Redigerer Fredrik Meltzer

{{Infoboks politiker
| navn = Frederik Meltzer
| bilde = Fredrik Meltzer.jpg
| bildetekst = {{Byline|[[Carl Peter Lehmann]]|type=Malt av}}
| beskjeftigelse = Forretningsmann og politiker
| parti = [[Selvstendighetspartiet]]
| verv = [[Liste over medlemmer av Den Grunnlovgivende Forsamling|Medlem av Riksforsamlingen på Eidsvoll]]
| valgkrets = [[Bergen|Bergen Byes Deputerede]]
| verv2 = [[Stortingsrepresentant]]
| periode2 = [[Liste over stortingsrepresentanter 1821–1823|1821–1823]], [[Liste over stortingsrepresentanter 1824–1826|1824–1826]] og [[Liste over stortingsrepresentanter 1827–1829|1827–1829]]
}}
'''Fredrik Meltzer''' (født [[29. september]] [[1779]] i [[Bergen]], død [[15. desember]] [[1855]]) var en norsk forretningsmann, politiker og stortingsrepresentant i tre perioder i 1820-årene. Meltzer er kjent som mannen bak utformingen av [[Norges flagg]].

== Bakgrunn og virke ==
Meltzer ble født inn i en av Bergens gamle handelsfamilier med røtter i Rödinghausen i [[Nordrhein-Westfalen]], og i Bergen kan slekten spores tilbake til Clamer Eberhard Meltzer<ref>[http://hanseater.no/tng/getperson.php?personID=I858&tree=hansa&sitever=standard Clamer Eberhard Meltzer]</ref> som løste [[borgerskap]] i Bergen i november 1690.<ref>Bodil Garvik: «Flaggmannen», ''[[Bergens Tidende]]'' 18. februar 2006</ref> 

Etter å ha meldt seg inn i [[Det Dramatiske Selskab]] spilte Meltzer rideknekt i [[August von Kotzebue|Kotzebues]] stykke ''Sølvbryllupet'' 10. november 1801. I 1803 gikk han inn i familiefirmaet, og overtok ledelsen fra 1805. Som 17-åring begynte han å skrive [[dagbok]] med førstehåndsberetninger fra både fra sine utenlandsopphold da han utdannet seg, og fra byens liv, der han bidro til opprettelsen av [[børs]]en i Bergen i 1813 og stiftelsen av [[Bergen Kunstforening]] i 1838. Han så både [[Napoleon Bonaparte]] og [[Christian VII]] i levende live. Da hans sønn Jacob ble født i 1804, noterer barnefaren: «Om aftenen kl. 11 ble min sønn Jacob født med ubetydelig smerte for sin mor, da hun bare var syk i 1-2 timer.» I mars 1806 var han invitert i et [[bryllup]], der selskapet bestod av 50 herrer, samt [[brud]]en. Han var en aktiv deltaker i Bergens selskapsliv med [[slede]]turer på [[Nordåsvannet]] og [[Tveitevannet]] om vintrene, og spaserturer på [[Kalfaret]] om somrene. Ved en herrefrokost for seks i 1808 ble det drukket tolv flasker [[portvin]]. Han forteller om [[slaget ved Alvøen]] samme år, og om svenske [[krigsfange]]r i Bergen. Ved krigsutbruddet i 1807, da [[Danmark-Norge]] kom i krig med Sverige og England, ble han borger[[infanterist]] og trente på marsjering og skyting.<ref>[https://www.bt.no/nyheter/lokalt/i/eKd3ky/dagbok-fra-en-svunnen-tid Bjørn Arvid Bagge: «Dagbok fra en svunnen tid»,] ''[[Bergens Tidende]]'' 27. februar 2021</ref>

Meltzer var [[Liste over medlemmer av Den Grunnlovgivende Forsamling|medlem]] av [[Riksforsamlingen]] på [[Eidsvoll]] [[17. mai]] [[1814]], der han <!--møtte for «[[Det akershusiske ridende jægerkorps|Aggershuske Ridende Jæger Corps]]» og--> sluttet seg til [[selvstendighetspartiet]], men av de mer moderate. Han stemte for [[Eidsvollsgarantien]], men tok ordet bare i én sak, om bruk av danske pengesedler. Han mente de kunne være nyttige ved kjøp av dansk korn. 

