Redigerer Fremskridt og Fattigdom

{{kursiv tittel}}
{{Infoboks bok}}
'''Fremskridt og fattigdom''' er den norske tittelen på en bok skrevet av den amerikanske økonom og sosialfilosof [[Henry George]].<ref>{{ Kilde bok | forfatter = George, Henry | utgivelsesår = 1886 | tittel = Fremskridt og fattigdom | utgivelsessted = Kristiania | forlag = Huseby | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008040200082 | side = }}</ref> Originaltittel er ''Prograss and Poverty'', utgitt første gang i 1879. Den norske utgaven kom første gang ut i 1884.

Boken drøfter hvorfor fattigdom går hånd i hånd med økonomiske og teknologiske fremskritt, og hvorfor økonomier som helheter gjennomgår sterke [[konjunktur]]er. Forfatteren bruker historie og deduktiv logikk i argumentasjonen for en radikal løsning på problemet, en løsning som fokuserer på å skattlegge [[grunnrente]] fra landeiendommer og andre naturressurser.
__TOC__

''Fremskridt og fattigdom'' var Georges første bok. På verdensbasis solgte boken flere millioner eksemplarer og ble dermed 1890-tallets bestselger, bare slått av bibelen.{{tr}} Boken var medvirkende ti [[den progressive periode]] og en verdensomspennende reformbevegelse rundt en ideologi som senere ble kjent som [[georgisme]]. For eksempel tidfestet [[Jacob A. Riis]] den periodens begynnelse til 1879 nettopp med referanse til bokens utgivelse.<ref>{{cite book |last = Frederick |first = Peter |title = Knights of the Golden Rule the Intellectual as Christian Social Reformer in the 1890s |url = https://archive.org/details/knightsofgoldenr0000fred |publisher = University Press of Kentucky |location = Lexington |year = 1976 |isbn = 0813152313 }}</ref> Princetonuniversitetets historiker [[Eric F. Goldman]] skrev følgende om ''Progress and Poverty''s innflytelse: <blockquote>I årene før 1952 jobbet jeg med USAs reformhistorie og i mine undersøkelser støtte jeg på det samme faktum, igjen og igjen: Et enormt antall menn og kvinner, innbyrdes svært forskjellige, som senere skulle ha lederroller i det 20. århundres USA innenfor en rekke forskjellige felter, skrev enten selv eller fortalte noen at deres tenkemåte hadde fått en kursendring etter å ha lest ''Progress and Poverty'' i sine unge år. Slikt sett har ingen annen bok hatt i nærheten av samme innflytelse.<ref>{{cite web |url = http://www.earthrights.net/wg/q-about-george.html#_E._F._Goldman |title = Quotes: Notables on Henry George |publisher = Earth Rights Institute |accessdate = 2014-12-05 |tittel = Arkivert kopi|besøksdato = 2014-12-05 
 |arkivurl = https://web.archive.org/web/20160513073711/http://www.earthrights.net/wg/q-about-george.html#_E._F._Goldman 
 |arkivdato = 2016-05-13 |url-status=død }} 
{{Kilde www |url=http://www.earthrights.net/wg/q-about-george.html |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2018-05-28 |arkiv-dato=2016-05-13 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20160513073711/http://www.earthrights.net/wg/q-about-george.html |url-status=unfit }}</ref></blockquote>''Progress and Poverty'' hadde muligens en enda større påvirkning utenlands, særlig i land som Danmark, Storbritannia, Australia og New Zealand, hvor Georges innflytelse var enorm.<ref>{{cite book |last = Boast |first = Richard |title = Buying the land, selling the land : governments and Maori land in the North Island 1865–1921 |publisher = Victoria University Press, [[Victoria University of Wellington]] |location = Wellington N.Z. |year = 2008 |isbn = 9780864735614 }}</ref>  Samtidens kilder og historikere hevdet at et stort flertall av aktivister under både sosialistisk og [[Klassisk liberalisme|klassisk-liberalt]] flagg i Storbritannia kunne spore sin ideologiske utvikling til Henry George. Så sent som i 1906 viste en undersøkelse blant britiske parlamentarikere at den amerikanske forfatterens skrifter var mer verdsatt enn [[Walter Scott]], [[John Stuart Mill]], og [[William Shakespeare]].<ref>{{cite book |last = Rose |first = Jonathan |title = The intellectual life of the British working classes |url = https://archive.org/details/intellectuallife0000rose_k7z4_2ed |publisher = Yale University Press |location = New Haven, Conn |year = 2010 |isbn = 0300153651 }}</ref> I 1933 anslo [[John Dewey]] at ''Progress and Poverty'' «var utbredt i nesten samme grad som alle andre økonomibøker tilsammen».<ref>{{cite web |last1 = Dewey |first1 = John |title = John Dewey's Foreword to Geiger's "The Philosophy of Henry George" (1933)
|url = http://lvtfan.typepad.com/lvtfans_blog/2015/07/john-deweys-foreword-to-geigers-the-philosophy-of-henry-george.html |accessdate = 2. juli 2015 }}</ref>

