Redigerer Fredrik Jutfelt

{{Infoboks forsker|doktorgradsavhandling=''The intestinal epithelium of salmonids : transepithelial transport, barrier function and bacterial interactions''}}
'''Fredrik Walter Jonas Jutfelt''' (født 1975) er en svensk forsker. Hans fagfelt er [[Fysiologi|zoofysiologi]], og han forsker (pr. 2022) på effekten [[global oppvarming]] og [[havforsuring]] har på fiskers fysiologi og adferd. Han er professor ved [[Institutt for biologi (NTNU)|Institutt for biologi]] ved [[Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet]] (NTNU), der han fra 2017 har ledet seksjonen for zoofysiologi.<ref>{{Kilde www|url=https://www.ntnu.no/web/biologi/ansatte/-/employee_list/ANoX4AJVOCjw/1263188472|tittel=Ansatte - Institutt for biologi - NTNU|besøksdato=2022-04-27|verk=www.ntnu.no}}</ref> Han er leder for forskergruppen ''Jutfelt Fish Ecophysiology Lab''. Gruppens forskning dreier seg om hvordan fisk responderer fysiologisk og adferdsmessig på endringer i omgivelsene.<ref>{{Kilde www|url=https://www.ntnu.edu/biology/research/fish-ecophysiology#/view/about|tittel=Fish Ecophysiology Lab - NTNU|besøksdato=2022-05-11|verk=www.ntnu.edu}}</ref> Mye av forskningen er basert på laboratoriestudier av [[sebrafisk]], og Jutfelt har bygd opp et stort sebrafiskanlegg ved NTNU for dette formålet.<ref>{{Kilde www|url=https://gemini.no/2020/12/oppvarming-av-kloden-gar-raskere-enn-evolusjonen/|tittel=Oppvarming av kloden går raskere enn evolusjonen|besøksdato=2022-05-11|dato=2020-12-14|fornavn=Steinar|etternavn=Brandslet|fornavn2=|etternavn2=|språk=nb-NO|verk=Gemini.no}}</ref> Forskningsgruppen undersøker også effekter av klimaforandringer på dyr i havet.<ref>{{Kilde www|url=https://gemini.no/2018/07/sildelarver-kan-trives-i-et-surere-hav/|tittel=Sildelarver kan trives i et surere hav|besøksdato=2022-06-01|dato=2018-07-02|språk=nb-NO|verk=Gemini.no}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://gemini.no/2016/10/fisk-takler-varme-men-hetebolger-dreper-dem/|tittel=Fisk takler varme, men hetebølger dreper dem|besøksdato=2022-06-01|dato=2016-10-06|språk=nb-NO|verk=Gemini.no}}</ref>  

Han mottok [[Det europeiske forskningsrådet|forskningsstipendet]] «Consolidator grant» fra [[Det europeiske forskningsrådet]] (ERC) for perioden 2021–2026. (2 millioner [[euro]]).<ref>{{Kilde www|url=https://norwegianscitechnews.com/2020/12/ntnu-researcher-wins-erc-consolidator-grant/|tittel=NTNU researcher wins ERC Consolidator Grant|besøksdato=2022-05-11|dato=2020-12-09|fornavn=Steinar|etternavn=Brandslet|fornavn2=|etternavn2=|språk=en-US|verk=Norwegian SciTech News}}</ref> 

Jutfelt har engasjert seg i å avsløre [[forskningsjuks]], og har bidratt til at vitenskapelig uredelige artikler er blitt trukket tilbake, blant annet fra det velrenommerte tidsskriftet ''Science''.<ref>{{Kilde www|url=https://forskning.no/naturvitenskap-fisk-om-forskning/trekker-tilbake-forskningsartikkel-etter-mistanke-om-juks/349478|tittel=Trekker tilbake forskningsartikkel etter mistanke om juks|besøksdato=2022-05-04|dato=2017-05-05|fornavn=Ida|etternavn=Kvittingen|språk=no|verk=forskning.no}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.science.org/content/article/groundbreaking-study-dangers-microplastics-may-be-unraveling|tittel=A groundbreaking study on the dangers of ‘microplastics' may be unraveling|besøksdato=2022-05-04|språk=en|verk=www.science.org}}</ref>

== Utdannelse og karriere ==
I 2006 fikk han graden ph.d. ved  [[Göteborgs universitet]] med avhandlingen ''The intestinal epithelium of salmonids : transepithelial transport, barrier function and bacterial interactions.''<ref>{{Kilde bok|url=https://gupea.ub.gu.se/handle/2077/4724|tittel=The intestinal epithelium of salmonids : transepithelial transport, barrier function and bacterial interactions|etternavn=Jutfelt|fornavn=Fredrik|dato=2006|isbn=978-91-628-6834-5}}</ref>

Etter fullført doktorgrad var han [[postdoktor]] ved Göteborgs universitet i samarbeid med [[Havforskningsinstituttet]] i Bergen. I 2010 var han Assistant professor ved Göteborgs universitet, og i 2015 ble han ansatt som [[førsteamanuensis]] ved Institutt for biologi, NTNU, og i 2021 ble han professor ved samme institutt.