Sammen med vennen [[Wollert Konow (1779–1839)]] utrustet han flere ganger båter fra [[Sunnmøre]] som ble sendt til Danmark etter korn.<ref>Fossen, Anders Bjarne: «Frederik Meltzer» i ''Norsk biografisk leksikon'' på snl.no. Hentet 13. januar 2022 fra [https://nbl.snl.no/Frederik_Meltzer]</ref>

I 1813 hadde han arbeidet med å forbedre Bergens forsyningssituasjon, og 17. august ble han medlem av styret til utrustning av [[kaper]]skonnerten «Brød eller Død». Han representerte senere [[Bergen]] på [[Stortinget]] i flere perioder, og var bergensk utsending blant annet hos kongen i [[Stockholm]].<ref>[https://www.bt.no/nyheter/lokalt/i/eKd3ky/dagbok-fra-en-svunnen-tid Bjørn Arvid Bagge: «Dagbok fra en svunnen tid»,] ''Bergens Tidende'' 27. februar 2021</ref>

Meltzer la i [[1821]] frem et forslag til nytt [[Norges flagg|norsk flagg]], og fikk [[Odelstinget]] til å vedta forslaget mot en enstemmig komitéinnstilling<ref>[https://eidsvoll1814.no/frederik-meltzer Meltzer og det norske flagg]</ref> som gikk for et rødt og hvitt flagg i felter med fem gule [[stjerne]]r.<ref>Bodil Garvik: «Flaggmannen», ''Bergens Tidende'' 18. februar 2006</ref> Flagget som Meltzer foreslo, er identisk med det nåværende norske flagget. Ifølge noen kilder var det Meltzers 12 år gamle sønn Gerhard som tegnet det første utkast til [[flagg]]et. Denne historien er udokumentert og regnes nå av historikere som en [[myte]], selv om den stadig fortelles nye generasjoner. Gerhard var i virkeligheten hjemme i Bergen da hans far fikk ideen til flagget mens han satt på Stortinget. Han var også noe yngre enn historien forteller (født [[8. oktober]] [[1810]]). I nyere versjoner av myten tillegges æren av å ha skapt det norske flagget Gerhards yngre bror [[Harald Meltzer|Harald]] (født [[1814]]). Historien går da ut på at Meltzer fikk ideen til det norske flagget av sin lille sønn Harald, som tegnet et blått kors inne i [[Dannebrog]], det danske flagget.
[[Fil:Norwegian flag Meltzer.jpg|miniatyr|Stortingsrepresentant Fredrik Meltzers forslag til flagg, utstilt i [[Stortinget]] som nr. 3, 4. mai 1821]]
Han ble ridder av den svenske [[Vasaorden]] i 1821. 

9. november 1825 skrev Meltzer i sin dagbok at samme dag, kl. 8:30, kjørte den domfelte [[Jens Amundsen Fenstad]] forbi, underveis til [[rettersted]]et på [[Nordnes]]haugen «for å miste hodet fordi han 4 ganger har laget [[pengeforfalskning|falske pengesedler]]. Han har vært [[benådning|benådet]] 3 ganger. Fenstad kjørte i lukket [[karjol]], ledsaget av [[politi]]et og 24 vaktmenn.» Borgerskapet hadde vakttjeneste på festningen, og garnisonen dannet krets der og på retterstedet. Fenstad satt fengslet sammen med [[Gjest Baardsen]], og de to snakket sammen gjennom en hemmelig luke som Gjest hadde skåret i gulvet.<ref>[https://spesial.w.uib.no/?page_id=1419&lang=en Skillingsvise om J.A. Fenstad]</ref> I 1824 hadde Gjest stjålet [[sølv]]penger fra Fredrik Meltzer.<ref>[https://www.bt.no/nyheter/lokalt/i/eKd3ky/dagbok-fra-en-svunnen-tid Bjørn Arvid Bagge: «Dagbok fra en svunnen tid»,] ''Bergens Tidende'' 27. februar 2021</ref>

