Redigerer Fremskrittspartiets landsmøte 1994

'''Fremskrittspartiets landsmøte 1994''' ble avholdt fra 15. til 17. april på Bolkesjø Turisthotell i [[Bolkesjø]] i [[Telemark]]. Landsmøtet ble preget av en opprivende strid mellom partiets [[liberalisme|liberalistiske]] og tradisjonalistiske («[[populisme|populistiske]]») fløy og personstrid rundt partiformann [[Carl I. Hagen]], og fikk på grunn av den harde striden og de etterfølgende utmeldingene tilnavnet «'''Dolkesjø'''».<ref>{{Kilde www  |url = http://www.dagbladet.no/nyheter/2000/12/05/231584.html |tittel = Den uforsonlige Hagen  |besøksdato = 2012-01-17 |utgiver = Dagbladet  | dato = 5. desember 2000  |arkiv_url = }}</ref><ref>{{Kilde www  |url = http://www.liberaleren.no/2009/04/15/dolkesj%C3%B8-1994-wibe-trakk-seg/ |tittel = Dolkesjø 1994: Wibe trakk seg  |besøksdato = 2012-01-17 |utgiver = Liberaleren  |dato = 15. april 2009  |arkiv_url = }}</ref>

På 1980-tallet hadde Frp programfestet liberalismen som ideologisk forankring. Inn på 1990-tallet gikk imidlertid Carl I. Hagen noe bort fra denne linjen, og uttalte seg blant annet for en strengere innvandringspolitikk og sådde tvil om partiets linje i [[EØS]]- og [[Den europeiske union|EU]]-spørsmålet. Hagen åpnet også for å fjerne partiets programfestede skattelettelser,<ref name="Nei takk til skattelette" /> noe som opprørte mange av liberalistene i partiet. Etter det dårlige valgresultatet i [[stortingsvalget 1993]] ble motsetningene åpenbare innad i partiet, og flere av liberalistene var også skeptiske til Hagens lederstil.

Frem mot landsmøtet i 1994 var det stor debatt i partiorganisasjonen om veien videre, med motstridende resolusjonsforslag fra Hagen-fløyen og liberalistene. På selve landsmøtet vant Hagen en klar seier, noe som resulterte i at nestformann [[Ellen Wibe]] trakk seg med øyeblikkelig virkning. I etterkant av årsmøtet brøt også fire av ti av Frps stortingsrepresentanter og en rekke andre tillitsvalgte med partiet, og et par måneder etterpå valgte ungdomsorganisasjonen [[Fremskrittspartiets Ungdom|FpU]] å legge ned seg selv på et ekstraordinært landsmøte.

Mange av de utmeldte liberalistene valgte å organisere seg i [[FRIdemokratene]], som imidlertid ikke kom til å få noen større innflytelse på [[Norges politiske system|norsk politikk]]. FpU ble også straks gjenopprettet i mer lojal form. Landsmøtet regnes likevel som et avgjørende skille i Fremskrittspartiets historie, da Hagen ble sittende med full kontroll over partiet.

== Opptakten ==
[[Fil:CI Hagen2332 2E jpg DF0000062803.jpg|thumb|FrP-formann [[Carl I. Hagen]]s skatteutspill i september 1993 bidro til å øke konflikten med partiets liberalistiske fløy, og ble startskuddet til den åpne striden mellom liberalistene og Hagen-fraksjonen.{{byline|FrPMedia}}]]

=== EU-spørsmålet ===

På begynnelsen av 1990-tallet var EU-spørsmålet igjen blitt sentralt i norsk politikk, og uenighet om EU hadde blant annet ført til [[Jan P. Syses regjering|Syse-regjeringens]] fall. I 1991 sendte Frp-ledelsen [[EØS]]-saken rundt på høring i partiorganisasjonen, og medlemmene gikk klart inn for at partiet skulle stemme ja. Samme år fikk liberalistene i partiet vedtatt en EU-vennlig resolusjon, og i februar 1992 gikk Hagen offentlig ut og støttet norsk EU-medlemskap på landsmøtet til [[Fremskrittspartiets Ungdom]]. Debatten i partiet fortsatte utover året, men ved landsmøtet 1992 ble det med to tredels flertall vedtatt å støtte norsk medlemskap, samtidig som man skulle arbeide for å få på plass en EØS-avtale.<ref name="Moen-214-5" />

Hagen hadde på 1992-landsmøtet lovet ro rundt EU-saken, men allerede i mai gikk FpU ut med en kampanje der de brukte layouten på gamle [[Nasjonal Samling|NS]]-plakater og bilder av [[Senterpartiet|Sp]]-leder [[Anne Enger Lahnstein]], [[Sosialistisk Venstreparti|SV]]-leder [[Erik Solheim]] og den ytterliggående innvandringsmotstanderen [[Arne Myrdal]] sammen under overskriften «Nasjonal Samling». Mange lokallagsledere i Frp reagerte, og krevde at partiledelsen stoppet kampanjen. Bråket førte til en styrking av de i Fremskrittspartiet som ønsket en nøytral linje i EU-spørsmålet, og Frps utenrikspolitiske talsmann [[Fridtjof Frank Gundersen]] ønsket å utsette partiets EU-vedtak. Flere stortingsrepresentanter fra nei-fylker fryktet for stortingsplassen sin og støttet derfor Gundersens initiativ.<ref name="Moen-216-7" />

Dette førte til at Hagen i stadig mindre grad profilerte Fremskrittspartiet som et ja-parti. Etter [[Danmark|danskenes]] nei til [[Maastricht-traktaten]] og [[Den økonomiske og monetære union]] økte også nei-siden kraftig på meningsmålingene i Norge, og Hagen ønsket ikke å støte disse potensielle velgerne fra seg.<ref name="Moen-217-8" /> Høsten 1992 tok Gundersen en omkamp om EØS-avtalen med Hagens velsignelse. Gundersen var tilhenger av både EU og EØS, men gikk ut og truet med å stemme avtalen ned dersom den ikke ble lagt ut til folkeavstemning. Dette ville i såfall føre til at det ikke var det nødvendige {{brøk|2|3}} flertall i Stortinget for å få godkjent EØS-avtalen. Nei-siden i partiet, med [[John Alvheim]] i spissen, gikk inn for at stortingsgruppen skulle støtte Gundersen. Liberalistene i partiet protesterte og kalte det et «kupp».<ref name="Moen-220-4" />

[[Tor Mikkel Wara]] påpekte at stortingsgruppen ikke kunne sette til side landsmøtevedtaket om EØS, og kompromisset ble at Gundersen og Wara skulle forfatte hvert sitt notat om saken og sende disse ut på høring i partiorganisasjonen. Samme kveld gikk imidlertid Gundersen ut på ''[[Dagsrevyen]]'' og hevdet at han hadde stor støtte i stortingsgruppen. En sint Wara tok til motmæle i mediene, noe som ble startskuddet til en offentlig maktkamp mellom de to sidene. Liberalistene hadde imidlertid mobilisert partiapparatet, og høringsrunden endte med at stortingsgruppen måtte følge partiorganisasjonens vilje og holde fast på støtten til EØS. Hagens håndtering av hele EØS-spørsmålet førte til at han ble kraftig kritisert av sitt eget fylkeslag i Oslo på et ekstraordinært fylkesårsmøte, og mye av kritikken kom også fra hans egne støttespillere slik som [[Sissel Dagslet]], [[Einar Lonstad]] og [[Siv Jensen]].<ref name="Moen-220-4" />

=== Valgkampen i 1993 ===

Striden rundt EU-spørsmålet og partiets liberalistiske arv hadde også gjort at flere av Frps dominerende liberalister fra 1980-tallet var på vei til å trekke seg ut av politikken. Stortingsrepresentantene [[Tor Mikkel Wara]] og [[Petter Bjørheim]] hadde på nyåret 1993 kunngjort at de ikke søkte gjenvalg,<ref name="Tilbake til røttene" /> og også [[Pål Atle Skjervengen]] var på vei ut.<ref name="Det endelige farvel" /> [[Jan Erik Fåne]] søkte gjenvalg, men nominasjonsmøtet i Akershus FrP valgte likevel å sette tradisjonalisten [[Fridtjof Frank Gundersen]] på førsteplass. Fåne ble tilbudt andreplassen på listen, men valgte å takke nei.<ref name="Tilbake til røttene" /> Åtte måneder senere viste det seg at andreplassen likevel hadde ført til stortingsplass for Fåne.

