Redigerer Frederiksværk

{{Infoboks geografi
| navn = Frederiksværk
| bilde = Gjethuset nordfløj 2006.jpg
| bildetekst = Gjethuset i Frederiksværk, vestfløyen. Gjethuset var en sentral del av kanonverket (Gjethuset var støpehuset).
| land = Danmark
| region = [[Region Hovedstaden]]
| kommune = [[Halsnæs kommune]]
| befolkning = 12815
| befolkningsår = 2023<ref name="Statistik"/>
| tidssone = [[Central European Time|CET]]
| url = www.frederiksvaerk.dk
| breddegrad = 55.966667
| lengdegrad = 12.016667
}}
'''Frederiksværk''' er en by på [[Nordsjælland]] i [[Danmark]]. Den har 12&nbsp;815 innbyggere (2023), og ligger i [[Halsnæs kommune]] i [[Region Hovedstaden]], hvor den er kommunens [[administrasjonssenter]]. Inntil [[kommunalreformen i 2007]] hadde Frederiksværk samme funksjon i tidligere [[Frederiksværk kommune]].<ref name="lex.dk-Frederiksværk"/> Byen ligger mellom [[Arresø]] og [[Roskilde Fjord]]. 

== Historie ==
Frederiksværk oppsto på midten av [[1700-tallet]] etter at [[Frederik IV av Danmark og Norge|Frederik IV]] i [[1717]] bestemte at det skulle graves en kanal fra [[Arresø]] og ut til Roskilde Fjord. Dette foregikk i årene 1717-1719, et arbeid som ble utført av et stort antall danske soldater og [[Sverige|svenske]] [[Krigsfange|krigsfanger]]. Siden ble det etablert forskjellige virksomheter langs kanalen, et diamantsliperi var den første fabrikken som var tilknyttet kanalen, men da det ikke kunne betale seg å importere rådiamanter for å bearbeide dem, ble den nedlagt. Den [[Frankrike|franske]] kanonsmeden Peyrembert ble bedt om å starte et verk til fremstilling av [[Kanon|kanoner]] ved kanalen i 1751.

Peyrembert maktet tydeligvis ikke sin oppgave. Angivelig hadde han ikke funnet den korrekte [[Bronse|bronselegeringen]] slik at kanonene eksploderte i forbindelse med prøveskyting. Det ble derfor [[generalmajor]] [[Johan Frederik Classen|J.F. Classen]] og kompanjongen [[Just Fabritius]] som fikk overdratt verket i [[1756]]. Ved samme anledning fikk byen sitt navn etter verket og kongen, [[Frederik V av Danmark og Norge|Frederik V]]. ''Frederiks'' '''·''' ''værk'' – eller på datidens dansk: ''Friderichsværck''. I [[1761]] ble J.F. Classen eneeier og under hans ledelse i kombinasjon med spionasje på engelsk krigsindustri, blomstret kanonverket, med fabrikasjon av alle typer krigsmateriell, blant annet [[krutt]]-og [[salpeter]]verk, veverier m.m.

Etter Classens død i 1792 gikk verket over til prins [[Karl av Hessen]] og senere til [[Frederik VI av Danmark og Norge|Frederik VI]].

Kanonproduksjonen opphørte i [[1833]] og det er anslått at det i alt er blitt produsert ca. 2 500 – 2 600 kanoner i Frederiksværk.

=== Gjethuset ===
En sentral del av kanonverket var [[Gjethuset]]; [[Støping|støpehuset]]. Gjethuset ble oppført i to etapper; en nordfløy [[1764]] og en trefløyet industribygning i [[1769]]. Gjethuset finnes fremdeles og er etter omfattende restaurering benyttet som kulturhus.

== Senere utvikling==
Frederiksværk fikk status som handelsplass i [[1850]]<ref name=ddb>[http://www.byhistorie.dk/koebstaeder/by.aspx?koebstadID=80 Frederiksværks historie-Den digitale Byport]</ref> og [[Kjøpstad|kjøpstadsrettigheter]] først i [[1907]].

I [[1857]] kjøpte fabrikanten [[Anker Heegaard]] ([[1815]]–[[1893|93]]) en del av anleggene på verket og drev disse som maskinfabrikk, jernstøperi og emaljeverksted.

