Redigerer Fremskrittspartiet

{{Infoboks parti
| native_name = {{språk|nn|Framstegspartiet}}<br />{{språk|se|Ovddádusbellodat}}
| motto = «For en enklere hverdag»<br />«For folk flest»
| grunnlagt = {{startdato og alder|1973|4|8}}
| forsamling1 = [[Stortinget]]
| forsamling1tall = {{Infoboks parti/plasser| 21| 169 | {{Farge/Fremskrittspartiet}}}}
| forsamling1år = [[Stortingsvalget 2021|2021]]
| forsamling2 = [[Ordfører|Ordførere]]
| forsamling2tall = {{Infoboks parti/plasser| 14 | 357 | {{Farge/Fremskrittspartiet}}}}
| forsamling2år = [[Kommunestyre- og fylkestingsvalget 2023|2023]]
| forsamling3 = [[Kommunestyrerepresentant|Kommunestyrer]]
| forsamling3tall = {{Infoboks parti/plasser| 1007 | 9122 | {{Farge/Fremskrittspartiet}}}}
| forsamling3år = [[Kommunestyre- og fylkestingsvalget 2023|2023]]
| forsamling4 = [[Fylkesting]]
| forsamling4tall = {{Infoboks parti/plasser| 87 | 664 | {{Farge/Fremskrittspartiet}}}}
| forsamling4år = [[Kommunestyre- og fylkestingsvalget 2023|2023]]
| forsamling5 = [[Sametinget]]
| forsamling5tall = {{Infoboks parti/plasser| 1 | 39 | {{Farge/Fremskrittspartiet}}}}
| forsamling5år = [[Sametingsvalget 2021|2021]]
| endcomment = <sup>a</sup>{{Fotnote|Ideologi}} Som definert av partiet selv, se [http://www.nsd.uib.no/polsys/data/filer/parti/10375.pdf FrPs prinsipprogram 2013–2017]
}}
{{Befolkningsutviklingstabell
| tittel = Antall medlemmer
| 1973|1020
| 1982|10000
| 1990|15553
| 1991|14926
| 1992|14158
| 1993|4370
| 1994|3671
| 1995|4976
| 1996|5654
| 1997|6816
| 1998|7905
| 1999|11224
| 2000|11824
| 2001|12567
| 2002|16746
| 2003|18839
| 2004|17660
| 2005|16848
| 2006|19581
| 2007|20961
| 2008|21019
| 2009|22876
| 2010|22623
| 2011|22310
| 2012|22243
| 2013|18894
| 2014|16342
| 2015|15820
| 2016|15200
| 2017|14585
| 2018|17968
| 2019|15735
| 2020|17258
| 2021|15896
| 2022|15796
| 2023|16075
| kilde=<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Fremskrittspartiets organisatoriske utvikling fra 1973 til 2013: fra anti-parti til masseparti?|publikasjon=Norsk statsvitenskapelig tidsskrift|doi=10.18261/ISSN1504-2936-2013-02-05|url=https://bora.uib.no/bora-xmlui/bitstream/handle/1956/8295/Mjelde_Norsk%20statsvitenskapelig%20tidsskrift.pdf|dato=2013-06-18|fornavn=Hilmar Langhelle|etternavn=Mjelde|serie=2|språk=no|bind=29|sider=120–130|issn=0801-1745|besøksdato=2024-02-10}}</ref><ref>{{Kilde artikkel|tittel=Partier og partimedlemmer En kvalitativ casestudie av norske partiers respons på medlemsfrafall|url=https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/61318/5/Master_ChristianLehne_host2017.pdf|dato=2017|forfattere=Christian Lehne}}</ref><ref>https://www.frp.no/nyheter/medlemstall-for-2023-er-klare</ref><ref>https://www.frp.no/nyheter/medlemstall-for-2022-er-klare</ref><ref>https://www.frp.no/nyheter/medlemstall-for-2021-er-klare</ref><ref>https://www.frp.no/nyheter/medlemsvekst-i-frp</ref><ref>https://www.finansavisen.no/nyheter/politikk/2015/01/faerre-betalende-frp-medlemmer-i-2014?zephr_sso_ott=mXMPMH</ref><ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1983 | tittel = Norske politiske fakta 1884-1982 | isbn = 8200056287 | forlag = Universitetsforl. | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009062204007 | side = 122 }}</ref>
}}
'''Fremskrittspartiet''' ('''FrP''') er et [[Liberalisme|liberalistisk]] [[politisk parti]] i [[Norge]].<ref>{{Kilde www|url=https://www.frp.no/om-frp|tittel=Om FrP|besøksdato=2023-03-15|språk=nb|verk=www.frp.no}}</ref> Partiet ble grunnlagt av [[Anders Lange]] i [[1973]] som ''Anders Langes Parti til sterk nedsettelse av skatter, avgifter og offentlige inngrep'' (ALP), og endret navn til Fremskrittspartiet i 1977.

Partiets stortingsgruppe består av 21 [[stortingsrepresentant]]er etter [[Stortingsvalget 2021|stortingsvalget i 2021]]. FrP deltok i [[Erna Solbergs regjering]] fra høsten 2013 til januar 2020 og hadde sju [[statsråd]]er da partiet gikk ut av regjeringssamarbeidet.

FrPs [[ungdomsparti]] heter [[Fremskrittspartiets Ungdom]] og ledes av [[Simen Velle]] (valgt 2022).<ref>{{Kilde www|url=https://www.nettavisen.no/12-95-3424270178|tittel=Dette skriver avisene om politikk fredag 29. april|besøksdato=2023-04-03|dato=2022-04-29|fornavn=Stig Martin|etternavn=Solberg|språk=no|verk=Nettavisen}}</ref>

== Politisk plattform ==
[[Fil:Sylvi Listhaug (163 KIL-6820) (cropped2).jpg|miniatyr|[[Sylvi Listhaug]] leder partiet i dag. {{Byline|Kilian Munch / Offshore Norge}}]]

I det politiske landskapet regnes partiet som en del av [[høyresiden]] i norsk politikk og plasseres som regel til høyre for Høyre på høyre-venstre-skalaen. Faglige kilder omtaler for en stor del FrP som et [[Populisme|populistisk]] parti samtidig som partiet har beveget seg noe mot sentrum på en del saksområder på 2010-tallet.<ref name=":0" /><ref>{{Kilde artikkel|tittel=The Norwegian Progress Party: An Established Populist Party|publikasjon=European View|doi=10.1007/s12290-016-0404-8|url=https://journals.sagepub.com/doi/10.1007/s12290-016-0404-8|dato=desember 2016|fornavn=Johan|etternavn=Bjerkem|serie=2|bind=15|sider=233–243|issn=1781-6858|besøksdato=2022-02-11|sitat=partiet omtales i artikkelen som "right-wing populist" i motsetning til Høyre som omtales som "centre-right" dvs at FrP plasseres til høyre for Høyre på skalaen.}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.idunn.no/doi/10.18261/issn.1504-291X-2017-02-01|tittel=Høyreklikk! En analyse av ytre høyre på sosiale medier i Norge|besøksdato=2022-09-28|forfattere=Birgitte Prangerød Haanshuus og Anders Ravik Jupskås|språk=no|verk=Tidsskrift for samfunnsforskning|doi=10.18261/issn.1504-291x-2017-02-01}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.idunn.no/doi/10.18261/ISSN1504-2936-2013-02-04|tittel=Høyres ideologiske spenninger|besøksdato=2022-09-28|forfattere=Hallvard Notaker|dato=2013|språk=no|verk=Norsk statsvitenskapelig tidsskrift|doi=10.18261/issn1504-2936-2013-02-04}}</ref> Partiets velgere var i utgangspunktet spredte på et spekter fra sentrum til ytre høyre.<ref name=":0" /> Omkring 2013 nærmet partiets velgere seg Høyres og partienes standpunkter hadde også nærmet seg hverandre.<ref name=":0">{{Kilde www|url=https://www.idunn.no/doi/10.18261/issn.1504-3053-2017-03-02|tittel=Norsk høyrepopulisme ved veis ende?: Fremskrittspartiets gjenfødelse som høyreparti: Nytt Norsk Tidsskrift: Vol 34, No 3|besøksdato=2022-09-28|forfattere=Anders Todal Jenssen|dato=2017|språk=no|verk=Nytt Norsk Tidsskrift|sitat=Da FRP fikk sitt gjennombrudd, tiltrakk det seg velgere både fra høyre- og venstresiden. Spredningen av partiets velgere langs den økonomiske venstre–høyre-aksen var derfor betydelig...FRPs tilhengere har, i motsetning til høyrevelgerne, vært spredt fra sentrum til ytre høyre, slik at gjennomsnittet for dem har havnet nærmere sentrum.|doi=10.18261/issn.1504-3053-2017-03-02}}</ref> Partiet hadde opphav i ytre-høyre bølge preget av populistisk skatteprotest og anti-establishment-holdning; etter Anders Langes død ble partiprogrammet utvidet med tradisjonalistiske og anti-moderne punkter.<ref name=":1">{{Kilde www|url=https://www.idunn.no/doi/10.18261/ISSN1504-3053-2013-01-02|tittel=Mangfoldig mobilisering og velsmurt valgkampmaskineri: Fremskrittspartiet runder 40 år|besøksdato=2022-09-28|forfattere=Anders Ravik Jupskås|dato=2013|språk=no|verk=Nytt Norsk Tidsskrift|sitat=Opprinnelig var FrP en del av ytre høyres «andre bølge» i perioden etter 2. verdenskrig (von Beyme 1988)...Den andre bølgen kunne derimot observeres allerede på slutten av 1950-tallet, og den var enten preget av skatteprotest og poujadisme 4 (som i Frankrike, Norge og Danmark) eller av agrarpopulisme (som i Finland og Nederland).|doi=10.18261/issn1504-3053-2013-01-02}}</ref> Partiet har siden 1980-tallet var særlig markert seg med kritikk av innvandringspolitikk som har vekslet med skatt, helse og eldreomsorg som de viktigste sakene for velgerne.<ref>{{Kilde oppslagsverk|tittel=Fremskrittspartiet|url=https://snl.no/Fremskrittspartiet|oppslagsverk=Store norske leksikon|dato=2024-03-03|besøksdato=2024-05-28|språk=no|fornavn=Anders Ravik|etternavn=Jupskås}}</ref><ref name=":1" /> 

Fremskrittspartiet er et parti som oppstod først og fremst som en protestbevegelse, og har huset  mange grupper med forskjellige målsettinger og ideologier stort sett forent av et ønske om reduksjon av skatter, avgifter og offentlige inngrep. Det er derfor vanskelig å oppsummere partiet innenfor tradisjonelle politiske begreper. Partiet har selv vedtatt at det er et liberalistisk parti som «bygger på Norges Grunnlov, norsk og vestlig tradisjon og kulturarv med basis i det [[Kristendom|kristne]] livssyn».

Gjennom 1980- og 90-åra ble reduksjon av innvandringen fra ikke-vestlige land en viktig sak for partiet. I 1990-åra fikk partiet en sterkere sosial profil, med spesiell vekt på situasjonen til eldre og pleietrengende.<ref>[http://www.sv.uio.no/mutr/publikasjoner/rapp2003/rapport74/index-Mot.html Mot felles interesser?] (partirepreferanser) Rapport 71, 2003, UiO, Det samfunnsvitenskapelige fakultet, 11. august 2003 / 25. november 2010</ref> I forbindelse med landsmøtet i 1994 ble liberalistene i partiet presset ut, samtidig trakk partiet en grense mot ytterliggående høyre og tok oppgjør med blant annet rasistisk innslag i partiet.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Fremskrittspartiet sett i et svensk perspektiv|publikasjon=Samtiden|doi=10.18261/ISSN1890-0690-2015-03-06|url=http://www.idunn.no/doi/10.18261/ISSN1890-0690-2015-03-06|dato=2015-09-16|fornavn=Anna-Lena|etternavn=Lodenius|serie=3|språk=no|bind=124|sider=42–58|issn=0036-3928|besøksdato=2024-05-28}}</ref>  

På 2000-tallet har FrP stadig understreket at partiet vil bruke en større del av statens oljeinntekter enn det de andre partiene vil.{{tr}} I hovedsak oppfattes Fremskrittspartiet som et parti på høyresiden i norsk politikk som blander konservatisme og liberalisme, men med klar hovedvekt på liberalismen. Partiets politikk blir av også karakterisert som [[høyrepopulisme]]. Dette gjelder særlig partiets tidlige fase og forhistorie som Anders Langes parti.<ref>Jupskås, A. R. (2009). Høyrepopulisme på norsk. Historien om Anders Langes Parti og Fremskrittspartiet (Right-wing Populism in Norwegian. The Story of Anders Lange’s Party and the Progress Party). Høyrepopulisme i Europa (Right-wing Populism in Europe). Oslo: Unipub, 27-79.</ref><ref>[http://www.duo.uio.no/sok/work.html?WORKID=67280 Tor Espen Simonsen. ''Høyrepopulismens politiske metamorfose på 1990-tallet''. Masteroppgave i historie 2007]</ref><ref>[http://www.utrop.no/Nyheter/Innenriks/17754 utrop.no, 12.12.2009 «- Frp er et unntak i Europa»]</ref><ref>Mjelde, H. L. (2013). Fremskrittspartiets organisatoriske utvikling fra 1973 til 2013: fra anti-parti til masseparti?. Norsk statsvitenskapelig tidsskrift, 29(02), 120-130.</ref><ref>Jupskås, A. R., Ivarsflaten, E., Kalsnes, B., & Aalberg, T. (2016). Populism From Anti-Tax Movement to Government Party. ''Populist Political Communication in Europe'', 1, 54.</ref><ref>Widfeldt, A. (2000). Scandinavia: mixed success for the populist right. Parliamentary Affairs, 53(3), 486-500.</ref>

