Redigerer Fridalen

{{Infoboks geografi|zoom = 12
}}
'''Fridalen''' er et boligområde i [[Årstad]] bydel i [[Bergen]], mellom [[Kronstad]] i nord, [[Minde]] og [[Slettebakken]] i sør, [[Solheim (Årstad)|Solheim]] i vest og [[Landås]] i øst.

Fridalen hørte til gamle [[Årstad kommune]] som ble innlemmet i Bergen i [[1915]], og utgjør Fridalen sogn under [[Bergen domprosti]] i [[Den norske kirke]]. Sognekirken [[Fridalen kirke]], [[Brann Stadion|Brann stadion]], [[Fridalen skole]], [[Erik Grant Lea|Leaparken]], Christieparken, [[Langhaugen videregående skole]] og en av [[Bybanen i Bergen|bybanens]] stopp ([[Brann stadion holdeplass]]) ligger i området, som for det meste består av tett boligbebyggelse.

Fridalen hadde 4&nbsp;958 innbyggere [[1. januar]] [[2014]] og et [[areal]] på 0,80&nbsp;km², hvorav 0,02&nbsp;km² er [[ferskvann]], fordelt på [[grunnkrets]]ene Svaneviken, Finnbergåsen, Nymark, Fridalen, Inndalen, Ernst Sars' vei, Soleiveien, Langhaugen og Henrik Mohns vei. Bydelen dekkes av lokalavisen ''[[Årstadposten]]''.

== Historie ==
Fridalen utgjorde delvis et [[myr]]landskap som forsvant helt etter [[andre verdenskrig|krigen]]. Haukelandvannet, opprinnelig på seks dekar, og bare åtte meter på det dypeste, er i dag helt borte. Likeså Haukelandsmyren (også kalt Gimlemyren). Først ble Haukelandsvannet tappet ned til det halve omkring 1917, og søndre del av utfylt. Her ble Brann stadion reist. I nordre enden lå det et lite vann tilbake, men det ble fylt igjen for å gi plass til [[Haukelandshallen]].<ref>Morten Heiselberg: «Myrlandskapet som forsvant», ''[[Bergens Tidende]]'' 6. november 2020</ref> som ble åpnet i [[1970]]. For bebyggelsen på Nymark skapte gjenfyllingen av vannet problemer ved at [[grunnvann]]et steg og trengte inn i [[Kjeller (arkitektur)|kjeller]]en i husene rundt.<ref>[http://www.arstadposten.no/2017/11/20/haukelandsvannet-barnas-eldorado-bekymring-foreldre/ ''Årstadsposten'' om Haukelandsvannet]</ref>

=== Gårdsbrukene ===
Da [[Gamle Nygårdsbro|Nygårdsbroen]] åpnet i 1851, rykket Bergen by nærmere Årstad kommune, og på få år ble Fridalen og Inndalen endret fra jordbruksbygd til industri- og boligområde, selv om Inndalsveien først åpnet i 1924. I 1851 var de større gårdene delt med lange steingarder, som også tjente som vern for [[buskap]]en. Fridalens største gård tilhørte familien Christie, og bestod av [[våningshus]], to løer, drengestue, korn[[mølle]] ved Landåsbekken,<ref>[http://www.arstadposten.no/2017/10/18/flere-hundrear-molledrift-overst-christieparken/ Christie mølle ved Landåsbekken,] ''[[Årstadposten]]''</ref> vaskehus og to [[støl]]er lenge sør i Fridalen. Inndalen gård tilhørte først familien Nøttveit, men ble delt i søndre og nordre Inndalen gård. Nordre Inndalen skiftet navn til Søndre Kronstad, og lå der Kronstad jernbaneverksted senere kom. I 1890 ble det anlagt [[travbane]] på Søndre Kronstad, men i 1908 ble denne nedlagt og omgjort til jernbaneverksted. Søndre Inndalen lå der Fridalsveien krysser Schweigaards vei. På slutten av 1800-tallet ble også disse gårdene oppdelt, og Nymark gård anlagt der Roald Amundsens vei nå ligger. Den var eid av familien Nymark. Litt lenger vest lå et lite bruk, eid av familien Tvedte som holdt griser og samlet inn grisemat til dem. Gimleveien er oppkalt etter gården Gimle, eid av familien Bergesen. Her var det fra 1891 også et lite gartneri, Skagen og Walde. Langhaugen gård ble eid av familien Takvam. Langs Inndalsveien lå Bremergården fra ca 1890, oppkalt etter den første eieren, Bremer, som var tysk. Han plantet trær og drev gartneri, hønseri og grisehold. Like sør for Bremergården lå et småbruk ved Rautjern. Her drev man mest med sauer. Rautjern ble nedtappet omkring 1947, og Årstadbanen anlagt.<ref>Stein Thowsen: «Fridalen og Inndalen i eldre tid», ''Årstadposten'' 8. september 2009</ref> Her er det lille grøntanlegget med minneplaten over falne i [[Årstad Idrettslag]] 1940-45.<ref>[https://mindemyren.com/tag/rautjern/ Krigsminnesmerket ved Rautjern]</ref>
 