Meltzer var involvert i [[Selskabet for Norges Vel]], han satt i losjen for [[Den Gode Hensikt]], var direktør for realskolen og tegneskolen, og han satt i representantskapet for [[Musikkselskapet Harmonien]]. Han noterte også værobservasjoner, som [[lille julaften]] 1806 da været var særskilt ille: «Slik [[springflo]] som i dag har vi ikke hatt på 16 år. Sterk [[storm]]. I søndre hjørne av Dreggen<ref>[https://www.bergenbyarkiv.no/bergenbyleksikon/arkiv/1424173 Dreggen i Bergen]</ref> kunne man ikke komme frem for vann. Mange brygger er slått i stykker.»<ref>Bodil Garvik: «Flaggmannen», ''Bergens Tidende'' 18. februar 2006</ref> I 1813 dreide det seg om en lengre periode: «Siden høsten 1811 til mars 1813 hatt regn og sønnavind nesten daglig, men ikke kulde og snø. Gamle folk sier de ikke kan huske å ha opplevd en så langvarig uværsperiode som nå.»<ref>[https://www.bt.no/nyheter/lokalt/i/eKd3ky/dagbok-fra-en-svunnen-tid Bjørn Arvid Bagge: «Dagbok fra en svunnen tid»,] ''Bergens Tidende'' 27. februar 2021</ref>

Meltzers bolig i 1814 var Slottsgaten 7, en flott treetasjers bygning. Den ble ødelagt under [[eksplosjonen på Vågen]] [[20. april]] [[1944]]. Handelshuset hans, Dramshusen på [[Bryggen i Bergen]], ble revet ved saneringen av Bryggens sørlige del. Fra 1816 til 1840 var Meltzer fransk [[visekonsul]] i Bergen.  

Fra 1825 var han [[tørrfisk#Vraking_og_kvalitetsortering|overfiskevraker]] i Bergen. I 1828 kjøpte han [[Sandviksboder|Sandviksbod nr. 23]] som var i hans eie livet ut.<ref>[https://digitaltmuseum.no/021188784291/torrfiskboden-og-frederik-meltzer Sandviksbod 23]</ref>

== Ekteskap og etterkommere ==
Han var gift med Margaretha Stub ([[1779]]&ndash;[[1832]]), som han hadde 13 barn med. Fredrik Meltzer var farfar til filantropen [[Lauritz Meltzer]] (1861–1943), og det refereres til ham i sangen ''[[Ompa til du dør]]'' av [[Kaizers Orchestra]].<ref>«Me spele [[poker]] med [[revolver]], har ingen respekt for Fredrik Meltzer», hentet fra [https://www.stlyrics.com/songs/k/kaizersorchestra11413/ompatildudr366730.html]</ref>

== Gravsted ==
Meltzer ble gravlagt på [[Assistentkirkegården]]<ref>[https://gravplass.no/gravplasser-i-bergen/#3310 Meltzers gravsted]</ref> like ved [[Stadsporten]].

== Referanser ==
<references />

== Litteratur ==
* Erlend Hofstad: ''Fredrik Meltzer og Dramshusens schøtstue og ildhus i Bergen'', i [[Jørn Holme]] (red.): ''De kom fra alle kanter - Eidsvollsmennene og deres hus,'' Cappelen Damm 2014, s. 383-387. ISBN 978-82-02-44564-5
* Anders Bjønnes m.fl. (redaktører): ''Eidsvollsmennene – Hvem var de?'', [[Norsk Slektshistorisk Forening]], Oslo 2014, med eidsvollsmannens biografi, slekt, underskrift, bilde og beskrivelse av hans [[segl]] på Grunnloven 17. mai 1814

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielt nettsted}}
* {{Politiker}}
* [http://www.stortinget.no/PageFiles/947/Nedskalert_084-03_303.04_flaggnr03.jpg Meltzers flaggforslag, Stortingsarkivet] 
* {{NBL|Frederik Meltzer}}
* {{Find a Grave|20977126}}
* [https://media.digitalarkivet.no/db/contents/63493 Dokumenter etter Frederik Meltzer i Digitalarkivet]

{{Norge i 1814}}
{{Stortingsrep 1821–1823}}
{{Autoritetsdata}}
{{Portal|Norge i 1814}}

{{STANDARDSORTERING:Meltzer, Fredrik}}
[[Kategori:Eidsvollsmenn]]
[[Kategori:Stortingsrepresentanter for Bergen]]
[[Kategori:Stortingsrepresentanter 1821–1823]]
[[Kategori:Stortingsrepresentanter 1824–1826]]
[[Kategori:Stortingsrepresentanter 1827–1829]]
[[Kategori:Vasaordenen]]
[[Kategori:Personer fra Bergen kommune]]