Redigerer Fredrikstad

{{denne|byen|redningsskøyten|RS 77 «Fredrikstad»}}
{{Infoboks norsk kommune
| navn = Fredrikstad
| ordførernavn = [[Arne Sekkelsten]]
| ordførerparti = [[Høyre|H]]
| ordførerår = [[2023]]–
|altkart=NO 3107 Fredrikstad.svg}}
'''Fredrikstad''' er en by og [[Norges kommuner|kommune]] i [[Østfold|Østfold fylke]] på [[Østlandet]]. Den har {{formatnum:{{Bek|3107}}}} innbyggere (per {{Bek|d}}).{{Bek|ref}} Den er således Østfolds største, [[Østlandet]]s tredje største by og en av [[Norge]]s ti største kommuner målt i antall innbyggere.

Fredrikstad karakteriseres ofte som Norges første renessanseby (se [[Renessansen]]), med kvartaler avgrenset av gater anlagt i et regelmessig mønster. Fredrikstad kommunes areal er 559 kvadratkilometer. Den grenser i nord til [[Råde]], i øst til [[Sarpsborg]] og i sør til [[Hvaler (kommune)|Hvaler]].

Bysamfunnet Fredrikstad og bysamfunnet Sarpsborg regnes i [[Statistikk|statistiske]] sammenhenger ofte som [[tettsted]]et og [[dobbeltby]]en [[Fredrikstad/Sarpsborg]], som hadde {{Tettsted|0022}} innbyggere per {{Tettsted|d|ref}}. {{Tettsted|00223004}} av disse bor i den delen av Fredrikstad kommune som er byområde. Byen Fredrikstad ligger ved [[Glomma]]s utløp.

== Historie ==
Fredrikstad ble grunnlagt i [[1567]] av kong [[Frederik II av Danmark og Norge]]. Det skjedde under [[Den nordiske sjuårskrig]]. Under denne krigen mellom [[Danmark-Norge]] og [[Sverige]] brente svenskene [[Sarpsborg]], som kong [[Olav den hellige]] hadde grunnlagt i 1016. Befolkningen i den nedbrente byen ønsket derfor å gjøre den nye byen mindre utsatt for fremtidige angrep. I 1569 ble så det nye navnet «Fredriksstad», oppkalt etter kongen, tatt i bruk etter det gamle «Sarpsborg». Derfor kan grunnleggelsen av Fredrikstad sees som en gjenreisning av Sarpsborg. Området [[Gleng]], hvor den gamle byen hadde ligget, ble rettslig og administrativt lagt til Fredrikstad.

I tillegg fikk Fredrikstad omtrent samtidig sin egen [[latinskole]] på linje med [[Oslo latinskole]] (se [[Oslohumanistene]], også kalt Østlandshumanistene), senere kalt [[Fredrikstad høiere almenskole]]. Antakelig hadde det frem til 1567 vært en slik skole i Sarpsborg. Ved kongens bortgang i 1588 var det daværende rektor ved latinskolen, [[Jacob Jacobsen Wolf]], som holdt nekrologen over ham, en nekrolog Wolf selv hadde forfattet. På [[1600-tallet]] fikk byen en økende militærstrategisk betydning grunnet [[Geopolitikk|geopolitiske]] forhold (se nedenfor).

Under [[den store nordiske krig]] ([[1700]]–[[1721]]) hadde skjærgårdsflåten base i Fredrikstad fra [[1709]]. Den stod under kommando av admiral [[Peter Wessel Tordenskiold]] ([[1690]]–[[1720]]). [[Halden]] var [[ladested]] under Fredrikstad frem til [[1665]], og [[Moss]] var ladested under Fredrikstad fra 1670 til 1720. Gleng var en del av Fredrikstad fra 1567 til 1825, mens den øvrige delen av Sarpsborg var en del av Fredrikstad frem til 1839. Gjenopprettelsen av Sarpsborg skjedde delvis på Fredrikstads bekostning.

[[Fil:Fredrikstad Detgrunnmuredeprovianthus02.JPG|thumb|Fra Gamlebyen i Fredrikstad, det grunnmurede provianthus {{Byline|Chris Nyborg}}]]

Til tross for byens betydning som forsvarsverk holdt folketallet seg lavt, rundt 2000 innbyggere, frem til [[Kampene om Fredrikstad|svenskenes invasjon og okkupasjon]] (i [[1814]]–[[1815]]). Under denne [[okkupasjon]]en ble [[Mossekonvensjonen]] undertegnet av Sveriges daværende kronprins [[Carl Johan|Karl Johan]] i Fredrikstad.<ref>http://www.aftenposten.no/meninger/debatt/Mossekonvensjonen-ble-undertegnet-i-Fredrikstad-6362133.html#.UWsfNpY4XIU</ref>