Innen 1936 hadde boken blitt oversatt til 13 språk og solgt i minst seks millioner eksemplarer.<ref>{{cite web
 |last1       = Hecht
 |first1      = Charles
 |title       = E. Haldeman-Julius A Confused Economist
 |url         = http://www.cooperativeindividualism.org/hecht-charles_e-haldeman-julius-a-confused-economist-1934.html
 |accessdate  = 30. oktober 2014
 |url-status  = død
 |archiveurl  = https://web.archive.org/web/20141030133933/http://www.cooperativeindividualism.org/hecht-charles_e-haldeman-julius-a-confused-economist-1934.html
 |archivedate = 30. oktober 2014
 |df          = 
 |tittel      = Arkivert kopi
 |besøksdato = 2014-10-30
 |arkivurl    = https://web.archive.org/web/20141030133933/http://www.cooperativeindividualism.org/hecht-charles_e-haldeman-julius-a-confused-economist-1934.html
 |arkivdato   = 2014-10-30
 |url-status = død
}}</ref>  Den har senere blitt oversatt til flere titalls språk.<ref>{{cite web|url=http://www.henrygeorge.org/pintro.htm|title=Archived copy|accessdate=2014-12-06|url-status=live
|archiveurl=https://web.archive.org/web/20160311165008/http://www.henrygeorge.org/pintro.htm
|archivedate=2016-03-11|df=}}</ref>

==Forutsetninger==

''Progress and Poverty'' forsøker å forklare hvorfor [[fattigdom]] eksisterer på tross av stadig mer utbredte teknologiske fremskritt, og også på steder hvor store formuer konsentreres, som i større byer.

George så hvordan teknologiske og samfunnsmessige fremskritt (inkludert utdanning og offentlige tjenester) bidro til verdistigning på landeiendommer (naturressurser, bytomter osv.) og dermed også bidro til å øke inntekten til eierne av landet -en inntekt som kommer fra de som bruker landet. Altså: Jo bedre offentlige tjenester, jo høyere vil tomteleien (og dermed husleien) bli, siden folk verdsetter å bo i et slikt område. Spekulanter har en tendens til å presse eiendomsprisene slik at disse vokser raskere enn den generell inntektsøkningen i samfunnet. En stadig større andel av arbeidernes inntekter går derfor til eiendomsbesitterne, enten direkte gjennom husleie eller eiendomskjøp, eller indirekte gjennom varer og tjenester produsert av bedrifter som også betaler husleie. Dette presser etterhvert den generelle etterspørselen ned, og fører til at bedrifter begynner å gå konkurs, i verste fall med en dominoeffekt som fører til økonomisk kollaps.