[[Anders Todal Jenssen]] beskriver partiets opphav som høyrepopulistisk og gjengir tre kjennetegn ved høyrepopulismen: folket anses som ensartet, utgrupper blir eller ønskes ekskludert og kritikk av eliten – der «folket» anses som ensartet og uten indre motsetninger med unntak av noen spesielle kategorier som utsettes for utstøting. Jenssen skriver at partiets politikk og velgergrunnlag har blitt stadig mer likt Høyre særlig i perioden 2013-2017. Ifølge Jenssen er det per 2017 bare angrepet på «utgrupper» som klart gjenstår av de tre kjennetegn på høyrepopulisme og at FrP i 2017 ikke lenger kan regnes som høyrepopulistisk men at FrP i 2017 et vanlig høyreparti preget av markedsliberalisme.<ref>Jenssen, A. T. (2017). Norsk høyrepopulisme ved veis ende? ''Nytt Norsk Tidsskrift,'' 34(03), 230-242.</ref> [[Anders Ravik Jupskås]] mener FrP stadig er preget av populistiske ideer blant annet om motsetning mellom folk og elite der mediene blir regnet som del av eliten.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Feilslått kritikk av populismebegrepet|publikasjon=Nytt Norsk Tidsskrift|doi=10.18261/issn.1504-3053-2017-04-07|url=https://www.idunn.no/nnt/2017/04/feilslaatt_kritikk_av_populismebegrepet|dato=2017|fornavn=Anders Ravik|etternavn=Jupskås|serie=04|språk=no-NO|bind=34|sider=402–418|issn=1504-3053|besøksdato=2021-02-04}}</ref><ref>{{Kilde artikkel|tittel=Høyrepopulisme i Vest-Europa|publikasjon=Internasjonal Politikk|url=https://www.idunn.no/ip/2010/01/art12|dato=2010|forfattere=|fornavn=Einar|etternavn=Berntzen|via=|serie=01|språk=no-NO|bind=68|hefte=|sider=149–152|issn=1891-5580|besøksdato=2021-02-04|sitat=I bokens første kapittel: «Høyrepopulisme på norsk. Historien om Anders Langes Parti og Fremskrittspartiet» trekker Anders Ravik Jupskås veksler på den statsvitenskapelige faglitteraturen i sin grundige og systematiske analyse av høyrepopulismen i Norge. Etter en fyldig presentasjon av ALP, foretar Jupskås en grundig analyse av sentrale trekk ved FrPs ideologiske profil og velgergrunnlag og avslutter med en drøfting av ulike årsaker til FrPs vekst.}}</ref>

[[Tor Bjørklund]], professor i statsvitenskap, skrev i 2004 at Fremskrittspartiet er et høyrepopulistisk parti på linje med [[Dansk Folkeparti]] og Ny Demokrati. FrPs ønske om å redusere statens makt til fordel for markedet er ifølge Bjørklund nyliberalistisk innslag i populismen. Populismen legger vekt på motsetning mellom eliten og folket, og at det øves motstand mot den mektige eliten. I Anders Langes tid ble navn som «Sunn Fornufts Partiet» og «Den Vanlige Manns Parti» vurdert.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Norsk populisme fra Ottar Brox til Carl I. Hagen|publikasjon=Nytt Norsk Tidsskrift|url=https://www.idunn.no/nnt/2004/03-04/norsk_populisme_fra_ottar_brox_til_carli_hagen|dato=2004|fornavn=Tor|etternavn=Bjørklund|serie=03-04|språk=no-NO|bind=21|sider=410–419|issn=1504-3053|besøksdato=2021-02-04}}</ref> Populisme har til dels blitt brukt som en nedlatende betegnelse på partiets politiske profil.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Populisme og pålitelighet|publikasjon=Nytt Norsk Tidsskrift|doi=10.18261/issn.1504-3053-2017-03-01|url=https://www.idunn.no/nnt/2017/03/populisme_og_paalitelighet|dato=2017|fornavn=Vidar|etternavn=Enebakk|serie=03|språk=no-NO|bind=34|sider=225–229|issn=1504-3053|besøksdato=2021-02-04}}</ref> Det er blant annet på områdene innvandring, skatt og bruk av oljeinntekter til å dekke statens utgifter at partiet har blitt kritisert for populisme.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Høyrebølgene – de store og små: Velgerprofilene til Høyre og Fremskrittspartiet i flo og fjære|publikasjon=Norsk statsvitenskapelig tidsskrift|url=https://www.idunn.no/nst/2004/01/hoyrebolgene_-_de_store_og_sma_velgerprofilene_til_hoyre_og_fremskrittspart|dato=2004|forfattere=|fornavn=Per Arnt|etternavn=Pettersen|etternavn2=Rose|fornavn2=Lawrence E.|via=|serie=01|språk=no-NO|bind=20|hefte=|sider=3–37|issn=1504-2936|besøksdato=2021-02-04|sitat=Betegnelsen populisme er ikke spesielt presis, men henviser vanligvis til at en inn- tar standpunkter som det er folkelig oppslutning om, men der standpunktene fra motstandernes side kritiseres for å være forenklinger, moralsk eller økonomisk uforsvarlige, og innbyrdes inkonsistente. De punktene der FrP har vært sterkest kritisert for populisme har tradisjonelt sett vært synet på innvandring og innvandringspolitikken, frieriet til skattebetalerne med løfte om skattelettelser, og i de senere år forslagene om å bruke oljemilliarder for å dekke de økende offentlige utgifter som følger av partiets forslag til løsninger på ulike politiske spørsmål som for eksempel eldreomsorg og helse.}}</ref> Høyrepopulisme vokste frem i mange europeiske land på slutten av 1900-tallet og dreide seg ofte om kritikk av byråkratisert velferdsstat, dominerende sosialdemoratiske partier og kultureliter samt motstand mot innvandring. Partiet og Carl I. Hagen har ikke sett seg selv som populistiske. Hagen har forsvart det representative demokratiet og lagt vekt på konstitusjonelt korrekte prosesser.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Populismen og tidsånden|publikasjon=Nytt Norsk Tidsskrift|url=https://www.idunn.no/nnt/2003/01/sideblikk_populismen_og_tidsanden|dato=2003|fornavn=Helge|etternavn=Iberg|serie=01|språk=no-NO|bind=20|sider=84–89|issn=1504-3053|besøksdato=2021-02-04}}</ref><ref>{{Kilde artikkel|tittel=Eliten vi elsker å hate. Mediekonstruerte myter om svensk og norsk kulturelite|publikasjon=Tidsskrift for samfunnsforskning|doi=10.18261/issn.1504-291X-2019-01-01|url=https://www.idunn.no/tfs/2019/01/eliten_vi_elsker_aa_hate_mediekonstruerte_myter_om_svensk_o|dato=2019|forfattere=|fornavn=Anne|etternavn=Krogstad|via=|serie=01|språk=no-NO|bind=60|hefte=|sider=5–29|issn=1504-291X|besøksdato=2021-02-04|sitat=Populismebegrepet er likevel omstridt (Brubaker, 2017). Mange mener for eksempel at det norske Fremskrittspartiet (FrP) har mer til felles med kristendemokratiske og konservative partier enn med høyrepopulistiske partier. FrP’ere benytter heller ikke begrepet «det rene» folket. Kommunikativt markerer de seg likevel som tydelig motsats til kultureliten. Det ser man i det tidligere nevnte sitatet fra FrP’s kulturpolitiske talsmann, der han posisjonerte seg som en klar representant «for folket» og «mot kultureliten». Partiets forhold til kultureliten beskrives også som «nasjonens nye klassekamp».}}</ref>

=== Friheter ===
Fremskrittspartiet definerer fire grunnleggende friheter i sitt prinsipp- og handlingsprogram. Det mener at et menneske først og fremst eksisterer som et enkeltmenneske, og derfor må ha styringsrett over sitt eget liv. Denne friheten inkluderer prinsippet om [[personvern]]. Frihet nummer to er [[eiendomsretten]]; FrP mener at [[ekspropriasjon]] kun kan godtas når dette er absolutt nødvendig. Den siste grunnleggende friheten er den frie [[markedsøkonomi]]en, som FrP anser som uløselig knyttet til idéen om [[demokrati]].<ref name="En demokratisk rettsstat">{{Kilde www |url=http://www.frp.no/Innhold/FrP/?module=Articles;action=Article.publicShow;ID=13460 |tittel=Avsnittet «En demokratisk rettsstat» i FrPs Prinsipp- og handlingsprogram 2005–2009 (fins ikke lenger på tjeneren, men deler av innholdet er å finne i prinsipp- og handlingsprogrammet for 2009–2013 på samme nettsted) |besøksdato=9. april 2008 |utgiver=FrP |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20071112194510/http://frp.no/Innhold/FrP/?module=Articles%3Baction%3DArticle.publicShow%3BID%3D13460 |arkivdato=2007-11-12 }}</ref>

FrP peker ut uttrykket «min frihet slutter der din begynner» som sentralt for sitt grunnsyn, ved at partiets politikk bygger på alle menneskers rett til å leve i frihet, så lenge disse ikke ønsker å innskrenke andres frihet.<ref name="En demokratisk rettsstat" />

=== Modell for statsstyringen ===
FrP er for å beholde det konstitusjonelle [[monarki]]et som styringsform i Norge, med [[regent]]en som samlende symbol og [[statsoverhode]]. FrP ønsker også å beholde [[parlamentarisme]]n, og er også positivt innstilt til innføring av oppløsningsrett av Stortinget under forutsetning av innføring av [[Tillitsvotum|tiltredelsesvotering]]. Partiet vil dessuten arbeide for en modell der utnevnelser til [[Norges Høyesterett|Høyesterett]] må godkjennes av Stortinget.<ref name="En demokratisk rettsstat" />

Fremskrittspartiet vil avvikle [[Sametinget (Norge)|Sametinget]] med den begrunnelse at stemmeretten ikke bør være begrenset til bestemte etniske grupper. Partiet mener videre at enhver avgitt stemme ved stortingsvalg skal telle likt, uten hensyn til hvor i landet den er avgitt.<ref name="En demokratisk rettsstat" />

=== Økonomisk politikk ===
Fremskrittspartiet har liberalismen som rettesnor i den økonomiske politikken, blant annet fordi det hevder denne fører til en maktspredning i samfunnet. Grunntanken i den økonomiske politikken er derfor at det offentlige forbruket må reduseres og at [[byråkrati]]et må bygges ned, slik at staten bare skal utføre oppgaver som det private ikke kan løse selv.<ref name="En demokratisk rettsstat" />

Som en konsekvens av dette ser FrP det som en viktig oppgave å avskaffe både offentlige og private [[monopol]]er, og at den frie konkurranse ikke må hindres gjennom private eller offentlige [[kartell]]er og monopoldannelser. På grunn av dette ønsker Fremskrittspartiet at [[Konkurransetilsynet]] skal stå fritt og ha mye makt.<ref name="Markedsøkonomi for fritt næringsliv og velstand">{{Kilde www |url=http://www.frp.no/Innhold/FrP/Dokumenter/Program_og_vedtekter/Partiprogram/?module=Articles;action=Article.publicShow;ID=13462; |tittel=Seksjonen «Markedsøkonomi for fritt næringsliv og velstand» i FrPs Prinsipp- og handlingsprogram 2005-2009 |besøksdato=9. april 2008 |utgiver=FrP |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20071114193425/http://www.frp.no/Innhold/FrP/Dokumenter/Program_og_vedtekter/Partiprogram/?module=Articles%3Baction%3DArticle.publicShow%3BID%3D13462%3B |arkivdato=2007-11-14 }}</ref>

Fremskrittspartiet støtter [[frihandel]], ønsker et løsere regulert arbeidsmarked og vil ha et lavere skatte- og avgiftsnivå.<ref name="Markedsøkonomi for fritt næringsliv og velstand" />