Avskaffelsen av [[sagbruksprivilegier]] i [[1860]] førte til Fredrikstads viktigste vekstperiode. På relativt kort tid ble den lille handels- og sjøfartsbyen forvandlet til en av landets mest betydelige industribyer med [[industri]] knyttet til [[sagbruk]] og [[teglverk]] som de viktigste industrier. På grunn av dette fikk Fredrikstad tilnavnet «Plankebyen». Senere fikk også [[steinindustri]] og [[Mekanisk verksted|mekaniske verksteder]] stor betydning for Fredrikstads vekst. Byens folketall ble fordoblet, og bymessig bebyggelse spredte seg til tilgrensende strøk i nabokommunene. I 1964 ble [[Glemmen]] en del av Fredrikstad. Tretti år senere, i 1994, ble [[Borge (Østfold)|Borge]], [[Kråkerøy]], [[Onsøy]] og [[Rolvsøy]] en del av Fredrikstad.

Langs Glommas bredd støter man stadig på Fredrikstads historie gjennom teglverk og sagbruk, som vanligvis lå side om side. Narnte teglverk på Selbak leverte for eksempel i sin tid den røde mursteinen som universitetsbygningene på Blindern i Oslo er bygget i. Et annet eksempel er Valle Bruk på Rolvsøy. Nylende ligger i kommunedel Rolvsøy. Navnet Nylende kommer fra norrøne nýlenda som betyr «nytt land», i betydningen nydyrket mark eller nytt bosted. Fra Hauge på Rolvsøy kommer [[Hans Nielsen Hauge]], nasjonalt kjent som lekpredikant og industrigründer. På Rolvsøy finner man i dag Østfoldhallen, der en rekke idrettsaktiviteter bedrives. I den senere tid er den blitt døpt om til Østfoldhallene, ettersom flere butikker er blitt etablert i samme område. Dette var tidligere et stort åpent landskap, men har i ettertid blitt et stort handelsområde. Tre vikingskip er funnet på Rolvsøy: [[Valleskipet]], [[Rostadskipet]] og [[Tuneskipet]].

Dagens sentrum ligger på vestsiden av [[Glomma]]. Det historiske sentrum, ''[[Gamlebyen (Fredrikstad)|Gamlebyen]]'', ligger på østsiden, og blir i dag regnet som [[Nord-Europa]]s best bevarte festningsby. Gamlebyen er således Fredrikstads fremste [[landemerke]].

== Geografi og klima ==
[[Fil:Svaberg Mærrapanna (bilde 01).jpg|thumb|Fredrikstad ligger, som de fleste andre norske byer, ved kysten. Her på ''Mærrapanna'' ved [[Hankø]].]]

Fredrikstad er lokalisert øst for [[Oslofjorden]] ca 100&nbsp;km sør for hovedstaden [[Oslo]]. Kommunens høyeste punkt er [[Østento]], 119 moh., ved Vikene like innenfor [[Hankø]].
Klimaet i Fredrikstad er noe mildere og mer solrikt enn i Oslo. [[Meteorologisk institutt]] har imidlertid ingen målestasjon i Fredrikstad by.

{| class="wikitable"
! Normaler for Fredrikstad (10 moh.)<ref name="eklima">[http://eklima.met.no ''eklima.no''] {{Wayback|url=http://eklima.met.no/ |date=20040614073527 }}</ref>
! style="width: 2.5em;" | Jan
! style="width: 2.5em;" | Feb
! style="width: 2.5em;" | Mar
! style="width: 2.5em;" | Apr
! style="width: 2.5em;" | Mai
! style="width: 2.5em;" | Jun
! style="width: 2.5em;" | Jul
! style="width: 2.5em;" | Aug
! style="width: 2.5em;" | Sep
! style="width: 2.5em;" | Okt
! style="width: 2.5em;" | Nov
! style="width: 2.5em;" | Des
! style="width: 2.5em;" | År
|-----
| Temperaturnormal (°C)
| style="text-align: right;"| −3,1
| style="text-align: right;"| −3,1
| style="text-align: right;"| 0,2
| style="text-align: right;"| 4,9
| style="text-align: right;"| 10,6
| style="text-align: right;"| 14,8
| style="text-align: right;"| 16,7
| style="text-align: right;"| 15,7
| style="text-align: right;"| 11,7
| style="text-align: right;"| 7,5
| style="text-align: right;"| 2,3
| style="text-align: right;"| −1,1
| style="text-align: right;"| 6,4
|-----
| Nedbør (mm)
| style="text-align: right;"| 60
| style="text-align: right;"| 45
| style="text-align: right;"| 55
| style="text-align: right;"| 40
| style="text-align: right;"| 55
| style="text-align: right;"| 65
| style="text-align: right;"| 70
| style="text-align: right;"| 85
| style="text-align: right;"| 90
| style="text-align: right;"| 105
| style="text-align: right;"| 90
| style="text-align: right;"| 65
| style="text-align: right;"| 825
|}

== Politikk ==

Se også utfyllende artikkel: [[Kommunestyrevalg i Fredrikstad]].

