Redigerer Fredrikke Marie Qvam

{{Infoboks biografi}}
[[Fil:Suffrage Alliance Congress, London 1909.jpg|thumb|upright=1.2|[[Thora Daugaard]] (Danmark), [[Louise Qvam]] (Norge), [[Aletta Jacobs]] (Nederland), [[Annie Furuhjelm]] (Finland), Mirowitch (Russland), [[Käthe Schirmacher]] (Tyskland), Honneger (Sveits), uidentifisert. Nederst fra venstre: uidentifisert, [[Anna Bugge Wicksell]] (Sverige), [[Ann Shaw]] (USA), [[Millicent Fawcett]] (president, England), [[Carrie Chapman Catt]] (USA), Fredrikke Marie Qvam (Norge), [[Anita Augspurg|Anita Augsburg]] (Tyskland) under Suffrage Alliance Congress i London, 1909{{Byline|Ukjent/[[Nasjonalbiblioteket]]}}]]
'''Fredrikke Marie Qvam''' (1843–1938) var en norsk [[kvinnesak]]sforkjemper, [[venstre]]politiker og humanitær leder. Hun var gift med statsminister [[Ole Anton Qvam]] og ble i sin levetid titulert som «Statsraadinde» og senere «Statsministerinde». Fra slutten av 1800-tallet var hun en av de fremste lederskikkelsene i kvinnebevegelsen. Hun var leder i [[Norsk Kvinnesaksforening]] 1899–1903 og grunnla [[Norske Kvinners Sanitetsforening]] som hun ledet 1896–1933 og [[Landskvindestemmeretsforeningen]] som hun ledet 1898–1938. Hun deltok i etableringen av Den internasjonale kvinnestemmerettsalliansen (nå [[International Alliance of Women]]) i Berlin i 1904. Hun var også nestleder i [[Norske Kvinners Nasjonalråd]] og involvert i en rekke andre organisasjoner. På grunn av hennes mange verv – på et tidspunkt ledet hun samtidig de tre mest sentrale kvinneorganisasjonene – ble det sagt at «alle tråder løper sammen hos fru Qvam».<ref>«[https://www.kvinnehistorie.no/person/t-1353 Stortingskorridorenes dronning og sanitetsforeningens første leder]»</ref> Hun var en av Norges mest innflytelsesrike politiske lobbyister og ble omtalt som «Korridorenes Dronning». Hun var aktivt engasjert i [[venstre]]bevegelsen og var også en markant forkjemper for [[unionsoppløsningen]].

== Liv og virke ==
=== Bakgrunn===
Hun vokste opp på storgården By i [[Egge]] (senere del av [[Steinkjer]]), som datter av [[proprietær]] David Andreas [[Gram (slekt)#Trønderslekten|Gram]] og hustru Louise, født Bing. På den tiden var det landbruksskole på By der teologen [[Jacob von der Lippe Hansen]] var lærer. Hansen var privatlærer for Fredrikke og søsteren Ingeborg.<ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011021408097|tittel=Fredrikke|forlag=Egge museum|utgivelsessted=Steinkjer|side=|utgivelsesår=1996}}</ref><ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011022205226|tittel=Norske storgårder|forfatter=Coldevin, Axel|forlag=Aschehoug|utgivelsessted=Oslo|side=|utgivelsesår=1950}}</ref>

Hun giftet seg med [[Ole Anton Qvam]] i 1865. Etter bryllupet flyttet de til [[Gjævran gård]] ved Steinkjer. Qvam mistet flere av sine barn på grunn av tuberkulose; hennes sterke sosiale engasjement har blitt sagt å delvis ha vært et resultat av dette.

=== Karriere===
Qvam var en av den norske kvinnebevegelsens fremste ledere fra 1890-årene og frem til sin død. Hun kom med i [[Norsk Kvinnesaksforening]] fra starten og var foreningens leder fra 1899 til 1903. Hun arbeidet for full [[stemmerett]] og etablerte i 1898 [[Landskvindestemmeretsforeningen]] sammen med [[Gina Krog]] og ledet organisasjonen i hele dens eksistens frem til 1938. Sammen med Krog og [[Randi Blehr]] etablerte hun også [[Norske Kvinners Sanitetsforening]] i 1896, og ledet denne foreningen helt til 1933. Sanitetskvinnene ble en masseorganisasjon med inntil 250&nbsp;000 medlemmer. I noen år var Qvam leder for Norsk Kvinnesaksforening, Landskvindestemmeretsforeningen og Norske Kvinners Sanitetsforening samtidig. Da [[International Alliance of Women|Den internasjonale kvinnestemmerettsalliansen]] ble etablert i Berlin i 1904 var NKF representert med nylig avgått NKF-leder Fredrikke Marie Qvam, som også representerte Landskvindestemmeretsforeningen, som i praksis ble en datterorganisasjon av NKF. NKF sendte telegram til Qvam om at NKF ønsket å bli medlem, men det endte med at Qvam tegnet medlemskap for Landskvindestemmeretsforeningen i stedet. NKF arvet i 1937 Landskvindestemmeretsforeningens medlemskap, og anser seg derfor som et av de stiftende medlemmene av IAW.

