=Deutsche|etternavn=Biographie|språk=de|verk=www.deutsche-biographie.de}}</ref>

I krise- og sultåret 1847 definerte han i 13 paragrafer Folkets krav (tysk: Forderungen des Volkes), og presenterte dem for den radikale Offenburg-forsamlingen (tysk: Offenburger Versammlung) 12. september dette året. Forsamlingen krevde at [[Karlsbad-beslutningene]] ble opphevet i [[Storhertugdømmet Baden]].<ref name=":0" /><ref>{{Kilde www|url=https://www.dhm.de/lemo/jahreschronik/chronik-1847.html|tittel=Chronik 1847|besøksdato=29. januar 2022|forfattere=Jasmin Nicklas|dato=2017|forlag=Deutsches Historisches Museum, Lemo}}</ref> Den såkalte ''Heckerlied'' (Hecker-sangen) som egentlig var en smedevise, ble snart demokratenes kampsang (i norsk meningsoversettelse):<ref name=":0" />

{{sitat|Hvis folket spør, så lever Hecker ennå/da kan dere alle svare, ja, han lever ennå./Han henger ikke i noe tre og han henger ikke noen strikk,/han henger ved sine drømmer om den frie republikk.|Wenn die Leute fragen, lebt der Hecker noch,/dann könnt ihr ihnen sagen, ja, er lebet noch,/Er hängt an keinem Baume und er hängt an keinem Strick,/er hängt an seinem Traume von der freien Republik.}}

Opprinnelig gikk han inn for en liberalisering av det eksisterende samfunnet, og skilte seg bare fra flertallet med et krav om en tysk nasjonalforsamling. Først da han kom under påvirkning av [[Gustav Struve]], gikk han i mars 1848 inn for å kaste monarkiet og innføre republikken. Sammen med Struve holdt han i denne perioden store folkemøter i [[Offenburg]], [[Freiburg im Breisgau|Freiburg]] og [[Heidelberg]].<ref name=":1" /> Begge var jurister, men ellers svært forskjellige. Struve var analytisk, forført av sin egen argumentasjon til stadig mer radikale krav. Hecker var ifølge [[Halvdan Koht]] den fødte folkeforfører, en djerv og frisk taler som alltid var beredt til å stille nye krav.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nb.no/items/aa9e6deddddf15124c057945c0d10f21?page=123&searchText=%22Hecker%22|tittel=Revolusjonsåret 1848|besøksdato=2022-01-27|forfattere=Halvdan Koht|dato=1948|verk=www.nb.no}}</ref>

Under det såkalte [[Forparlamentet]] fra 31. mars til 4. april 1848,<ref name=":2" /> tilhørte han et lite, men selvbevisst mindretall som ønsket å omgjøre denne forsamlingen til en permanent revolusjonær folkekomité, og samtidig oppheve monarkiet. Da flertallet ønsket å drøfte den fremtidige riksforfatningen med fyrstene, forlot denne minoriteten førparlamentet, under Heckers ledelse.<ref name=":1" />

Den 13. april 1848 startet Friedrich Hecker sammen med andre revolusjonære fra Konstanz, en væpnet kampanje fra sør, over Schwarzwald og mot Karlsruhe, for å opprette en demokratisk republikk. Hecker og Struve hadde innsett at flertallet i førparlamentet ikke ville akseptere deres radikale ideer. Kampanjen som på tysk kalles ''Heckerzug'', startet [[revolusjonen i Baden]]. Ca. 3 000 frivillige meldte seg til tjeneste. Hecker selv i blå skjorte, høye støvler og en karakteristisk bredbremmet hatt, så ut som et røverkonge. Men troppene til det tyske forbundet ble for sterk motstand. Den 20. april 1848 møtte de frivillig sin overmakt ved Kandern, og ble jaget på flukt.<ref name=":0" /><ref name=":2">{{Kilde www|url=https://www.dhm.de/lemo/jahreschronik/chronik-1848.html|tittel=Chronik 1848|besøksdato=29. januar 2022|forfattere=Jasmin Nicklas|dato=2017|forlag=Deutsches Historisches Museum, Lemo}}</ref><ref>{{Kilde www|url=http://www.zum.de/Faecher/G/BW/Landeskunde/rhein/geschichte/1848/heckerzug03.htm|tittel=Die Revolution 1848/49|besøksdato=2022-01-29|verk=www.zum.de}}</ref>

Hecker rømte med sin familie til eksil i USA, der han kjempet mot slaveriet i den amerikanske borgerkrigen. I 1873 var han tilbake i Tyskland på besøk. Nasjonen var samlet, men keiseren satt fortsatt ved makten. Tilbake i USA skrev han dette (norsk meningsoversettelse):<ref name=":0" />

{{sitat| Da er jeg igjen tilbake, der hvor det ikke finnes noen grenser, ingen drikkepenger, ingen som tar av seg luen i respekt, hvor alle snakker som et svin og (...) hvor ethvert esel kan bli president.|Da bin ich wieder, wo es keine Bändel, keine Trinkgelder, kein Hutabnehmen, keine Fürsten gibt, wo jeder ein Saumaul haben und (…) jeder Esel Präsident werden kann.}}

Flere enn 2 000 mennesker møtte frem ved hans begravelse.<ref name=":0" /> Han regnes av [[Arbeitsgemeinschaft Orte der Demokratiegeschichte]] å være blant de 100 viktigste personer som i løpet av de siste 200 år, har bidratt til dannelsen av demokratiet i Tyskland.<ref>{{Kilde www|url=https://demokratie-geschichte.de/koepfe/|tittel=100 Köpfe der Demokratie|besøksdato=2021-07-23|verk=demokratie-geschichte.de}}</ref><gallery>
Fil:Angelbachtal Friedrich Hecker Haus 365.JPG|Heckers fødested i nåværende Angelbachtal.
Fil:Heckers Balkon.JPG|Balkongen i Konstanz der Hecker 12. april 1848 utropte den første tyske republikk.
Fil:Schlacht bei Kandern 1848.jpg|Slaget ved Kandern i 1848, da friskarene led nederlag.
Fil:Hecker 1848.JPG|Hecker i 1848.
Fil:Grabstein von Friedrich Hecker in Illinois, USA.jpg|Heckers gravsted i Illinois, USA
</gallery>

*

== Referanser ==
<references />
{{Revolusjonen i Tyskland 1848}}
{{autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Hecker, Friedrich}}
[[Kategori:Revolusjonære]]