Partiet stiller seg ikke udelt negativt til vekst i offentlig sektor, men mener at den må holdes lavere enn veksten i privat sektor. FrP ønsker blant annet å oppheve den såkalte «[[handlingsregelen]]», og heller erstatte den med en modell der statens utgifter varierer, avhengig av økonomisk vekst og [[inflasjon]]. Det ønsker også at [[statsbudsjettet]] skal ha større langsiktighet, og åpner for at Stortinget skal kunne fatte bindende, flerårige budsjettvedtak for bestemte områder og prosjekter.<ref name="Markedsøkonomi for fritt næringsliv og velstand" />

FrP ønsker en uavhengig [[Norges Bank]], og mener at sentralbanken skal ha som hovedmål for [[pengepolitikk]]en å sikre lav og stabil [[inflasjon]]. Fremskrittspartiet mener også at penge- og kredittmarkedet må reguleres av markedets tilbud og etterspørsel, uten politiske inngrep eller reguleringer.<ref name="Markedsøkonomi for fritt næringsliv og velstand" />

=== Helse- og sosialpolitikk ===
FrP mener at det skal være det offentliges oppgave å sørge for at folket får tilgang til helse- og omsorgstjenester. Et sentralt prinsipp er modellen med [[stykkprisfinansiering]], der staten betaler for medisinsk behandling mens pasienten selv kan velge hvem som skal utføre behandlingen. Dette inkluderer retten til behandling i utlandet om ventetiden i Norge er for lang. FrP mener også at modellen med stykkprisfinansiering vil føre til kortere helsekøer. På lengre sikt kan FrP tenke seg å utvide ordningen med stykkprisfinansiering til også å gjelde det offentlige tannhelsetilbudet.<ref name="Helsevesen og sosial sikkerhet">{{Kilde www |url=http://www.frp.no/Innhold/FrP/Dokumenter/Program_og_vedtekter/Partiprogram/?module=Articles;action=Article.publicShow;ID=13471/; |tittel=Avsnittet «Helsevesen og sosial sikkerhet» i FrPs Prinsipp- og handlingsprogram 2005-2009 |besøksdato=9. april 2008 |utgiver=FrP |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20071117114432/http://www.frp.no/Innhold/FrP/Dokumenter/Program_og_vedtekter/Partiprogram/?module=Articles%3Baction%3DArticle.publicShow%3BID%3D13471%2F%3B |arkivdato=2007-11-17 }}</ref>

Fremskrittspartiet ønsker fritt sykehusvalg i hele landet når det gjelder offentlige sykehus, og ønsker også at dette skal gjelde private sykehus. Det mener dessuten at bedrifter som betaler for nødvendig, medisinsk behandling for de ansatte må kunne trekke fra disse utgiftene, samtidig som de ansatte ikke skal skatte av dette. Videre er FrP motstander av [[fastlegeordningen]], da det mener at denne går på bekostning av pasienters rett til fritt valg.<ref name="Helsevesen og sosial sikkerhet" />

I narkotikapolitikken mener FrP at opplysning og [[holdning]]sskapning må være hjørnesteinen i kampen mot rusmiddelmisbruk. Fremskrittspartiet er også for en utvidelse av den medikamentelt assisterte rehabiliteringen av stoffmisbrukere, og mener at kriteriene for utdeling av [[Metadon]] og [[Subutex]] bør liberaliseres. FrP støtter også forsøk med bruk av [[sprøyterom]].<ref name="Helsevesen og sosial sikkerhet" />

Partiet stemte imot legalisering av kjønnsnøytrale ekteskap i 2008,<ref>http://www.ba.no/nyheter/politikk/article5543196.ece</ref> men vedtok under landsmøte i 2013 å åpne for både kjønnsnøytralt ekteskap og adopsjon. <ref>http://www.nrk.no/nyheter/norge/1.8359703</ref> Flere i FrP har også foreslått legalisering av bloddonasjon for homofile.<ref>{{kilde www |url=http://www.frp.no/Gi+homofile+mulighet+til+%C3%A5+gi+blod.d25-TMZHIX8.ips |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2013-05-26 |url-status=død |arkivurl=https://archive.today/20130703140138/http://www.frp.no/Gi+homofile+mulighet+til+%C3%A5+gi+blod.d25-TMZHIX8.ips |arkivdato=2013-07-03 }}</ref><ref>http://fpu.no/2012/07/la-homofile-gi-blod/</ref>

=== Innvandrings- og flyktningspolitikk ===
FrP ønsker generelt en reduksjon av innvandring, spesielt fra land utenfor [[EØS]]-området.<ref name="verden">{{Kilde www |url=http://www.frp.no/Innhold/FrP/Dokumenter/Program_og_vedtekter/Partiprogram/?module=Articles;action=Article.publicShow;ID=13467/; |tittel=Avsnittet «Norge og verden» i FrPs Prinsipp- og handlingsprogram 2005-2009 (''Lenke går ikke til det aktuelle dokumentet'') |besøksdato=13. april 2008 |utgiver=FrP |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20071117114057/http://www.frp.no/Innhold/FrP/Dokumenter/Program_og_vedtekter/Partiprogram/?module=Articles%3Baction%3DArticle.publicShow%3BID%3D13467%2F%3B |arkivdato=2007-11-17 }}</ref>

FrP har i partiprogrammet foreslått at Norge maksimalt skal ta imot 1000 personer i året fra land utenfor den vestlige kulturkrets, og at denne kvoten skal omfatte flyktninger, asylsøkere, de som kommer innenfor reglene om familiegjenforening og de som gis opphold av humanitære årsaker.<ref name="verden" /> I 2008 foreslo partiet en enda høyere terskel for asyl, og foreslo å redusere antallet asylsøkere som får opphold i Norge til under 100 i året.<ref>{{Kilde www|url=http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article2352627.ece |tittel=Frp vil stenge grensen |besøksdato=13. april 2008 |utgiver=Aftenposten | dato=7. april 2008 }}</ref>

FrP har foreslått en modell der flyktninger sendes til norskdrevne mottak i utlandet for å hindre folk som ikke har rett på opphold i å komme til Norge<ref>http://www.vg.no/nyheter/innenriks/valg-2009/artikkel.php?artid=568173</ref>. FrP ønsker at enkeltkommuner selv skal kunne bestemme antallet flyktninger og asylsøkere som skal kunne bo i kommunen, gjerne gjennom lokale folkeavstemninger.<ref name="verden" />

Fremskrittspartiet ønsker å stramme inn reglene for [[familiegjenforening]], og vil begrense dette til ektefelle og egne barn under 15 år. Det ønsker også en aldersgrense på 24 år for ektefeller, og at det må være en samlet tilknytting til Norge som er større enn den samlede tilknyttingen til det andre landet.<ref name="verden" />

== Historie ==
=== 1973–1980 ===
[[Fil:Foran stortingsvalget. Oslo 8. september 1973 Røstad, Paul Andreas.jpg|mini|Valgplakat for Anders Langes Parti under stortingsvalgkampen i 1973. {{byline|Paul Andreas Røstad/Norsk Teknisk Museum}}]]

Fremskrittspartiets historie skriver seg tilbake til et massemøte på [[Saga kino]] den 8. april 1973. Partiet ''Anders Langes Parti til sterk nedsettelse av skatter, avgifter og offentlige inngrep'' ble stiftet på dette møtet, og over tusen av de nesten {{formatnum:1400}}<ref>{{Kilde avis|tittel=TIL KAMP MOT "samfunns-gutta"|avis=VG|url=https://arkivet.vg.no/viewPages.php?uriId=02001919730409Ar01200&product=&docdate=19730409&page=12&part=&timestamp=103168800&pageurl=aHR0cDovL3d3dy5yZXRyaWV2ZXItaW5mby5jb20vcHJveHkvP2lkPTA1NTAxNjE5NzMwNDA5MVhxelgxM05NbEVmMlZsM3lFMVhRT0VPMTAwMjAxMDEwYzEyJng9ZTI1YTQ3YjYyYzE2NGVmNDkyMTZjNWY5MDA1MzU2OGU=|dato=9.04.1973|side=12|sitat="1400 møtte"|besøksdato=2021-02-24|arkiv-dato=2021-09-27|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20210927115140/https://arkivet.vg.no/viewPages.php?uriId=02001919730409Ar01200&product=&docdate=19730409&page=12&part=&timestamp=103168800&pageurl=aHR0cDovL3d3dy5yZXRyaWV2ZXItaW5mby5jb20vcHJveHkvP2lkPTA1NTAxNjE5NzMwNDA5MVhxelgxM05NbEVmMlZsM3lFMVhRT0VPMTAwMjAxMDEwYzEyJng9ZTI1YTQ3YjYyYzE2NGVmNDkyMTZjNWY5MDA1MzU2OGU=|url-status=yes}}</ref> tilstedeværende tegnet seg som medlemmer.<ref name="VG_1973-04-09">{{Kilde artikkel|forfatter=Dag Worm-Muller|tittel=Anders Lange, Bjarne Stendahl og Alf R. Bjercke danner parti : Til kamp mot «samfunns-gutta»|publikasjon=VG|dato=9. april 1973|side=12|url=https://web.retriever-info.com/services/archive.html?method=displayPDF&documentId=05501619730409AR01201&serviceId=2}}</ref><ref>http://partileksikon.blogspot.no/2009/09/anders-langes-parti.html</ref> På møtet holdt [[Anders Lange]] en to timer lang tale, der han gikk hardt ut mot de høye skattene og de ansvarlige politikerne. Dette fortsatte han med i valgkampen, og kritikken hans gikk i like stor grad mot Høyre som mot Arbeiderpartiet.<ref name="VG_1973-09-20">{{Kilde artikkel|forfatter=Jens Henrik Stemland|tittel=Anders Lange: – med brev fra Fridtjof Nansen|publikasjon=VG|dato=20. september 1973|side=5|url=https://web.retriever-info.com/services/archive.html?method=displayPDF&documentId=05501619730920AR00501&serviceId=2}}</ref> Forretningsmannen og tidligere Høyre-politiker [[Alf R. Bjercke]] var til stede på stiftelsesmøtet og var blant de første kjente personene som knyttet seg til partiet.<ref name="VG_1973-04-09" /> [[Erik Gjems-Onstad]] ble nestformann i partiet noen uker etter.

Den 15. mai holdt Lange sin første tale på [[Youngstorget]], for rundt {{formatnum:4000}} tilhørere.<ref>[http://www.youtube.com/watch?v=NxSLa6p9mlo Fra Anders Lange sin tale på Youngstorget i 1973] på [[YouTube]].</ref><ref>{{Kilde artikkel|tittel=Andre toner på Youngstorget|publikasjon=VG|dato=16. mai 1973|side=6|url=https://web.retriever-info.com/services/archive.html?method=displayPDF&documentId=05501619730516AR00601&serviceId=2}}</ref> Anders Langes Parti ble sett på som en norsk utgave av [[Mogens Glistrup]]s parti i Danmark, [[Fremskridtspartiet]],<ref name="VG_1973-04-09" /> og Glistrup holdt også tale under arrangementet på Youngstorget. I juni kom [[TNS Gallup|TNS Gallups]] første månedlige meningsmåling der Anders Langes parti var med, og partiet bemerket seg med 5,1 prosents oppslutning.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Anders Lange får 5,1&nbsp;% i sjokk-gallup|publikasjon=VG|dato=9. juni 1973|side=1|url=https://web.retriever-info.com/services/archive.html?method=displayPDF&documentId=05501619730609AR00101&serviceId=2}}</ref> Under valgkampen foran [[stortingsvalget 1973]] lovte Lange avskaffelse av [[statsskatt]]en og kutt i [[statsbudsjett]]et på 9 milliarder kroner (om lag en tredjedel).<ref name="VG_1973-09-20" /> Partiet endte opp med en oppslutning på 5,0&nbsp;prosent i valget og fire stortingsmandater.