I ''Progress and Poverty'' tar George for seg en rekke kjente forslag for å unngå slik kollaps, med medfølgende arbeidsledighet og fattigdom, men konkluderer med at alle har alvorlige mangler. Som et alternativ kommer han med sitt eget forslag: En universell skatt på verdien av landeiendommer, som i Georges definisjon inkluderer andre naturressurser («alle naturlig forekommende materialer, krefter og muligheter»), altså slike som har verdi helt uten at arbeid må tilføres («som tilbys vederlagsfritt av naturen»). George skisserte en årlig [[eiendomsskatt]] på [[grunnrente]]n fra landeiendommer på private hender. En slik skatt ville bringe store nok inntekter til å avskaffe alle (datidens) skatter, særlig på arbeidsinntekt og produksjon, og finansiere stadig større offentlige investeringer i tjenesteyting og etterhvert også andre velferdsgoder som [[borgerlønn]]. George hevdet videre at en slik skatt på grunnrenten ville være et initiativ for eiendomsbesitterne til å bruke verdifullt land på mest mulig produktiv måte (fremfor å la det ligge brakk og vente på prisstigning), og dermed øke etterspørselen etter arbeidskraft og total verdiskapning. Denne fundamentale økonomiske maktforskyvningen mellom eiere av naturressurser og arbeidere ville løfte lønnsnivået vesentlig, og dermed utrydde fattigdom en gang for alle. Skatteregimet ville ta knekken på flere uønskede fenomener som esende forsteder, jordløse småbønder, hjemløshet og ineffektiv dyrking av den mest verdifulle jorden.

==Utdrag==
Det følgende utdraget er essensen i Georges ressonement og hans økonomiske verdensanskuelse.<ref>[[Robert Heilbroner]], ''[[The Worldly Philosophers]]'' (2000) 186, Penguin.</ref>

<blockquote>Ta som eksempel...en eller annen sta forretningsmann, som ikke har en eneste teori, men vet hvordan penger tjenes. Si til ham: «Her har vi en liten landsby; om ti år vil det være en storby – om ti år vil jernbanen ha tatt over for hestevognen, og det elektriske lyset vil erstatte stearinlyset; byen vil være proppet med maskineri og forbedringer som mangedobler arbeidets produktive kraft. Tror du at rentenivået her vil være høyere om ti år...?« Han vil svare: «Nei!» «Kommer lønnsnivået for den vanlige arbeider til å stige...?» Han vil svare: «Nei, lønnsnivået for den vanlige arbeider vil ikke stige...» «Hva er det da som kommer til å stige?» «Leien. Verdien av land. Gå avsted og skaff deg en tomt, og hold på eierskapet.» Og hvis du under slike omstendigheter følger hans råd, trenger du ikke å gjøre noe mer. Du kan lene deg tilbake og røyke din pipe; du kan legge deg ned som Napolis «lazzaroni» eller Mexicos «leperos»; du kan stige til værs i en ballong eller synke i et hull i jorden uten å gjøre en tøddel arbeid, uten å tilføre samfunnet det minste grann rikdom, vil du likefullt være rik om ti år! Du kan bo i en herskapsbolig, men i den samme byen vil det finnes et fattighus.</blockquote>

Et annet ofte sitert utdrag fra ''Progress and Poverty'' er ''The Unbound Savannah'' hvor George legger ut om hvordan en samfunn som bygges opp i et stort uutnyttet landområde vil øke landets verdi.<ref>{{cite book |title = Progress and Poverty |last = George |first = Henry |coauthors =  |year = 1879 |publisher =  |location =  |isbn =  |pages =  |url = http://www.henrygeorge.org/pchp19.htm }}Chapter 19</ref>

==Anerkjennelse==

Etter å ha fullført ''Progress and Poverty'' skrev George: «Boken kommer ikke til å bli anerkjent med det samme – kanskje ikke på en god stund, men den vil etterhvert bli vurdert som en storslått bok, den vil bli utgitt i begge hemisfærer, og den vil bli oversatt til flere språk. Dette kjenner jeg med sikker på, men kanskje får ingen av oss oppleve det selv.»<ref>{{cite web |last1 = Holmes |first1 = John Haynes |title = Henry George – a biography |url = http://www.grundskyld.dk/11-Henry_George.html |accessdate = 2018-05-28 |archiveurl = https://web.archive.org/web/20141209063757/http://www.grundskyld.dk/11-Henry_George.html |url-status = dead }} {{Kilde www |url=http://www.grundskyld.dk/11-Henry_George.html |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2018-05-28 |arkiv-dato=2014-12-09 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20141209063757/http://www.grundskyld.dk/11-Henry_George.html |url-status=yes }}</ref>

[[Emma Lazarus]] skrev at «''Progress and Poverty'' er mer en hendelse enn en bok. Ingen som forstår boken kan ha livet og tankesettet uendret etter å ha lest den,» og videre at leseren aldri mer ville kunne «spise eller sove eller jobbe i sinnsro». Mange berømtheter av forskjellige ideologiske avskygninger, som [[George Bernard Shaw]], [[Friedrich Hayek]], [[H. G. Wells]],<ref>Experiment in Autobiography; H. G. Wells</ref> og [[Leo Tolstoj]], framhever sitt første møte med ''Progress and Poverty'' som en påvirkning som varte livet ut.

