Redigerer Friedrich Hayek

{{Infoboks filosof
 |region=[[Vestlig filosofi]]
 |æra=[[Klassisk liberalisme]]
 |color=firebrick
 |navn=Friedrich August von Hayek
 |skole_tradisjon=[[Den østerrikske skole]]
 |hovedinteresser=[[Økonomi]], [[historie]], [[Politisk økonomi]], fordelingsteori
 |Påvirket av=[[Carl Menger|Menger]], [[Ludwig von Mises|Mises]], [[John Stuart Mill|Mill]], [[Stanley Jevons|Jevons]], [[Friedrich von Wieser|Wieser]], [[Eugen von Böhm-Bawerk|Böhm-Bawerk]], [[Henry George|George]]
 |Påvirket hvem=[[Karl Popper|Popper]], [[Murray Rothbard|Rothbard]], [[Milton Friedman|Friedman]], [[Trygve J.B. Hoff]], [[James Buchanan]]
}}
{{Nobelpristaker|type=Nobels minnepris i økonomi|år=1974}}
'''Friedrich August Hayek''' (født '''Friedrich August von Hayek''' [[8. mai]] [[1899]] i [[Wien]], død [[23. mars]] [[1992]] i [[Freiburg im Breisgau]] i [[Tyskland]]) var en [[Østerrike|østerriksk]]-[[Storbritannia|britisk]] sosialøkonom. Han var ved siden av [[Ludwig von Mises]] den viktigste representanten for [[den østerrikske skole]]n innen nasjonaløkonomi. Han er kjent for sine [[liberalistisk]]e oppfatninger og kritikk av den [[Keynesianisme|keynesianske]] økonomiske modellen. Han var i tillegg en engasjert [[Antikommunisme|antikommunist]]. Han ble tildelt [[Sveriges Riksbanks pris i økonomisk vitenskap til minne om Alfred Nobel]] i 1974.

== Biografi ==

=== Oppvekst og familieliv ===
Friedrich August von Hayek ble født 8. mai 1899 i en leilighet i Messenhausergasse 14 i [[Wien]], [[Østerrike-Ungarn]].<ref name="Caldwell2004,133">[[#refCaldwell2004|Caldwell (2004)]], s. 133</ref><ref name="Moss1999">[[#refMoss1999|Moss (1999)]]</ref> Faren [[August von Hayek]] var botaniker og ansatt som professor i botanikk ved [[universitetet i Wien]].<ref name="Butler2004,9" /> Morens familie var rik, og Hayek levde et tilsynelatende bekymringsløst liv med lykkelige foreldre.<ref name="Caldwell2004,133" /> Den østerrikske økonomen og finansministeren [[Eugen von Böhm-Bawerk]] var en nær venn av Hayeks bestefar, som var zoolog.<ref name="Butler2004,9">[[#refButler2004|Butler (2004)]], s. 9</ref> Hayeks brødre ble professorer i [[anatomi]] og [[kjemi]], og underviste henholdsvis ved universitetet i Wien og i [[Universitetet i Innsbruck|Innsbruck]].<ref name="Butler2004,9" /> Hayek byttet gymnas tre ganger, da han var lat og ofte provoserte lærerne.<ref name="Caldwell2004,133" />

=== Første verdenskrig ===
Hayek tilbrakte litt over ett år i en artillerienhet i [[Italia]] under [[første verdenskrig]].<ref name="Caldwell2004,135">[[#refCaldwell2004|Caldwell (2004)]], s. 135</ref> Her leste han seg opp på økonomi, selv om han i ettertid mente at bøkene han leste var svært dårlige.<ref name="Ebenstein2003a,20">[[#refEbenstein2003a|Ebenstein (2003a)]], s. 20</ref> Han ble ikke skadd under krigen, men fikk influensa og malaria etter krigens slutt i november 1918, før han hadde fått reist hjem.<ref name="Caldwell2004,135" />