I valgkampen før [[stortingsvalget 1993]] uttalte Hagen at han gikk imot lettelser i inntektsskatten til neste års statsbudsjett.<ref name="Nei takk til skattelette" /> Utspillet brøt med partiets vedtatte politiske plattform, men Hagen beklaget ikke at han lot være å informere partiorganene på forhånd. «Dersom alle politikere skal klarere alt i partiorganisasjonen, blir det helt umulig å knekke noen hjertesaker. Jeg måtte ta et selvstendig initiativ», uttalte Hagen til ''[[Verdens Gang|VG]]'', og møtte sterk kritikk fra partiets tidligere skattepolitiske talsmann [[Steinar Maribo]] og fra nestformann [[Ellen Wibe]].<ref name="Partifeller sliper kniven" /> Partiorganisasjonen var ikke orientert om utspillet, og en uforberedt [[Lars Erik Grønntun]] møtte til skoledebatt mot [[Per-Kristian Foss]] uten å vite hva han skulle svare på spørsmål om partiets skattepolitikk. I Oslo Frps valgbod på [[Karl Johans gate|Karl Johan]] ble [[Sverre Frich jr.]] spurt om hva som egentlig var partiets syn på skatter. «Mener du nå eller klokken fire i morgen?» svarte Frich.<ref name="Moen-230" />

Skattepolitikken holdt liberalister, konservative og populister i partiet sammen,<ref name="Moen-230" /> og skatteutspillet ble i ettertid sett på som startskuddet til den åpne striden mellom liberalistene og Hagen-fraksjonen.<ref name="Vendte Carl I. ryggen" /> I stortingsvalget samme høst fikk FrP 6,3 prosent og 10 mandater, en nedgang på 12 mandater fra perioden før. Etter valget bestemte Hagen seg for å endre politisk fokus, og gikk bort fra å snakke om skatt til fordel for heller å fokusere på «lov og orden» og eldreomsorg. I partiavisen ''Fremskritt'' skrev han den 25. september at partiet måtte nedprioritere «forsøkene på å holde en akademisk, ideologisk høy profil for å vinne velgere i den lille gruppen høyt utdannede og velstående personer i [[Østkant og vestkant i Oslo|Oslo Vest]]» – Hagen mente partiet nå måtte begynne å appellere til tømmerhuggere og transportarbeidere.<ref name="Moen-232-3" />

{|class=wikitable
|+FrPs stortingsgruppe etter [[stortingsvalget 1993|1993-valget]]
|-
!Navn
!Fylke
!Navn
!Fylke
|-
!colspan="4"|Fast plass
|-
|[[Fridtjof Frank Gundersen]] || Akershus || [[Stephen Bråthen]]<sup>1</sup> || Akershus
|-
|[[Roy N. Wetterstad]]<sup>1</sup> || Buskerud || [[Hans J. Røsjorde]] || Hordaland
|-
|[[Carl I. Hagen]] || Oslo || [[Ellen Chr. Christiansen]]<sup>1</sup> || Oslo
|-
|[[Jan Simonsen]] || Rogaland || [[John Alvheim]] || Telemark
|-
|[[Oscar D. Hillgaar]]<sup>1</sup> || Vestfold || [[Øystein Hedstrøm]] || Østfold
|-
!colspan="4"|Varaplass
|-
|[[Bente Bjørnstad]] || Akershus || [[Geir Thoresen]]<sup>1</sup> || Buskerud
|-
|[[Inger-Marie Ytterhorn]] || Hordaland || [[Arve Lønnum jr.]] || Oslo
|-
|[[Øyvind Vaksdal]] || Rogaland || [[Terje Ottar]] || Telemark
|-
|[[Erik Andersen (politiker)|Erik Andersen]] || Vestfold || [[Jon Jæger Gåsvatn]] || Østfold
|}

<sup>1</sup> = Forlot Fremskrittspartiet etter landsmøtet i 1994

=== 1994 ===

Fra 15. januar til 6. april avholdt fylkeslagene i partiet årsmøtene sine. Disse valgte delegater til det kommende landsmøtet. Hagen var etterhvert kommet på kant med flere partifeller og fylkeslag, og deler av sentralstyret var skeptiske til Hagens utspill og sterke rolle i partiet. Dessuten hadde ungdomsorganisasjonen [[FpU]] også kommet i konflikt med Hagen, og FpU-formann [[Lars Erik Grønntun]] måtte overtales av andre i partiet til å ta gjenvalg etter det han opplevde som «anklager og skittkasting». Før landsmøtet foreslo Grønntun en «fredskonferanse» der Frps og FpUs topptillitsvalgte møtes, noe han mente kunne «bidra til å samle partiet og unngå ethvert tilløp til splittelse».<ref name="Spennende fylkesårsmøter i Frp" />

Den 3. januar la Hagen frem et tipunktsforslag til partiets handlingsprogram som fylkesårsmøtene skulle ta stilling til. Den 7. januar kom imidlertid Wibe med sitt eget resolusjonsforslag sammen med stortingsrepresentantene [[Oscar D. Hillgaar]] og [[Ellen Chr. Christiansen]] og fylkesformannen i Buskerud [[Geir Thoresen]]. I resolusjonsforslaget gav forslagsstillerne uttrykk for at «Frps største problem er dårlig organisasjonskultur og mangel på kommunikasjon», og at «større programendringer og profil bare skal skje etter en grundig debatt og vedtak på landsmøtet, ikke gjennom soloutspill fra partiets ledende tillitsmenn».<ref name="Frp må velge Hagen eller Wibe" />

I et intervju til ''[[NTB]]'' sammenlignet Wibe partiet med en «karismatisk bevegelse», og gikk inn for større makt til sentralstyret «slik at partiet står fram som et demokratisk parti».<ref name="Frp må velge Hagen eller Wibe" /> Selv om Wibe ikke var på valg i 1994 varslet [[Øystein Hedstrøm]] et mistillitsforslag mot nestformannen, mens Wibe på sin side uttalte til ''[[Aftenposten]]'' at hun ville «kjempe med nebb og klør for å beholde sin posisjon» og at hun talte for «samling og atter samling».<ref name="Avgjørende helg for Fr.p." /> Et par måneder før landsmøtet ble også Wibes ektemann Odd Magnar Brubæk trukket inn i maktkampen, da Hagen avsatte ham som gruppesekretær for Frps stortingsgruppe.<ref name=" Wibe: Kampen gikk på helsen løs" />

