Redigerer Fredrik I av Württemberg

{{Infoboks monark|
navn=Fredrik I|
tittel=Konge|
land=[[Württemberg]]|
bilde= Friedrich I von Württemberg.jpg|
regjerte=[[22. desember]] [[1797]] - [[25. februar]] [[1803]]|
valgspråk=|
født=[[Fil:Banner of the Holy Roman Emperor without haloes (1400-1806).svg|20px|Det hellige romerske rike av den tyske nasjon]] [[6. november]] [[1754]]|
fsted= [[Trzebiatów|Treptow]]|
død= [[Fil:Flagge Königreich Württemberg.svg|20px|Kongeriket Württemberg]] [[30. oktober]] [[1816]]|
dsted= [[Stuttgart]] i [[Württemberg]]|
foreldre=[[Fredrik II Eugen av Württemberg]]<br />[[Sophia Dorothea av Brandenburg-Schwedt]]|
ektefelle=i) [[Augusta av Braunschweig-Wolfenbüttel]]<br />ii) [[Charlotte av Storbritannia]]|
barn=[[Vilhelm I av Württemberg|Vilhelm I]], [[Katharina av Württemberg|Katharina]], [[Sophia Dorothea av Württemberg|Sophia Dorothea]], [[Paul av Württemberg|Paul]]
}}
'''Fredrik I av Württemberg''' ([[tysk]]: Friedrich I. Wilhelm Karl) (født [[6. november]] [[1754]], død [[30. oktober]] [[1816]]) var den første konge av [[Württemberg]]. Han var kjent for sin størrelse, 2,11 meter høy og veide omtrent 200 kilo. Dette i kontrast til [[Napoléon Bonaparte]], som var av gjennomsnittlig høyde og vekt, og som anerkjente Fredrik som [[Kongeriket Württemberg|konge av Württemberg]].

== Biografi ==
Fredrik var i Treptow ([[Trzebiatów]]) som den eldste sønn av [[Fredrik II Eugen av Württemberg|Fredrik II Eugen]], hertug av Württemberg, og [[Friederike av Brandenburg-Schwedt]]. Fredriks far var den tredje sønnen av hertug [[Karl Alexander av Württemberg]], og var således nevø av langtidsstyrende hertug [[Karl Eugen av Württemberg]]. Ettersom verken Karl Eugen eller hans neste bror [[Ludvig Eugen av Württemberg|Ludvig Eugen]] hadde noen sønner, ble det forventet at Fredrik skulle overta hertugdømmet.

Fredrik yngre søster [[Maria Fjodorovna (Sofia Dorotea av Württemberg)|Sofia Dorotea]] (senere kjent som Maria Fjodorovna) hadde giftet seg med [[Paul I av Russland]], den framtidige tsar av [[Det russiske keiserdømmet]], i [[1776]]. Noen få år senere fulgte Fredrik henne til Russland hvor keiserinne eller tsarina [[Katarina II av Russland|Katarina den store]] utnevnte ham til generalguvernør av [[Øst-Finland]] (også kalt for Gamle Finland eller Russiske Finland), med sete i Viipuri ([[Vyborg]]).

Fredrik giftet seg med hertuginne [[Augusta av Braunschweig-Wolfenbüttel|Augusta Karolina av Braunschweig-Wolfenbüttel]] den 15. oktober [[1780]] i [[Braunschweig]]. Ekteskapet var ikke lykkelig, og selv om de fikk fire barn, gikk ryktet at Fredrik var [[biseksuell]] og hadde et forhold til en ung adelsmann. Det ble rapportert at Fredrik var voldelig mot sin kone, og under et besøk til [[St. Petersburg]] i desember [[1786]] ba Augusta Karolina om beskyttelse fra keiserinne Katarina. Keiserinnen ga henne asyl og beordret Fredrik om forlate Russland. Da Sofia Dorotea protesterte mot behandlingen av hennes bror skal keiserinne Katarina ha svart: «Det er ikke jeg som dekker prinsen av Württemberg med vanære; tvert imot, det er jeg som forsøker å gravlegge vederstyggeligheter og det er min plikt å undertrykke ytterligere.»<ref>[http://ann-lauren.blogspot.com/2008/12/18th-cent-augusta-caroline-duchess-of.html 18th Cent. Augusta Caroline, Duchess of Brunswick-Wolfenbüttel]</ref> Augusta Karolina døde i [[1788]].

I [[1797]] giftet Fredrik seg med prinsesse [[Charlotte av Württemberg|Charlotte]], datter av [[Georg III av Storbritannia]].

Den 22. desember 1797 døde Fredriks far, som hadde etterfulgt sin bror som hertug av Württemberg to år tidligere. Fredrik ble den neste hertug av Württemberg som Fredrik III. Han kom ikke til å nyte sitt hertugdømme uforstyrret særlig lenge. I [[1800]] okkuperte den franske hæren Württemberg, og hertugen og hans kone flyktet til [[Wien]]. I [[1801]] avsto Fredrik enklaven [[Montbéliard]] til [[Den første franske republikk|den franske republikk]], og mottok [[Ellwangen]] i bytte to år senere.