=== Studier og doktorgrad ===
Wien hadde forandret seg mye under krigen. Østerrike-Ungarn hadde gått i oppløsning og byen led av inflasjon, hungersnød og influensaepidemier.<ref name="Ebenstein2003a,20" /> Hayek ble etter hjemkomsten immatrikulert som jusstudent ved Universitetet i Wien. Han ble interessert i psykologi og i vinteren 1919–20 reiste han til [[Zürich]] hvor han hørte på foredrag om både kirkerett og ideene til filosofen [[Moritz Schlick]].<ref name="Caldwell2004,136">[[#refCaldwell2004|Caldwell (2004)]], s. 136</ref> Han var usikker på om han ville følge familietradisjonen og bli psykolog, eller å følge sin store interesse, økonomi.<ref name="Butler2004,9" /> Manglende yrkesmuligheter i psykologi beveget ham etterhvert til å fordype seg i økonomien, særlig hos sin doktorgradsveileder [[Friedrich von Wieser]]. Hayek fullførte doktorgraden sin i jus i 1921 og doktorgraden i [[statsvitenskap]] i 1923.<ref name="Sandmo2006,274">[[#refSandmo2006|Sandmo (2006)]], s. 274</ref>

=== Politisk utvikling og karriere ===
Hayek var i begynnelsen begeistret for den tyske politikeren [[Walther Rathenau]]s planøkonomiske forestillinger, og var medlem av [[Fabian Society]]. Hayeks biograf Alan Ebenstein hevder at hans «fabianske» periode varte fra en alder av 17 til 25 år. Videre mener Ebenstein at han «aldri ble fanget av marxistisk sosialisme» og at han ble skremt av den doktrinære Wiener-sosialismen.<ref name="Ebenstein2003a,23">[[#refEbenstein2003a|Ebenstein (2003a)]], s. 23</ref> Etter å ha lest boken ''Die Gemeinwirtschaft'' av [[Ludwig von Mises]] vendte han seg bort fra [[sosialisme]]n. Han deltok regelmessig på Mises’ privatseminar, og gjaldt som Mises’ mønsterelev.<ref name="Butler2004,10">[[#refButler2004|Butler (2004)]], s. 10</ref>

I 1927 grunnla han sammen med Mises ''Österreichisches Institut für Konjunkturforschung''.<ref name="Moss1999" /> Hayek forsket, etter Mises’ ønske, særlig på konjunktursvingninger. I 1931 fikk han en stilling ved [[London School of Economics]], hvor han på 1930- og 1940-tallet gjaldt som den mest fremstående representant for den «[[Den østerrikske skole|østerrikske skole]]» innenfor økonomisk teori og intellektuel motstander av [[John Maynard Keynes]].<ref name="Sandmo2006,274" />

I 1950 flyttet han til [[USA]] og ble han knyttet til et forskningsinstitutt ved [[universitetet i Chicago]]<ref name="Sandmo2006,274" /> og i 1962 ble han professor ved [[Albert-Ludwigs-Universität Freiburg|Albert-Ludwigs-Universität]] i [[Freiburg im Breisgau]] i Tyskland. Kort etter ble han styremedlem i [[Walter Eucken Institut]]. I 1967 ble han [[Emeritering|emeritert]], men underviste videre frem til 1969. I 1974 fikk han [[Sveriges Riksbanks økonomipris til minne om Alfred Nobel]] sammen med [[Gunnar Myrdal]], for sin innflytelsesrike innsats i grenseområdet mellom politikk og økonomi.<ref name="Butler2004,15">[[#refButler2004|Butler (2004)]], s. 15</ref>

Etter et gjesteprofessorat ved universitetet i [[Salzburg]] reiste han tilbake til Freiburg i 1977, hvor han var virksom til sin død i 1992. Han ble i 1977 tildelt den tyske ordenen ''[[Pour le Mérite|Pour le Mérite für Wissenschaften und Künste]]''. Et år før sin død mottok han USAs høyeste utmerkelse, ''[[Presidential Medal of Freedom]]''.