Jernbaneforbindelsen til byen kom i [[1897]] med tilknytning til [[Hillerød]], det nåværende [[Hillerød-Frederiksværk-Hundested Jernbane|HFHJ]])<ref name=ddb /> - og i [[1916]] til [[Hundested]].

I årene [[1940]]–[[1942|42]] ble «[[Det danske Staalvalseværk]]» (DDS) anlagt, som Frederiksværk nok er mest kjent for. Selv om det ble etablert midt under [[andre verdenskrig]], lyktes det å få en dansk fabrikasjon av stål basert på skrot. Virksomheten var i mange år en viktig leverandør til den danske industrien, som dermed fikk en sikker leverandør. En stor del av forklaringen på de danske skipsverft og maskinfabrikkenes suksess skyldes DDS. Selv om det tidligere hadde vært industri i Frederiksværk, var det først med DDS at byen for alvor vokste.  I 1935 var det 2 227 innbyggere i Frederiksværk og tallet steg til 4 538 i kommunen i 1965.

Stålvalseverket måtte stenge på vårparten i [[2002]] etter en [[konkurs]], men industrianleggene ble senere gjenåpnet som [[DanSteel A/S]] av nye eiere mens elektrostålverket forble stengt. I august [[2007]] ble Elektrostålverket kjøpt av  Vorskla Steel.<ref>[http://ing.dk/artikel/80236 ''Smelteværket i Frederiksværk solgt til superrig ukrainer''] {{Wayback|url=http://ing.dk/artikel/80236 |date=20070828185734 }} av Bjørn Godske, Tidsskriftet ''Ingeniøren'' onsdag 08. aug 2007 kl. 13:55</ref> Produksjonen  startet opp igjen i februar 2008, men etter ½ års produksjon og enda et år på kanten av økonomisk kollaps, ble det erklært konkurs [[15. august]] [[2009]]. 

Verket skiftet senere navn til «Hærens Krudtværk». Det ble nedlagt og overtatt av et privat firma i [[1964]].

I [[1969]] ble verket omdannet til et [[museum]] under [[Tøjhusmuseet]].

== Referanser ==
<references>
<ref name="Statistik">
{{Kilde www 
|url = http://www.statistikbanken.dk/BY1
|tittel = BY1:  Folketal 1. januar efter byområder og landdistrikter og tid
|besøksdato = 2024-05-04
|utgiver = Danmarks Statistik
|språk = dansk
}}
</ref>
<ref name="lex.dk-Frederiksværk">
{{Kilde www
 |url = https://trap.lex.dk/Frederiksv%C3%A6rk
 |tittel = Frederiksværk
 |besøksdato = 2024-05-04
 |utgivelsesdato = 2018-03-01
 |forfatter = Christiansen, Eigil
 |forfatter2 = Andersen, Ronny
 |forfatter3 = Olesen, Rikke Steenholt
 |verk = Trap Danmark
 |utgiver = lex.dk
 |språk = dansk
 }}
</ref> 
</references>

== Litteratur ==
* Jørgen Burchardt: ''Stålets mænd. Det danske Stålvalseværk 1940-1962.'' 2009
* ''Bronzeartilleriet fra General J.F. Classens kanonstøberi 1756-1832'' / Jørgen Aagesen – {{ISBN|87-89324-15-3}}
* ''General Classens Frederiksværk – før og nu'' {{ISBN|87-980902-0-8}}
* ''Frederiksværkegnen omkring århundredskiftet'' / Karen Elisabeth Follett – {{ISBN|87-982082-1-7}}
* ''Classens værk'' / Allan Vendeldorf – {{ISBN|87-590-2432-1}}
* ''Frederiksværk : en dansk fabriksbys historie'' / Carl Christensen

== Eksterne lenker ==
* [http://www.indmus.dk/ Industrimuseet Frederiks Værk]
* [http://www.statistikbanken.dk Danmarks Statistik]
* [http://www.byhistorie.dk/koebstaeder/by.aspx?KoebstadID=80 Dansk Center for Byhistorie - Frederiksværk]
{{Autoritetsdata}}
{{Portal|Danmark}}

[[Kategori:Byer i Region Hovedstaden]]
[[Kategori:Halsnæs' geografi]]