=== Kommunestyrevalget 2023 ===
{{Valgresultat kommune 		
|parti1 = [[Arbeiderpartiet]]
|parti2 = [[Høyre]]
|parti3 = [[Fremskrittspartiet]]
|parti11 = [[Kristelig Folkeparti]]
|parti10 = [[Venstre]]
|parti6 = [[Miljøpartiet De Grønne]]
|parti12 = [[Senterpartiet]]
|parti5 = [[Sosialistisk Venstreparti]]
|parti7 = [[Rødt]]
|parti15 = [[Liberalistene]]
|parti4 = [[Pensjonistpartiet]]
|parti13 = [[Norgesdemokratene]]
|parti8 = [[Bymiljølista]]
|parti9 = [[Industri- og Næringspartiet]]
|parti14 = [[Konservativt (norsk parti)|Konservativt]]
|parti1prosent = 24,5
|parti2prosent = 24,4
|parti3prosent = 14,5
|parti4prosent =  5,9
|parti5prosent =  5,3
|parti6prosent =  4,5
|parti7prosent =  3,9
|parti8prosent =  3,6
|parti9prosent =  3,3
|parti10prosent = 3,2
|parti11prosent = 2,9
|parti12prosent = 2,4
|parti13prosent = 0,9
|parti14prosent = 0,4
|parti15prosent = 0,3
|parti1stemmer =  9 693
|parti2stemmer =  9 677
|parti3stemmer =  5 725
|parti4stemmer =  2 318
|parti5stemmer =  2 081
|parti6stemmer =  1 797
|parti7stemmer =  1 556
|parti8stemmer =  1 443
|parti9stemmer =  1 292
|parti10stemmer = 1 267
|parti11stemmer = 1 163
|parti12stemmer =   967
|parti13stemmer =   345
|parti14stemmer =   156
|parti15stemmer =   103
|parti1stemmerendring =	 −3 923
|parti2stemmerendring =	 +3 954
|parti3stemmerendring =	 +1 027
|parti4stemmerendring =	 +630
|parti5stemmerendring =	 +420
|parti6stemmerendring =	 −802
|parti7stemmerendring =	 −316
|parti8stemmerendring =	 +354
|parti9stemmerendring =	 +1 292
|parti10stemmerendring = +718	
|parti11stemmerendring = −161	
|parti12stemmerendring = −1 524	
|parti13stemmerendring = +345	
|parti14stemmerendring = +156	
|parti15stemmerendring = −85	
|parti1prosentendring = −11,8
|parti2prosentendring = +9,1
|parti3prosentendring = +2,0
|parti4prosentendring = +1,4
|parti5prosentendring = +0,9
|parti6prosentendring = −2,4
|parti7prosentendring = −1,1
|parti8prosentendring = +0,7
|parti9prosentendring = +3,3
|parti10prosentendring = +1,7
|parti11prosentendring = −0,6
|parti12prosentendring = −4,2
|parti13prosentendring = +0,9
|parti14prosentendring = +0,4
|parti15prosentendring = −0,2
|parti1seter = 	13
|parti2seter = 	13
|parti3seter = 	8
|parti4seter =	3
|parti5seter =	3
|parti6seter =	2
|parti7seter =	2
|parti8seter =	2
|parti9seter =	2
|parti10seter =	2
|parti11seter =	2
|parti12seter =	1
|parti13seter =	
|parti14seter =	
|parti15seter =	
|parti1seterendring =  −6
|parti2seterendring =  +5
|parti3seterendring =  +1
|parti4seterendring =  +1
|parti5seterendring =  +1
|parti6seterendring =  −2
|parti7seterendring =  −1
|parti8seterendring =  
|parti9seterendring =  +2
|parti10seterendring = +1
|parti11seterendring = 
|parti12seterendring = −2
|parti13seterendring = 
|parti14seterendring = 
|parti15seterendring = 
|parti1formannskap = 4
|parti2formannskap = 4
|parti3formannskap = 3
|parti4formannskap = 1
|parti5formannskap = 1
|parti6formannskap = 1
|parti7formannskap = 
|parti8formannskap = 
|parti9formannskap = 
|parti10formannskap =  1
|parti11formannskap = 
|parti12formannskap = 
|parti13formannskap = 
|parti14formannskap = 
|parti15formannskap = 
|valgdeltakelse = 58,6
|sumstemmer = 40 115
|sumseter = 53
|sumformannskap = 15
|ordfører = [[Arne Sekkelsten]]	
|ordførerparti = H
|varaordfører = [[Eva Kristin Andersen]]
|varaordførerparti = Frp 
|merknader = Kilde: [https://valgresultat.no Valgresultat.no] og [https://sru.fredrikstad.kommune.no/app#se:mote/moteid:27182/utvalgid:164 Fredrikstad kommune − Møtedetaljer for bystyremøtet 19.10.2023]	
}}