== Teori ==
[[Fil:Friedrich August von Hayek, 27th January 1981, the 50th Anniversary of his first lecture at LSE, 1981.jpg|thumb|F.A. Hayek ved 50-årsjubileet for hans første forelesning ved [[London School of Economics and Political Science|LSE]], 27. januar 1981]]
Hayek bygget videre på [[Ludwig von Mises]]’ konjukturteori. I ''Prices and Production'' (1931) fortsetter han tankerekken som han hadde påstartet i essayet «The intertemporal price equilibrium and movements in the value of money» (1928). Her baserer han sin analyse hovedsakelig på den tradisjonelle likevektsteorien. Han var inspirert av [[Knut Wicksell]]s teori om ubalanser som blir skapt av spriket mellom den naturlige rentessatsen og den renten som banken setter. Hayek argumenterer for at etterspørselen etter konsumvarer minker gjennom frivillig sparing og at dens relative pris synker. Dette avslører at kredittutstedelsen til bankene har vært i overkant av den tilgjengelige sparingen i samfunnet og dermed kontrakterer sektorene som har påbegynt prosjekter under den kunstige lave renten.<ref name="Huerta_de_Soto2000,119–39">[[#refHuerta_de_Soto2000|Huerta de Soto (2000)]], s. 119–39</ref>

Hayek fremhever at et fritt marked kan anses som en problemløsningsmekanisme som tillater bruk av desentral viten og preferanser. Dette systemet er å foretrekke på grunn av effektiviteten, men enda mer som et resultat av kulturell evolusjon som har ledet fra stammesamfunn til våre tiders store abstrakte samfunn. I et abstrakt samfunn skal mennesker arbeide sammen selv om de ikke kjenner hverandre, og har derfor ikke basis for konkret solidaritet. Likeledes kjenner den enkelte bare litt til de avledede konsekvenser av sine og andres valg.

Disse grunnvilkår bestemmer karakteren av de regler som koordinerer samarbeidet. Reglene må være upartiske og de må tillate de enkelte samfunnsmedlemmer å gjøre fornuftig bruk av deres egen lokale viten. Det finnes kun ett sett av regler som oppfyller disse betingelsene, og det er de reglene som sikrer den mest utstrakte beskyttelse av den private eiendomsrett.

Årsaken til at Hayek anser den spontane orden som dannes av markedet som moralsk overlegen, er at innenfor denne orden hviler alle avgjørelser i siste instans på upartiske prinsipper. Det er annerledes med politiske beslutninger. Der avveies motstående interesser og maktressurser prinsippløst til kompromisser. Den farligste tilskyndelse til politikk er forestillingen om [[sosial rettferdighet]]. Trangen til sosial rettferdighet mener Hayek er en levning fra stammesamfunnet.

I et samfunn hvor alle kjenner hverandre og gjensidig solidaritet kan trives, kan man strebe etter å behandle hver enkelt etter fortjeneste. I et stort og abstrakt samfunn leder imidlertid denne streben etter sosial rettferdighet til prinsippløs politikk. Spørsmålet om moralsk fortjenestefullhet i et abstrakt samfunn er altfor komplekst til at noen mennesker kan løse det.

De som allikevel forsøker, [[sosialist]]ene, leder ifølge Hayek samfunnet til trelldom på grunn av deres fatale overvurdering av seg selv. Han mente utover dette at «Sosialisme bare kunne innføres med de metodene sosialistene avskyr mest.»

==Politikk==
Hayek har ofte blitt plassert på den politiske høyresiden av journalister og politiske kommentatorer. Selv mislikte han dette, da han selv kritiserte den anti-kapitalistiske høyresiden i sin bok ''Veien til trelldom''. Han skrev i tillegg en artikkel titulert «Why I Am Not a Conservative» («Hvorfor jeg ikke er konservativ»), hvor han kritiserte de konservative for å ikke ha prinsipper. Han mente dog at konservatismen hadde noen viktige elementer, som for eksempel bevaring av institusjoner som ivaretar individets frihet og verdihet.<ref name="Moss1999" /> Hayek var ikke tilhenger av en velferdsstat og var kritisk til «Keynesianske» forsøk på å opprettholde sysselsettingen ved intervensjon i økonomien. Han var også kritisk til fagforeninger.<ref>Farrant, A., & McPhail, E. (2012). Supporters are Wrong: Hayek did not favor a welfare state. ''Challenge'', 55(5), 94-105.</ref>