Sørafrikaneren Eschel Rhoodie hevdet i den selvbiografiske boka ''The Real Information Scandal'' (1983) om sitt arbeid i det sørafrikanske informasjonsdepartementet på 1970-tallet at sørafrikanerne finansierte en ukesavis for partiet samt en valgkampanje i 1973. Fremskrittspartiet vedgikk at «Anders Lange hadde samtaler med regimet i Sør-Afrika», men avviste påstandene om pengestøtte.<ref>Tika Sofia Leon: [http://www.utrop.no/Nyheter/Innenriks/23984 Antirasistisk Senter gjør ikke jobben sin] Utrop, 23. november 2012</ref><ref>[http://www.spiegel.de/spiegel/print/d-40351930.html Der Spiegel 13/1979]</ref>

Med mange sterke personligheter og manglende enighet gikk det mot ulikt syn på styring av partiet, og det endte i splittelse. I 1974 brøt deler av ALP, med [[Kristofer Almås]] og Anders Langes vararepresentant til Stortinget, [[Carl I. Hagen]], i spissen, ut og dannet [[Reformpartiet (1974–1975)|Reformpartiet]]. Men da Anders Lange plutselig døde samme høst, rykket Hagen inn på hans plass fordi Gjems-Onstad var valgt representant fra Akershus. I 1975 ble det forsoning, og ifølge partiet selv vendte 90 prosent av Reformparti-medlemmene tilbake til ALP. Hagen fikk garanti om at partiet straks skulle skifte navn og skaffe både et fullverdig partiprogram og demokratiske vedtak, slik som de fleste andre partiene. Anders Langes Parti tok så navnet ''Fremskrittspartiet'' i 1977. På landsmøtet i 1978 ble Carl I. Hagen valgt til formann og [[Fremskrittspartiets Ungdom]] etablert med [[Peter N. Myhre]] som formann.{{tr}}

=== 1980–1989 ===
Ved [[Stortingsvalget 1981]] kom FrP tilbake på Stortinget med fire mandater. Ved [[Stortingsvalget 1985]] gikk FrP tilbake og kom bare inn på Stortinget med to mandater, men sittende [[statsminister]] [[Kåre Willoch]]s [[Kåre Willochs regjering|koalisjonsregjering]] havnet i mindretall i Stortinget, slik at FrP kom i vippeposisjon på Stortinget. 30. april [[1986]] stilte Willoch [[kabinettsspørsmål]] i forbindelse med økning av bensinavgiften og gikk av da FrP stemte mot. Det var første gang partiet utøvde betydelig makt. Året etter prøvde Willoch-partiene å gjenerobre regjeringsmakten gjennom å rette [[mistillitsforslag]] mot den sittende AP-regjeringen, men 11. juni 1987 kunngjorde Hagen at FrP ikke kunne stille seg bak de andre borgerlige partienes mistillitsforslag mot Brundtland-regjeringens landbrukspolitikk. Da [[Senterpartiet]] på sin side nektet å støtte et generelt mistillitsforslag, ble regjeringen sittende. Disse to episodene bidro til et dårlig klima på borgerlig side.

Under valgkampen i 1987 mottok partiformann Hagen ''[[Mustafa-brevet]]'', som angivelig skulle være skrevet av en muslimsk innvandrer som fortalte om hvordan en gruppe muslimer skulle forvandle Norge til en muslimsk stat, og leste høyt fra dette. Brevet viste seg senere å være falskt,<ref>[http://www.retriever-info.com/proxy/?id=055016200302114leZMn09m23b18rL3B1N5IuA10020101081o&x=74869914b8b15b3fc5ab7c9d9880bedd VG - Fra ramp til statsmann (11.02.2003 - Side: 8)] Sitat: «Hagen leser høyt fra et brev han skal ha fått fra innvandreren Mohammad Mustafa, som «bevis» for at muslimer er fiendtlige overfor nordmenn. Brevet viser seg å være en bløff, og Hagen beklager overfor Mustafa. Frp blir landets tredje største parti ved kommune- og fylkestingsvalget»</ref><ref>[http://www.dagbladet.no/magasinet/2003/08/16/376054.html Dagbladet (2003)]</ref> men gav partiet en oppslutning på over tolv prosent ved valget, mer enn tre ganger høyere enn ved valget i 1985. Enda Anders Lange var negativ til norsk innvandringspolitikk, var det ikke før etter valget i 1987 at innvandring ble en frontsak for partiet.

Etter valget i 1987 fikk FrP sin første [[ordfører]], [[Bjørn Bråthen]] i [[Råde]] kommune i [[Østfold]], og en uke senere ble [[Håkon Rege]] i [[Sola]] kommune i [[Rogaland]] partiets andre ordfører. 24. oktober 1990 fikk partiet sin tredje ordfører da [[Peter N. Myhre]] overtok som ordfører i Oslo etter den mangeårige Høyre-ordføreren [[Albert Nordengen]] som ble tvunget til å gå av. Også [[stortingsvalget 1989]] gav fremgang for partiet.

=== 1990–1999 ===
[[Fil:View from Bolkesjø.jpg|thumb|[[Fremskrittspartiets landsmøte 1994|Landsmøtet i 1994]] på Bolkesjø hotell var et oppgjør mellom Hagen og partiets liberalistiske fløy. Møtet førte til at fire av ti stortingsrepresentanter meldte seg ut. [[Ellen Wibe]] gikk av som nestformann.]]
Inn i 1990-åra begynte den liberale fløyen å gjøre seg sterkere bemerket, og intern uro og splittelse preget partiet. Særlig kom FpU til å skape uro og irritasjon innad, med verdiliberale utspill om innvandring og homofili, og utad, som da de 1. mai [[1992]] presenterte plakater med tittelen «Nasjonal Samling mot EF», der [[Senterpartiet|Sp]]-leder [[Anne Enger Lahnstein]] og [[SV]]-leder [[Erik Solheim]] ble avbildet sammen med den kontroversielle innvandringsmotstanderen [[Folkebevegelsen mot innvandring|FMI]]-leder [[Arne Myrdal]]. Ved valgene i 1991 og 1993 ble partiets oppslutning nær halvert.

I 1994 kom det til alvorlig splittelse i partiet på grunn av uenighet om politisk profil, og de mer rendyrkete liberalistene meldte seg ut av partiet. Etter det dramatiske [[Fremskrittspartiets landsmøte 1994|Bolkesjø-landsmøtet]] samme år, meldte fire av ti stortingsrepresentanter seg ut og etablerte den partipolitisk uavhengige organisasjon [[FRIdemokratene]]. 2. juli vedtok [[Fremskrittspartiets Ungdom|FpU]] å legge seg selv ned, men vedtaket fikk ingen praktisk betydning ettersom organisasjonen umiddelbart ble erstattet av et nytt, Hagen-lojalt ungdomsparti. Dermed var sluttstrek satt for Hagens oppgjør med partiets verdi-liberale fløy.

Ved [[Stortingsvalget 1997]] fikk partiet 15,3 % av stemmene, partiets beste valg til da. Etter valget ble [[John I. Alvheim]] leder av [[Stortingets arbeids- og sosialkomité|stortingets sosialkomité]] - en posisjon han kom til å inneha i to perioder. Gjennom denne posisjonen fikk Alvheim en fremtredende rolle i den pågående debatten om helse- og omsorgssektoren, og han oppnådde betydelig respekt i alle politiske leire. Slik ble han en viktig brobygger for FrP.

=== 2000–2005 ===
[[Fil:Terje Søviknes Sentralbanksjefens årstale 2018 (175113).jpg|thumb|FrP oppnådde godt resultat ved kommunestyrevalget i 1999 i Os og [[Terje Søviknes]] ble ordfører. I 2016 ble han olje- og energiminister i [[Erna Solbergs regjering]]. {{byline|Tore Sætre, 2018}}]]
Ved valget i 1999 oppnådde FrP et svært godt resultat i [[Os (Hordaland)|Os]] kommune i Hordaland med 36,6 prosent av stemmene, med den følge at [[Terje Søviknes]] ble ny ordfører og for alvor etablerte FrP som et nytt ordførerparti i Norge. Høsten 2000 opplevde FrP svært høy oppslutning på [[meningsmåling]]ene. I løpet av september ble partiet flere ganger målt som det største partiet, med oppslutning på opptil 34 prosent.<ref>Aftenposten - Kritisk for Ap. og Regjeringen (6.9.2000, s.15)</ref><ref>Aftenposten - Fr.p. slår alle rekorder (29.9.2000, s.21)</ref>

I kjølvannet av de mange kontroversene knyttet til Kleppe, Hedstrøm og enkelte andre markante innvandringskritikere i partiet innså parti-ledelsen at det måtte ryddes opp i egne rekker dersom partiet skulle ha håp om å få slippe inn i varmen sammen med de andre borgerlige partiene. Et ledd i strategien var å reservere sikre plasser på partiets valglister i henholdsvis Oslo og Hordaland for nestformennene [[Siv Jensen]] og [[Terje Søviknes]]. Dette innledet en ny periode med interne uenigheter og stridigheter i partiet. 3. desember 2000 ble storingsrepresentant [[Dag Danielsen]] og flere andre sentrale aktører i Oslo FrP suspendert eller ekskludert som følge av fraksjonsvirksomhet. Saken ble brakt inn for namsretten som 11. desember fastslo at partiets sanksjoner var lovlige. I februar [[2001]] meldte [[Fridtjof Frank Gundersen]] seg ut av partiet etter å ta tapt nominasjonen i Akershus. Under Hordaland FrP’s årsmøte, 10. februar, stod [[Cathrin Rustøen]] frem og hevdet at hun var blitt voldtatt av en sentralt tillitsvalgt i partiet. Rustøen hevdet videre at sju unge kvinner og to unge menn skal ha blitt voldtatt eller seksuelt misbrukt på annen måte av andre tillitsvalgte i partiet.<ref>[http://www.dagbladet.no/nyheter/2001/02/11/241253.html Dagbladet - Søviknes har ikke voldtatt meg (11.2.2001)]</ref> Dette utløste igjen [[Søviknes-saken]] som resulterte i at [[Terje Søviknes]] måtte trekke seg fra alle nasjonale verv i partiet som følge av at han hadde hatt sex med en 16 år gammel jente i [[FpU]] året før. Det vakte ytterligere bestyrtelse da det ble kjent at både Søviknes og Siv Jensen hadde løyet da de ble konfrontert med saken på TV2 programmet [[Tabloid (fjernsynsprogram)|Tabloid]].<ref>[http://www.dagbladet.no/nyheter/2005/10/01/445036.html Dagbladet - Vår pinligste TV-opptreden (1.10.2005)]</ref> Strafferettslig ble saken mot Søviknes senere henlagt som «intet straffbart forhold», men det satte en foreløpig stopper for hans karriere i rikspolitikken. [[John I. Alvheim]] overtok Søviknes' posisjon som 2. nestformann.

I kjølvannet av de interne stridighetene i partiet forlot en rekke av FrP’s mest profilerte representanter partiet i løpet av 2001. 18. mars meldte [[Vidar Kleppe]] seg ut av partiet etter å ha blitt suspendert i 9 måneder, og 19. oktober ble [[Jan Simonsen]] ekskludert. Kleppe, Simonsen og flere andre FrP-utbrytere endte etter hvert opp i [[Demokratene i Norge|Demokratene]].
[[Fil:Jan Simonsen 2006-05-15.jpg|thumb|[[Jan Simonsen]] ble ekskludert i 2001 og etablert sammen med blant andre [[Vidar Kleppe]] partiet [[Demokratene i Norge|Demokratene]]. {{byline|Kjetil Ree, 2006}}]]
Ved [[Stortingsvalget 2001]] ble det borgerlig flertall, med det resultat at FrP sørget for parlamentarisk flertall for [[Kjell Magne Bondevik]]s andre regjering. Hagens håp var at man i løpet av stortingsperioden kunne bygge opp et tillitsforhold til de andre borgerlige partiene og slik legge til rette for at FrP kunne bli en del av et borgerlig regjeringsalternativ i 2005. Det viste seg imidlertid raskt at motviljen mot FrP fortsatt var stor blant de potensielle samarbeidspartnerne. 8. oktober [[2001]] fikk Hagen beskjed om at de tre regjeringspartiene foretrakk [[Arbeiderpartiet]]s [[Jørgen Kosmo]] som ny [[stortingspresident]] i stedet for Hagen.

Høsten 2003 gjorde FrP sitt til da beste lokalvalg, med 17,9 prosent av stemmene, og fikk tolv nye ordførere.

=== 2005–2010 ===
Til tross for at [[Arbeiderpartiet]], [[Sosialistisk Venstreparti]] og [[Senterpartiet]] i [[2005]] gikk til valg på et felles regjeringsalternativ, nektet de tre [[Bondevik]]-partiene fortsatt å inkludere FrP i sitt borgerlige regjeringsalternativ. I FrP-kretser var det særlig statsminister [[Kjell Magne Bondevik]] som ble oppfattet som hinder for et slikt samarbeid. Våren 2005 hadde partiet fått nok og 20. juni [[2005]] erklærte partiet at man ikke under noen omstendighet ville støtte en regjering med [[Kjell Magne Bondevik]] som statsminister etter valget. Fremskrittspartiet ble ved [[stortingsvalget 2005]] landets nest største parti og størst på borgerlig side, med 22,1 prosents oppslutning og 38 mandater.

I sin siste periode på Stortinget ble Hagen etter valget visepresident på Stortinget. 5. oktober [[2005]] ble slutten på Hagen-æraen innledet ved at Siv Jensen overtok som FrP’s parlamentariske leder etter Carl I. Hagen. Partiet ble ledet av [[Carl I. Hagen]] fra 1978 til partiets landsmøte [[5. mai|5.]] – [[7. mai]] [[2006]], da [[Siv Jensen]] ble valgt til partiets nye formann. I 2009 gikk FrP som siste parti på Stortinget over til å bruke tittelen ''leder''. Også før stortingsvalget i 2009 var det fortsatt motvilje mot at FrP skulle bli tatt med i et forpliktende samarbeid på borgerlig side. Venstres leder [[Lars Sponheim]] gikk så langt som til å lansere erklæringen «heller Jens enn Jensen».<ref>[https://www.nrk.no/norge/sponheim_-heller-jens-enn-jensen-1.6759926 Sponheim: – Heller Jens enn Jensen] – NRK 3. september 2009</ref>

Ved [[stortingsvalget 2009|valget i 2009]] fikk FrP en liten fremgang til 22,9 prosent, partiets beste valgresultat noensinne. Med 41 mandater beholdt partiet dermed posisjonen som landets nest største parti på landsbasis, og ble på fylkesbasis størst i [[Vest-Agder]]<ref>[http://www.pollofpolls.no/?cmd=Stortinget&fylke=10 Stortingsvalg: Vest-Agder] – Poll of polls</ref> og [[Rogaland]]<ref>[http://www.pollofpolls.no/?cmd=Stortinget&fylke=11 Stortingsvalg: Rogaland] – Poll of polls</ref>. Valget gav fortsatt mandatflertall til de tre rød-grønne partiene og koalisjonsregjeringen [[Stoltenberg II]].