== Næringsliv ==
Forbindelsen til havet har alltid spilt en helt sentral rolle for Fredrikstad, med dens gunstige plassering i forhold til kontinentet. Skipsindustri og båtproduksjon har også satt spor etter seg, med [[Fredrikstad Mekaniske Verksted]] (FMV) som et prominent eksempel. Et annet prominent eksempel er [[Norsk Gearfabrikk AS]], grunnlagt av den legendariske båtbyggeren [[Bjarne Aas]] i [[1916]]. I dag er det racerbåtprodusenten [[Hydrolift]] som representerer byens maritime arv. Før oljealderen var Fredrikstad også en foregangsby når det gjaldt produksjon og utvikling av forbruksartikler, med en rekke fabrikker, for eksempel [[FRESKO]] (Fredrikstad skofabrikk). Et annet eksempel er produksjon av radioapparater, både til hjemmebruk, bilbruk og til forsvaret av Norge. [[Mascot]] var i sin tid ledende i Norge og Norden på dette området. I Fredrikstad finner man også stedet der det elektriske lyset første gang ble tent i Norge (på [[Lisleby brug]] i [[1877]]). Da oljealderen satte inn i Norge på 1970-tallet, betød det en nedgang i den tradisjonelle industrisysselsettingen i Norge generelt og Østfold spesielt. Potensialet for videre fremtidig industriutvikling i Fredrikstad er imidlertid meget stort. Dette avspeiles i at de fleste er ansatt i privat sektor, for eksempel [[Norsk Teknisk Porselen]] (NTP), [[Brynildsens fabrikker]] (produksjon av sukkertøy og sjokolade) og [[Agra (konsern)|Mills]] (produksjon av blant annet kaviar og majones).

Byens avis heter [[Fredriksstad Blad]]. Byens lokale radiokanal heter [[Radio Prime Fredrikstad]]. Byen er også sete for [[NRK Østfold]], som dekker Østfold og tilgrensende områder. Også det statlige [[Medietilsynet]] har sete i Fredrikstad.

[[Fil:Fredrikstad StJosephsHospital01.JPG|thumb|St. Josephs Hospital.]]

== Forsvaret ==
Etter tapene av henholdsvis [[Jemtland og Herjedalen]], samt [[Idre]] og [[Serna]] i den nordvestlige delen av [[Dalarna]] i [[1645]], og særlig [[Båhuslen]] i [[1658]], fikk Fredrikstad større betydning i forsvaret av Norge. [[Østfold regiment]] holdt fra 1644 til 2002 til i Gamlebyen, og byen var hovedkvarter for Tordenskiold fra [[1709]]. [[Kongsten fort]] fra [[1685]], som ruver i nærheten, er et uttrykk for militærets nærvær. Det fantes også et fort på [[Kjøkøy]] som ble forvaltet av [[Sjøheimevernet]].
[[Kjøkøy fort]] ble bygget av tyskerne under 2. verdenskrig for å beskytte innseilingen til Fredrikstad via [[Østerelva (Fredrikstad)|Østerelva]]. Det er nå museum.
Tilsvarende ble [[Torgauten fort]] bygget noe innenfor [[Strømtangen fyr (Fredrikstad)|Strømtangen fyr]] for å beskytte Fredrikstad via [[Vesterelva (Fredrikstad)|Vesterelva]]. Torgauten ble påbegynt av tyskerne i 1941. Etter krigen ble det brukt av [[Forsvaret]] frem til ca. 1985, da det ble museum.

Det norske forsvaret påbegynte byggingen av et tidligere fort noe nord for Torgauten ca. 1933. Arbeidet kom ikke særlig langt. I dag finner man to påbegynte kanonstandplasser for to 30,5&nbsp;cm [[haubits]]kanoner og en påbegynt festningstunnel. Dette ligger mellom buktene Helleskilen og Dypeklo.