=== Leknesgården, «hotell Bølgeblikk» ===
Litt lenger sør lå Leknes gård, eid av familien Leknes, men forfalt etter deres bortgang på 1920-tallet. I desember 1920 ble gårdbruker Karl Leknes overfalt av to [[innbrudd]]styver som gikk løs på den eldre enkemannen mens han lå og sov. Avisen beskrev det som «et likeså omhyggelig planlagt som rått [[Drap|rovmord]]forsøk», idet «den ene tok strupetak på ham, mens den andre bearbeidet hans hode med en sandsekk og en hammer.» Med øks slo de en kiste åpen og sikret seg kontanter og bankbøker, men flyktet snart da folk kom til. Karl Leknes ble hentet i [[ambulanse]] og kom seg, men var medtatt.<ref>[http://www.arstadposten.no/2020/11/23/et-rovmordforsog-i-indalen-inat/ Rovmordforsøk i Inndalen i desember 1920, ''Årstadposten]</ref>

Etter hvert ble Leknesgården kjent som det beryktede «hotell Bølgeblikk» med adresse inndalsveien 68, revet i september 1937 for å gi plass til [[rekkehus]]ene langs Inndalsveien. I september 1929 i [[forbudstiden]] strevde politiet med å komme [[Hjemmebrent|hjemmebrenning]] og brennevins[[smugling]] til livs. Dette medførte [[ransaking]] hos en enkefrue som bodde hos sin far, en gårdbruker ved grensen mot [[Fana]], dvs. hotell Bølgeblikk. Enkefruen var tidligere bøtelagt for ulovlig spritsalg, og politiet tok seg nå inn i en bod på Leknesgården, der de fant et helt lager av øl. I våningshuset lå flasker med brennevin i senger og andre steder. Helt til ''[[Nordisk Tidende]]'' i [[New York City|New York]] nådde historiene om utskeielsene på hotell Bølgeblikk.<ref>[http://www.arstadposten.no/2019/01/06/ulovlig-russalg-og-usedelighet-pa-hotell-bolgeblikk/ Usedelighet på hotell Bølgeblikk, ''Årstadposten]</ref>

=== Veier og tilgjengelighet ===
Den første noenlunde farbare kjøreveien til Fridalen gikk over [[Kalfaret]] og Årstadveien forbi Haukeland gård til Fridalen gård. Da [[Vossebanen]] åpnet i 1883, kunne man dra til og fra Bergen sentrum med toget som stoppet ved [[Solheimsviken stasjon]]. Men først i 1894 ble [[Minde stasjon]] åpnet, så byen ble mer tilgjengelig. I juni 1897 kom sporveien i drift med linje til Kalfartoppen og Årstadveien, fra juni 1914 forlenget frem til [[Haukeland sykehus]], og i mai 1924 ytterligere forlenget til trikkesløyfen i Fridalen, nedlagt i 1957. Trikk gikk det også til Kronstadtorget ([[Danmarks plass]]), forlenget til Edvard Griegs vei og Fredrik Stangs vei i 1924. I november 1928 gikk trikken helt frem til trikkesløyfen på Wergeland på Minde, der [[Fanahallen kino]] ble åpnet.<ref>Stein Thowsen: «Fridalen og Inndalen i eldre tid», ''Årstadposten'' 8. september 2009</ref>

=== Bygninger ===
[[Leif Grung]] tegnet rekkehusene som ble oppført på Nymark i årene 1923-27. I 1927 stod 188 hus innflytningsklare. Leif Grung fikk også bygd [[bungalow]]er i strøket ved Frams vei. Selv bodde han i en slik bungalow i Fridalsveien 1.<ref>[https://www.grind.no/midthordland/bergen/egen-bolig-leif-grung Leif Grungs bolig i Fridalsveien 1]</ref>

Fridalens menighetshus befinner seg i Roald Amundsens vei 100. Tomten ble utskilt fra Fridalsveien 12p og av Bergen kommune overdradd Årstad menighet vederlagsfritt. Våren 1937 ble det oppført et menighetshus på tomten, innviet i mai. Menighetshuset kostet kr 76.000.<ref>Mappe 515/1940 om fritak for eiendomsskatt for Fridalen menighetshus, A-0155 Arkivet etter finansrådmannen, [[Bergen byarkiv]]</ref>
[[Fil:Boligområder Bergen.png|alt=|miniatyr|venstre|Strøk og boligområder i [[Bergen]] kommune.]]

== Referanser ==
<references />

{{Årstad bydel}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Årstad]]