=== Nominasjonsmøtene ===

I helgen 4.–6. februar ble det avholdt årsmøter i elleve fylkeslag, og i tillegg til Hagens eget partilag i Oslo holdt [[Buskerud Fremskrittsparti|Buskerud]], [[Finnmark Fremskrittsparti|Finnmark]], [[Telemark Fremskrittsparti|Telemark]], [[Vest-Agder Fremskrittsparti|Vest-Agder]], [[Hordaland Fremskrittsparti|Hordaland]], [[Nordland Fremskrittsparti|Nordland]], [[Østfold Fremskrittsparti|Østfold]], [[Troms Fremskrittsparti|Troms]], [[Nord-Trøndelag Fremskrittsparti|Nord-Trøndelag]] og [[Møre og Romsdal Fremskrittsparti|Møre og Romsdal]] nominasjonsmøtene sine. Formannen i Oslo Fremskrittsparti, [[Peter N. Myhre]], hadde med fylkesstyret i ryggen innstilt på at Hagens resolusjonstekst ikke ble vedtatt. Generalsekretær [[Hans Andreas Limi]] mente det knyttet seg størst spenning til årsmøtene i Oslo, Buskerud og til dels Finnmark, mens han ventet at Hagen ville vinne gehør for synet sitt i Telemark, Vest-Agder, Hordaland, Nordland, Østfold, Troms, Nord-Trøndelag og sannsynligvis i Møre og Romsdal.<ref name="Avgjørende helg for Fr.p." /> Den 7. februar meddelte Hagen valgkomiteen at han ville fortsette både som partiformann og parlamentarisk leder, samtidig som han på visse vilkår også kunne tenke seg å fortsette som FrP-politiker om partiet skulle få en ny formann.<ref name="Hagen tar gjenvalg som partiformann i Frp" />

FrPs landsstyre kom sammen den 19. februar i Bolkesjø. Med 24 mot 11 stemmer vedtok landsstyret å legge debatten om partiets profil og verdivalg bak seg, og at saken ikke skulle diskuteres på landsmøtet senere på våren. Nestformann Ellen Wibe tilhørte mindretallet, men erklærte seg enig i intensjonen om å unngå behandling av partiprofilen på landsmøtet.<ref name="Frp avslutter striden om partiprofilen" />

15 fylkespartier (inkludert Oslo) hadde vedtatt det landsstyret anså som relativt sammenfattende uttalelser om FrPs profil, linje og verdivalg, og landsstyret mente derfor at et klart representativt flertall sluttet opp om hovedlinjene i Hagens resolusjon.<ref name="Frp avslutter striden om partiprofilen" /> Likevel hadde Wibe oppnådd støtte fra en tredel av årsmøtedelegatene etter at det siste fylkesårsmøtet i partiet var over.<ref name="Avgjørende helg for Ellen Wibe" /> Like før landsmøtet uttalte Hagen at det verste av uroen i partiet nå var over, men la også til at «vi aldri kan vite hva som vil skje på et landsmøte i FrP».<ref name="Mye god markedsliberalisme i EU" />

=== Frem mot landsmøtet ===

Ting roet seg de neste par månedene, og Hedstrøm uttalte i april at det ikke lenger var grunn til å fremme mistillitsforslag mot nestformann Wibe.<ref name="Wibe tatt til nåde i Fr.p" /> [[Aslak Bonde]] skrev i ''Aftenposten'' at partene i FrP hadde inngått et kompromiss etter bråket vinteren før, og det var «uklart hvordan og i hvor stor grad motsetningene kommer til å bli synlige» på landsmøtet.<ref name="Uken som kommer" /> Wibe varslet at hun likevel ville fremme en resolusjon, men at denne ville være «konstruktiv og fremtidsrettet» og «dreie seg om hvordan partiet igjen kan nå nye høyder», og ikke ville være ment som noen videreføring av vinterens stridigheter.<ref name="Wibe tatt til nåde i Fr.p" />

Dagen etter skrev imidlertid ''Aftenposten'' på lederplass at resolusjonsforslaget var en «sammenhengende kritikk av Carl I. Hagen», da forslagsstillerne blant annet krevde «en fornyelse av partiet slik at populiststemplet og andre etablerte myter forsvinner».<ref name="Tvetydighet som dyd" /> Resolusjonsforslaget var undertegnet av [[Oscar D. Hillgaar]], [[Ellen Chr. Christiansen]], [[Stephen Bråthen]] og [[Roy N. Wetterstad]] i tillegg til Wibe. I ''VG'' ble Wibe sitert på at «det politiske grunnlaget jeg ble valgt på for ett år siden, må ligge fast for at jeg skal fortsette som nestformann. Dette må landsmøtet gi signaler om»,<ref name="Truer med å gå av" /> men dagen etter avviste hun dette. «Jeg har aldri stilt noe ultimatum. Jeg har ikke koblet min posisjon til resolusjonsforslaget eller noe annet», uttalte Wibe til ''Aftenposten''.<ref name="Trolig ingen partisplittelse" />

== Landsmøtet ==
[[File:View from Bolkesjø.jpg|thumb|Landsmøtet ble avholdt fra 15. til 17. april på Bolkesjø Turisthotell i [[Bolkesjø]] i [[Telemark]]]]
[[Carl I. Hagen]] beskriver i sin selvbiografi ''Ærlig talt'' (2007) hvordan han gikk rundt i salen og hilste på delegater og observatører før talen. Noen skal ha unngått ham som om han var «en sann drittsekk», mens andre igjen var oppmuntrende. Hagen så frem til en endelig avklaring på striden. Ifølge Hagen hadde partiets landsstyre fattet et demokratisk vedtak på bakgrunn av fylkeslagenes innstillinger, og nå måtte det bli ro: «Hvis de ikke ga seg nå heller, måtte de ut av partiet. Vi kunne ikke fortsette med intern krangling og slåssing om veien videre.»<ref name="Hagen-217" />

Hagens åpningstale ved landsmøtet ble avbrutt 19 ganger av applaus.<ref name="Fritt fram for Hagen etter oppvask i bøttekott" /> Partiformannen oppfordret til samling, og understreket at det var en misforståelse å tro at FrP er et kristent-konservativt parti. Hagen trakk videre frem det han mente var liberalisme i [[Bibelen]]:<ref name="Hagen gjentar gamle FrP-standpunkter" />

<blockquote>«I tilfelle man ønsker en merkelapp, måtte det i henhold til vårt ideologiske grunnlag være et kristent-liberalistisk parti. [[Det nye testamente|Det Nye Testamentet]] er nemlig stappfullt med liberalistisk frihetstenkning og fremhevelse av frivillighet og personlig ansvar. For de som kritiserer vårt verdigrunnlag, vil jeg på det varmeste anbefale litt bibellesing.»</blockquote>

Hagen gikk inn for å ta opp saker det var bred enighet om innad i partiet for å unngå ytterligere strid. Hagen selv mente talen gikk «tålelig bra», men at han fikk mest applaus fra «populistene og de konservative. De ytterliggående, teoretiske liberalistene og Lars Erik Grønntuns FpU klappet mer av høflighet».<ref name="Hagen-217" />

=== Wibes avgang og bråket rundt «firerbanden» ===

En av de første sakene på dagsordenen var [[EU]]-spørsmålet. Hagen foreslo at landsmøtet ikke skulle realitetsbehandle EU-saken, noe som ble vedtatt med 113 mot 44 stemmer. Dette medførte at FrPs landsstyre på et senere tidspunkt skulle ta stilling til hvilket råd FrP skulle gi folket i [[Rådgivende folkeavstemning om Norges tilslutning til EU 1994|spørsmålet om norsk EU-medlemskap]].<ref name="FrP fortsetter uten EU-standpunkt" />