== Utdanning ==
[[Fil:Fmvill383.jpg|thumb|[[Høgskolen i Østfold]], avdeling Kråkerøy, med campus i nærheten av byens sentrum]]
Fredrikstad har mange videregående skoler, for eksempel [[Frederik II videregående skole]], som tilbyr allmennfaglige og økonomisk/administrative studieretninger. Frederik II videregående skole er en sammenslåing av tidligere Frydenberg gymnas og Christianslund handelsgymnasium. [[Glemmen videregående skole]] tilbyr yrkesfaglig utdanning/studieretning. [[Wang Toppidrett]] Fredrikstad tilbyr idrettsfag, realfag, språk, samfunnsfag og økonomi.
I tillegg finner man [[Steinerskoler|Steinerskolen]], som er et privat pedagogisk alternativ til grunnskolens høyere trinn.

[[Høgskolen i Østfold]] tilbyr [[Høyere utdannelse|høyere utdanning]] (master- og bachelor-studier) ved Akademi for scenekunst, Avdeling for helse- og sosialfag og Avdeling for ingeniørfag på [[Kråkerøy]]. Her finner vi også [[Østfold fagskole]], som tilbyr korte, yrkesrettede utdanninger bygget på fag-/svennebrev, autorisasjon eller minst fem års praksis innenfor tekniske fag og helse-/sosialfag.

Også [[Institutt for journalistikk]] har sete i Fredrikstad. Instituttet tilbyr i første rekke etter- og videreutdanning av [[journalist]]er og [[redaktør]]er.

Når det gjelder grunnskoleutdanningen er det i Fredrikstad ikke fritt skolevalg, i motsetning til for eksempel i Oslo. Det har heller ikke vært noen stor tradisjon for 1-10-skoler.

== Kultur og fritid m.m.==
[[Fil:OFK09.jpg|thumb|[[Østre Fredrikstad kirke]] fra 1779 i Gamlebyen.]]

[[Fredrikstad bibliotek]] fra 1926 ruver stolt der [[Vesterelva (Fredrikstad)|Vesterelva]] gjør en sving ved [[Isegran]]. I et av pakkhusene bak på bryggekanten finner en det mer beskjedne [[Østfold fylkesbibliotek]]. Ved biblioteket finner man en skulptur som fremstiller kvinnesaksforkjemperen [[Katti Anker Møller]].
Skulpturen ble avduket i 1998. I 2013 fikk byen også sitt eget litteraturhus, [[Litteraturhuset i Fredrikstad|Litteraturhuset Fredrikstad Østfold]], som har som uttalt formål å formidle og vekke interesse for lesing, debatt og kultur. Stolt er også tradisjonen for teater-, film- og revyvirksomhet. [[Arne Svendsen]] flyttet som 16-åring til Fredrikstad og jobbet der som frisør og barberer. Som 19-åring giftet han seg og ble boende der. [[Sverre Wilberg]] (kriminalbetjent Hermansen i Olsenbanden) er født og oppvokst i Fredrikstad. Et annet bysbarn, [[Georg Apenes]], skal en gang ha sagt at Fredrikstad er Norges største fødeby.

Et stenkast unna ligger Fredrikstad rådhus, som rommer den politiske og administrative ledelsen av byen. Rådhuset rommer også Fredrikstad kino, som er blant de største og mest moderne kinoene i Norge. Her kan man også finne håndavtrykkene til berømte skuespillere som har gjestet byen.

Fredrikstads ledende barne- og ungdomsteater er [[Vindeleka]], [[FBUT]], Kaos sang og teater og Fredrikstadungane. Vindeleka Barne- og Ungdomsteater ble startet i 1994 med utgangspunkt i [[Røde Mølle (Fredrikstad)|''Røde Mølle'']]. Det er et frittstående teater som drives av foreldrene. Teaterets formål er å gi et helårstilbud til barn og ungdom i Fredrikstad. Målsettingen er å sette opp en stor oppsetting hvert år i høstsemesteret. Vindeleka Barne- og Ungdomsteater ønsker å gi barn og ungdom mulighet til egenutvikling og personlig vekst. Derfor får alle aktørene aktive roller i Vindelekas teateroppsetninger.

FBUT er et foreldredrevent teater som har forestillinger på St.Croix. De var med i Norske Talenter i 2019 der de var blant topp 3.

Kaos sang og teater er et teater som øver på Gressvik. De har ingen øvre aldersgrense, men man må være 8 år for å begynne. De har forestillinger på Speilet i Fredrikstad.

Fylkeskommunens virksomhet Delta K, som produserer og formidler profesjonelle musikkopplevelser, er lokalisert i Gamlebyen.

I februar 2012 ble [[Fredrikstad Press|Fredrikstad PRESS - Redd Barna Ungdom]] stiftet. Lokallagets formål er å sørge for at FNs barnekonvensjon følges i kommunen. Fredrikstad PRESS har jevnlige møter og arbeider blant annet med Veumalléen asylmottak. I tillegg til dette arrangerer organisasjonen leksehjelp for barn og unge med en annen språkbakgrunn. PRESS er en åpen organisasjon for alle mellom 13 og 25 år.