=== 2011–2013 ===
[[Fil:Frp valgkamp foto brage aronsen.jpg|thumb|FrPs valgbod i Karl Johans gate under valgkampen 2011.{{Byline|Brage Aronsen.}}]]
I løpet av 2011 ble FrP hardt rammet av en rekke utenompolitiske skandaler. 20. mars ble FrP’s ordførerkandidat i [[Stavanger]], [[Trond Birkedal]], siktet for snikfilming av unge gutter i dusjen i sitt hjem. Senere ble han også tiltalt for seksuell omgang med en mindreårig gutt. 21. september kunngjorde TV2 at partiets samferdselspolitiske talsmann Bård Hoksrud hadd kjøpt seksuelle tjenester i Latvias hovedstad Riga.

I kjølvannet av terroraksjonene [[Terrorangrepene i Norge 2011|22. juli]] falt partiet på meningsmålingene og til [[kommunestyre- og fylkestingsvalget 2011]], der fikk FrP gikk tilbake og med 11,4&nbsp;% av stemmene på landsbasis oppnådde det svakeste resultatet sitt siden 1991. Nedgangen kunne tilskrives [[terrorangrepene i Norge 2011|terroraksjonene 22. juli]], ved at hver tredje FrP-velger fra valget i 2007 lot være å stemme. Partiets innvandringspolitiske ytringsrom ble mindre, og flere velgere opplevde retorikken som for tett opptil den gjerningsmannen, tidligere partimedlem [[Anders Behring Breivik]], brukte..<ref>[https://www.aftenposten.no/norge/politikk/i/e8KR9/Frp-velgere-turte-ikke-stemme-ved-valget-etter-22-juli Frp-velgere turte ikke stemme ved valget etter 22. juli] – Aftenposten</ref> Særlig Høyre, men også Arbeiderpartiet, opplevde fremgang på bekostning av de andre partiene. Dette gjorde at FrP likevel beholdt posisjonen som Norges tredje største parti.

==== Økt usikkerhet på meningsmålingene ====
På grunn av vekting ble spriket mellom FrP’s råtall og barometertall etter hvert stort på meningsmålingene. Under intervjuer ville bare 10–12&nbsp;% oppgi at de stemte FrP i 2009, enda valgresultatet den gangen var 22,9&nbsp;%, og enkelte målinger viste opptil dobbelt så høyt barometertall som råtall.<ref>[http://www.pollofpolls.no/?cmd=Kommentarer&do=vis&kommentarid=916 Frp - systematisk lave råtall] – Poll of polls 13. november 2012</ref> Det viste seg at råtallet gjerne lå på samme nivå som valgresultatet i 2011, og på grunn av den store usikkerheten valgte Aftenposten (Respons Analyse) og VG (InFact) å legge om til å vekte meningsmålinger mot kommunevalget i 2011 istedenfor stortingsvalget i 2009. Det første til tidvis betydelige forskjeller mellom målingene fra «2009-byråene» og «2011-byråene», og det var helt frem mot [[stortingsvalget 2013]] uvisst hvor stor oppslutning partiet egentlig hadde. Råtallet til FrP lå hos Aftenposten i valgkampen mellom 8,7 % og 10,0 %, og var dermed også under resultatet fra referansevalget (kommunevalget 2011). Første landsdekkende meningsmåling publisert etter valget viste dessuten en nedgang på 2,0 prosentpoeng fra valgresultatet. På bakgrunn av disse opplysningene kom valgnettstedet Poll of polls frem til at FrP kunne bli vanskelig å måle også etter valget.<ref>[http://www.pollofpolls.no/?cmd=Kommentarer&do=vis&kommentarid=1342 Fortsatt måleproblemer for Frp?] - Poll of polls 20. september 2013</ref> Nettstedets materiale viste at FrP etter valget og ut året ble målt til et stabilt nivå, men, med ett unntak, konsekvent lavere enn valgresultatet.<ref>[http://www.pollofpolls.no/image.php?type=parti_galluper&parti=Frp&slutt=2013-12-31&b=300&ref=2013 Frp’s oppslutning fra valget og ut året (2013)] lest 31. desember 2013</ref> I samme periode etter valget i 2009 fordelte målingene seg jevnere rundt valgresultatet.<ref>[http://www.pollofpolls.no/image.php?type=parti_galluper&parti=Frp&slutt=2009-12-31&b=300&ref=2009 Frp’s oppslutning fra valget og ut året (2009)]</ref> Pollofpolls har også seinere diskutert meningsmålingenes vekting og treffsikkerthet, med særlig fokus på Fremskrittspartiets sprikende oppslutning.<ref>[http://www.pollofpolls.no/?cmd=Kommentarer&do=vis&kommentarid=2141 Frp "vinner" mest i nord med vekting mot 13 vs 15] – Poll of polls 10. juni 2017</ref><ref>[http://www.pollofpolls.no/?cmd=Kommentarer&do=vis&kommentarid=2181 Sentio for DN – "råtallsjustering"] – Poll of polls 3. august 2017</ref>

=== 2013– ===
[[Fil:Siv Jensen - 2014-02-13 at 18-47-58.jpg|thumb|FrP-leder [[Siv Jensen]] ledet partiet inn i regjeringsposisjon.]]

På FrP’s landsmøte våren 2012 erklærte Siv Jensen at det etter valget i 2013 ville være uaktuelt for FrP å støtte en regjering der partiet ikke selv er med. Som begrunnelse viste hun til tidligere dårlige erfaringer som støtteparti for de andre borgerlige partiene.

Med [[Knut Arild Hareide]] og [[Trine Skei Grande]] som nye ledere i henholdsvis [[Kristelig Folkeparti]] og [[Venstre]], og kloke av skade etter det borgerlige nederlaget i [[stortingsvalget 2009|2009-valget]] åpnet de andre borgerlige partiene, for første gang, for å gå til valg på et samlet borgerlig regjeringsgrunnlag bestående av [[Høyre]], Fremskrittspartiet, [[Kristelig Folkeparti]] og [[Venstre]]. [[Høyre]]-leder [[Erna Solberg]] fremstod som de borgerliges naturlige statsministerkandidat.

Ved [[stortingsvalget 2013|stortingsvalget]], 9. september [[2013]] oppnådde FrP 16,3 prosent av stemmene og fikk 29 mandater. Til tross for betydelig tilbakegang både prosentvis og i antall mandater ble valgresultatet feiret som en stor seier på partiets valgvake, for det første fordi valgresultatet lå nesten fem prosentpoeng over det svake 2011-valget, men særlig fordi det banet veien for FrP’s historiske, første deltakelse i regjeringssamtaler.

Til sammen oppnådde de borgerlige partiene et klart flertall på Stortinget med 96 mandater, hvorav 77 til Høyre og FrP sammenlagt. Dermed kunne disse to partiene danne flertall sammen med kun ett av de to samarbeidspartiene [[Kristelig Folkeparti]] og [[Venstre]]. 16. september deltok Fremskrittspartiet, for første gang i partiets 40-årige historie, i regjeringssonderinger på [[Radisson Blu]] i [[Nydalen]] i [[Oslo]] representert av leder [[Siv Jensen]] og de to nestlederne [[Ketil Solvik-Olsen]] og [[Per Sandberg]]. Dagen etter arrangerte FrP en internasjonal pressekonferanse for å tilbakevise utenlandske mediers tendens til å knytte partiet opp mot den terrordømte [[Anders Behring Breivik]] i sine reportasjer fra det norske valget.

1. oktober gikk FrP for aller første gang i reelle regjeringsforhandlinger med Høyre på [[Sundvolden Hotel]] i [[Hole]] kommune representert av leder [[Siv Jensen]], de to nestlederne [[Ketil Solvik-Olsen]] og [[Per Sandberg]] og generalsekretær [[Finn Egil Holm]]. Bruken av Sundvolden Hotel til dette formålet var på forhånd avklart med [[Arbeiderpartiet]], som har sterke minner knyttet til stedet etter at overlevende fra [[Massedrapene på Utøya]] ble tatt imot der. Regjeringsplattformen ble presentert 7. oktober.

Onsdag 16. oktober 2013 ble [[Erna Solbergs regjering]] utnevnt med sju statsråder fra Fremskrittspartiet. Etter mindre justeringer i desember 2015 og desember 2016, hadde partiet åtte statsråder inntil januar 2018 da Venstre kom med i regjeringen, og antallet FrP-statsråder igjen ble sju.

Etter fallende oppslutning på meningsmålingene utover i regjeringsperioden, opplevde Fremskrittspartiet en periode med oppgang i forbindelse med uvanlig høy tilstrømming av migranter til Europa i 2015. I månedene før valget 2017 var partiet i en svakt stigende trend,<ref>[http://www.pollofpolls.no/?cmd=Stortinget Gjennomsnitt av nasjonale meningsmålinger om stortingsvalg] – Poll of polls (lest 16. august 2017)</ref> og ble i august for andre gang etter valget 2013 målt over dette valgresultatet, i en måling som viste fortsatt flertall for Regjeringen med samarbeidspartiene.<ref>[http://www.pollofpolls.no/?cmd=Maling&gallupid=3212 Norstat for NRK 15. august 2017] – Poll of polls</ref><ref>[http://pollofpolls.no/image.php?type=parti_galluper&parti=Frp&slutt=2017-08-15&b=300&ref=2013 Frp’s oppslutning f.o.m. valget 2013 t.o.m. 15. august 2017] – Poll of polls</ref>

[[Per Sandberg]] var 1. nestleder til 13. august 2018<ref>{{Kilde avis|tittel=Per Sandberg også ferdig som Frp-nestleder|avis=Dagbladet.no|url=https://www.dagbladet.no/nyheter/per-sandberg-ogsa-ferdig-som-frp-nestleder/70099626|besøksdato=2018-08-13|dato=2018-08-13|språk=no}}</ref> og [[Ketil Solvik-Olsen]] var 2. nestleder.

20. januar 2020 vedtok partiets landsstyre å gå ut av Ernas Solbergs regjering.<ref>{{kilde www
| url=https://www.dagsavisen.no/rogalandsavis/nyheter/frp-gar-ut-av-regjeringen-1.1650380
| tittel=Frp går ut av regjeringen
| dato=2020-01-20
| besøksdato=2020-01-20
| utgiver=Rogalands avis
| forfatter=[[NTB]]
| språk=nb-NO
| arkiv-url=https://web.archive.org/web/20200120140517/https://www.dagsavisen.no/rogalandsavis/nyheter/frp-gar-ut-av-regjeringen-1.1650380
| arkivdato=2020-01-20
| url-status=live
}}</ref>

Geir Ugland Jacobsen ble kastet som fylkesleder i Oslo FrP og ekskludert som partimedlem av FrPs sentralstyre 15. desember 2020. Jacobsen hadde vært fylkesleder siden februar 2020 og hadde arbeidet for at Fremskrittspartiet skulle bli et [[Nasjonalkonservatisme|nasjonalkonservativt]] parti, uttalelser som utfordret Siv Jensens posisjon som partileder og førstekandidat.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/ytring/et-dramatisk-politisk-oppgjor-1.15291732|tittel=Et dramatisk politisk oppgjør|besøksdato=2021-02-23|dato=2020-12-16|fornavn=Lars Nehru|etternavn=Sand|språk=nb-NO|verk=NRK}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.vg.no/i/AlbKW3|tittel=Fylkesleder i Frp: – USA-valget var fikset|besøksdato=2021-02-23|språk=nb|verk=www.vg.no}}</ref> Jacobsen ble i januar 2021 fylkesleder i [[Norgesdemokratene|Demokratene]] i Oslo.<ref>{{Kilde www|url=https://www.dagsavisen.no/oslo/ekskludert-frp-leder-i-oslo-far-lederverv-i-demokratene-1.1823948|tittel=Ekskludert Frp-leder får lederverv i Demokratene – hele styret består av eks Frp-ere|besøksdato=2021-02-23|språk=no|verk=www.dagsavisen.no}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.tv2.no/a/11861848/|tittel=Ugland Jacobsen slår seg sammen med Vidar Kleppe i Demokratene|besøksdato=2021-02-23|fornavn=TV 2|etternavn=AS|språk=no|verk=TV 2}}</ref>

== Stortingsrepresentanter ==
Ved [[Stortingsvalget 2021|stortingsvalget i 2021]] fikk partiet valgt inn 21 representanter for [[Liste over stortingsrepresentanter 2021–2025|perioden 2021–2025]]. Etter at [[Christian Tybring-Gjedde]] ble ekskludert fra partiet 14. juli 2024, ble antallet redusert til 20.

