Redigerer Fri riksstad

[[Fil:Bremen-rathaus.jpg|thumb|right|Som rådhuset i [[Bremen]] illustrerer, var mange av de frie riksbyene svært velstående.]]
[[Fil:Holy Roman Empire 1648 Imperial cities.png|thumb|right|Kart over Det hellige romerske rike ved [[freden i Westfalen]] ([[1648]]). Frie og rikssteder er fremhevet i rødt. Som man ser av eksempelet [[Nürnberg]], rådet noen rikssteder over nokså store territorier.]]
En '''fri riksstad''' (eller ''fri riksby''; på tysk ''freie Reichsstadt'') var i [[Det hellige romerske rike av den tyske nasjon|Det tysk-romerske rike]] en [[Riksumiddelbarhet|riksumiddelbar]] [[by]]. Byens befolkning var ikke underlagt andre [[len|lensherrer]] enn keiseren.<ref name="Whaley">{{Kilde bok|forfatter=Whaley, Joachim|år=2012|artikkel=The Imperial Cities|tittel=Germany and the Holy Roman Empire|bind=1|side=531–540|serie=Oxford History on Early Modern Europe|utgivelsessted=Oxford|forlag=Oxford University Press|språk=engelsk|isbn=978-0-19-873101-6}}</ref> En fri riksstad var en selvstendig [[bystat]], men politisk sterkt avhengig av keiseren.<ref>{{Kilde bok|forfatter=von Aretin, Karl Otmar|artikkel=Federation or Hierarchical System?|redaktør=Evans, R.J.W., Schaich, Michael og Wilson, Peter H.|år=2011|opprinnelsesår=1999|tittel=The Holy Roman Empire, 1495–1806|utgivelsessted=Oxford|forlag=Oxford University Press|side=28–29|språk=engelsk|isbn=978-0-19-960297-1}}</ref> På [[riksdagen]]e utgjorde byene samlet «De frie riksstedenes kollegium». Kollegiet hadde to stemmer, fordelt på en «[[Rhinen|rhinsk]]» og en «[[Schwaben|schwabisk]] benk» (''Rheinische'' og ''Schwäbische Bank''). Den første omfattet også de nordtyske frie riksstedene.<ref name="Whaley" /><ref>{{Kilde bok|forfatter=Härter, Karl|artikkel=The Permanent Imperial Diet in European Context, 1663–1806|redaktør=Evans, R.J.W., Schaich, Michael og Wilson, Peter H.|år=2011|opprinnelsesår=1999|tittel=The Holy Roman Empire, 1495–1806|utgivelsessted=Oxford|forlag=Oxford University Press|side=118|språk=engelsk|isbn=978-0-19-960297-1}}</ref><ref name="Benecke">{{Kilde bok|forfatter=Benecke, Gerhard|år=2007|opprinnelsesår=1974|artikkel=German States and Families in the Imperial Assembly, 1792|tittel=Society and Politics in Germany, 1500–1750|serie=Studies in Social History|utgivelsessted=London og New York|forlag=Routledge|isbn=0-415-41308-7|språk=engelsk}}</ref>

Opprinnelig betegnet ''fristad'' og ''riksstad'' to ulike status, men forskjellen mistet etter hvert sin betydning, slik at samlebetegnelsen «fri- og rikssteder» ble til «frie rikssteder».<ref>{{Kilde bok|forfatter=Whaley, Joachim|år=2012|artikkel=The Reich as a Polity|tittel=Germany and the Holy Roman Empire|bind=1|side=26|serie=Oxford History on Early Modern Europe|utgivelsessted=Oxford|forlag=Oxford University Press|språk=engelsk|isbn=978-0-19-873101-6}}</ref>
* En '''fristad''' var en by som hadde klart å oppnå uavhengighet av en geistlig lensherre ([[fyrstbiskop]]). Disse byene hadde ingen forpliktelser overfor keiseren.
* En '''riksstad''' var en by som hadde oppnådd privilegier direkte fra keiseren. Ofte var det her snakk om gamle kongsbyer, ''[[pfalz]]er''. Disse byene måtte vanligvis betale skatt til keiseren og delta med tropper i hans kriger.

På det meste fantes det rundt hundre frie og rikssteder. Tallet varierte ettersom byer ble annektert, meldte seg ut av Det tysk-romerske rike (f.eks. ved å bli medlem i [[Sveits|Det sveitsiske edsforbund]]), mistet eller oppnådde riksumiddelbarheten. På slutten av 1700-tallet fantes det ennå 50 frie rikssteder (se listen under). Fire av disse ble okkupert av [[Frankrike]] under [[Napoleonskrigene]]. Ytterligere 40 ble [[mediatisering|mediatisert]] gjennom ''[[Reichsdeputationshauptschluss]]'' i 1803, dvs. de ble innlemmet i nabostatene.<ref>{{Kilde bok|forfatter=Whaley, Joachim|år=2012|artikkel=The smaller territories|tittel=Germany and the Holy Roman Empire|bind=2|side=210–212|serie=Oxford History on Early Modern Europe|utgivelsessted=Oxford|forlag=Oxford University Press|språk=engelsk|isbn=978-0-19-969307-8}}</ref>

