Redigerer
Fredløshet
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
[[Fil:Robin_Hood_and_Little_John,_by_Louis_Rhead_1912.png|thumb|To [[myte|mytiske]] fredløse, [[Robin Hood]] og lille-Jon.]] '''Fredløshet''', i [[norrøn tid]] kalt '''utlegd'''<ref>https://ordbok.uib.no/UTLEGD</ref> og i [[middelalderen]] '''skoggang''',<ref>Salvesen, Helge: «skoggang» i ''Store norske leksikon'' på snl.no. Hentet 27. januar 2022 fra [https://snl.no/skoggang]</ref> betegner en tilstand hvor en person er satt utenfor samfunnet etter et lovbrudd, og fungerte slik i [[vikingtiden]] og middelalderen, særlig utbredt i [[England]] ([[Robin Hood]]) og [[Skandinavia]]. Fredløse hadde intet [[rettsvern]], det var straffbart å gi husly til fredløse, og man kunne drepe dem uten å risikere noen straff. Fredløshet ble derfor regnet som en av de hardeste straffene man kunne ilegges. Etter sin død kunne en fredløs passende gravlegges på [[strand]]en «der [[tidevann]]et møter [[torv]]a», ifølge den eldre [[Gulatingsloven]]<ref>https://forskning.no/religionshistorie-historie-kriminalitet/slik-sendte-vi-slemme-folk-til-helvete/358239</ref> som truer med fredløshet for den som sovner som [[vete]]vakt i ufredstid: «''Hvis en [[hær]] kommer mens han sover, og vetene ikke brenner, da blir han utleg.''»<ref>[[Edvard Bull d.y.|Edvard Bull]]: ''Nordmenn før oss'' bind 1 (s. 45), forlaget Tano, 1985, ISBN 82-518-2080-4</ref> Fredløshet tilsvarer det [[romerriket|romersk]]e ''civiliter mortuus'', når en levende person ble betraktet som om vedkommende var avgått ved døden, med bortfall av alle rettigheter.<ref>https://legal-dictionary.thefreedictionary.com/Civiliter+mortuus</ref> Ved middelalderens slutt tok folk en fredløshetsdom med stor ro, før de igjen søkte om å bli gjort «gilde menn og gjeve». Den danske [[ridder]] Ludvig Nielsen Rosenkrantz (1410 - rundt 1490) satt i en mektig posisjon som [[riksråd]] da det i 1486 kom for en dag at han hadde vært fredløs i 32 år.<ref>Bruun, Henry: «Ludvig Nielsen Rosenkrantz» i ''Dansk Biografisk Leksikon'' på lex.dk. Hentet 27. januar 2022 fra [https://biografiskleksikon.lex.dk/Ludvig_Nielsen_Rosenkrantz]</ref> «''Ludvig Nielsen har i 32 år vært min fars og min fredløse mann,''» uttalte [[kong Hans]]. Ridderen var dømt for grov vold mot bonden Peder Eriksen, men hadde unnlatt å betale bøtene til Eriksen og til kongen. Stormenn fikk i stand et [[forlik]] i 1486, så fredløsheten bortfalt.<ref>[http://img.kb.dk/tidsskriftdk/pdf/hto/hto_10rk_0001-PDF/hto_10rk_0001_79283.pdf Johannes Steenstrup: ''Fredløs'' (s. 395-96)]</ref> På [[Frederik II]]s tid ble hadde folk heller ikke hastverk med å omgjøre en slik dom. Det gikk 11 år før en borger i [[Grenå]] førte vitner på at det i virkeligheten var et [[vådeskudd]] som hadde gjort hans sønn til drapsmann og fredløs. På den tid ble folk ofte dømt fredløse for å ha unnlatt å avlegge [[regnskap]], betale en [[gjeld]] eller fraflytte en eiendom. En løsning var å betale et «fredkjøp» av kongen som da utstedte et «fredbrev» eller et «oppreisningsbrev».<ref>[http://img.kb.dk/tidsskriftdk/pdf/hto/hto_10rk_0001-PDF/hto_10rk_0001_79283.pdf Johannes Steenstrup: ''Fredløs'' (s. 397)]</ref> I 1719 endte en krangel om [[eiendomsrett]] til [[utmark]] med at Eivind Gudbrandsgard knivstakk Ola Øylien. Som [[drapsmann]] ble Eivind kjent som «Eivind Fredlaus» der han holdt seg skjult i fjellene mellom [[Hallingdal]] og [[Lærdal]] fra 1719 og frem til sin død i 1737.<ref>https://www.nrk.no/osloogviken/gammel-drapshistorie-frister-turistene-1.266039</ref><ref>https://ut.no/turforslag/119512/steinstugu-til-eivind-fredlaus-al-i-hallingdal</ref> Krigshandlingene mellom Danmark og Norge i årene 1289-96 er kjent som «[[Krigshandlinger mellom Danmark og Norge 1289–1296|De fredløses krig]]», ettersom den norske kongen [[Eirik Magnusson]] allierte seg med de som var lyst fredløse i Danmark for drapet på kong [[Erik Klipping]], kjent som [[Finderup Lade|mordet i Finderup lade]].<ref>Hørby, Kai; Olsen, Rikke Agnete: «De fredløse og Norge» i ''Danmarkshistorien'' på lex.dk. Hentet 27. januar 2022 fra [https://danmarkshistorien.lex.dk/De_fredl%C3%B8se_og_Norge]</ref> (En ''lade'' er en [[låve]].)<ref>[https://ordnet.dk/ddo/ordbog?query=lade «Lade», ''Danske ordbog]</ref> ==Se også== * [[Proskripsjon]] * [[Gangster|Banditt]] * [[Lovløs]] == Referanser == <references /> {{stubb}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Straffereaksjoner]] [[Kategori:Rettshistorie]]
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Maler som brukes på denne siden:
Fredløshet
(
rediger
)
Mal:Autoritetsdata
(
vis kilde
) (beskyttet)
Mal:Spire
(
rediger
)
Mal:Spire/stil.css
(
rediger
)
Mal:Stubb
(
rediger
)
Modul:Article
(
rediger
)
Modul:External links
(
rediger
)
Modul:External links/conf
(
rediger
)
Modul:External links/conf/Autoritetsdata
(
rediger
)
Modul:Genitiv
(
rediger
)
Denne siden er medlem av 2 skjulte kategorier:
Kategori:Spirer 2025-06
Kategori:Store spirer
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon