Redigerer Fremmedarbeider

[[Fil:Langechildren2.jpg|miniatyr|Migrantarbeidere i [[California]] 1935.]]

En '''fremmedarbeider''', '''gjestearbeider''' eller '''[[Arbeidsinnvandring|arbeidsinnvandrer]]''', er en arbeidstaker som velger å forlate sitt hjemland for å arbeide i et annet land, ofte på grunn av misnøye med sosial situasjon og mangel på anstendige jobbmuligheter.<ref>{{Kilde oppslagsverk|tittel=fremmedarbeider|oppslagsverk=Store norske leksikon|url=http://snl.no/fremmedarbeider|besøksdato=2018-02-06|dato=2015-11-01|språk=no}}</ref>

Arbeidstakere som holder til utenfor sine hjemland kan også bli kalt vandrende arbeidstakere, utenlandske arbeidstakere, eller [[Innvandring|innvandrere]]. Migrantarbeiderne har vanligvis ikke hatt en intensjon om å være permanent i landet eller regionen de jobber i - målet har derimot vært å arbeide i en begrenset periode eller per sesong, men kan i noen tilfeller etablere seg og forbli i landet. Begrepet fremmedarbeider må skilles fra begrepet [[flyktning]], da forhold og motivasjon for forflytning er av andre grunner, se også [[årsaker til migrasjon]].

I den internasjonale konvensjonen for beskyttelse av alle arbeideres rettigheter og deres familiemedlemmer, defineres arbeidsinnvandrere som følger av FN: «Betegnelsen «fremmedarbeider» viser til en person som er engasjert eller har vært engasjert i lønnet virksomhet i en stat hvor han eller hun ikke er statsborger»<ref name="fn" /> Konvensjonen er ratifisert av Mexico, Brasil og Filippinene (blant mange andre nasjoner som leverer utenlandsk arbeidskraft), men den er ikke ratifisert av USA, Tyskland og Japan blant flere land.<ref name="fn">{{Kilde www|url=https://www.un.org/documents/ga/res/45/a45r158.htm|tittel=A/RES/45/158.  International Convention on the Protection of the Rights of All Migrant Workers and Members of Their Families|besøksdato=2018-02-15|verk=www.un.org}}</ref>

== Begrepet etter 1970 ==
Utover 1970-årene, gikk ordet ''fremmedarbeider'' ut av bruk i Norge. Begrepet ble misvisende etter hvert som en stadig større andel av innvandrere som kom til Norge, var kommet til landet av familiegrunner, og vektleggingen av det fremmede sto i kontraster til målet om integrering i det norske samfunnet.<ref name=":1" /> Ordet ''arbeider'' ga også uheldig kobling mellom hudfarge og klassetilhørighet, som ikke var representativt for innvandrere som kom til landet.

== Antall fremmedarbeidere i verden ==
[[Fil:Foreign worker negev.jpg|miniatyr|Mange fremmedarbeidere i verden jobber i landbruk.]]

I en rapport utarbeidet av [[Den internasjonale arbeidsorganisasjonen]] utgitt i 2017,<ref>{{Kilde artikkel|tittel=World Employment Social outlook|publikasjon=International Labour Office|url=http://www.ilo.org/wcmsp5/groups/public/---dgreports/---dcomm/---publ/documents/publication/wcms_541211.pdf|dato=|forfattere=|via=|bind=|hefte=|sider=|sitat=}}</ref> eksisterer det i dag mer enn 232 millioner internasjonale innvandrere over hele verden, som har vært utenfor hjemlandet i minst 12 måneder. Omtrent halvparten av disse er økonomisk aktive - det vil si å være ansatt i en eller annen form, eller i jobbsøking og cirka 207 millioner er personer i arbeidsalder .<ref>{{Kilde www|url=https://www.arbeidstilsynet.no/arbeidsforhold/tilrettelegging/ungdom-i-arbeid/|tittel=Ungdom i arbeid|besøksdato=2018-04-30|språk=no|verk=www.arbeidstilsynet.no}}</ref> 20 % prosent av den totale arbeidinnvandringen I verden, anslås å komme fra land i Nord-Amerika og Nord-, Sør- og Vest-Europa. Andelen migrerende er høyest i arabiske land, 35,6 prosent, mens tallene for Øst-Europa og Sørøst-Asia er vesentlig lavere, henholdsvis under 9 og 8 prosent.

Siden 1970-tallet har nye innvandringsgrupper gjort seg gjeldende i Europa, både høykvalifiserte arbeidere fra industriland, illegale innvandrere fra land i den tredje verden og flyktninger og asylsøkere fra konfliktområdet i og utenfor Europa. I Norge har utenlandsk ekspertise utgjort en betydelig andel av innvandringen på 1990-tallet, men det er primært flyktninger og asylsøkere som har preget den siste innvandringsfasen siden 70-tallet.<ref name=":0">{{Kilde bok|tittel=Arbeidsinnvandring og familiegjenforening 1967-1980|etternavn=Carling|fornavn=Jørgen|utgiver=Norges forskningsråd|år=1999|isbn=|utgivelsessted=Bergen|side=9|sider=|kapittel=Innledning|sitat=}}</ref>

== Fremmedarbeidere i Norge ==
Året 1967 er blitt pekt på som et skille i Norge innvandringshistorie. Det var det første året siden 1930-årene med en betydelig [[nettoinnflytting]]. Samtidig begynte den langvarige nedgangen i naturlig tilvekst, slik at innvandringen også av den grunn fikk større betydelighet rent demografisk.<ref name=":0" /> Det som først og fremst kjennetegner perioden etter 1970, er den raske økningen i antallet arbeidsinnvandrere fra [[Asia]] i løpet av noen få år. Antallet yrkesaktive asiater ble nær seksdoblet fra 1970 til 1973. Arbeidsinnvandringen til Norge sto i kontrast til mange andre nordeuropeiske land, fordi omfanget av innvandringen var liten og fordi det ikke ble av myndighetenes side organisert import av arbeidskraft fra spesifikke land, slik tilfellet var i Sverige.<ref>{{Kilde bok|tittel=Fremmedarbeidere i Norge|etternavn=Karlsen|fornavn=J.|etternavn2=Dalin|fornavn2=Å.|utgiver=Universitetsforlaget|år=1973|isbn=|utgivelsessted=|side=|sider=|kapittel=Hva er egentlig problemet?|sitat=}}</ref>

De tre landene som oftest forbindes med arbeidsinnvandring til Norge er [[Pakistan]], [[Marokko]] og [[Tyrkia]]. Disse landene har stått for en betydelig andel av arbeidsinnvandringen til Norge, og er ofte skilt ut i statistikken siden begynnelsen av 1970-årene.<ref name=":1" />

Etter [[oljekrisen]] i 1973 og tiltagende bekymring for de sosiale rammene rundt arbeidsinnvandringen, vedtok de nordvesteuropeiske landene svært restriktive innvandringsbetemmelser i årene 1973—1975. Etter at de fleste land i regionen hadde innført strenge begrensninger på innvandringen, ble vedtaket om [[Innvandringsstoppen av 1975|innvandringsstopp]] i Norge gjort gjeldende fra 1. februar 1975. Deretter fulgte en periode da innvandringen fra Sør-Europa og den tredje verden ble dominert av [[familiegjenforening]], hovedsakelig gjenforening med de mannlige arbeidsinnvandrerne som hadde kommet til landet før innvandringsstoppen.

== Innvandringsstoppen 1975 – «En hvilepause» ==

[[Innvandringsstoppen av 1975|Innvandringsstoppen]] i 1975 var et ønske om å tilstrebe å stoppe innvandringen av ufaglært arbeidskraft fra land i sør, for å kunne legge forholde bedre til rette for de innvandrerne som allerede hadde slått seg til i mottakerlandene, kunne etablere seg.<ref name=":1">{{Kilde bok|tittel=Norsk innvandringshistorie, Bind 3|etternavn=Tjelmeland|fornavn=Hallvard|etternavn2=Brochmann|fornavn2=Grete|utgiver=Pax Forlag|år=2003|isbn=|utgivelsessted=Oslo|side=|sider=|kapittel=|sitat=}}</ref> Innvandringsstoppen innebar en generell stopp i adgangen til å oppnå [[arbeidstillatelse]]<ref name="FOR-1975-01-10-4">[[Lovdata]]: [https://lovdata.no/forskrift/1975-01-10-4 Forskrifter 10. januar 1975 nr. 4] om innføring av innvandringsstopp med dispensasjonsregler. [FOR-1975-01-10-4]</ref> for [[Arbeidsinnvandring|arbeidsinnvandrere]].

