Redigerer Fredrich Christian Holberg Arentz

{{Infoboks biografi
}}

'''Fredrich Christian Holberg Arentz''' (født [[28. september]] [[1736]] i [[Askvoll]], død [[31. desember]] [[1825]] i [[Bergen]]) var en norsk skolemann.

Han var sønn av [[biskop]] i Bergen [[Frederik Arentz]] i dennes første ekteskap, og bror til Hans Arentz (1731–1793) som ble embetsmann og topografisk forfatter. Som barn ble han undervist hjemme av Johan Plate Brun (død som sogneprest i [[Nykirken (Bergen)|Nykirken i Bergen]]) og dimittert av ham i [[1751]]. Etter [[ex. phil.]] reiste han i [[1752]] hjem, ble huslærer for to brødre, og studerte selv [[teologi]], så han i [[1756]] kunne dimittere elevene, følge dem til universitetet, og selv ta teologisk eksamen med beste karakter.

Siden faren var velstående, kunne han nå bli to år i [[København]] og drive [[filosofi]]ske og [[matematikk|matematiske]] studier. Han drev det så vidt, at han fikk tilbud om å følge som matematiker med selskapet kong [[Frederik V]] ville sende til [[Den arabiske halvøy|Arabia]], men da dette ikke skulle reise før om et par år, reiste han til [[Leiden]], hvor han [[1758]]&ndash;[[1759|59]] studerte matematikk under [[Pieter van Muschenbroeck|Muschenbroeck]]. Da han nå vendte tilbake til København, fikk han høre at faren var blitt enkemann, og dro derfor hjem uten å tenke mer på reisen til Arabia, hvor [[Carsten Niebuhr|Niebuhr]] kom til å innta plassen hans.

I Bergen ble han [[1760]] konstituert som [[lektor]] i matematikk og [[fysikk]] ved det nyopprettede [[Seminarium Fredericianum]]. Han fikk kongelig utnevnelse i [[1762]], og ble i [[1769]] dessuten [[konrektor]] ved [[Bergen katedralskole|katedralskolen]], hvor han ble [[rektor]] i [[1781]]. I denne stillingen forble han helt til han fikk avskjed med full gasje i pensjon [[22. mars]] [[1825]].

Han var fra [[1774]] medlem av [[DKNVS|det throndhjemske Videnskabsselskab]], og fra [[1775]] av det københavnske. I årene 1765-1770 organiserte han nedbørmålinger som den første i Norge. Resultatene ble publisert i «Det Kongelige Danske Videnskabers Selskabs Skrifter», sammen med betraktninger om hvorfor det faller mere nedbør i Bergen enn andre steder i Europa.<ref>{{Kilde www|url=https://runeberg.org/ilnolihi/4/0169.html |tittel=Videnskabernes literatur i det nittende aarhundrede. Meteorologi |verk=Illustreret norsk literaturhistorie |forfatter=N.J.Nielsen |besøksdato=17. januar 2014|dato=1896 }}</ref>

Arentz var sønn av [[Ludvig Holberg]]s niese, og var kanskje den lengst levende som kom i kontakt med ham. I farens prestegård kom han også sammen med [[Erik Pontoppidan|Pontoppidan]]. I løpet av sin nesten 65 år lange skolegjerning dimitterte han omkring 300 elever. Ved sitt testamente opprettet han dessuten tre legater, nemlig til universitetsstudier, til [[Selskabet for Norges Vel]] og til fattige i Bergen.

Hele tre ganger var han gift. Første gang i 1764 med Christiane Marie Meldal (1743-1765) fra Hamar. Hun døde samme år som hun fødte deres eneste barn. Han giftet seg på nytt med Ingeborg Maria Frørup (1739-1775), de fikk 9 barn, hvorav 4 vokste opp. I 1777 giftet han seg for tredje gang, nå med sin første kones yngre søster, Bolette Rebecca Meldal (1743-1810). De fikk 7 barn.<ref>genealogy.munthe.net: [http://genealogy.munthe.net/database/g0001366.html#I5567 ''ARENTZ, Frederik Christian Holberg''] {{Wayback|url=http://genealogy.munthe.net/database/g0001366.html |date=20121221065929 }}, hentet 23. oktober 2012</ref>