[[Fil:Friedrich und Napoleon-real.jpg|thumb|left|En tegning som viser noe overdrevet størrelseforholdet mellom Fredrik av Württemberg (211 cm) og Napoléon Bonaparte (169 cm)]]
I ''[[Reichsdeputationshauptschluss]]'', [[det tysk-romerske rike]]s siste store lov, som omorganiserte riket som et resultat av den franske annekteringen av vestbredden av [[Rhinen]], lot hertugen av Württemberg bli løftet opp til keiserlig kurfyrste. Han tok tittelen som [[kurfyrste]] den 25. februar [[1803]] og var deretter kjent som [[Liste over Württembergs regenter|kurfyrste av Württemberg]]. Reorganiseringen av riket som også sikret også den nye kurfyrsten kontroll over ulike områder som tilhørte kirken og tidligere [[Fri riksstad|frie riksstader]], noe som økte hans rike i størrelse.

[[Fil:Württembergische Königskrone-MFr-3.jpg|thumb|Kronen til kongeriket Württemberg.]]
I bytte for å skaffe Frankrike en store hærstyrke anerkjente [[Napoléon Bonaparte]] kurfyrsten som konge av Württemberg den 26. desember 1805. Fredrik ble kong Fredrik I da han formelt gikk på tronen den 26. januar [[1806]] og ble kronet som det den samme dagen i Stuttgart. Kort tid etter utgikk Württemberg fra [[det tysk-romerske rike]] og ble en del av Napoléons ''[[Rhinforbundet|Confédération du Rhin]]'' (Rhinforbundet). Atter en gang betydde en ny tittel at han skaffet seg ytterligere territorier under sitt rike ved at områdene til ulike nabofyrster ble [[mediatisering|mediatisert]] og annektert av Württemberg. Som symbol på sin allianse med Napoléon ble Fredriks datter, [[Katharina av Württemberg]], gift med Napoléons yngre bror [[Jérôme Bonaparte]]. Den nylig opphøyde kongens allianse med Frankrike gjorde ham teknisk sett til en fiende med sin britiske svigerfar. Imidlertid gjorde kongens slektsmessige forbindelser det mulig for ham å fungere som en mellommann mellom [[Storbritannia]] og ulike europeiske stater.

I løpet av frigjøringskrigen i [[1813]] skiftet Fredrik side og gikk over de allierte mot Frankrike hvor hans status som svoger av den britiske prinsregenten (den senere kong [[Georg IV av Storbritannia]]) og onkel til den russiske keiser [[Aleksander I av Russland]] hjalp hans rang. Etter at Napoléon hadde falt var han tilstede ved [[Wienerkongressen]] og hans status som konge ble bekreftet. Ved kongressen var Fredrik og hans ministre meget opptatt av å sikre at Württemberg skulle beholde de landområdene de hadde sikret seg de siste femten årene. Fredriks tøffe behandling av de tyske fyrstedømmer han hadde skaffet seg via [[mediatisering]] gjorde ham til et mål for de organiserte fyrstene som hadde blitt avsatt, og som håpet på å sikre seg støtte fra de andre nasjonene i få tilbake sine fyrstedømmer. Til sist var [[Østerrike]], som ble vurdert som den mest naturlige allierte av fyrstene, mer interessert i en allianse med mellomstor tysk stat som Württemberg enn å fortsette sin tradisjonelle rolle som beskytter av mindre fyrstedømmer innenfor det gamle tysk-romerske rike. Fredrik fikk beholde de områder som han på tvilsomt vis hadde skaffet seg. Sammen med andre tyske fyrster gikk Fredrik inn i den nystiftede [[Det tyske forbund|Tyske forbundet]] i [[1815]], men døde i [[Stuttgart]] i oktober det neste året.

Da Fredrik ble konge begunstiget han sine barn og framtidige etterkommere av hankjønn med titlene prinser og prinsesser av Württemberg som kunne tituleres «kongelig høyhet» og hans søsken fikk titlene hertuger og hertuginner av Württemberg.