Noen schwabiske rikssteder betegnet seg etter [[reformasjonen]] som ''paritetiske rikssteder''. Disse hadde bestemt at byrådet og offentlige embeter måtte bekles av like mange [[protestantisme|protestanter]] som [[katolisisme|katolikker]].<ref>{{Kilde www|url=https://www.staatslexikon-online.de/Lexikon/Parit%C3%A4t|dødlenke=ja|arkiv_url=https://web.archive.org/web/20210923110508/https://www.staatslexikon-online.de/Lexikon/Parit%C3%A4t|arkivdato=23. september 2021|forfatter=Mückl, Stefan|år=2021|tittel=Parität|verk=Staatslexikon der Görres-Gesellschaft|utgave=digital|språk=tysk|sitat=[…] für einige konfessionell gemischte Gebiete bestanden Sonderregime wie „paritätische Reichsstädte“ (z. B. Augsburg, mit paritätisch besetzten Stadträten und konfessionell doppelt besetzten Ämtern) […].}}</ref>

== Liste over frie rikssteder ==
Listen viser de 50 frie riksstedene som deltok på [[Riksdagen (Det tysk-romerske rike)|riksdagen]] i 1792:<ref name="Benecke" />

{| class="wikitable sortable"
!Navn
!Status
!Benk
![[Rikskrets]]
!Riksumiddelbar
!Mediatisert
! ... av
|-
|[[Aachen]]
|riksstad
|rhinsk
|westfalsk
|[[1166]]
|[[1794]]
|[[Frankrike]]
|-
|[[Aalen]]
|riksstad
|schwabisk
|schwabisk
|[[1360]]
|[[1802]]
|[[Württemberg]]
|-
|[[Augsburg]]
|fri stad (paritetisk)
|schwabisk
|schwabisk
|[[1276]]
|[[1805]]
|[[Bayern]]
|-
|[[Biberach an der Riß|Biberach]]
|riksstad (paritetisk)
|schwabisk
|schwabisk
|[[1281]]
|[[1803]]
|[[Baden]]
|-
|[[Bopfingen]]
|riksstad
|schwabisk
|schwabisk
|[[1241]]
|[[1802]]
|[[Bayern]]
|-
|[[Bremen]]
|riksstad?
|rhinsk
|nedersaksisk
|[[1186]]
|&mdash;
|fremdeles ''fri hansaby'', dvs. egen delstat
|-
|[[Bad Buchau|Buchau]]
|riksstad
|schwabisk
|schwabisk
|[[1200-tallet]]
|[[1803]]
|[[fyrstedømmet Buchau]] (fyrstehuset [[Thurn und Taxis]])
|-
|[[Friedrichshafen|Buchhorn]]
|riksstad
|schwabisk
|schwabisk
|[[1275]]
|[[1802]]
|[[Bayern]]
|-
|[[Dinkelsbühl]]
|riksstad (paritetisk)
|schwabisk
|schwabisk
|?
|[[1802]]
|[[Bayern]]
|-
|[[Dortmund]]
|riksstad
|rhinsk
|westfalsk
|[[1232]]
|[[1802]]
|[[Nassau-Oranien]]
|-
|[[Esslingen am Neckar|Esslingen]]
|riksstad
|schwabisk
|schwabisk
|[[1181]]
|[[1802]]
|[[Württemberg]]
|-
|[[Frankfurt am Main|Frankfurt]]
|riksstad
|rhinsk
|øvrerhinsk
|[[1220]]
|[[1866]]
|[[Preussen]]
|-
|[[Gengenbach]]
|riksstad
|schwabisk
|schwabisk
|[[1360]]
|[[1803]]
|[[Baden]]
|-
|[[Giengen an der Brenz|Giengen]]
|riksstad
|schwabisk
|schwabisk
|[[1391]]
|[[1802]]
|[[Württemberg]]
|-
|[[Goslar]]
|riksstad
|rhinsk
|nedersaksisk
|[[1253]]
|[[1803]]
|[[Preussen]]
|-
|[[Hamburg]]
|riksstad
|rhinsk
|nedersaksisk
|[[1510]]
|&mdash;
|fremdeles ''fri og hansaby'', dvs. egen delstat
|-
|[[Heilbronn]]
|riksstad
|schwabisk
|schwabisk
|[[1371]]
|[[1802]]
|[[Württemberg]]
|-
|[[Isny im Allgäu|Isny]]
|riksstad
|schwabisk
|schwabisk
|[[1365]]
|[[1802]]
|[[grevskapet Isny]] (grevehuset [[Quadt]])
|-
|[[Kaufbeuren]]
|riksstad
|schwabisk
|schwabisk
|[[1286]]
|[[1802]]
|[[Bayern]]