[[John Haynes Holmes]] skrev at «Min lesning av Henry Georges mesterverk markerte en epoke i livet mitt. Alle mine tanker om sosiale forhold og alt mitt arbeide for samfunnsreform begynte med lesningen av denne boken.»<ref>{{cite web |url = http://www.cooperativeindividualism.org/eckert-charles_henry-george-sound-economics-and-the-new-deal-1935.html |title = Archived copy |accessdate = 2014-12-05 |url-status = dead |archiveurl = https://web.archive.org/web/20160604102744/http://www.cooperativeindividualism.org/eckert-charles_henry-george-sound-economics-and-the-new-deal-1935.html |archivedate = 2016-06-04 |df =  |tittel = Arkivert kopi |besøksdato = 2014-12-05 |arkivurl = https://web.archive.org/web/20160604102744/http://www.cooperativeindividualism.org/eckert-charles_henry-george-sound-economics-and-the-new-deal-1935.html |arkivdato = 2016-06-04 |url-status=død }}</ref> Han sa videre at han ikke kunne komme på noe «mer gripende i hele vår amerikanske litteratur.»<ref>{{cite journal |last1 = Holmes |first1 = John Haynes |title = Henry George and Karl Marx:  A Plutarchian Experiment |journal = American Journal of Economics and Sociology |date = januar 1947 |volume = 6 |issue = 2 |pages = 159–67 |url = http://www.cooperativeindividualism.org/holmes-john_henry-george-and-karl-marx-1947.html |accessdate = 5. desember 2014 |doi = 10.1111/j.1536-7150.1947.tb00657.x |url-status = dead |archiveurl = https://web.archive.org/web/20141209111958/http://www.cooperativeindividualism.org/holmes-john_henry-george-and-karl-marx-1947.html |archivedate = 9. desember 2014 |df =  |tittel = Arkivert kopi |besøksdato = 2014-12-05 |arkivurl = https://web.archive.org/web/20141209111958/http://www.cooperativeindividualism.org/holmes-john_henry-george-and-karl-marx-1947.html |arkivdato = 2014-12-09 |url-status=død }}</ref> Holmes sa også at «jeg tror ''Progress and Poverty'' var det mest tettvevde, fascinerende og overbevisende eksempelet på argumentasjon som noensinne har kommet fra et menneskes hode.»<ref>{{cite web |url = http://www.earthrights.net/wg/q-about-george.html#_Rev._John_Haynes |title = Archived copy |accessdate = 2014-12-05 |url-status = dead |archiveurl = https://web.archive.org/web/20160513073711/http://www.earthrights.net/wg/q-about-george.html#_Rev._John_Haynes |archivedate = 2016-05-13 |df =  |tittel = Arkivert kopi |besøksdato = 2014-12-05 |arkivurl = https://web.archive.org/web/20160513073711/http://www.earthrights.net/wg/q-about-george.html#_Rev._John_Haynes |arkivdato = 2016-05-13 |url-status=død }} {{Kilde www |url=http://www.earthrights.net/wg/q-about-george.html |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2018-05-28 |arkiv-dato=2016-05-13 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20160513073711/http://www.earthrights.net/wg/q-about-george.html |url-status=unfit }}</ref>

I 1930 førte senator [[George W. Norris]] en bearbeidet utgave av ''Progress and Poverty'' inn i [[Kongressens protokoll]], og han sa senere at et utdrag fra boken var «en av de vakreste ting [[han]] noensinne hadde lest om det dyrebare ved menneskets frihet.»<ref>{{cite web |last1 = Putz |first1 = Paul Emory |title = Summer Book List: Henry George (and George Norris) and the Crisis of Inequality |url = http://peputz.blogspot.com/2015/07/henry-george-and-george-norris-and.html |accessdate = 2. juli 2015 }}</ref>