Fra 1904 var hun stifter og deretter nestformann i [[Norske Kvinders Nasjonalråd]]. Hun var også formann i Nasjonalkomiteen til bekjempelse av den hvite slavehandel, som arbeidet mot [[menneskehandel]] og seksuell utnyttelse av kvinner.<ref name="kvinnehistorie" />

Qvam var sentral i forløpet til kvinneoppropet som støttet [[unionsoppløsningen]] i 1905, og hadde betydelig kontakt gjennom sin manns politikernettverk i [[Venstre]]. Måten hun nådde frem til ulike kvinnegrupper på, har blitt kalt «husmorlinjen», og i tidsskriftet ''[[Samtiden]]'' ble hun i 1915 benevnt «Korridorenes Dronning». En av hennes taktikker var å kontakte fruer som var gift med landets ledende menn, for derved å få en sterkest mulig indirekte innflytelse.

Hun var også involvert i målsaken og var medstifter av [[Noregs Mållag]].{{tr}}

Hun fikk [[Kongens fortjenstmedalje i gull]] i 1911 og ble ridder av 1. klasse av [[St. Olavs orden]] i 1915.<ref name="kvinnehistorie">[https://www.kvinnehistorie.no/person/t-1353 Stortingskorridorenes dronning og sanitetsforeningens første leder]</ref>

== Ettermæle ==
Hun ble utnevnt til æresmedlem av [[Norsk Kvinnesaksforening]] i 1914.<ref>''[[Nylænde]]'' 1914 s. 233</ref>

[[Fredrikkeprisen]], som deles ut av Norske Kvinners Sanitetsforening, er oppkalt etter henne.

Hun har også fått en gate i Oslo oppkalt etter seg, [[Fredrikke Qvams gate (Oslo)|Fredrikke Qvams gate]] ved [[Gamle Aker kirke]]. Også i [[Stavanger|Stavanger,]] [[Trondheim]] og [[Steinkjer (tettsted)|Steinkjer]] er hun hedret med gatenavn.

== Referanser ==
<references />

== Litteratur ==
* {{Kilde bok | forfatter = [[Magnhild Folkvord]] | utgivelsesår = 2013 | tittel = Fredrikke Marie Kvam - Rabaldermenneske og strateg | utgivelsessted = [Oslo] | forlag = [[Det Norske Samlaget]] | url = http://www.samlaget.no/nn-no/fakta%20og%20dokumentar/biografi-og-portrett/fredrikke-marie-qvam/innbunden.aspx | ISBN = 978-82-521-8300-9 | url-status=død | arkivurl = https://web.archive.org/web/20160303214354/http://www.samlaget.no/nn-no/fakta%20og%20dokumentar/biografi-og-portrett/fredrikke-marie-qvam/innbunden.aspx | arkivdato = 2016-03-03 }}
* [https://snl.no/Fredrikke_Qvam Fredrikke Quam - Store norske leksikon]
* [https://nbl.snl.no/Fredrikke_Qvam Fredrikke Quam - Norsk biografisk leksikon]

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* {{Forskerlenker}}
* {{Politiker}}
* {{Arkivportalen|id=no-NTNU_arkiv000000008257}}
* {{Arkivportalen|id=no-NTNU_arkiv000000024405}}
* [https://web.archive.org/web/20070714113747/http://www.ub.ntnu.no/ubit/tilbyr/utstillinger/vutst/fmq/ Nettutstilling Fredrikke Marie Qvam]
* [https://web.archive.org/web/20070929102810/http://www.sanitetskvinnene.no/?module=Articles;action=ArticleFolder.publicOpenFolder;ID=272 Sanitetskvinnenes hjemmesider]

{{NKF-ledere}}

{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Qvam, Fredrikke Marie}}
[[Kategori:Norske kvinnesaksforkjempere]]
[[Kategori:Stemmerettsforkjempere]]
[[Kategori:Riddere av 1. klasse av St. Olavs Orden]]
[[Kategori:Nynorskforkjempere]]
[[Kategori:Personer fra Steinkjer kommune]]
[[Kategori:Ledere av Norsk Kvinnesaksforening]]