Norske myndigheter hadde spilt en svært beskjeden rolle i organiseringen av arbeidsinnvandringen, sammenliknet med andre europeiske land. I all hovedsak dreide det seg i hovedsak om individuell innvandring og nettverksinnvandring, altså innvandring motivert og støttet av tidligere innvandrere.<ref>{{Kilde bok|tittel=Norsk innvandringspolitikk og arbeiderbevegelsen|etternavn=Thorud|fornavn=Espen|utgiver=Universitetet i Oslo, Magisteravhandling i statsvitenskap|år=1985|isbn=|utgivelsessted=OSLO|side=|sider=|kapittel=|sitat=}}</ref>

Hovedbegrunnelsen for innvandringsstoppen var ifølge Kommunal- og arbeidsdepartementet «å gi et pusterom for å bedre forholdene for de utlendinger som allerede var i landet, og for å legge forholdene bedre til rette for fremtidige innvandrere».<ref>{{Kilde www|url=https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Stortingsforhandlinger/Lesevisning/?p=1975-76&paid=3&wid=g&psid=DIVL1496&pgid=g_1165|tittel=St. meld. nr. 107 (1975—76) Om innvandringsstoppen og arbeidet med innvandringsspørsmålene|besøksdato=2018-02-15|forfattere=|dato=|språk=no|verk=www.stortinget.no|forlag=|sitat=}}</ref> Innvandringstoppen ble presentert som en midlertidig ordning for ett år, men allerede året etter ble stoppen forlenget med ytterligere et halvt år, til 1. august 1976, fordi regjeringen mente arbeidet med å bedre forholdene for vanskeligstilte utlendinger ikke hadde kommet langt nok. I mai 1975 samme år ble så innvandringstoppen forlenget på ubestemt tid. En ny debatt om ordningen ble ikke tatt opp før sent på 1990-tallet.{{trenger referanse}}

== Referanser ==
<references />

== Litteratur ==
* [[Grete Brochmann|Brochmann, Grete]] (2006). ''Hva er innvandring?'' Oslo: Universitetsforlaget. ISBN 9788215016726
* Carling, Jørgen. (1999) ''Arbeidsinnvandring og familiegjenforening 1967–1980.'' Bergen: Norges forskningsråd. ISBN 9788279580041
* [[Knut Kjeldstadli|Kjeldstadli, Knut]] (2003). ''Norsk innvandringshistorie Bind 1-3.'' Oslo: Pax forlag. ISBN 9788253025414
* [https://www.nb.no/nbsok/nb/fb759091f2c6c808c0f881bdaf40e9f8?index=1#0 Karlsen, Jørgen og Åke Dalin (1983). ''Fremmedarbeidere I Norge - En debattbok''. Oslo: Universitetsforlaget].
* [https://www.nb.no/nbsok/nb/ddfb5287ad5cb0185f089a6c81390534?index=1#0 Grønhaug, Reidar. (1980). ''Migrasjon, utvikling og minoriteter - Vandring fra Asia og Middelhavsorådet til Nord-Europa og Norge I 1950-70 årene.'' Oslo: Universitetsforlaget.]
* [[Terje Tvedt|Tvedt, Terje]]. (2017). ''Det internasjonale gjennombruddet.'' OSLO: Dreyers forlag. 

== Eksterne lenker ==
* [https://www.norgeshistorie.no/oljealder-og-overflod/mennesker/1955-den-nye-innvandringen.html Den nye innvandringen - Norgeshistorie.no]
* [https://snl.no/Norsk_innvandringshistorie Norsk innvandringshistorie - Store norske leksikon]
* [http://www.ilo.org/global/standards/subjects-covered-by-international-labour-standards/migrant-workers/lang--en/index.htm International Labour Standards on migrant workers - International labour organization]
* [https://web.archive.org/web/20180216030120/https://www.fn.no/Om-FN/FNs-baerekraftsmaal Fns bærekraftsmål (Mål 8 om anstendig arbeid og økonomisk vekst)]
* [http://www.kildenett.no/portal/artikler/2009/1236597403.29 Innvandring på 1970- og 80-tallet - Kildenett.] {{Wayback|url=http://www.kildenett.no/portal/artikler/2009/1236597403.29 |date=20180510143142 }}
* [https://www.regjeringen.no/no/tema/innvandring/id918/ Innvandring og integrering - regjeringen.no]
* [https://www.udi.no UDI.no]
* [https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Innvandring_til_Oslo_på_1970-tallet Innvandring til Oslo på 1970-tallet]

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Migrasjon]]
[[Kategori:Arbeidsliv]]
Beskrivelse	Hva du skriver	Hva du får
Kursiv	''Kursiv tekst''	Kursiv tekst
Fet	'''Fet tekst'''	Fet tekst
Fet & kursiv	'''''Fet & kursiv tekst'''''	*Fet & kursiv tekst*