== Ordførere ==
[[Fil:Frank Sve 4093.jpg|thumb|[[Frank Sve]] var ordfører i [[Stranda]] fra 2003 til 2011.]]
Fremskrittspartiets første ordfører var [[Bjørn Bråthen]] i [[Råde kommune|Råde]] kommune i Østfold. Den neste ble [[Håkon Rege]] i [[Sola kommune|Sola]] kommune i Rogaland som var ordfører i 1988 og 1989 for FrP, men har siden 1995 representert Høyre og vært ordfører for dette partiet i en årrekke (1999-2011). Da [[Albert Nordengen]] (H) gikk av som ordfører i [[Oslo]] i 1990 rykket varaordfører [[Peter N. Myhre]] (FrP) opp som ordfører i ett år.

FrP hadde ingen ordførere etter kommunevalgene i 1991 og 1995. Men i 1999 ble [[Terje Søviknes]] valgt til ordfører i [[Os i Hordaland|Os]] kommune i Hordaland. Han ble i 2015 gjenvalgt for en femte periode som ordfører i kommunen. Søviknes er partiets lengstsittende ordfører og den første som har vært ordfører i en hel fireårsperiode. Han har samtidig representert partiet i Hordaland fylkesting, som gruppeleder og medlem av fylkesutvalget, noe han fortsatt er i perioden 2015-2019.

Ved kommunevalget i 2003 slo FrP for første gang gjennom som ordførerparti over hele landet, noe som delvis skyldtes at ordningen med direkte ordførervalg ble innført i enkelte kommuner. FrP fikk da 13 ordførere: 1 i [[Akershus]] ([[Ullensaker]] kommune), 3 i [[Vestfold]] (kommunene [[Nøtterøy (tidligere kommune)|Nøtterøy]], [[Tønsberg]] og [[Tjøme]]), 2 i [[Hordaland]] (kommunene [[Austevoll]] og [[Os i Hordaland|Os]]), 6 i [[Møre og Romsdal]] (kommunene [[Fræna]], [[Skodje]], [[Stranda]], [[Sula]], [[Vestnes]], [[Ørsta]]) og 1 i [[Troms]] ([[Nordreisa]] kommune).

Ved kommunevalget i 2007 fikk FrP 17 ordførere: 3 i [[Østfold]] ([[Fredrikstad]], [[Hobøl]] og [[Hvaler kommune|Hvaler]]), 1 i [[Akershus]] ([[Ullensaker]]), 1 i [[Vestfold]] ([[Tønsberg]]), 1 i [[Telemark]] ([[Bamble]]), 1 i [[Vest-Agder]] ([[Mandal]]), 4 i [[Hordaland]] ([[Askøy]], [[Austevoll]], [[Bergen]] og [[Os i Hordaland|Os]]), 3 i [[Møre og Romsdal]] ([[Stranda]], [[Sula]] og [[Ørskog]]), 1 i [[Nordland]] ([[Hadsel]]) og 2 i [[Troms]] ([[Lyngen]] og [[Nordreisa]]). I tillegg fikk FrP en ny ordfører i 2008, da [[Dag Bjerke]] overtok etter avdøde [[Tore Tidemann]] (H) i [[Enebakk]].

Ved kommunevalget i 2011 fikk FrP 11 ordførere: 1 i [[Østfold]] ([[Hvaler (kommune)|Hvaler]]), 1 i [[Akershus]] ([[Ullensaker]]), 1 i [[Telemark]] ([[Bamble]]), 2 i [[Hordaland]] ([[Austevoll]] og [[Os i Hordaland|Os]]), 4 i [[Møre og Romsdal]] ([[Fræna]], [[Midsund]], [[Skodje]] og [[Ørskog]]), 1 i [[Nordland]] ([[Hadsel]]) og 1 i [[Finnmark]] ([[Vardø]]). I tillegg fikk partiet varaordfører i 49 kommuner og fylkesvaraordfører i [[Buskerud]] og [[Rogaland]].

I perioden 2015-2019 hadde Fremskrittspartiet ordføreren i [[Hvaler (kommune)|Hvaler]], [[Mandal]], [[Os (Hordaland)|Os]], [[Ullensaker]] og [[Ulstein]]. I [[Liste over ordførere i Norge 2019–2023|perioden 2019–2023]] har Fremskrittspartiet tre ordførere: i Ulstein, [[Sola]] og [[Flekkefjord]].

Ved [[Kommunestyre- og fylkestingsvalget 2023|kommunevalget i 2023]] fikk Fremskrittspartiet seks ordførere på Vestlandet ([[Ålesund]], [[Sykkylven]], [[Samnanger]], [[Bjørnafjorden]], [[Stord]] og [[Klepp]]), fire på Sørlandet ([[Flekkefjord]], [[Farsund]], [[Lyngdal]] og [[Lindesnes]]) og fire på Østlandet ([[Bamble]], [[Nore og Uvdal]], [[Nes]] og [[Ullensaker]]), til sammen 14 ordførere.

Fremskrittspartiet har inngått i [[byråd]]ssamarbeid i [[Oslo]], [[Bergen]] og [[Tromsø]]. Etter valget i 2023 sitter Fremskrittspartiet, sammen med Høyre og Senterpartiet, i [[Bergens byråd]].<ref>{{Kilde www|url=https://www.bergen.kommune.no/politikk/byradet/behandlede-saker/okonomi-og-administrasjon/byradet-meyer-er-na-konstituert|tittel=Bergen kommune - Byrådet Meyer er nå konstituert|besøksdato=2024-01-26|språk=no|verk=Bergen kommune - Byrådet Meyer er nå konstituert}}</ref>

== Partiledelse ==
På landsmøtet i 2006 overtok [[Siv Jensen]] som leder etter [[Carl I. Hagen]], som hadde innehatt vervet i 28 år. På landsmøtet i 2019 ble [[Sylvi Listhaug]] og [[Terje Søviknes]] valgt som henholdsvis 1. og 2. nestleder. Siv Jensen kunngjorde i februar 2021 at hun ikke tok gjenvalg som leder og ikke ville stille til valg til Stortinget i 2021. Hun pekte på Sylvi Listhaug som ny leder og [[Ketil Solvik-Olsen]] som ny nestleder.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/norge/siv-jensen-gar-av-som-frp-leder-1.15381097|tittel=Siv Jensen går av som Frp-leder|besøksdato=2021-02-18|dato=2021-02-18|fornavn=Pedja|etternavn=Kalajdzic|språk=nb-NO|verk=NRK}}</ref> Etter landsstyremøte 8. mai 2021 gikk Siv Jensen av som partileder, og Sylvi Listhaug ble satt inn i lederposisjonen.
{| class="wikitable" style="display:inline-table"
|+Formenn og ledere
!#
! Navn
!
! Fra
! Til
|-
|1
|[[Anders Lange]]<br/><small>(1904–1974)</small>
|[[Fil:Anders Lange 1930s.jpg|75px]]
|8. april 1973
|18. oktober 1974
|-
|2
|[[Eivind Eckbo (1927–2017)|Eivind Eckbo]]<br/><small>(1927–2017)</small>
|
|18. oktober 1974
|26. mai 1975
|-
|3
|[[Arve Lønnum]]<br/><small>(1911–1988)</small>
|
|26. mai 1975
|11. februar 1978
|-
|4
|[[Carl I. Hagen]]<br/><small>(1944–)</small>
|[[Fil:CI Hagen2326 2E jpg DF0000062800.jpg|75px]]
|11. februar 1978
|6. mai 2006
|-
|rowspan="2"|5
|rowspan="2"|[[Siv Jensen]]<br/><small>(1969–)</small>
|rowspan="2"|[[Fil:SivJensen2361 2E jpg DF0000062813.jpg|75px]]
|6. mai 2006
|22. mai 2009
|-
|22. mai 2009<sup> 1)</sup>
|8. mai 2021
|-
|6
|[[Sylvi Listhaug]]<br/><small>(1977–)</small>
|[[Fil:Sylvi Listhaug 2261 (edit).jpg|112x112pk]]
|8. mai 2021
|
|-
| colspan="5" | <sup> 1)</sup> Tittelen endret fra ''formann'' til ''leder''.
|}
{| class="wikitable" style="display:inline-table"
|+Parlamentariske ledere
!#
! Navn
!
! Fra
! Til
|-
|1
|Anders Lange<br/><small>(1904–1974)</small>
|[[Fil:Anders Lange 1930s.jpg|75px]]
|8. april 1973
|18. oktober 1974
|-
|2
|[[Erik Gjems-Onstad]]<br/><small>(1922–2011)</small>
|[[Fil:Erik Gjems-Onstad 1945.jpg|75px]]
|1. november 1974
|1. oktober 1976
|-
|3
|[[Harald Slettebø]]<br/><small>(1922–2018)</small>
|
|1. oktober 1976
|30. september 1977
|-
|4
|Carl I. Hagen<br/><small>(1944–)</small>
|[[Fil:CI Hagen2326 2E jpg DF0000062800.jpg|75px]]
|2. oktober 1981
|5. oktober 2005
|-
|5
|Siv Jensen<br/><small>(1969–)</small>
|[[Fil:SivJensen2361 2E jpg DF0000062813.jpg|75px]]
|5. oktober 2005
|17. oktober 2013
|-
|6
|[[Harald Tom Nesvik]]<br/><small>(1966–)</small>
|[[Fil:Harald Tom Nesvik (174342).jpg|75px]]
|17. oktober 2013
|2. oktober 2017
|-
|7
|[[Hans Andreas Limi]]<br/><small>(1960–)</small>
|[[Fil:Hans Andreas Limi (172948).jpg|75px]]
|2. oktober 2017
|27. januar 2020
|-
|8
|Siv Jensen<br/><small>(1969–)</small>
|[[Fil:SivJensen2361 2E jpg DF0000062813.jpg|75px]]
|27. januar 2020 <ref>https://www.nrk.no/norge/_nye-frp__-fornoyd-listhaug-klar-for-a-forhandle-1.14879011</ref>
|12. mai 2021
|-
|9
|[[Sylvi Listhaug]]<br/><small>(1977–)</small>
|[[Fil:Sylvi Listhaug 2261 (edit).jpg|112x112pk]]
|12. mai 2021
|
|}
{| class="wikitable" style="display:inline-table"
|+Politiske nestformenn / 1.formenn / 1. nestledere
!#
! Navn
!
! Fra
! Til
|-
|1
|[[Bjørn Erling Ytterhorn]]<br/><small>(1923–1987)</small>
|
|11. februar 1978
|1982
|-
|2
|Eivind Eckbo<br/><small>(1927–2017)</small>
|
|1982
|1984
|-
|3
|[[Helge N. Albrektsen]]<br/><small>(1950–)</small>
|
|1984
|1985
|-
|4
|[[Anne Beth Moslet]]<br/><small>(–)</small>
|
|1985
|1987
|-
|5
|[[Pål Atle Skjervengen]]<br/><small>(1960–)</small>
|
|1987
|1991
|-
|6
|[[Tor Mikkel Wara]]<br/><small>(1964–)</small>
|
|1991
|23. april 1993
|-
|7
|[[Ellen Margrethe Wibe]]<br/><small>(1965–)</small>
|
|23. april 1993
|16. april 1994
|-
|8
|[[Lodve Solholm]]<br/><small>(1949–)</small>
|[[Fil:Fylkesmann Lodve Solholm. FOTO Vidar Myklebust, Fylkesmannen i Møre og Romsdal.jpg|75px]]
|16. april 1994
|2. mai 1999
|-
|9
|Siv Jensen<br/><small>(1969–)</small>
|[[Fil:SivJensen2361 2E jpg DF0000062813.jpg|75px]]
|2. mai 1999
|6. mai 2006
|-
|10
|[[Per Sandberg]]<br/><small>(1960–)</small>
|[[Fil:PSandberg2154 2E jpg DF0000063007.jpg|75px]]
|6. mai 2006
|13. august 2018
|-
|rowspan="2"|11
|rowspan="2"|[[Sylvi Listhaug]]<br/><small>(1977–)</small>
|rowspan="2"|[[Fil:Sylvi Listhaug - 2014-02-13 at 18-49-18.jpg|75px]]
|3. september 2018 <sup>1)</sup>
|5. mai 2019
|-
|5. mai 2019
|8. mai 2021
|-
|12
|[[Ketil Solvik-Olsen]]
|[[Fil:29.08.2017 Ketil Solvik-Olsen 003.jpg|86x86pk]]
|8. mai 2021
|30. april 2023
|-
|13
|[[Hans Andreas Limi]]
|[[Fil:Hans Andreas Limi (172948).jpg|86x86pk]]
|30. april 2023
|
|-
|colspan="5" | <sup>1) </sup> Konstituert<ref>[https://www.nrk.no/norge/sylvi-listhaug-konstituert-som-nestleder-i-frp-1.14192714 Sylvi Listhaug konstutert som nestleder i Frp], nrk.no, 3. september 2018</ref>
|}
{| class="wikitable" style="display:inline-table"
|+Partisekretær / Generalsekretærer
!#
! Navn
!
! Fra
! Til
|-
|1
|[[Carl I. Hagen]]
|[[Fil:CI Hagen2326 2E jpg DF0000062800.jpg|75px]]
|1973
|1974
|-
|1
|[[Hans Andreas Limi]]<br/><small>(1960–)</small>
|[[Fil:Hans Andreas Limi (172948).jpg|75px]]
|1988
|1994
|-
|2
|[[Geir Mo|Geir Anderson Mo]]<br/><small>(1966–)</small>
|[[Fil:Geir Mo.jpg|75px]]
|1994
|desember 2009
|-
|3
|[[Erland Vestli]]<br/><small>(1955–)</small>
|
|desember 2009
|oktober 2010
|-
|4
|[[Geir Mo|Geir Anderson Mo]]<br/><small>(1966–)</small>
|[[Fil:Geir Mo.jpg|75px]]
|18. oktober 2010
|2012
|-
|5
|[[Finn Egil Holm]]<br/><small>(1968–)</small>
|[[Fil:Finn Egil Holm.jpg|75px]]
|1. januar 2012
|1. mai 2016
|-
|6
|[[Fredrik Färber]]<br/><small>(1979–)</small>
|[[Fil:Fredrik Färber - Norges Bank Årstale (175013).jpg|75px]]
|4. mai 2016
|2020
|-
|-
|7
|[[Finn Egil Holm]]<br/><small>(1968–)</small>
|[[Fil:Finn Egil Holm.jpg|75px]]
|1. oktober 2020
|
|}
{| class="wikitable" style="display:inline-table"
|+Organisatoriske nestformenn / 2. formenn / 2. nestledere
! #
! Navn
!
! Fra
! Til
|-
|1
|[[Eivind Eckbo (1927–2017)|Eivind Eckbo]]<br/><small>(1927–2017)</small>
|
|11. februar 1978
|1980
|-
|2
|[[Hugo Conrad Munthe-Kaas|Hugo Munthe-Kaas]]<br/><small>(1922–2012)</small>
|[[Fil:Hugo Munthe-Kaas - Minnemarkering på Lapphaugen i april 1995 DF 5019.jpg|75px]]
|1980
|1982
|-
|3
|[[Tore Andreas Haaland]]<br/><small>(1963–)</small>
|
|1982
|1985
|-
|4
|[[Hroar Hansen]]<br/><small>(1947–2015)</small>
|
|1985
|1991
|-
|5
|[[Jan Simonsen]]<br/><small>(1953–2019)</small>
|[[Fil:Jan Simonsen cropped.jpg|75px]]
|1991
|23. april 1993
|-
|6
|[[Hans J. Røsjorde]]<br/><small>(1941–)</small>
|
|23. april 1993
|2. april 1995
|-
|7
|[[Vidar Kleppe]]<br/><small>(1963–)</small>
|
|2. april 1995
|2. mai 1999
|-
|8
|[[Terje Søviknes]]<br/><small>(1969–)</small>
|[[Fil:Terje soviknes utvalgt 02 (crop).jpg|75px]]
|2. mai 1999
|12. februar 2001
|-
|9
|[[John Alvheim]]<br/><small>(1930–2005)</small>
|
|29. april 2001
|22. mai 2005
|-
|10
|[[Per Arne Olsen]]<br/><small>(1961–2022)</small>
|[[Fil:Per Arne Olsen 2D 3 2E jpg DF0000301292 (crop).jpg|75px]]
|22. mai 2005
|26. mai 2013
|-
|11
|[[Ketil Solvik-Olsen]]<br/><small>(1972–)</small>
|[[Fil:29.08.2017 Ketil Solvik-Olsen 003.jpg|75px]]
|26. mai 2013
|5. mai 2019
|-
|12
|[[Terje Søviknes]]<br/><small>(1969–)</small>
|[[Fil:Terje soviknes utvalgt 02 (crop).jpg|75px]]
|5. mai 2019
|
|}