Ellers er det om sommeren Fredrikstad virkelig er i sitt ess. Da arrangeres blant annet [[Glommafestivalen]] i byen. Nærheten og den lett tilgjengelige adgangen til havet gjør byen til en svært populær turistby, både for de som kommer fra det øvrige Østfold og for de som kommer mer langveis fra. Sol og varme preger somrene. Årstiden og byen er varmt og humørfylt skildret i sangen [[Sommer'n er herlig i Fredrikstad]].

Veien til sommerparadiset [[Hvaler (kommune)|Hvaler]] er også kort. Det går bilvei helt ut til [[Kirkøy]]. Ønsker man å reise videre til [[Søndre Sandøy]] eller [[Nordre Sandøy]], må man ta båt. Man kan også sykle til Hvaler fra Fredrikstad, men på grunn av at det ikke er gang- og sykkelvei på strekningen er det noe risikabelt. 

Dialekten i Fredrikstad er sterkt fokusert, og den fremstår som et sterkt lokalt preget uttrykk. Hvor lokalt initiert dette egentlig er, kan imidlertid diskuteres, da det ser ut til å være mediene og offentlige virksomheter som går foran i denne [[image]]-byggingen. Fredrikstad kommune står for slagordet "Det årnær seg i Fredrikstad", Fredriksstad Blad profilerer seg som "Ille. Bra". NRK Østfolds morgensending bidrar med "Ille tidlig, men det er verdt det". På de fylkeskommunale bussene kan man lese at det er "Hæærn fløtte meg, så billi" å reise med bussen. Det hersker også en viss lokal oppfatning om at man skal si "Hællæ" til hverandre istedenfor "Hei", "Hallo" osv.

Dette fokuset på dialekten står i sterk kontrast til den borgerlige og adelige historien som Fredrikstad og det øvrige Østfold i virkeligheten representerer i norsk historie, og det er ikke alle som føler seg bekvem med å bli assosiert med denne tolkningen av den lokale kulturen.

=== Tusenårssted ===
Kommunens [[tusenårssted]] ligger i parken ved siden av rådhuset. Stedet er markert med en skulpturell utforming, og det er lagt ned et skrin med forskjellige gjenstander.

=== Idrett og friluftsliv ===
[[Fil:Fredrikstad Stadion.jpg|thumb|Fredrikstad Stadion.]]
Fotballmuseet avd. Fredrikstad er en avdeling av det nasjonale [[Fotballmuseet]], og ligger i tribuneanlegget til [[Fredrikstad stadion]], der [[Fredrikstad fotballklubb]] spiller sine hjemmekamper. På [[Sentralidrettsanlegget på Lisleby]] spiller [[Lisleby Fotballklubb]] (LFK) sine hjemmekamper. Klubben var ledende i 1920- og 30-tallets Norge, på linje med Fredrikstad fotballklubb. Det er også hjemmearena til [[Fredrikstad Idrettsforening]] (FIF), som driver med [[friidrett]]. Kommunen har dessuten en rekke andre fotballag, som Begby, Borgar, Cicignon, Gressvik, Kråkerøy, Lervik, Manstad, Nylende, Rolvsøy, Selbak, Skogstrand, Torp, Trosvik og Østsiden. På [[Slevik]], i nærheten av [[Hankø]], finner vi [[Slevik Innebandyklubb]], som er norgesmester i [[innebandy]] åtte ganger: i 1997, 2000, 2012, 2013, 2014, 2015, 2016 og 2017.  Klubben er Norges eldste. [[Fredrikstad Innebandyklubb]] holder til i [[Rolvsøyhallen]].

Fredrikstad kan også skilte med flotte [[Badestrand|badesteder]] ved sjøen, foruten innendørs og utendørs badeanlegg i [[Kongstenhallen]], hvor også øvrige idretter, som håndball, drives. [[Fredrikstad håndballklubb]] (FHK) spiller sine hjemmekamper og [[Fredrikstad Bueskyttere]] har sin trening der i hall D og på østsiden av Kongsten Fort. Hallen benyttes også til utstillinger og messevirksomhet. Det drives også betydelig idrett i [[Østfoldhallen]].

Ved [[Fredrikstadmarka]] finner man ishockeyarenaen [[Stjernehallen]], der [[Stjernen Hockey]] spiller sine hjemmekamper. Også langrenn og hopp har tradisjoner i fredrikstad-idretten, noe [[Fredrikstad Skiklubb]] er et uttrykk for. Man har også to [[lysløype]]r, en på vestsiden av Glomma og en på østsiden. Spøkefullt er det blitt sagt at Fredrikstad skiklubb er Norges beste skiklubb i forhold til snøhøyden.