Hayek skal ha vært positiv til [[Augusto Pinochet]], Chiles diktator, og uttalte at han foretrakk en diktator med en liberalistisk økonomisk politikk fremfor en demokratisk regjering uten. I 1978 skrev Hayek i ''The Times'' at under visse historiske betingelser er en autoritær regjering å foretrekke for å bevare friheten på lang sikt (« may prove especially conducive to the long-run preservation of liberty»).<ref>Farrant, A., McPhail, E., & Berger, S. (2012). Preventing the “Abuses” of Democracy: Hayek, the “Military Usurper” and Transitional Dictatorship in Chile? ''American Journal of Economics and Sociology'', 71(3), 513-538. «For instance, Hayek’s remark—made in a 1981 interview with the Santiago newspaper El Mercurio—that he himself would prefer a supposedly “liberal” dictator to “democratic government lacking in liberalism” has generated a wealth of heated online controversy over Hayek’s supposedly favorable view of the Pinochet junta»...«under certain “historical circumstances,” an authoritarian government may prove especially conducive to the long-run preservation of liberty: There are “many instances of authoritarian governments under which personal liberty was safer than under many democracies” »</ref> Han argumenterte på 1960-tallet for at et diktatur kan legge til rette for overgang til et stabilt demokrati. Hayek lot være å kritisere Pinochets overgrep mot befolkningen.<ref>Farrant, A., & McPhail, E. (2014). Can a dictator turn a constitution into a can-opener? FA Hayek and the alchemy of transitional dictatorship in Chile. ''Review of Political Economy'', 26(3), 331-348.«In late 1960, in a little known BBC radio broadcast, Hayek suggested that a dictatorial regime may be able to facilitate a transition to stable limited democracy.»</ref> Han besøkte Chile to ganger, i 1977 (da møtte han Pinochet) og i 1981. Etter turene klaget han over at pressen tegnet et urettferdig bilde av den økonomiske situasjonen i Chile. Reaksjon på og omtalen av [[Milton Friedman]]s besøk i landet var langt mer omfattende.<ref>Caldwell, B., & Montes, L. (2015). Friedrich Hayek and his visits to Chile. ''The Review of Austrian Economics,'' 28(3), 261-309.</ref>

== Viktige verker ==
* ''The Road to Serfdom'' (1944), tysk utg.: ''Der Weg zur Knechtschaft'' (seneste utg. Olzog, München 2003. ISBN 3-7892-8118-2)
* ''The Constitution of Liberty'' (1960), tysk utg.: ''Die Verfassung der Freiheit'' (seneste utg.: Mohr Siebeck, Tübingen 1991. ISBN 3-16-145844-3)
* ''Law, Legislation and Liberty'' (1973), tysk utg.: ''Recht, Gesetz und Freiheit'' (seneste utg.: Mohr Siebeck, Tübingen 2003. ISBN 3-16-147878-9)