== Verk ==
* ''Et lyksaligt Folk : forestillet udi en Jubel-Tale,...'' (Bergen, 1760)
* ''Programma invitatorium, quo in diem, quem insignit natalis Friderici Quinti ...'' (Bergen, 1761) (Skoleprogram om matematikkens nytte)
* ''Betragtninger over Frictionen i den circulaire Bevægelse'' (I: Det Kongelige Danske Videnskabers Selskabs Skrifter, B.11 (1778), s. 47-80)
* ''Observationer over Regnens Mængde i Bergen'' (I: Det Kongelige Danske Videnskabers Selskabs Skrifter, B.11 (1778), s. 81-92)
* ''Det er Umueligt, at nogen Mathematisk Størrelse kan være virkelig Uendelig, undersøgt og beviist'' (I: Det Kongelige Danske Videnskabers Selskabs Skrifter, B.12 (1779), s. 159-190)
* ''Det er umueligt at Verden kan være uendelig, enten i Henseende til Tid eller Rum, Beviist i sær af Mathematiske Grunde'' (I: Det Kongelige Danske Videnskabers Selskabs Skrifter, B.12 (1779), s. 247-270)
* ''Programma'' (Bergen, 1781) (Latinsk innbydelsesskrift til å overvære forfatterens innsettelse som rektor ved Seminarium Fredericianum) 
* ''En nøiere Bestemmelse af Tegningen + og – i Henseende til deres Betydning og Brug, hvorved den i visse Tilfælde forekommende Tvetydighed forebygges'' (I: Nye Samling af Det Kongelige Danske Videnskabers Selskabs Skrifter, B.1 (1781), s. 536-556)
* ''Tabeller over Universal-Historien'' (Bergen, 1783)
* ''Forslag til en almindeligere og kortere Maade at forfatte og prøve Fornuftslutninger'' (I: Nye Samling af Det Kongelige Norske Videnskabers Selskabs Skrifter, B.1 (1784), s. 510-548)
* ''Undersøgning, hvorledes man paa en korteste Maade kan opløse saadanne Æqvationer, som indeholde flere eller mange ubekiendte Størrelser tillige'' (I: Nye Samling af Det Kongelige Norske Videnskabers Selskabs Skrifter, B.2 (1788), s. 256-284)
* ''I Anledning det i Journalens 22 Hefte indrykkede Digt om Bergen'' (I: Topographisk Journal for Norge, Hft. 25 (1799), s. 168-193). Gjelder Laurents Augustinus Rodtwitts anonyme dikt: Bergen og omliggende Egn, og hans omtale av Seminarium Fridericianum.
* ''Om Lysets anden Aberration'' (I: Nye Samling af Det Kongelige Danske Videnskabers Selskabs Skrifter, B.5 (1799), s. 341-356)
* ''Om Skygge-Aberrationen'' (I: Nye Samling af Det Kongelige Danske Videnskabers Selskabs Skrifter, B.5 (1799), s. 357-371)
* ''Forslag vedkommende det beneficerede Gods i Norge'' (Christiania, 1815)
* ''Om de ubestemte algebraiske Æqvationer'' (I: Det Kongelige Norske Videnskabers Selskabs skrifter i det 19de Aarhundrede, B. 2 (1817), s. 87-108)
* ''Forsøg til en med Mathematisk Nøjagtighed fremsat Theorie om Parallele Linier og deres Egenskaber'' (I: Det Kongelige Norske Videnskabers Selskabs skrifter i det 19de Aarhundrede, B. 2 (1817), s. 109-130)

== Litteratur ==
* Marit Lahn-Johannessen:''Rektor og matematiker Fredrich Christian Holberg Arentz : hans påvirkning på matematikkfaget ved Bergen katedralskole med et eksempel på bruk av originale kilder'' (Kristiansand, 2002). Hovedoppgave i matematikkdidaktikk - Høgskolen i Agder 2002
* Hans Severin Arentz: [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013102407312 ''Professor og Rector Fredrich Christian Holberg Arentz's Biographie''] (Trondhjem, 1827)
* Johan Nordahl Brun: ''Frederich Christian Holberg Arentz's Portrait og Biographie'' (København, 1816)
 
== Referanser ==
<references />

== Kilder ==
* [[Dansk biografisk Lexikon]] [https://runeberg.org/dbl/1/0345.html]

{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Arentz, Fredrich Christian Holberg}}
[[Kategori:Norske lektorer]]
[[Kategori:Norske skoleledere]]
[[Kategori:Personer fra Askvoll kommune]]
[[Kategori:Rektorer ved Bergen katedralskole]]