Nederlaget i avstemningen om FrPs syn på EU fikk nestformann [[Ellen Wibe]] til å offentliggjøre sin avgang. «Jeg har vært i tenkeboks lenge og har kommet fram til at jeg ikke helt forstår hva partiets nye profil går ut på og derfor kan jeg heller ikke sitte i den nye ledelsen», sa hun til ''NTB''.<ref name="Wibe: Det som har skjedd kan ikke rettes opp" /> Wibe offentliggjorde avskjeden fra talerstolen etter at hun hadde hatt et privat møte med partiformann Hagen, andre nestformann [[Hans J. Røsjorde]] og FpU-formann [[Lars Erik Grønntun]], og beslutningen om å trekke seg skal også ha kommet blant annet etter råd fra [[Tor Mikkel Wara]].<ref name="Vendte Carl I. ryggen" /> Også [[Ellen Chr. Christiansen]] trakk seg, noe som gjorde FpU-formann Grønntun til den eneste klare liberalisten igjen i sentralstyret.<ref name="Fritt fram for Hagen etter oppvask i bøttekott" /> Grønntun reagerte sterkt på Wibes avgang, og sa til ''Bergens Tidende'' at<ref name=" Wibe: Kampen gikk på helsen løs" />

<blockquote>«Det som har skjedd er grusomt. Wibe er en ung og intelligent kvinne, og er en representant for partiets fremtid. Det er grenser for hvor lenge de unge i partiet vil finne seg i å bli tråkket på og hundset med. Fremskrittspartiet eter opp sine egne.»</blockquote>

''NTB'' mente at striden i FrP neppe var over med Wibes avgang, og at «opposisjonen lar seg neppe kue på lengre sikt». Ifølge nyhetsbyrået skulle heretter liberalistene kjempe for politikken sin mer i det stille i partiapparatet og i stortingsgruppen.<ref name="Liberalistene i FrP valses ned" />

Like etter at Wibe kunngjorde at hun gikk av gikk [[Jan Simonsen]] på talerstolen. Simonsen støttet Hagen og oppfordret til full oppslutning om partiformannen, noe som ikke var tegn til forsoning ovenfor Wibe.<ref name="Liberalistene i FrP valses ned" /> Simonsen mente også at måten Wibe gikk av på var «skammelig fordi det stjal oppmerksomheten fra Hagens tale», mens [[Fridtjof Frank Gundersen]]s kommentar var at man «har hatt nok kvinnemas i politikken».<ref name="Wibe trakk seg som nestformann" /> Hagens resolusjonsforslag, «En fremtid med rot i fortiden», ble så vedtatt med 94 mot 50 stemmer.<ref name="Partieieren uten politikk" /> Hagen gikk også hardt ut mot [[islamisme|muslimsk fundamentalisme]] og ville oppheve adgangen til [[kirkeasyl]], starte storstilt hjemsendelse av flyktninger til trygge land og nekte adgang for alle han mente satte «[[sharia|islamsk lov]] foran norsk lov». Han lanserte også en politisk kampanje for omorganisering av [[offentlig sektor]], der økt bruk av private tjenester stod sentralt.<ref name="Hagen maner til kamp mot muslimene" />

Lørdag ettermiddag hadde de fire i stortingsgruppen som stod på Wibes side – [[Ellen Chr. Christiansen]], [[Stephen Bråthen]], [[Oscar D. Hillgaar]] og [[Roy N. Wetterstad]] – holdt sin egen pressekonferanse der de sa de ønsket å være en egen fraksjon i stortingsgruppen. I saker der de var uenige med resten av gruppen ville de ha rett til å følge sin egen politiske linje. Hagen skal ha blitt rasende da han samme kveld så et innslag fra pressekonferansen på ''[[Dagsrevyen]]'', og sammen med kona [[Eli Hagen|Eli]] samlet han sine lojale støttespillere under landsmøtefesten for å planlegge et oppgjør med den såkalte «firerbanden» dagen etter.<ref name="Hagen-218-9" />

Debatten på søndagen gikk som Hagen hadde planlagt.<ref name="Hagen-219" /> I sine avslutningsord til landsmøtet gjorde Hagen det også klart at «illojal adferd vil bli oppfattet som aktiv utmeldelse av partiet».<ref name="Forsoningsdialog uten håp" /> En rekke delegater gikk samtidig hardt ut mot «firerbanden». «De fire opererer hinsides FrPs program og alt vi står for. Dette er et kupp, og nå må landsmøtet sette foten ned», sa [[Vidar Kleppe]], mens Frøydis Lange fra Sør-Trøndelag oppfordret de fire til å danne et nytt parti med navnet «Anarkistpartiet».<ref name="Hagens hevn" /> [[Øystein Hedstrøm]] bad firerbanden «ta teoribøkene og gå», mens [[Kenneth Svendsen]] forlangte at «de nå blir ferdig med å vurdere sin stilling».<ref name="Fremskritt-1994-04-23" />

Samme dag holdt FrPs sentralstyre et ekstraordinært møte under en pause i landsmøteforhandlingene.<ref name="Krisemøte i Frp" /> Samtidig vedtok et enstemmig sentralstyre i FpU å følge den linjen «firerbanden» la opp til. ''VG'' spekulerte i at store deler av FpU, med Lars Erik Grønntun i spissen, kunne komme til å følge de fire stortingsrepresentantene hvis de gikk ut av partiet.<ref name="Utstøtt" />

=== Kampvotering om ny nestformann ===
[[Fil:Solholm Myhre.jpg|thumb|[[Lodve Solholm]] (til venstre) slo valgkomiteens kandidat [[Peter N. Myhre]] 90–58 i kampvoteringen om hvem som skulle bli ny nestformann etter Ellen Wibe.{{byline|Jarle M. Alvheim / Bård Gudim / FrPMedia}}]]
Det var flere aktuelle kandidater til å ta over som nestformann etter Wibe. Den verdikonservative [[John Alvheim]] fra Telemark og den pragmatiske [[Lodve Solholm]] ble nevnt, mens [[Jan Simonsen]], [[Vidar Kleppe]] og [[Hans Andreas Limi]] ble sett på som outsidere.<ref name="Wibe trakk seg som nestformann" /> Valgkomiteen endte med å innstille tidligere ordfører i Oslo [[Peter N. Myhre]], mens Lodve Solholm fra Møre og Romsdal ble foreslått fra landsmøtesalen. Myhre var det liberale mindretallets foretrukne kandidat, da liberalistene ikke var interessert i å stille med en av sine egne.<ref name="FrP-nestformann: Kampvotering Myhre-Solholm" /> Solmholm vant nestformannsvalget med 90 stemmer mot 58 for Myhre. Hagen ble gjenvalgt uten motkandidat, men avstemningen viste at 44 stemmesedler var blanke.<ref name="Solholm ny nestformann i Frp" /> Tidligere stortingsrepresentant [[Terje Nyberget]] ble den eneste uttalte liberalisten i sentralstyret. Nyberget karakteriserte landsmøtet som et «folkemord» der «delegatene drepte sine motstandere med ord», og varslet at han ville arbeide videre for at landsmøtevedtakene i 1989 og 1990 skulle følges opp.<ref name="Frp-Wold" />

== Etterspill ==
[[Fil:Frank Aarebrot.JPG|thumb|Valgforskeren [[Frank Aarebrot]] omtalte landsmøtet som noe av det «underligste som har skjedd i norsk politisk historie».<ref name="Underlig utrenskning av alle med ideologi" />{{Byline|Jarle Vines, 2009}}]]
Et par dager etter landsmøtet lurte valgforsker [[Frank Aarebrot]] ved [[Universitetet i Bergen]] på om betegnelsen «Dolkesjø» ville gli inn i norsk politisk litteratur. Aarebrot mente landsmøtet var noe av det «underligste som har skjedd i norsk politisk historie», og mente alle med ideologi ble rensket ut:<ref name="Underlig utrenskning av alle med ideologi" />

<blockquote>«Landsmøtet i Fremskrittspartiet har gitt Hagen frie tøyler til å glemme ideologi. Vanligvis er det dem som har feil ideologi som blir rensket ut i politiske partier, men på Bolkesjø fjernet man dem som har en ideologi! […] Hagen har tømt partiet for ideologi og står igjen med utspillspolitikk.»</blockquote>