Fredrik var meget høy og tykk, og yndet mål for karikaturtegnere. Bak hans rygg var han kjent som «den store herskervommen».<ref>[http://parsonsfamily.blogware.com/indiI2141.html Charlotte Augusta Matilda Hannover]{{død lenke|dato=juli 2017 |bot=InternetArchiveBot }}</ref> Napoléon skal ha bemerket at [[Gud]] hadde skapt fyrsten for å demonstrere den mest omfattende utstrekning menneskehuden kunne bli strukket uten å sprekke.<ref>Hicks, Peter (Juni 2006): [http://www.napoleon.org/en/reading_room/biographies/files/fred1_wurt.asp «Wurtemberg, Frederick I of»], ''History of the Two Empire''</ref> I 1810 lot Fredrik komponisten [[Carl Maria von Weber]] bli forvist fra Württemberg ettersom Weber hadde vanskjøttet midlene til Fredriks bror Ludvig som Weber hadde vært sekretær for siden 1807.<ref>[http://www.classicalconnect.com/composer/Carl%20Maria%20von%20Weber «Carl Maria von Weber, classical music composer»], ''Classical Connect''</ref>

== Ekteskap og barn ==
[[Fil:Auguste von Braunschweig-Wolfenbüttel.jpg|thumb|right|Augusta av Brunswick]]
Fredrik var gift to ganger.

Den [[15. oktober]] [[1780]] giftet han seg med [[Augusta av Braunschweig-Wolfenbüttel|Augusta av Brunswick-Wolfenbüttel]], den eldste datteren av hertug [[Karl Vilhelm Ferdinand av Braunschweig-Wolfenbüttel]] og prinsesse [[Augusta av Storbritannia]], søster av kong [[Georg III av Storbritannia]].

De fikk fire barn:
* Prins [[Vilhelm I av Württemberg]] (1781–1864), som senere etterfulgte sin far som konge.
* [[Katharina av Württemberg]] (1783–1835).
* Sophia Dorothea av Württemberg (1783–1784).
* [[Paul av Württemberg]] (1785–1852).

Fredrik og Augusta Karolina ble separert i [[1786]]. Konen døde i [[1788]] fra komplikasjon i fødselen av et illegitimt barn.

Den [[18. mai]] [[1797]] ved [[St. James's Palace]] i London giftet Fredrik seg på nytt med prinsesse [[Charlotte av Württemberg|Charlotte Augusta Matilda]], den eldste datteren av kong [[Georg III av Storbritannia]] og [[Sophie Charlotte av Mecklenburg-Strelitz]]. De fikk kun et barn sammen, en dødfødt datter, født og død [[27. april]] [[1798]].

== Referanser ==
<references />

{{S-start}}
{{S-hou|[[Liste over Württembergs regenter|Huset Württemberg]]}}
{{S-reg}}
{{S-bef|before=[[Fredrik II Eugen av Württemberg|Fredrik II Eugen]]}}
{{S-ttl|title=[[Liste over Württembergs regenter|Hertug av Württemberg]]|years=1797-1803}}
{{S-non|reason=''Ble kurfyrste''}}
|-
{{S-new|reason=Opphøyet til kurfyrste}}
{{S-ttl|title=[[Kurfyrste]] av Württemberg|years=1803-1805}}
{{S-non|reason=Opphøyet til konge}}
|-
{{S-new|reason=Württemberg ble [[Kongeriket Württemberg|kongerike]]}}
{{S-ttl|title=[[Konge]] av [[kongeriket Württemberg|Württemberg]]|years=1805-1816}}
{{S-aft|after=[[Vilhelm I av Württemberg]]}}
|-
{{End}}

== Litteratur ==
* Sauer, Paul (1984): ''Der schwäbische Zar. Friedrich – Württembergs erster König''. Stuttgart.
* Paul, Ina Ulrike (2005): ''Württemberg 1797–1816/19. Quellen und Studien zur Entstehung des modernen württembergischen Staates'', Quellen zu den Reformen in den Rheinbundstaaten, bind. 7. München.
* Andermann, Kurt: [http://www.schloss-aschhausen.de/index.php?option=com_phocadownload&view=category&id=1:presse&download=1:von-mecklenburg-nach-aschhausen&Itemid=9 «Von Mecklenburg nach Württemberg: 200 Jahre Zeppelin in Aschhausen»] (PDF), Zeppelinfamiliens historie. ''Schloss-aschhausen.de''. 

== Eksterne lenker ==
* [http://de.rodovid.org/wk/Person:94051 Stammbaum-Wiki]
* Gilman, Daniel Coit; Peck, Harry Thurston; Colby, Frank Moore (1906): [http://en.wikisource.org/wiki/The_New_International_Encyclopædia/Frederick_I.,_William_Charles «Frederick I., William Charles»] i: ''New International Encyclopedia''. New York: [[Dodd, Mead & Company]]. Wikisource
* [http://en.wikisource.org/wiki/1911_Encyclopædia_Britannica/Württemberg «Württemberg»] i: ''Encyclopædia Britannica'' (11. utg.). 1911.
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Tyske monarker]]
[[Kategori:Regenter av Württemberg]]
[[Kategori:Personer fra Gryfice fylke]]
[[Kategori:Huset Württemberg]]
[[Kategori:Den hvite ørns orden]]
[[Kategori:Elefantordenen]]
[[Kategori:Fødsler i 1754]]
[[Kategori:Dødsfall i 1816]]