== Referanser ==
<references />

== Litteratur ==
* <span id="refBlock1996" class="citation">[[Walter Block|Block, Walter]] (1996). {{Pdf|[http://mises.org/journals/jls/12_2/12_2_6.pdf «Hayek's Road to Serfdom»]|106&nbsp;kb}}. ''Journal of Libertarian Studies'' '''12''', nr. 2. Burlingame, California: Center for Libertarian Studies. Hentet 23. mai 2011.</span> 
* <span id="refButler2004" class="citation">Butler, Eamonn (2004) [1983]. ''Friedrich A. Hayek – Hans betydning for politisk og økonomisk tekning'' [Originaltittel: ''Hayek: His Contribution to the Political and Economic Thought of Our Time'']. Oversatt til norsk av Monica Hompland. Oslo: Civita. {{ISBN|82-92581-03-0}}.</span>
* <span id="refCaldwell2004" class="citation">Caldwell, Bruce (2004). ''Hayek's Challenge: An Intellectual Biography of F. A. Hayek''. Chigaco: The University of Chicago Press. {{ISBN|0-226-09191-0}}.</span>
* <span id="refCaldwell2007" class="citation">––– (2007). «Introduction». I: Hayek, F. A. ''The Road to Serfdom''. Bind 2 av ''The Collected Works of F. A. Hayek''. Chicago: The University of Chicago Press. {{ISBN|0-226-32055-3}}.</span>
* [[Oscar Dybedahl|Dybedahl, Oscar]] (5. april 2016). «Både Civita og Torbjørn Røe Isaksen omfavner Friedrich Hayek. Men hva mente forbildet deres egentlig om demokrati? En antidemokratisk husgud». Klassekampen. s. 12-3
* <span id="refEbenstein2003a" class="citation">Ebenstein, Alan (2003a) [2001]. ''Friedrich Hayek. A Biography''. Chicago: The University of Chicago Press. {{ISBN|0-226-18150-2}}.</span>
* <span id="refEbenstein2003b" class="citation">––– (2003b). ''Hayek's Journey: The Mind of Friedrich Hayek''. New York: Palgrave Macmillan. {{ISBN|1-4039-6038-0}}.</span>
* <span id="refGraham2002" class="citation">Graham, Keith (2002) [1996]. «Hayek, F. A.» I: Brown, Stuart C., Collinson, Diané & Wilkinson, Robert (red.). ''Biographical Dictionary of 20th Century Philosophers''. London: Routledge. {{OCLC|51314537}}.</span>
* <span id="refHansen2004" class="citation">Hansen, Hårek (31. august 2004). [http://www.civita.no/2004/08/31/friedrich-a-von-hayek-og-veien-til-trelldom «Friedrich A. von Hayek og “Veien til trelldom”»]. [[Civita]]. Hentet 24. august 2011.</span>
* <span id="refHuerta_de_Soto2000" class="citation">Huerta de Soto, Jesús (2000). ''La Escuela Austríaca''. Madrid: Editorial Sintesis. {{ISBN|8477387753}}.</span>
* <span id="refIsaksen2009" class="citation">[[Torbjørn Røe Isaksen|Isaksen, Torbjørn Røe]] (19. juni 2009). [http://www.morgenbladet.no/apps/pbcs.dll/article?AID=/20090619/OAKTUELT/746783915 «Hayeks sirkel»] {{Wayback|url=http://www.morgenbladet.no/apps/pbcs.dll/article?AID=/20090619/OAKTUELT/746783915 |date=20210615095311 }}. ''[[Morgenbladet]]''. Hentet 24. august 2011.</span>
* <span id="refLee2004" class="citation">Lee, Orlan (2004). «F. A. Hayek» I: Baggini, Julian & Stangroom, Jeremy (red.). ''Great Thinkers A–Z''. London: Continuum. {{OCLC|53879369}}.</span>
* <span id="refMoss1999" class="citation">Moss, Laurence S. (1999) [1997]. «von Hayek, Friedrich A.» I: Cate, Thomas (red.). ''An Encyclopedia of Keynesian Economics''. Cheltenham: Edward Elgar Publishing. {{ISBN|1-8589-8145-X}}.</span>
* <span id="refSandmo2006" class="citation">[[Agnar Sandmo|Sandmo, Agnar]] (2006). ''Samfunnsøkonomi – en idéhistorie''. Oslo: Universitetsforlaget. {{ISBN|82-15-00851-8}}.</span>

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielt nettsted}}
* {{Filmperson}}
{{Nobeltildeling|økonomi|1974|hayek}}

{{Økonomer fra den østerrikske skole}}
{{Nobelprisvinnere i økonomi 1969-1975}}
{{Portal|Storbritannia}}
{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Hayek, Friedrich}}
[[Kategori:Østerrikske økonomer]]
[[Kategori:Statsvitere]]
[[Kategori:Britiske nobelprisvinnere]]
[[Kategori:Sveriges Riksbanks pris i økonomisk vitenskap til minne om Alfred Nobel]]
[[Kategori:Personer tilknyttet London School of Economics]]
[[Kategori:Pour le Mérite]]
[[Kategori:Personer fra Wien]]