''NTB'' oppsummerte landsmøtet med at «Carl I. Hagen vant landsmøtet, men tapte Fremskrittspartiet. […] Han er igjen den eneveldige partileder fordi landsmøtet sørget for utrenskning av den liberale opposisjonen som er moset i stykker». ''NTB'' brukte også «Dolkesjø»-begrepet, og nyhetsbyrået skrev at «delegatene og tilhørerne ved landsmøtet har opplevd en ordbruk og en karakteristikk av partifeller som er uten sidestykke i FrPs historie».<ref name="Hagen tok kontrollen – Fremskrittspartiet tapte" />

=== «Firerbandens» brudd med FrP ===

Allerede på landsmøtets andre dag ble det spekulert i at den såkalte «firerbanden» Oscar D. Hillgaar, Roy N. Wetterstad, Ellen Chr. Christiansen og Stephen Bråthen ville forlate partiet. Hillgaar hadde varslet at de ikke kunne «være med på å bekrefte politiske synspunkter vi er dypt uenige i», og at de ønsket å opptre som en «mer markert liberal fraksjon».<ref name="Avskalling truer FrPs stortingsgruppe" /> Hagen lot seg ikke presse av trusselen om å bryte med stortingsgruppen, og uttalte på talerstolen at «hvis de tror de kan forhandle med trussel om å bryte ut, så sier jeg: Så pell dere vekk! Hvis de forlater stortingsgruppen, så er det en utmeldelse».<ref name="- Vis lojalitet - eller pell dere vekk!" /> Han trodde likevel ikke at det ville bli reist eksklusjonssak.<ref name="- Vis lojalitet - eller pell dere vekk!" /> Hagen beskyldte også Hilgaar for å «dikte en begrunnelse» for truslene om utmelding, og for å «tegne et vrengbilde av Fremskrittspartiets utvikling som et påskudd for å melde seg ut».<ref name="Hillgaar dikter, sier Hagen" /> [[Øystein Hedstrøm]] omtalte liberalistenes krav som «uakseptable». «Vi kan ikke leve med en slik fraksjon i stortingsgruppen. Det vil være uholdbart dersom mindretallet ikke nå bøyer seg for det profil- og linjevalget som Hagen har fått gjennomslag for», sa han til ''VG''.<ref name="Nå revner Hagens parti" />

Wibe oppfordret folk til å forbi i Fremskrittspartiet, selv om hun ikke personlig hadde planer om å engasjere seg videre.<ref name="Wibe: Bli i Fremskrittspartiet" /> Wetterstad uttalte at «det blir overhodet ikke aktuelt å melde seg ut av partiet», mens Hillgaar fortalte at «alle muligheter står åpne».<ref name="Utstøtt" /> Hillgaar sammenlignet også landsmøtet med [[Moskvaprosessene]], betegnet kvinnesynet i FrPs program som «umulig for vettuge folk å gå god for», og beklaget at partiprogrammet nå bygget på «ekstrem [[Xenofobi|fremmedfrykt]]».<ref name="Mot splittelse i FrP?" />

Oscar D. Hillgaar forlot partiet den 22. april. De tre andre liberalistene i stortingsgruppen fulgte foreløpig ikke Hillgaars eksempel, og valgte heller å møte fylkeslederne i partiet for å fortsette dialogen.<ref name="Frp-utbryteren blir ensom på Stortinget" /> [[Henning Holstad]] i Oslo FrP mente at man på møtene oppnådde en god og konstruktiv dialog,<ref name="FrP-fraksjonen vil inn i folden" /> mens Hagen ikke anerkjente møtene med den begrunnelse at grupper som ikke finnes i FrPs system og vedtekter heller ikke hadde noe mandat eller rettigheter.<ref name="Nedkjørt" /> Den 30. april foreslo [[Øystein Hedstrøm]] for partiets sentralstyre at de tre gjenværende «opprørerne» måtte undertegne en «lojalitetserklæring» til Hagen og partiets nye politiske linje.<ref name="Grensen er nådd" /> Forslaget om en skriftlig lojalitetserklæring ble ikke vedtatt, men sentralstyret understreket at de krevde «full lojalitet til fattede vedtak». Formannen for Fremskrittspartiets Ungdom, Lars Erik Grønntun, mistet samtidig plassen i partiets arbeidsutvalg.<ref name="Christiansen: - Forsøker å presse oss ut av FrP" />

De tre gjenværende liberalistene i stortingsgruppen endte med å bryte med partiet den 3. mai. På en pressekonferanse gjorde medlemmene av «firerbanden» det klart at de ikke kom til å melde seg inn i noe annet parti, men at de ville organisere seg som en egen gruppe på Stortinget. Wetterstad minnet om at det var 20 år siden Carl I. Hagen brøt ut av det daværende Anders Langes parti for å danne [[Reformpartiet (1974–1975)|Reformpartiet]] med den begrunnelse at Hagen ikke kunne være med i et énmannsparti, og fremholdt at han hadde det på samme måte selv.<ref name="FrPs stortingsgruppe halveres" /> Dagen etter trakk også [[Per Aage Pleym Christensen]], formann i Akershus FrP, seg ut av partiet.<ref name="Regional sprekk også" />

=== Fremskrittspartiets ungdom ===
[[fil:ULeirstein5310_2E_jpg_DF0000062872.jpg|thumb|[[Ulf Leirstein]] fra Østfold ble ny FpU-formann etter at FrP-ledelsen overprøvde ungdomsbevegelsens vedtak om å oppløse seg selv. Han ble senere FrPs finanspolitiske talsmann i [[Stortinget]].{{byline|FrPMedia}}]]

Etter firerbandens brudd med partiet fortsatte stridighetene i [[FpU]]. Den 8. mai slo FpU-landsstyret fast at moderpartiet måtte vise romslighet og respekt for deres selvstendige politiske manifest for at de skulle fortsette i partiet. Det ble også varslet et ekstraordinært landsmøte i ungdomsorganisasjonen, og ''VG'' antok at dette ville ende med at Lars Erik Grønntun og tusenvis av medlemmer ville bryte med FrP.<ref name="På vei ut med tusenvis av medlemmer" /> Formann i Oslo FpU, Kim M. Høistad, hadde foreslått å legge ned ungdomsorganisasjonen, men det var ventet at Hagen-vennlige FpUere ville gjenopprette ungdomspartiet dersom liberalistene la det ned.<ref name="Oslo FpU: Legg ned Fremskrittspartiets Ungdom" /> Høistads forslag ble støttet av Per Magnus Pedersen i Buskerud FpU og Trine Beate Samuelsen i Akershus FpU, og da fylkeslagene i Telemark, Aust-Agder, Vest-Agder, Oppland og Rogaland også var positive til forslaget hadde åtte av 19 fylkeslag vendt seg mot Hagen.<ref name="Dolkestøt" /> Politisk nestformann i FpU sentralt, Ole Tom Nomeland, ønsket ikke å kommentere forslaget, men hadde på Bolkesjø omtalt Wibe som «et av de fineste menneskene i norsk politikk».<ref name="Oslo FpU: Legg ned Fremskrittspartiets Ungdom" /><ref name="Hørt på Bolkesjø" /> Nomeland var også blitt truet med eksklusjonsforslag fra partiet i forkant av FpU-landsmøtet.<ref name="Dolkestøt" />