== Valghistorikk ==
===Valgresultater===
[[Fil:Norwegian parliamentary election 2009 map Frp votes.svg|mini|300px|Oppslutningen til FrP i de ulike [[Fylke (Norge)|fylkene]] ved [[stortingsvalget 2009]]]]
{| class="wikitable" style="display:inline-table;"
|+Stortingsvalg<ref>[http://www.pollofpolls.no/?cmd=Valg pollofpolls.no: Valgresultater]</ref>
! Årstall 
! Stemmer
! Prosent
|-
| [[Stortingsvalget 1973|1973]]
| 107 784
| 5,0&nbsp;%
|-
| [[Stortingsvalget 1977|1977]]
| 43 351
| 1,9&nbsp;%
|-
| [[Stortingsvalget 1981|1981]]
| 113 135
| 4,5&nbsp;%
|-
| [[Stortingsvalget 1985|1985]]
| 96 797
| 3,7&nbsp;%
|-
| [[Stortingsvalget 1989|1989]]
| 345 185
| 13,0&nbsp;%
|-
| [[Stortingsvalget 1993|1993]]
| 154 497
| 6,3&nbsp;%
|-
| [[Stortingsvalget 1997|1997]]
| 395 376
| 15,3&nbsp;%
|-
| [[Stortingsvalget 2001|2001]]
| 369 236
| 14,6&nbsp;%
|-
| [[Stortingsvalget 2005|2005]]
| 581 896
| 22,1&nbsp;%
|-
| [[Stortingsvalget 2009|2009]]
| 614 717
| 22,9&nbsp;%
|-
| [[Stortingsvalget 2013|2013]]
| 463 560
| 16,3&nbsp;%
|-
| [[Stortingsvalget 2017|2017]]
| 444 683
| 15,2&nbsp;%
|-
| [[Stortingsvalget 2021|2021]]
| 346 474
| 11,6&nbsp;%
|}
{| class="wikitable" style="display:inline-table;"
|+Kommunestyrevalg
! Årstall 
! Stemmer
! Prosent
|-
| [[Kommunestyrevalget 1975|1975]]
| 15 205
| 0,8&nbsp;%
|-
| [[Kommunestyrevalget 1979|1979]]
| 40 928
| 1,9&nbsp;%
|-
| [[Kommunestyrevalget 1983|1983]]
| 118 432
| 5,3&nbsp;%
|-
| [[Kommunestyrevalget 1987|1987]]
| 231 609
| 10,4&nbsp;%
|-
| [[Kommunestyrevalget 1991|1991]]
| 139 577
| 6,5&nbsp;%
|-
| [[Kommunestyrevalget 1995|1995]]
| 221 307
| 10,5&nbsp;%
|-
| [[Kommunestyrevalget 1999|1999]]
| 249 405
| 12,1&nbsp;%
|-
| [[Kommunestyrevalget 2003|2003]]
| 337 595
| 16,4&nbsp;%
|-
| [[Kommunestyrevalget 2007|2007]]
| 387 487
| 17,5&nbsp;%
|-
| [[Kommunestyrevalget 2011|2011]]
| 275 559
| 11,4&nbsp;%
|-
| [[Kommunestyrevalget 2015|2015]]
| 226 640
| 9,5&nbsp;%
|-
| [[Kommunestyrevalget 2019|2019]]
| 220 713
| 8,2&nbsp;%
|-
| [[Kommunestyrevalget 2023|2023]]
| 302 722
| 11,3&nbsp;%
|}
{| class="wikitable" style="display:inline-table;"
|+Fylkestingsvalg
! Årstall 
! Stemmer
! Prosent
|-
| [[Fylkestingsvalget 1975|1975]]
| 27 710
| 1,4&nbsp;%
|-
| [[Fylkestingsvalget 1979|1979]]
| 52 881
| 2,5&nbsp;%
|-
| [[Fylkestingsvalget 1983|1983]]
| 136 729
| 6,3&nbsp;%
|-
| [[Fylkestingsvalget 1987|1987]]
| 259 848
| 12,3&nbsp;%
|-
| [[Fylkestingsvalget 1991|1991]]
| 148 201
| 7,0&nbsp;%
|-
| [[Fylkestingsvalget 1995|1995]]
| 241 814
| 12,0&nbsp;%
|-
| [[Fylkestingsvalget 1999|1999]]
| 261 049
| 13,4&nbsp;%
|-
| [[Fylkestingsvalget 2003|2003]]
| 346 020
| 17,9&nbsp;%
|-
| [[Fylkestingsvalget 2007|2007]]
| 384 923
| 18,5&nbsp;%
|-
| [[Fylkestingsvalget 2011|2011]]
| 263 915
| 11,8&nbsp;%
|-
| [[Fylkestingsvalget 2015|2015]]
| 227 068
| 10,3&nbsp;%
|-
| [[Fylkestingsvalget 2019|2019]]
| 215 482
| 8,6&nbsp;%
|-
| [[Kommunestyre- og fylkestingsvalget 2023|2023]]
| 264 586
| 12,5&nbsp;%
|}
{| class="wikitable" style="display:inline-table;"
|+Sametingsvalg
! Årstall 
! Stemmer
! Prosent
|-
| [[Sametingsvalget 2005|2005]]
| 201
| 2,25&nbsp;%
|-
| [[Sametingsvalget 2009|2009]]
| 737
| 7,80&nbsp;%
|-
| [[Sametingsvalget 2013|2013]]
| 888
| 8,95&nbsp;%
|-
| [[Sametingsvalget 2017|2017]]
| 879
| 7,48&nbsp;%
|-
| [[Sametingsvalget 2021|2021]]
| 660
| 4,77&nbsp;%
|}


<gallery>
File:Fremskrittspartiet_Stortingsvalg_2017.svg|Stor&shy;tings&shy;valget 2017
File:Fremskrittspartiet_Stortingsvalg_2021.svg|Stor&shy;tings&shy;valget 2021
</gallery>