En populær fritidssyssel er det også å gå tur til [[Fredrikstad Skiklubb|Skihytta]], sommer som vinter. Skihytta sto ferdig i 1911 og er en institusjon blant Fredrikstads turinteresserte. For den sykkelinteresserte kan en tur langs [[Glommastien]] være et alternativ.

=== Internasjonalt arbeid ===
Fredrikstad har [[vennskapssamarbeid]] med både nordiske, afrikanske, asiatiske og amerikanske byer eller kommuner. Mange av dem med formelt signert avtale. Kotka i Finland var Fredrikstads første [[vennskapskommune]] og hadde den første kontakt allerede i 1870, de andre kom senere.

== Samferdsel ==
[[Fil:Fredrikstad BridgeacrossGlomma01.JPG|thumb|[[Fredrikstadbrua]]]]
Fredrikstads samferdsel er preget av en komplisert geografi. Noen av de viktigste elementene er den fredete [[Fredrikstadbrua]] og klaffebroene til Kråkerøy. Viktige veier er [[fylkesvei 108]], [[riksvei 110]] og [[riksvei 111]].

Fredrikstad har flere passasjer- og sykkelferger. Disse er [[Sellebakk/Lislebyfergen]], Gamlebyfergen (Gamlebyen - Cicignon) og Byfergen (Gamlebyen-Isegran - Smertu- Sentrum - Gressvik).

Fredrikstad har også en større havn på Øra. Fra havna går [[riksvei 111]] nordover til Rakkestadsvingen der den møter [[riksvei 110]] og [[fylkesvei 130]]. Veien fortsetter nordover langs østsiden av Glomma til Årum der den krysser [[europavei 6]] og fortsetter over kommunegrensen til Sarpsborg ved [[Gatedalen]]. Fra Rakkestadsvingen går riksvei 110 vestover over Fredrikstadbrua og gjennom sentrum til Råde og europavei 6. [[Fylkesvei 130]] går østover gjennom Skjærviken til Skjeberg og europavei 6.
[[Europavei 6]] går gjennom den nordøstlige delen av kommunen fra [[Sandesund bru]] og ca. to km sørover.

[[Fredrikstad stasjon]] på [[Østfoldbanen]] har flere avganger daglig til Oslo og Halden/Gøteborg. For tiden arbeides det med å utbedre strekningen Oslo-Ski på Østfoldbanen. Det er også bussforbindelse mellom Fredrikstad og Oslo. Det går også buss til [[Oslo lufthavn (Gardermoen)|Oslo lufthavn]].

En av de viktigste lokalbussrutene er [[Glommaringen]], som går mellom Fredrikstad og Sarpsborg i ring på begge sider av Glomma.

== Hagebyer i Fredrikstad ==
[[Hageby|Hageby-bevegelsen]] startet i [[England]] med [[Ebenezer Howard]] som bevegelsens fremste ideolog. Også i Norge ble hageby-konseptet populært over store deler av landet. Fra [[Arctanderbyen]] ble bygget i [[Oslo]] på begynnelsen av [[1900-tallet]] og frem til 1960-tallet ble det anlagt mange boligområder der det i tråd med hageby-prinsippene ble lagt vekt på at folk fra arbeiderklassen skulle kunne bo i småhusbebyggelse med mye frisk luft og vegetasjon rundt seg, ha mulighet for å dyrke nyttevekster i egne hager og ha kort vei til jobb, skole og butikker.

Også i Østfold ble det anlagt en rekke boområder etter denne modellen. I Fredrikstad var det opprinnelig [[Sverre Pedersen]] som i 1926 hadde tegnet en byplan som omfattet nye hagebyer, men først i gjenreisningsårene etter andre verdenskrig ble disse delene av byplanen realisert. Det dreide seg blant annet om følgende hagebyer:<ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011010708030|tittel=Byvisjoner: Fredrikstad mot år 2025|etternavn=|fornavn=|dato=|utgiver=Fredrikstad kommune, Plan- og miljøseksjonen|år=1997|isbn=|utgivelsessted=Fredrikstad|sider=4|kapittel=|sitat=1945–1960 GJENREISING I gjenreisnings-perioden etter siste krig var det en stor boligproduksjon for å dekke det store behovet for mange og gode boliger. Første del av perioden var preget av hagebyutbygginger etter Sverre Pedersens byplan fra 1926. Eksempler på slike områder er Lundheim, Kongsten Hageby, Trosvik, Kniple. Disse områdene inneholder to etasjes hus mest i treverk med tomannsboliger, åttemanns-boliger og rekkehus.}}</ref>
* [[Lundheim (hageby)|Lundheim]]
* [[Kongsten Hageby]]
* [[Trosvik]]
* [[Kniple (hageby)|Kniple]]

== Tettsteder i Fredrikstad kommune ==
Fredrikstad kommune har en rekke mindre tettsteder innen sine grenser:
[[Glosli]] hadde {{Tettsted|0053}} innbyggere per {{Tettsted|d|ref}}, [[Øyenkilen]] {{Tettsted|0181}}, [[Slevik]] {{Tettsted|0182}}, [[Lervik]] {{Tettsted|0185}}, [[Lunde (Fredrikstad)|Lunde]] {{tettsted|0172}}, [[Rostadneset]] {{Tettsted|0161}}, [[Torsnes (Østfold)|Torsnes]] {{Tettsted|0054}}.