To dager før det ekstraordinære landsmøtet gikk FpU-landsstyret enstemmig inn for å oppløse organisasjonen. «Det har vært uutholdelig å skulle drive FpU under et moderparti som gjør alt for å ta fra oss vår selvstendige linje», sa FpU-formann Grønntun på en pressekonferanse.<ref name="Enstemmig sentralstyre: Går inn for å oppløse Fp.U."/> Hagen mente Grønntun og de andre sentralstyremedlemmene i FpU oppførte seg «nøyaktig lik [[Sosialistisk Ungdomsforbund|SUF (ml)]] gjorde da de i 1969 brøt ut av gamle [[Sosialistisk Folkeparti]] og dannet det som senere ble [[Arbeidernes kommunistparti|AKP (ml)]]», mens Grønntun på sin side lanserte planer for en fellesorganisasjon med [[Unge Høyre]] og [[Unge Venstre]].<ref name="– Oppfører seg som SUF (ML)" /> Unge Høyre-leder [[André Støylen]] var positiv til samarbeidsplanene.<ref name="Enstemmig sentralstyre: Går inn for å oppløse Fp.U."/>

Med 63 mot 21 stemmer vedtok det ekstraordinære landsmøtet å legge ned FpU.<ref name="Fremskrittspartiet mister nesten en hel generasjon" /> Vedtaket ble umiddelbart overprøvd av Fremskrittspartiet gjennom den såkalte «Stalin-paragrafen», som innebar at moderpartiet kunne overprøve ungdomsbevegelsens vedtak i viktige saker.<ref name="Moen-248" /> Hagen uttalte at oppløsningsvedtaket var «leit», og syntes det var synd at en generasjon ungdomspolitikere forsvant:<ref name="Fremskrittspartiet mister nesten en hel generasjon" />

<blockquote>«Dette er en seier når det gjelder å gjenskape en helhetlig fremskrittsbevegelse, men det er selvsagt et nederlag når vi mister mange unge mennesker som jeg skulle hatt på den riktig siden i kamp mot skatter og avgifter og offentlige inngrep.»</blockquote>

[[Ulf Leirstein]] fra Østfold ble ny formann etter at FpU ble gjenopprettet. «Jeg vil bøye meg for eventuelle vedtak i Fremskrittspartiet som overprøver FpU i fremtiden, men jeg tror vi nå får et godt samarbeid og håper det er lenge til en vil bruke dette» uttalte den nye FpU-formannen til ''NTB''.<ref name="Fremskrittspartiet mister nesten en hel generasjon" />

=== Andre utmeldelser ===

Allerede før landsmøtet på Bolkesjø hadde partilaget på [[Osterøy]] oppløst seg selv, i hovedsak på grunn av striden rundt EU-spørsmålet. Osterøy FrP-formann Gunnar Gundersen beskrev Hagens nye ja-standpunkt som «dråpen som fikk begeret til å flyte over», og FrPs ene representant i kommunestyret fortsatte som uavhengig ut perioden.<ref name="FrP-laget på Osterøy nedlagt" /> Dagen etter landsmøtet gikk også FrP-veteranen [[Kristian Eidesvik]] ut i mot Hagen, og meddelte at han ville melde seg ut av partiet så fort perioden som representant i fylkestinget i Hordaland var over.<ref name="Eidesvik melder seg ut" /> Tidligere stortingsrepresentant og FpU-formann [[Pål Atle Skjervengen]] meldte seg ut samme dag etter 13 år som folkevalgt for partiet, og kommenterte til ''VG'' at liberalistene var «bedt av partiledelsen om å dra til helvete».<ref name="Det endelige farvel" /> Skjervengen var sammen med Wibe, [[Tor Mikkel Wara]] og [[Jan Erik Fåne]] blitt angrepet av Hagen fra landsmøtets talerstol, der Hagen omtale gruppen som «umoden» og «uten livserfaring».<ref name="Hagens hevn" /> Skjervengen gikk senere inn i [[Høyre]].<ref name="Fra Frp til Høyre" /> Harald Eide Ellingsen, bystyrerepresentant fra FrP i [[Stavanger]], forlot også partiet.<ref name="Limi: Forventer intet ras av utmeldinger fra FrP" />

I [[Røyken]] kommune forlot tre av fem kommunestyrerepresentanter partiet, og tidligere stortingsrepresentant [[Steinar Maribo]] vurderte det samme. Det samme gjorde Odd Magnar Brubæk,<ref name="Fr.p. revner helt, fire på Tinget vil trolig fristille seg" /> og tidligere varamann til Stortinget for Hordaland [[Paal Bjørnestad]].<ref name="Utbryterne fra Fr.p. vil organisere seg" /> Terje Nyberget forlot sentralstyret tidlig i mai.<ref name="På vei ut med tusenvis av medlemmer" /> Også fylkesformann i Finnmark FrP, [[Bjørn Magne Solvik]], meldte seg ut den 13. mai. Han begrunnet utmeldingen med det vei- og profilvalget som flertallet på landsmøtet hadde valgt, og fryktet at partiet ville fremstå mer som «en vinglete protestbevegelse enn et gjennomført liberalistisk parti».<ref name="Fylkesformann i Finnmark FrP melder seg ut av partiet" /> Steinar Maribo takk seg i løpet av måneden, og i slutten av mai hadde generalskretær [[Hans Andreas Limi]] mottatt 270 utmeldinger, selv om partiet også hadde fått 76 nyinnmeldte.<ref name="Fr.p.-utbrytere organiserer seg i juni" /> Limi selv, trakk seg som Generalsekretær og gikk ut av politikken like etter.<ref name="thon" >{{Kilde artikkel|tittel=Fra Hagen til Thon|publikasjon=Verdens Gang|dato=31. mai 1994|side=15}}</ref> Kommunestyre- og fylkestingsrepresentant Liv Skrede forsvant etter det ekstraordinære landsmøtet i FpU,<ref name="Det endelige oppgjør" /> og det samme gjorde [[Tor Mikkel Wara]],<ref name="Nedlagt og gjenfødt" /> [[Ellen Wibe]], [[Jan Erik Fåne]] og [[Petter Bjørheim]].<ref name="Fremskrittspartiet mister nesten en hel generasjon" /> Fylkestingsrepresentant i Hordaland Lene C. Møgster Løtvedt forlot FrP til fordel for [[Høyre]] i oktober.<ref name="EU-motstander til Høyre" />

=== Fridemokratene ===

[[Pål Atle Skjervengen]] gikk tidlig ut og trodde det kunne vært mulig å lage et nytt liberalt parti i Norge.<ref name="Det endelige farvel" /> De fire stortingsrepresentantene som brøt med Hagen avviste først at det var aktuelt å danne et nytt parti,<ref name="Christiansen: - Forsøker å presse oss ut av FrP" /> og ville heller ikke melde seg inn i et eksisterende. De fire utmeldte uttalte at de ønsket å «stå lojalt på FrPs program»,<ref name="FrPs stortingsgruppe halveres" /> og ble fra Stortingets side sett på som fire enkeltrepresentanter i resten av perioden. Utbrytergruppen ønsket imidlertid å organisere en «støttegruppe» rundt seg som kunne hjelpe til med praktiske gjøremål.<ref name="En god dag for Frp" /> Tidligere gruppesekretær Odd Magnar Brubæk gav også fra tid til annen gruppen praktiske råd i formelle spørsmål.<ref name="Utbryterne fra Fr.p. vil organisere seg" /> I løpet av mai var de to støtteorganisasjonene Fridemokratene Akershus og Buskerud Liberale Forum dannet, og det ble planlagt en formell konferanse i juni for å etablere en ny politisk landsomfattende organisasjon.<ref name="Fr.p.-utbrytere organiserer seg i juni" />

