Redigerer Frednes

{{infoboks geografi|zoom=12}}
'''Frednes''' var en bydel i [[Porsgrunn]], og var navnet på en tidligere [[herregård]] på Tollbodøya i Porsgrunn. Gården ble også kalt Nedre Frednes, særlig etter byggingen av gården Øvre Frednes i 1862. På eiendommen var det en tid skipsverft, skog og senere tomteområder.

Hovedbygningen på den gamle gården Frednes ble antakelig først oppført ca. 1713, av tollkontrollør Anthon Ulrik de Rohde. Gårdsanlegget var bygd som en stor en etasjes hovedbygning med [[fløy]]er og med [[uthus]]bygninger som lukket seg om en [[rektangulær]] gårdsplass. Påbyggingen av full 2. etasje ble besørget i 1865 av [[skipsreder]] Christen [[Knudsen (slekt fra Saltrød)|Knudsen]] (1813–1888) som hadde flyttet dit med sin familie i 1855.<ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008090104057|tittel=Våre besteforeldre|forfatter=Wessel, Ellen|forlag=Forl. Grenland|isbn=8291986150|utgivelsessted=no#|side=|kapittel=Serine Jeremiassen f. Knudsen|utgivelsesår=1999}}</ref> Herregården brant ned den 20. januar 1952 og ble ikke bygd opp igjen.

Christen Knudsen (død [[1888]]), ektefellen Gurine (Guro) Aadnesdatter (død [[1900]]) og deres barn, flyttet i 1862 fra Nedre Frednes til Øvre Frednes. Gården var senere eid og bebodd av deres etterkommere, som også utvidet og moderniserte bebyggelsen. Øvre Frednes ble overtatt av Porsgrunn kommune, bebyggelsen eksisterer fortsatt og er i privat eie, under navnet Villa Frednes.

Eiere av herregården Frednes etter de Rohde, var fra 1742 den kjente boksamleren, [[kanselliråd]] [[Carl Deichman]] og hans bror kammerråd Wilhelm Deichman – som antakelig utvidet bebyggelsen. Videre var den eid av [[Diderich von Cappelen]] i [[Skien]], og deretter av hans sønn [[Ulrich Fredrich von Cappelen]] (1770–1822) som flyttet dit med sin familie og bodde der til sin død. Gården var barndomshjemmet til bl.a. [[Nicolai Benjamin Cappelen]], [[Ulrik Frederik Cappelen]], [[Benedicte Cappelen]] og [[Jørgen Wright Cappelen]]. 

Gården ble i 1822 kjøpt av skipsfører Mogens Thrane, og senere av tollkasserer Georg N. Crøger som i 1854 solgte den til skipsreder Christen Knudsen (far til statsminister [[Gunnar Knudsen]]). Etter Christen Knudsen ble gården eid av hans eldste sønn, skipsreder og [[stortingsrepresentant]] ([[Høyre]]) [[Jørgen Christian Knudsen]] (1843–1923) og deretter av dennes sønn [[Christen Knudsen (1873)]], som var stortingsrepresentant for Høyre og senere fylkesfører i Telemark for [[Nasjonal Samling]] (NS), NS-utnevnt fylkesmann i Telemark under [[andre verdenskrig]] og far til [[Vidkun Quisling]]s sekretær [[Harald Franklin Knudsen]]. 

==Litteratur==
*Finn C. Knudsen: Eidanger – Porsgrunn, Porsgrunn 1932, side 183-191
* Ellen Wessel og Lulli Knudsen: ''[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011111708018 Våre besteforeldre Guro og Christen Knudsen – deres barn og barnebarn]'', Oslo 1929. [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008090104057 Opptrykk 1999], side 143-145
*Harald Bache Bystrøm: Gatelangs i Porsgrunn, Porsgrunn 1993 side 133-137

== Referanser ==
<references />

== {{Autoritetsdata}} ==

[[Kategori:Herregårder i Norge]]
[[Kategori:Telemarks historie]]
[[Kategori:Gårder i Telemark]]