Han var en av forskerne i NTNUs Stjerneprogram for perioden 2017–2021. Deltagerne i programmet er unge forskere som har utmerket seg internasjonalt innenfor sine fagfelt.<ref>{{Kilde www|url=https://www.ntnu.no/stjerneprogrammet|tittel=Stjerneprogrammet - NTNU|besøksdato=2022-05-11|verk=www.ntnu.no|sitat=Stjerneprogrammet tilrettelegger for faglig utvikling og merittering som skal kvalifisere noen av våre fremste forskertalenter for internasjonalt ledende forskerkarrierer}}</ref>

=== Forskningsfelt ===
Under arbeidet med doktorgraden, og i perioden som postdoktor, var Jutfelts forskning innenfor [[zoofysiologi]], nærmere bestemt fiskers [[epitel]]-fysiologi. Senere har hans forskningfelt vært innenfor klimafysiologi: Pr. 2022 har han fokus på oppvarmingens effekt på fiskers fysiologi. Resultater av forskningen på havforsuring er blant annet publisert i forskningstidsskriftet ''[[Nature]]'', og har fått stor oppmerksomhet. Artikkelen «Ocean acidification does not impair the behaviour of coral reef fishes» der Jutfelt var medforfatter,<ref>Artikkelforfattere: Clark TD, Raby G, Roche D, Binning S, Speers-Roesch B, Jutfelt F, Sundin J. </ref> ble publisert i 2020 og er allerede (pr. mai 2022) sitert av 80 andre forskere.<ref>{{Kilde www|url=https://scholar.google.com/scholar?oi=bibs&hl=en&cites=4031267890632938699|tittel=Google Scholar|besøksdato=2022-05-11|verk=scholar.google.com}}</ref> Det var tidligere antatt at havforsuringen truet bestanden av fisker i [[korallrev]] gjennom effekter på fiskens adferd. De nye forskningsresultatene viste at havforsuringen, som ellers er et stort problem<ref>{{Kilde www|url=https://gemini.no/2016/08/havforsuring-darlige-nyheter-for-torsken/|tittel=Havforsuring dårlige nyheter for torsken|besøksdato=2022-05-11|dato=2016-08-25|språk=nb-NO|verk=Gemini.no}}</ref>, ikke endrer adferden til fisker som lever i og ved korallrev, men både korallrevene og fiskene er i stor fare på grunn av økende atmosfærisk CO<sub>2</sub>-nivå.<ref>{{Kilde www|url=https://gemini.no/2020/01/korallfisk-taler-surere-vann/|tittel=– Korallfisk tåler surere vann enn antatt|besøksdato=2022-05-11|dato=2020-01-20|fornavn=Nancy|etternavn=Bazilchuk|språk=nb-NO|verk=Gemini.no}}</ref>

Jutfelts forskningsgruppe undersøker også hvordan evolusjon påvirker fiskers tilpasning til ulike klima.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Reduced physiological plasticity in a fish adapted to stable temperatures|publikasjon=Proceedings of the National Academy of Sciences|doi=10.1073/pnas.2201919119|url=https://pnas.org/doi/full/10.1073/pnas.2201919119|dato=2022-05-31|fornavn=Rachael|etternavn=Morgan|etternavn2=Andreassen|fornavn2=Anna H.|etternavn3=Åsheim|fornavn3=Eirik R.|etternavn4=Finnøen|fornavn4=Mette H.|etternavn5=Dresler|fornavn5=Gunnar|etternavn6=Brembu|fornavn6=Tore|etternavn7=Loh|fornavn7=Adrian|etternavn8=Miest|fornavn8=Joanna J.|etternavn9=Jutfelt|fornavn9=Fredrik|serie=22|språk=en|bind=119|sider=e2201919119|issn=0027-8424|besøksdato=2022-06-01}}</ref> De har, ved hjelp av et stort evolusjonseksperiment i laboratoriet, publisert i ''[[Proceedings of the National Academy of Sciences]]'' (''PNAS)'', vist at evolusjonær tilpasning av varmetoleranse hos fisk går langsomt. Dette kan være for langsomt til at evolusjonen skal rekke å redde populasjoner fra varmebølger.

== Publikasjoner ==
{{Bibsys|Jutfelt, Fredrik}}{{Cristin|730201}}
* [https://scholar.google.com/citations?user=JsGST-IAAAAJ&hl=en Publikasjoner av Jutfelt] i [[Google Scholar]], med [[h-indeks]] og antall siteringer
* [https://www.researchgate.net/profile/Fredrik-Jutfelt Publikasjoner av Jutfelt] i [[Researchgate]], med h-indeks og antall siteringer

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==

* {{Kilde www|url=https://www.ntnu.no/ansatte/fredrik.jutfelt|tittel=Fredrik Jutfelt - NTNU|besøksdato=2022-05-11|språk=nb-NO|verk=www.ntnu.no|kommentar=Jutfelts profilside på ntnu.no}}


{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Jutfelt, Fredrik}}

[[Kategori:Professorer ved NTNU]]
[[Kategori:ERC-stipend]]