Redigerer Fredrik Georg Lerche

{{Infoboks biografi}}
'''Fredrik Georg Lerche''' (født [[27. mai]] [[1807]] på [[Valløy]], død [[4. november]] [[1883]] i [[Paris]]) var en norsk politiker og [[jurist]].

==Liv og virke==
=== Bakgrunn===
Fredrik Georg Lerche ble student i 1825 og var en trofast tilhenger av barndomsvennen [[Henrik Wergeland]] i studenttiden. At både Lerche og Wergeland var gjengangere i hovedstadens politijournaler er godt kjent blant mange, men Wergelands navn ble ikke journalført før i 1837, altså lenge etter studietiden. I studietiden var det Lerche som var anfører. I tidsskriftet Samtiden (1908) skilder [[Halvdan Koht]] hvorledes ''«Kameraterne sat sammen og drak om Kveldene og derefter drog ut paa Optøjer og tumultiske Tog i Gatene, hvor de brugte physiske Kræfter mod Politiet».'' 

[[Lommelerke]] har sannsynligvis sitt navn fra Lerche. Intet studenternavn kommer så ofte igjen i politiets  bøker som Lerches. Foruten Wergeland var kameratene til Lerche i all hovedsak juristen Grundt og teologene Bernhoft, Brodtkorp, Holst og Heffermehl. 

===Karriere===
Etter å ha tatt [[juridisk embetseksamen]] i 1830 ble Lerche i 1838 [[prokurator]] for [[Søndre Trondhjems amt]] med bosted i [[Trondhjem]]. Fra [[1843]] var han [[overrettsprokurator]]. 

Gjennom sitt virke vant han seg stor anseelse blant folket, og under påvirkning av [[Marcus Thrane]]s agitasjon ble han valgt til [[Stortinget|stortingsmann]] for Trondhjem på Stortinget i 1851, hvor han var formann i [[justiskomiteen]]. Noe av det første han gjorde, var å skremme opp forsamlingen med ''«uvøren Debat og hensynsløs Radikalisme»''. Etter sigende skal hans fantasi ha løpt så løpsk at [[Aasmund Olavsson Vinje]] spottet ham med at han hadde gjort faktisk opplysninger enstydig med løgn. 

Fredrik Georg Lerche var ordfører i Tronsheim i to årsperioder, fra 1. januar 1854 til 31. desember 1854, og fra fra 1. januar 1858 til 31. desember 1858. Han kom på Stortinget igjen i 1857 og i 1858. Fra 1858 bodde Lerche på gården sin, Kvamme, i Strinda.

Siden trakk han seg tilbake fra politikken, og flyttet i 1867 til Paris. Det lille norske samfunn ble til slutt så trangt at han brøt ut. Under [[beleiringen av Paris]] gjorde han i en alder av 67 år tjeneste som [[kanonér]] på vollene.  Han deltok derimot ikke i kommunardoppstanden i 1871, idet ''«han ansaa anarkisterne liksom preusserne for motstandere av friheten og civilistationen»''.<ref>Lindstøl, Tallak:''Stortinget og Statsraadet 1814-1914</ref> 

Han døde i Paris i 1883.

== Verker ==
* ''Kongeriget Norges offentlige Ret'' (1830)
* ''[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009020912003 Om Nødvendigheden af Reform i vor Retspleie]'' (1845)
* ''Yderligere Bidrage til Juristeriets Karakteristik'' (1846)
* ''Udsigt over Norges Statsforfatning og Retspleie under dets Selvstændigheds-Periode i Middelalderen'' (1846)
* ''[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008031210003 Systematisk Oversigt over constitutionel Forfatnings Væsen og dens Indflydelse paa Lovgivning og borgerlige Forholde]'' (1853)
* ''Paa hvilket Punkt af politisk Udvikling befinder Norge sig for Tiden?'' (1862)
* ''Om Capital, Penge, Credit og Bankvæsen'' (1868)

== Referanser ==
<references />

== Kilder ==
* ''[[Salmonsens konversationsleksikon]]'', 2. utg., bind XV, s. [https://runeberg.org/salmonsen/2/15/0712.html 697]. København: J. H. Schultz, 1923.

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielt nettsted}}
* {{Politiker}}
* {{Bibsys|Lerche, Frederik Georg}}


{{Trondheims ordførere}}
{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Lerche, Fredrik Georg}}
[[Kategori:Stortingsrepresentanter for Trondheim og Levanger]]
[[Kategori:Stortingsrepresentanter 1851–1853]]
[[Kategori:Stortingsrepresentanter 1857–1858]]
[[Kategori:Ordførere i Trondheim]]
[[Kategori:Personer fra Tønsberg kommune]]