På konferansen tok gruppen navnet [[FRIdemokratene]]. Stiftelsesmøtet samlet medlemmer fra 10 fylker, de aller fleste tidligere medlemmer og tillitsvalgte i Fremskrittspartiet. Den nye organisasjonen fikk raskt over 200 medlemmer, og [[Per Aage Pleym Christensen]] (Akershus), [[Geir Thoresen]] (Buskerud), Roy Venge Tollefsen (Oslo) og Thor Simonsen (Østfold) ble fylkesledere. Wibe takk seg imidlertid ut av aktiv politikk.<ref name="FrP-utbrytere danner Fridemokratene" /> I slutten av august la styret i Aust-Agder FpU ned arbeidet og meldte overgang til Fridemokratene.<ref name="Utmeldte FrP-ungdommer inn i Fridemokratene" /> [[Ellen Chr. Christiansen]] uttalte at «tiden får vise om vi blir et politisk parti», og beskrev Fridemokratene som «en organisasjon som skal drive politisk arbeid basert på liberalismen og dens sentrale elementer».<ref name="FrP-utbrytere danner Fridemokratene" /> På Fridemokratenes landsmøte i september ble det diskutert om organisasjonen burde bli et politisk parti, uten at noen formell beslutning ble tatt.<ref name="Ikke nytt fridemokratisk parti foreløpig" /> Fridemokratene i Vestfold ønsket å stille til valg i 1995 og 1997 for å beholde stortingsmandatet til Oscar D. Hillgaar,<ref name="Fridemokratene i Vestfold vil stille til valg" /> uten at dette ble noe av.

== Referanser ==
<references>
<ref name="Hagen-217">[[#refHagen2007|Hagen (2007)]], s. 217</ref>
<ref name="Hagen-218-9">[[#refHagen2007|Hagen (2007)]], s. 218–9</ref>
<ref name="Hagen-219">[[#refHagen2007|Hagen (2007)]], s. 219</ref>

<ref name="Moen-214-5">[[#refMoen2006|Moen (2006)]], s. 214–5</ref>
<ref name="Moen-217-8">[[#refMoen2006|Moen (2006)]], s. 217–8</ref>
<ref name="Moen-216-7">[[#refMoen2006|Moen (2006)]], s. 216–7</ref>
<ref name="Moen-220-4">[[#refMoen2006|Moen (2006)]], s. 220–4</ref>
<ref name="Moen-230">[[#refMoen2006|Moen (2006)]], s. 230</ref>
<ref name="Moen-232-3">[[#refMoen2006|Moen (2006)]], s. 232–3</ref>
<ref name="Moen-248">[[#refMoen2006|Moen (2006)]], s. 248</ref>