|-
|[[Kempten]]
|riksstad
|schwabisk
|schwabisk
|[[1289]]
|[[1802]]
|[[Bayern]]
|-
|[[Köln]]
|fri stad
|rhinsk
|westfalsk
|[[1475]]
|[[1794]]
|[[Frankrike]]
|-
|[[Leutkirch im Allgäu|Leutkirch]]
|riksstad
|schwabisk
|schwabisk
|[[1293]]
|[[1802]]
|[[Bayern]]
|-
|[[Lindau]]
|riksstad
|schwabisk
|schwabisk
|[[1200-tallet]]
|[[1802]]
|fyrstehuset [[Bretzenheim]]
|-
|[[Lübeck]]
|riksstad?
|rhinsk
|nedersaksisk
|[[1226]]
|[[1937]]
|[[Preussen]]
|-
|[[Memmingen]]
|riksstad
|schwabisk
|schwabisk
|[[1286]]
|[[1802]]
|[[Bayern]]
|-
|[[Mühlhausen (Thüringen)|Mühlhausen]]
|riksstad
|rhinsk
|nedersaksisk
|[[1251]]
|[[1802]]
|[[Preussen]]
|-
|[[Nordhausen]]
|riksstad
|rhinsk
|nedersaksisk
|[[1220]]
|[[1802]]
|[[Preussen]]
|-
|[[Nördlingen]]
|riksstad
|schwabisk
|schwabisk
|[[1215]]
|[[1802]]
|[[Bayern]]
|-
|[[Nürnberg]]
|riksstad
|schwabisk
|frankisk
|[[1219]]
|[[1806]]
|[[Bayern]]
|-
|[[Offenburg]]
|riksstad
|schwabisk
|schwabisk
|[[1240]]
|[[1803]]
|[[Baden]]
|-
|[[Pfullendorf]]
|riksstad
|schwabisk
|schwabisk
|[[1220]]
|[[1803]]
|[[Baden]]
|-
|[[Ravensburg]]
|riksstad (paritetisk)
|schwabisk
|schwabisk
|[[1278]]
|[[1802]]
|[[Bayern]]
|-
|[[Regensburg]]
|riksstad?
|schwabisk
|bayersk
|[[1207]]
|[[1803]]
|[[kurfyrstedømmet Regensburg]]
|-
|[[Reutlingen]]
|riksstad
|schwabisk
|schwabisk
|?
|[[1802]]
|[[Württemberg]]
|-
|[[Rothenburg ob der Tauber|Rothenburg]]
|riksstad
|schwabisk
|frankisk
|?
|[[1802]]
|[[Bayern]]
|-
|[[Rottweil]]
|riksstad
|schwabisk
|schwabisk
|?
|[[1802]]
|[[Württemberg]]
|-
|[[Schwäbisch Gmünd]]
|riksstad
|schwabisk
|schwabisk
|?
|[[1802]]
|[[Württemberg]]
|-
|[[Schwäbisch Hall]]
|riksstad
|schwabisk
|schwabisk
|[[1280]]
|[[1802]]
|[[Württemberg]]
|-
|[[Schweinfurt]]
|riksstad
|schwabisk
|frankisk
|[[1254]]
|[[1802]]
|[[Bayern]]
|-
|[[Speyer]]
|fri stad
|rhinsk
|øvrerhinsk
|[[1294]]
|[[1792]]
|[[Frankrike]]
|-
|[[Überlingen]]
|riksstad
|schwabisk
|schwabisk
|[[1300-tallet]]
|[[1803]]
|[[Baden]]
|-
|[[Ulm]]
|riksstad
|schwabisk
|schwabisk
|?
|[[1802]]
|[[Bayern]]
|-
|[[Wangen im Allgäu|Wangen]]
|riksstad
|schwabisk
|schwabisk
|[[1217]]
|[[1802]]
|[[Bayern]]
|-
|[[Weil der Stadt|Weil]]
|riksstad
|schwabisk
|schwabisk
|[[1200-tallet]]
|[[1802]]
|[[Württemberg]]
|-
|[[Weißenburg in Bayern|Weißenburg]]
|riksstad
|schwabisk
|frankisk
|?
|[[1802]]
|[[Bayern]]
|-
|[[Wetzlar]]
|riksstad
|rhinsk
|øvrerhinsk
|[[1180]]
|[[1803]]
|[[storhertugdømmet Frankfurt|grevskapet Wetzlar]]
|-
|[[Bad Wimpfen|Wimpfen]]
|riksstad
|schwabisk
|schwabisk
|[[1200-tallet]]
|[[1803]]
|[[Baden]]
|-
|[[Bad Windsheim|Windsheim]]
|riksstad
|schwabisk
|frankisk
|[[1248]]
|[[1802]]
|[[Bayern]]
|-
|[[Worms]]
|fri stad
|rhinsk
|øvrerhinsk
|[[1184]]
|[[1792]]
|[[Frankrike]]
|-
|[[Zell am Harmersbach|Zell]]
|riksstad
|schwabisk
|schwabisk
|[[1300-tallet]]
|[[1803]]
|[[Baden]]
|}

== Referanser ==
<references />

== Se også ==
* [[Rikslandsby]]

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Frie riksstader| ]]