Noen lesere har fortalt at de motstridende har latt seg overbevise av argumentasjonen. [[Tom L. Johnson]], som var trikkemonopolist{{klargjør}} og senere samfunnsreformator, leste ''Progress and Poverty'' flere ganger, og ba til slutt sine forretningpartnere om hjelp til å avsløre feil i Georges resonnementer. Senere betalte han sin advokat for å gå gjennom boken med begrunnelsen: «Jeg må ut av denne forretningsvirksomheten, eller jeg må bevise at denne boken tar feil.»<ref>{{cite book |last1 = Warner |first1 = Hoyt Landon |title = Progressivism in Ohio 1897–1917 |url = https://archive.org/details/progressivismino0000warn |date = 1. januar 1964 |publisher = Ohio State University Press }}</ref><ref>{{cite web |last1 = Majercak |first1 = Nicole |title = Tom L. Johnson, America's Best Mayor |url = http://vimeo.com/28309268 |accessdate = 25. desember 2014 }}</ref><ref>Howe, Frederic C. The Confessions of a Reformer. Kent, OH: Kent State UP, 1988.</ref>  [[Frank Chodorov]], en libertariansk pasifist, hevder å ha lest ''Progress and Poverty'' mange ganger, hvorav nesten konstant i et halvår, før han endelig sa seg enig med Georges konklusjoner.<ref>{{cite book |last1 = Chodorov |first1 = Frank |title = One is a Crowd |date = 1952 |page = 22 |url = https://books.google.com/books/about/One_is_a_Crowd.html?id=9o7gTAZ3xSAC |accessdate = 25. desember 2014 |isbn = 9781610163767 }}</ref> Litteraturkritikeren [[Horace Traubel]] skrev at «George døde i kamp. Men boken hans får ingen kamp. Den har vært gjennom alle kamper, og den har overlevd hver eneste en. Den lar seg ikke overraske av ny motstand»<ref>{{cite journal |last1 = Traubel |first1 = Horace |title = Progress and Poverty |journal = The Conservator |date = 1896 |volume = 7-9 |pages = 252–53 |url = https://books.google.com/books?id=JjwZAAAAYAAJ&pg=PA252 |accessdate = 13. desember 2015 }}</ref>

==Se også==
{{div col|colwidth=30em}}
* [[Jordreform]]
* [[Geolibertarianisme]]
* [[Henry George-Teoremet]]
* [[Økonomifagets historie]]
* ''Kapitalen i det 21. århundre'', en bok fra 2013 av den franske økonomen [[Thomas Piketty]]
{{div col end}}

==Litteratur==
* England, R. W. (2010). [http://findarticles.com/p/articles/mi_m0254/is_4_69/ai_n56237531/?tag=content;col1 Ricardo, gold, and rails: Discovering the origins of ''Progress and Poverty'']. ''The American Journal of Economics and Sociology,'' bind 69, sider&nbsp;1279–93.
* Edgar H. Johnson, «The Economics of Henry George's ''Progress and Poverty,''» ''Journal of Political Economy,'' bind 18, nr. 9 (Nov. 1910), sider&nbsp;714–35. [https://www.jstor.org/stable/1820687 i JSTOR]

==Referanser==
<references/>

==Eksterne lenker==
* {{Offisielle lenker}}
{{wikisource|Progress and Poverty (George)|''Progress and Poverty''}}
* [https://archive.org/details/cu31924013685460 Digitalisert versjon av femte opplag] fra  [[Cornell University]]s bibliotek, hentet fra [[Internet Archive]]
* [http://www.econlib.org/library/YPDBooks/George/grgPP.html Teksten i 25 års jubileumsutgave]
* [https://archive.org/details/progresspovertyi01geor Digitalisert versjon av 25 års jubileumsutgave] fra [[Library of Congress]], hentet fra Internet Archive
* [http://www.henrygeorge.org/pcontents.htm Teksten til Bob Drakes reviderte utgave fra 2006], hentet fra Henry George Institute
* [http://www.progressandpoverty.org Teksten i hundreårsutgaven]
* [http://www.wealthandwant.com/HG/PP/toc.htm Kryssreferanser mellom de forskjellige utgivelsene] {{Wayback|url=http://www.wealthandwant.com/HG/PP/toc.htm |date=20071011170940 }}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Bøker fra 1879]]
[[Kategori:Samfunnsøkonomi]]