<ref name="Nei takk til skattelette">«Nei takk til skattelette». ''[[VG]]'' 6. september 1993</ref>
<ref name="Tilbake til røttene">«Tilbake til røttene». ''[[VG]]'' 19. januar 1993</ref>
<ref name="Det endelige farvel">«Det endelige farvel». ''[[VG]]'' 19. april 1994</ref>
<ref name="Partifeller sliper kniven">«Partifeller sliper kniven». ''[[VG]]'' 8. september 1993</ref>
<ref name="Vendte Carl I. ryggen">«Vendte Carl I. ryggen». ''[[VG]]'' 16. april 1994</ref> 
<ref name="Spennende fylkesårsmøter i Frp">«Spennende fylkesårsmøter i Frp». ''[[NTB]]tekst'' 5. januar 1994</ref>
<ref name="Frp må velge Hagen eller Wibe">«FrP må velge Hagen eller Wibe» ''[[NTB]]tekst'' 7. januar 1994</ref>
<ref name="Avgjørende helg for Fr.p.">«Avgjørende helg for Fr.p.». ''[[Aftenposten]]'' 5. februar 1994</ref>
<ref name=" Wibe: Kampen gikk på helsen løs">«Wibe: Kampen gikk på helsen løs». ''[[Bergens Tidende]]'' 16. april 1994</ref>
<ref name="Hagen tar gjenvalg som partiformann i Frp">«Hagen tar gjenvalg som partiformann i Frp». ''[[NTB]]tekst'' 7. februar 1994</ref>
<ref name="Frp avslutter striden om partiprofilen">«Frp avslutter striden om partiprofilen». ''[[NTB]]tekst'' 19. februar 1994</ref>
<ref name="Avgjørende helg for Ellen Wibe">«Avgjørende helg for Ellen Wibe». ''[[NTB]]tekst'' 14. april 1994</ref>
<ref name="Mye god markedsliberalisme i EU">«'Mye god markedsliberalisme i EU'». ''[[NTB]]tekst'' 14. april 1994</ref>
<ref name="Wibe tatt til nåde i Fr.p">«Wibe tatt til nåde i Fr.p». ''[[Aftenposten]]'' 13. april 1994</ref>
<ref name="Uken som kommer">«uken som kommer». ''[[Aftenposten]]'' 10. april 1994</ref>
<ref name="Tvetydighet som dyd">«Tvetydighet som dyd». ''[[Aftenposten]]'' 14. april 1994</ref>
<ref name="Truer med å gå av">«Truer med å gå av». ''[[VG]]'' 14. april 1994</ref>
<ref name="Trolig ingen partisplittelse">«Trolig ingen partisplittelse». ''[[Aftenposten]]'' 15. april 1994</ref>
<ref name="Fritt fram for Hagen etter oppvask i bøttekott">«Fritt fram for Hagen etter oppvask i bøttekott». ''[[Bergens Tidende]]'' 16. april 1994</ref>
<ref name="Hagen gjentar gamle FrP-standpunkter">«Hagen gjentar gamle FrP-standpunkter». ''[[NTB]]tekst'' 15. april 1994</ref>
<ref name="FrP fortsetter uten EU-standpunkt">«FrP fortsetter uten EU-standpunkt». ''[[NTB]]tekst'' 15. april 1994</ref>
<ref name="Wibe: Det som har skjedd kan ikke rettes opp">«Wibe: Det som har skjedd kan ikke rettes opp». ''[[NTB]]tekst'' 15. april 1994</ref>
<ref name="Fritt fram for Hagen etter oppvask i bøttekott">«Fritt fram for Hagen etter oppvask i bøttekott». ''[[Bergens Tidende]]'' 16. april 1994</ref>
<ref name="Liberalistene i FrP valses ned">«Liberalistene i FrP valses ned». ''[[NTB]]tekst'' 15. april 1994</ref>
<ref name="Wibe trakk seg som nestformann">«Wibe trakk seg som nestformann». ''[[Aftenposten]]'' 16. april 1994</ref>
<ref name="Partieieren uten politikk">«Partieieren uten politikk». ''[[Aftenposten]]'' 18. april 1994</ref> 
<ref name="Hagen maner til kamp mot muslimene">«Hagen maner til kamp mot muslimene». ''[[Aftenposten]]'' 16. april 1994</ref>
<ref name="Forsoningsdialog uten håp">«Forsoningsdialog uten håp». ''[[NTB]]tekst'' 17. april 1994</ref>
<ref name="Hagens hevn">«Hagens hevn». ''[[Bergens Tidende]]'' 18. april 1994</ref>
<ref name="Krisemøte i Frp">«Krisemøte i Frp». ''[[NTB]]tekst'' 17. april 1994</ref>
<ref name="Utstøtt">«Utstøtt». ''[[VG]]'' 18. april 1994</ref>
<ref name="Fremskritt-1994-04-23">''[[Fremskritt]]'' 23. april 1994</ref>
<ref name="FrP-nestformann: Kampvotering Myhre-Solholm">«FrP-nestformann: Kampvotering Myhre-Solholm». ''[[NTB]]tekst'' 16. april 1994</ref>
<ref name="Solholm ny nestformann i Frp">«Solholm ny nestformann i Frp». ''[[NTB]]tekst'' 17. april 1994</ref>
<ref name="Frp-Wold">«Frp». ''[[Nordlys (avis)|Nordlys]]'' 19. april 1994</ref>
<ref name="Underlig utrenskning av alle med ideologi">«Underlig utrenskning av alle med ideologi». ''[[Bergens Tidende]]'' 18. april 1994</ref>
<ref name="Avskalling truer FrPs stortingsgruppe">«Avskalling truer FrPs stortingsgruppe». ''[[NTB]]tekst'' 16. april 1994</ref>
<ref name="- Vis lojalitet - eller pell dere vekk!">«– Vis lojalitet - eller pell dere vekk!». ''[[Aftenposten]]'' 18. april 1994</ref>
<ref name="Hillgaar dikter, sier Hagen">«Hillgaar dikter, sier Hagen». ''[[NTB]]tekst'' 22. april 1994</ref>
<ref name="Nå revner Hagens parti">«Nå revner Hagens parti». ''[[VG]]'' 17. april 1994</ref>
<ref name="Hagen tok kontrollen – Fremskrittspartiet tapte">«Hagen tok kontrollen – Fremskrittspartiet tapte». ''[[NTB]]tekst'' 17. april 1994</ref>
<ref name="Wibe: Bli i Fremskrittspartiet">«Wibe: Bli i Fremskrittspartiet». ''[[Bergens Tidende]]'' 22. april 1994</ref>
<ref name="Mot splittelse i FrP?">«Mot splittelse i FrP?». ''[[NTB]]tekst'' 17. april 1994</ref>
<ref name="Regional sprekk også">«Regional sprekk også». ''[[Aftenposten]]'' 4. mai 1994</ref>
<ref name="Frp-utbryteren blir ensom på Stortinget">«Frp-utbryteren blir ensom på Stortinget». ''[[Bergens Tidende]]'' 23. april 1994</ref>
<ref name="FrP-fraksjonen vil inn i folden">«FrP-'fraksjonen' vil inn i folden». ''[[NTB]]tekst'' 23. april 1994</ref>
<ref name="Nedkjørt">«Nedkjørt». ''[[VG]]'' 18. april 1994</ref>
<ref name="Grensen er nådd">«'Grensen er nådd'». ''[[VG]]'' 30. april 1994</ref>
<ref name="Christiansen: - Forsøker å presse oss ut av FrP">«Christiansen: – Forsøker å presse oss ut av FrP». ''[[NTB]]tekst'' 1. mai 1994</ref>
<ref name="FrPs stortingsgruppe halveres">«FrPs stortingsgruppe halveres». ''[[NTB]]tekst'' 3. mai 1994</ref>
<ref name="På vei ut med tusenvis av medlemmer">«På vei ut med tusenvis av medlemmer». ''[[VG]]'' 9. mai 1994</ref>
<ref name="Oslo FpU: Legg ned Fremskrittspartiets Ungdom">«Oslo FpU: – Legg ned Fremskrittspartiets Ungdom». ''[[NTB]]tekst'' 22. juni 1994</ref>
<ref name="Dolkestøt">«Dolkestøt». ''[[VG]]'' 27. juni 1994</ref>
<ref name="Hørt på Bolkesjø">«Hørt på Bolkesjø». ''[[Bergens Tidende]]'' 16. april 1994</ref>
<ref name="Enstemmig sentralstyre: Går inn for å oppløse Fp.U.">«Enstemmig sentralstyre: Går inn for å oppløse Fp.U». ''[[Aftenposten]]'' 30. juni 1994</ref>
<ref name="– Oppfører seg som SUF (ML)">«– Oppfører seg som SUF (ML)». ''[[VG]]'' 30. juni 1994</ref>
<ref name="Fremskrittspartiet mister nesten en hel generasjon">«Fremskrittspartiet mister nesten en hel generasjon». ''[[NTB]]tekst'' 2. juli 1994</ref>
<ref name="FrP-laget på Osterøy nedlagt">«FrP-laget på Osterøy nedlagt». ''[[NTB]]tekst'' 19. april 1994</ref>
<ref name="Eidesvik melder seg ut">«Eidesvik melder seg ut». ''[[Bergens Tidende]]'' 18. april 1994</ref>
<ref name="Limi: Forventer intet ras av utmeldinger fra FrP">«Limi: Forventer intet ras av utmeldinger fra FrP». ''[[NTB]]tekst'' 19. april 1994</ref>
<ref name="Fr.p. revner helt, fire på Tinget vil trolig fristille seg">«Fr.p. revner helt, fire på Tinget vil trolig fristille seg». ''[[Aftenposten]]'' 3. mai 1994</ref>
<ref name="Utbryterne fra Fr.p. vil organisere seg">«Utbryterne fra Fr.p. vil organisere seg». ''[[Aftenposten]]'' 6. mai 1994</ref>
<ref name="Fylkesformann i Finnmark FrP melder seg ut av partiet">«Fylkesformann i Finnmark FrP melder seg ut av partiet». ''[[NTB]]tekst'' 13. mai 1994</ref>
<ref name="Fr.p.-utbrytere organiserer seg i juni">«Fr.p.-utbrytere organiserer seg i juni». ''[[Aftenposten]]'' 29. mai 1994</ref>
<ref name="Det endelige oppgjør">«Det endelige oppgjør». ''[[Aftenposten]]'' 11. juli 1994</ref>
<ref name="Nedlagt og gjenfødt">«Nedlagt og gjenfødt». ''[[VG]]'' 3. juli 1994</ref>
<ref name="EU-motstander til Høyre">«EU-motstander til Høyre». ''[[Bergens Tidende]]'' 19. oktober 1994</ref>
<ref name="En god dag for Frp">«'En god dag' for Frp». ''[[Bergens Tidende]]'' 4. mai 1994</ref>
<ref name="FrP-utbrytere danner Fridemokratene">«FrP-utbrytere danner Fridemokratene». ''[[NTB]]tekst'' 19. juni 1994></ref>
<ref name="Utmeldte FrP-ungdommer inn i Fridemokratene">«Utmeldte FrP-ungdommer inn i Fridemokratene». ''[[NTB]]tekst'' 28. august 1994</ref>
<ref name="Ikke nytt fridemokratisk parti foreløpig">«Ikke nytt fridemokratisk parti foreløpig». ''[[NTB]]tekst'' 20. september 1994</ref>
<ref name="Fridemokratene i Vestfold vil stille til valg">«Fridemokratene i Vestfold vil stille til valg». ''[[NTB]]tekst'' 27. august 1994</ref>

<ref name="Fra Frp til Høyre">
{{Kilde www
 |url=http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/politikk/article1772790.ece
 |tittel=Fra Frp til Høyre
 |besøksdato=3. oktober 2010
 |forfatter=
 |utgiver=[[Aftenposten.no]]
 |dato=6. mai 2007
}}
</ref>

</references>

==Litteratur ==

*{{Kilde bok
  | forfatter= Hagen, Carl I,
  | utgivelsesår= 2007
  | tittel= Ærlig talt : Memoarer 1944–2007
  | utgivelsessted=Oslo
  | forlag=Cappelen
  | isbn= 987-82-02-26077-4
  | ref=refHagen2007
}}
*{{Kilde bok
  | forfatter= Moen, Elisabeth Skarsbø
  | utgivelsesår= 2006
  | tittel= Profet i eget land : Historien om Carl I. Hagen
  | utgivelsessted= Oslo
  | forlag= Gyldendal
  | isbn= 987-82-05-37314-3
  | ref=refMoen2006
}}

{{Fremskrittspartiet}}

{{anbefalt}}

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Fremskrittspartiet]]
[[Kategori:Hendelser i 1994]]
[[Kategori:1994 i Norge]]