===Stortingsrepresentanter===
{| class="wikitable" border="1" cellpadding="4" cellspacing="1" style="margin: 1em 1em 1em 0; background: #f9f9f9; border: 1px #aaa solid; text-align:left; border-collapse: collapse; font-size: 89%;"
|- bgcolor="#cccccc"
|+Fordeling av Fremskrittspartiets innvalgte stortingsrepresentanter etter valgperiode og valgkrets:<ref>[http://www.stortinget.no Stortingets hjemmeside: Representanter]</ref>
! Valgkrets
! 1973–1977
! 1977–1981
! 1981–1985
! 1985–1989
! 1989–1993
! 1993–1997
! 1997–2001
! 2001–2005
! 2005–2009
! 2009–2013
! 2013–2017
! 2017–2021
! 2021–2025
|-
| [[Østfold]]<br><br><br>
| <br><br><br>
| <br><br><br>
| <br><br><br>
| <br><br><br>
| [[Øystein Hedstrøm|Hedstrøm]]<br><br><br>
| Hedstrøm<br><br><br>
| Hedstrøm<br>[[Jørn L. Stang|Stang]]<br><br>
| Hedstrøm<br>[[Henrik Rød|Rød]]<br><br>
| [[Jon Jæger Gåsvatn|Gåsvatn]]<br>[[Ulf Leirstein|Leirstein]]<br>[[Vigdis Giltun|Giltun]]
| Gåsvatn<br>Leirstein<br>Giltun
| [[Erlend Wiborg|Wiborg]]<br>Leirstein<br><br>
| Wiborg<br>Leirstein<br><br>
| Wiborg<br><br><br>
|-
| [[Akershus]]<br><br><br><br>
| [[Erik Gjems-Onstad|Onstad]]<br><br><br><br>
| <br><br><br><br>
| [[Fridtjof Frank Gundersen|Gundersen]]<br><br><br><br>
| <br><br><br><br>
| Gundersen<br>[[Finn Thoresen|Thoresen]]<br>'''[[Jan Erik Fåne|Fåne]]'''<br><br>
| Gundersen<br>'''[[Stephen Bråthen|Bråthen]]'''<br><br><br>
| Gundersen<br>[[Ursula Evje|Evje]]<br><br><br>
| '''[[Morten Høglund|Høglund]]'''<br>Evje<br>[[André Kvakkestad|Kvakkestad]]<br><br>
| Høglund<br>[[Ib Thomsen|Thomsen]]<br>[[Kari Kjønaas Kjos|Kjos]]<br>[[Hans Frode Asmyhr|Asmyhr]]
| Høglund<br>Thomsen<br>Kjos<br>Asmyhr<br>
| [[Hans Andreas Limi|Limi]]<br>Thomsen<br>Kjos<br><br>
| Limi<br>[[Himanshu Gulati|Gulati]]<br>Kjos<br><br>
| Limi<br>Gulati<br><br><br>
|-
| [[Oslo]]<br><br><br>
| [[Anders Lange|Lange]]<br><br><br>
| <br><br><br>
| [[Carl I. Hagen|Hagen]]<br><br><br>
| Hagen<br><br><br>
| Hagen<br>[[Pål Atle Skjervengen|Skjervengen]]<br>[[Tor Mikkel Wara|Wara]]
| Hagen<br>'''[[Ellen Chr. Christiansen|Christiansen]]'''<br><br>
| Hagen<br>[[Siv Jensen|Jensen]]<br>[[Dag Danielsen|Danielsen]]
| Hagen<br>Jensen<br><br>
| Hagen<br>Jensen<br>[[Christian Tybring-Gjedde|Gjedde]]
| [[Peter N. Myhre|Myhre]]<br>Jensen<br>Gjedde
| <br>Jensen<br>Gjedde<br>
| <br>Jensen<br>Gjedde<br>
| <br><br>Gjedde<br>
|-
| [[Hedmark]]
| 
| 
| 
| 
| 
| 
| [[Per Roar Bredvold|Bredvold]]
| Bredvold
| Bredvold
| Bredvold
| [[Tor Andre Johnsen|Johnsen]]
| Johnsen
| '''Johnsen'''
|-
| [[Oppland]]
| 
| 
| 
| 
| [[Peder I. Ramsrud|Ramsrud]]
| 
| [[Thore A. Nistad|Nistad]]
| Nistad
| Nistad
| [[Morten Ørsal Johansen|Johansen]]
| Johansen
| Johansen
| '''Hagen'''
|-
| [[Buskerud]]<br><br>
| <br><br>
| <br><br>
| <br><br>
| <br><br>
| [[Steinar Maribo|Maribo]]<br><br>
| '''[[Roy N. Wetterstad|Wetterstad]]'''<br><br>
| [[Ulf Erik Knudsen|Knudsen]]<br><br>
| Knudsen<br><br>
| Knudsen<br>[[Jørund Rytman|Rytman]]
| Knudsen<br>Rytman
| [[Morten Wold|Wold]]<br>Rytman
| Wold<br>[[Jon Engen-Helgheim|Helgheim]]
| Wold<br><br>
|-
| [[Vestfold]]<br><br>
| <br><br>
| <br><br>
| <br><br>
| <br><br>
| [[Oscar D. Hillgaar|Hillgaar]]<br><br>
| Hillgaar<br><br>
| [[Per Erik Monsen|Monsen]]<br>[[Per Ove Width|Width]]
| '''Monsen'''<br>Width
| [[Anders Anundsen|Anundsen]]<br>Width
| Anundsen<br>[[Per Arne Olsen|Olsen]]
| Anundsen<br>[[Morten Stordalen|Stordalen]]
| <br>Stordalen
| <br>Stordalen
|-
| [[Telemark]]<br><br>
| <br><br>
| <br><br>
| <br><br>
| <br><br>
| [[John I. Alvheim|Alvheim]]<br><br>
| '''Alvheim'''<br><br>
| Alvheim<br><br>
| Alvheim<br><br>
| [[Bård Hoksrud|Hoksrud]]<br>[[Kåre Fostervold|Fostervold]]
| Hoksrud<br><br>
| Hoksrud<br><br>
| Hoksrud<br><br>
| Hoksrud<br><br>
|-
| [[Aust-Agder]]
| 
| 
| 
| 
| Marcussen
| 
| [[Torbjørn Andersen|Andersen]]
| Andersen
| Andersen
| [[Ingebjørg Amanda Godskesen|Godskesen]]
| Godskesen
| [[Åshild Bruun-Gundersen|Gundersen]]
| '''[[Marius Arion Nilsen|Nilsen]]'''
|-
| [[Vest-Agder]]<br><br>
| <br><br>
| <br><br>
| <br><br>
| <br><br>
| [[Vidar Kleppe|Kleppe]]<br><br>
| <br><br>
| Kleppe<br><br>
| <br><br>
| [[Åse Michaelsen|Michaelsen]]<br>[[Henning Skumsvoll|Skumsvoll]]
| Michaelsen<br>Skumsvoll
| Michaelsen<br><br>
| [[Gisle Meininger Saudland|Saudland]]<br><br>
| Saudland<br><br>
|-
| [[Rogaland]]<br><br><br><br>
| [[Erling Erland|Erland]]<br><br><br><br>
| <br><br><br><br>
| [[Jens Marcussen|Marcussen]]<br><br><br><br>
| <br><br><br><br>
| [[Jan Simonsen|Simonsen]]<br>[[Petter Bjørheim|Bjørheim]]<br><br><br>
| Simonsen<br><br><br><br>
| Simonsen<br>[[Øyvind Vaksdal|Vaksdal]]<br><br><br>
| Simonsen<br>Vaksdal<br><br><br>
| [[Solveig Horne|Horne]]<br>Vaksdal<br>[[Ketil Solvik-Olsen|Olsen]]<br><br>
| Horne<br>Vaksdal<br>Olsen<br>[[Bente Thorsen|Thorsen]]
| Horne<br>[[Roy Steffensen|Steffensen]]<br><br>Thorsen<br>
| Horne<br>Steffensen<br>[[Terje Halleland|Halleland]]<br><br>
| <br>Steffensen<br>Halleland<br><br>
|-
| [[Hordaland]]<br><br><br><br>
| [[Harald Bjarne Slettebø|Slettebø]]<br><br><br><br>
| <br><br><br><br>
| [[Bjørn Erling Ytterhorn|Ytterhorn]]<br><br><br><br>
| Ytterhorn<br><br><br><br>
| [[Hans J. Røsjorde|Røsjorde]]<br>[[Knut Hanselmann|Hanselmann]]<br>'''[[Inger-Marie Ytterhorn|Ytterhorn]]'''<br><br>
| Røsjorde<br><br><br><br>
| Røsjorde<br>[[Terje Knudsen|Knudsen]]<br><br><br>
| [[Arne Sortevik|Sortevik]]<br>[[Gjermund Hagesæter|Hagesæter]]<br>[[Karin S. Woldseth|Woldseth]]<br><br>
| Sortevik<br>Hagesæter<br>Woldseth<br><br>
| Sortevik<br>Hagesæter<br>Woldseth<br>'''[[Laila Marie Reiertsen|Reiertsen]]'''
| [[Helge Andre Njåstad|Njåstad]]<br>Hagesæter<br><br><br>
| Njåstad<br>[[Silje Hjemdal|Hjemdal]]<br><br><br>
| Njåstad<br>Hjemdal<br><br><br>
|-
| [[Sogn og Fjordane]]
| 
| 
| 
| 
| 
| 
| 
| 
| [[Åge Starheim|Starheim]]
| Starheim
| 
| 
|
|-
| [[Møre og Romsdal]]<br><br><br>
| <br><br><br>
| <br><br><br>
| <br><br><br>
| <br><br><br>
| [[Lodve Solholm|Solholm]]<br><br><br>
| <br><br><br>
| Solholm<br>[[Harald T. Nesvik|Nesvik]]<br><br>
| Solholm<br>Nesvik<br><br>
| Solholm<br>Nesvik<br><br>
| [[Oskar Grimstad|Grimstad]]<br>Nesvik<br>'''[[Mette Hanekamhaug|Hanekamhaug]]'''
| Grimstad<br>Nesvik<br><br>
| [[Sylvi Listhaug|Listhaug]]<br>[[Jon Georg Dale|Dale]]<br><br>
| Listhaug<br>[[Frank Sve|Sve]]<br><br>
|-
| [[Sør-Trøndelag]]<br><br>
| <br><br>
| <br><br>
| <br><br>
| <br><br>
| [[Per Risvik|Risvik]]<br><br>
| <br><br>
| [[Christopher Stensaker|Stensaker]]<br><br>
| Stensaker<br><br>
| [[Tord Lien|Lien]]<br>Sandberg<br>
| Lien<br>Sandberg<br>
| [[Sivert Bjørnstad|Bjørnstad]]<br>Sandberg<br>
| Bjørnstad<br><br>
| Bjørnstad<br><br>
|-
| [[Nord-Trøndelag]]
| 
| 
| 
| 
| 
| 
| [[Per Sandberg|Sandberg]]
| Sandberg
| [[Robert Eriksson|Eriksson]]
| Eriksson
| 
| 
|
|-
| [[Nordland]]<br><br><br>
| <br><br><br>
| <br><br><br>
| <br><br><br>
| <br><br><br>
| [[Harry Jensen|Jensen]]<br><br><br>
| <br><br><br>
| [[Kenneth Svendsen|Svendsen]]<br><br><br>
| Svendsen<br>[[Jan Arild Ellingsen|Ellingsen]]<br><br>
| Svendsen<br>Ellingsen<br><br>
| Svendsen<br>Ellingsen<br>'''[[Torgeir Trældal|Trældal]]'''
| Svendsen<br>Ellingsen<br><br>
| [[Kjell-Børge Freiberg|Freiberg]]<br>[[Hanne Dyveke Søttar|Søttar]]<br><br>
| [[Dagfinn Olsen|Olsen]]<br><br><br>
|-
| [[Troms]]<br><br>
| <br><br>
| <br><br>
| <br><br>
| <br><br>
| [[Terje Nyberget|Nyberget]]<br><br>
| <br><br>
| [[Øyvind Korsberg|Korsberg]]<br><br>
| Korsberg<br><br>
| Korsberg<br>[[Per-Willy Amundsen|Amundsen]]
| Korsberg<br>Amundsen
| Korsberg<br><br>
| <br>Amundsen<br>
| <br>Amundsen<br>
|-
| [[Finnmark]]
| 
| 
| 
| 
| 
| 
| 
| 
| [[Jan-Henrik Fredriksen|Fredriksen]]
| Fredriksen
| Fredriksen
| [[Bengt Rune Strifeldt|Strifeldt]]
| '''Strifeldt'''
|-
|- class="sortbottom" bgcolor="#cccccc"
! '''Norge'''
! align="right"|4
! align="right"|0
! align="right"|4
! align="right"|2
! align="right"|22
! align="right"|10
! align="right"|25
! align="right"|26
! align="right"|38
! align="right"|41
! align="right"|29
! align="right"|27
! align="right"|21
|-
|}
I perioden 1973–1977 var representantene innvalgt for [[Anders Langes Parti]]. Representanters navn som er uthevet med fet skrift markerer at partiet har fått et [[utjevningsmandat]].

== Se også ==
* [[FrP-koden]]
* [[Mustafa-brevet]]

== Litteratur ==
* {{ Kilde bok | forfatter = Eide, Torbjørn | utgivelsesår = 1974 | tittel = Anders Lange som han var | isbn = 8270080837 | forlag = Lyche | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014050908027 | side = }}
* {{ Kilde bok | forfatter = Lønnum, Arve | utgivelsesår = 1973 | tittel = Gamle mann, hva nå? | isbn = 8250500288 | utgivelsessted = no# | forlag = Elingaard | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007071700092 | side = }}
* {{ Kilde bok | forfatter = Lønnum, Arve | utgivelsesår = 1974 | tittel = Vett og uvett i velferdsstaten | isbn = 8250501349 | utgivelsessted = no# | forlag = Elingaard | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007071001016 | side = }}
* Arve Lønnum: ''ALP – partiet med ni liv'', utgitt av ALP, [[Oslo]], [[desember]] [[1975]]
* {{ Kilde bok | forfatter = Lønnum, Arve | utgivelsesår = 1985 | tittel = Gammel i Velferds-Norge | isbn = 8250407601 | utgivelsessted = no# | forlag = Grøndahl | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008060200003 | side = }}
* ''Utkast til handlingsprogram for Stortingsvalget 1977, Anders Langes Parti til sterk nedsettelse av skatter, avgifter og offentlige inngrep'', ALP-Trykk, Oslo, [[1976]]
* ''Handlingsprogram for stortingsvalget 1977'', utgitt av Fremskrittspartiet, [[1977]]
* {{Kilde bok|utgivelsesår=1981|tittel=Program 1981-85 (Vedtatt på landsmøtet i Drammen)|utgiver=Fremskritt Norsk Forlag A/S|utgivelsessted=xx#|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014060408076|side=}}
* {{ Kilde bok | forfatter = Hagen, Carl I. | utgivelsesår = 1984 | tittel = Ærlighet varer lengst | isbn = 8258803050 | utgivelsessted = no | forlag = Aventura | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2015111908240 | side = }}
* Magnus E. Marsdal: ''FrP-koden'', Forlaget Manifest 2007, ISBN 978-82-92866-00-9

== Referanser ==
<references/>

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* {{språkikon|no}} [https://fpu.no Fremskrittspartiets Ungdom]
* {{Somelenker}}

{{Fremskrittspartiet}}
{{Norske politiske partier}}
{{Oversikt Solbergregjeringen}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Fremskrittspartiet| ]]
[[Kategori:Politiske partier etablert i 1973]]
[[Kategori:1973 i Norge]]