Tettstedet [[Skjærvika|Skivika]] (Skjærvika) ligger hovedsakelig i Fredrikstad kommune, dels i Sarpsborg kommune. Skivika har totalt {{Tettsted|0051}} innbyggere, hvorav {{Tettsted|00513004}} bor i Fredrikstad kommune. Tettstedet [[Spetalen]] ligger dels i Fredrikstad, dels i Råde kommune, og har tilsammen {{Tettsted|0191}} innbyggere, hvorav {{Tettsted|01913004}} bor i Fredrikstad kommune.

Følgende lokaliteter i Fredrikstad er verdt å nevne, men disse stedene er enten for små (folketall under 200) til å falle innunder SSBs definisjon, eller de er oppslukt av ovennevnte tettsteder (alfabetisk rekkefølge):

{{kolonner|}}
* [[Alshus]]
* [[Begby]]
* [[Engelsviken]]
* [[Gressvik]]
* [[Hankø]]
* [[Kråkerøy]]
* [[Lervik]]
* [[Lisleby]]
* [[Nabbetorp]]
* [[Nylende]]
* [[Rolvsøy]]
* [[Sellebakk]]
* [[Torp (Fredrikstad)|Torp]]
* [[Veum]]
* [[Årum]]

== Vennskapsbyer ==
* {{Flagg|Island}} [[Húsavík]]
* {{Flagg|Finland}} [[Kotka]]
* {{Flagg|Sverige}} [[Karlskoga]]
* {{Flagg|Danmark}} [[Aalborg]]
* {{Flagg|Guatemala}} [[San Martin, Guatemala|San Martin]]
* {{Flagg|Guatemala}} [[Patzún]]
* {{Flagg|Folkerepublikken Kina}} [[Zhuzhou]]

== Kjente personer fra Fredrikstad ==
:: ''For fullstendig liste, se [[Kjente personer fra Fredrikstad]]
* [[Hans Nielsen Hauge]] (1771–1824), legpredikant og industrigründer
* [[Hans Kirkegaard Fleischer]] (1803–1884), general
* [[Aksel Gresvig]] (1876–1958), grunnlegger av [[G-sport]]
* [[Arne Svendsen]] (1884–1958), revyartist
* [[Tore Segelcke]] (1901–1979), skuespiller
* [[Inger Hagerup]] (1905–1985), forfatter
* [[Gunnar Nilsen]] (1913–1984), pioner innen dagligvarebransjen, grunnlegger av [[Stabburet]]
* [[Egil Olsen|Egil «Drillo» Olsen]] (1942–), fotballspiller og legendarisk fotballtrener
* [[Louise Kathrine Dedichen]] (1964–), Norges første kvinnelige [[kontreadmiral]]

== Se også ==
* [[Liste over norske byer]]

== Referanser ==
<references />

== Litteratur ==
* Western, August:''Fredrikstad 1814–1914'', Centraltrykkeriet Fredrikstad 1914

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* {{SNL}}
* {{Språkikon|no}} [https://www.ssb.no/kommunefakta/fredrikstad Kommunefakta Fredrikstad] - Statistisk sentralbyrå 
* {{Språkikon|no}} [https://tv.nrk.no/serie/bykjaerlighet/sesong/1/episode/1/avspiller Fredrikstad på NRK]
* {{språkikon|en}} {{Wikivoyage|Fredrikstad}}
* {{Språkikon|no}} [http://www.ssb.no/folkemengde/tab-2008-03-13-03.html SSBs befolkningstall for Fredrikstad per 1. januar 2008.]
* {{Språkikon|no}} [[Skulpturstopp]]: "[https://www.skulpturstopp.no/fredrikstad I min tro, i mitt håp, i min kjærlighet]" av Jaume Plensa

{{Byer på Østlandet}}
{{Norges ks ls}}
{{Østfold}}
{{Norges største kommuner}}
{{Norges største kommuner etter areal}}
{{Antall innbyggere i kjøpstedene}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Fredrikstad| ]]
[[Kategori:Tidligere fergesteder i Østfold]]
[[Kategori:Bosetninger ved Glomma]]
<!-- Tidligere bilfergested -->