Redigerer Frederik Willem de Klerk

{{Infoboks politiker}}
{{Nobelpristaker|type=Nobels fredspris|år=[[1993]]}}
'''Frederik Willem de Klerk''' (1936–2021)<ref>{{Kilde avis|tittel=F.W. de Klerk, South African President Who Helped End Apartheid, Dies at 85|url=https://www.wsj.com/articles/f-w-de-klerk-south-african-president-who-helped-end-apartheid-dies-at-85-11636628616|avis=Wall Street Journal|dato=2021-11-11|besøksdato=2021-11-11|issn=0099-9660|språk=en-US|fornavn=Jackie|etternavn=Bischof}}</ref> var en sørafrikansk politiker som ble den sjuende og siste presidenten i Sør-Afrika i [[apartheid]]-tiden. Han var president fra september 1989 til mai 1994, da [[Nelson Mandela]] overtok som president. Han var leder for [[Nasjonalistpartiet (Sør-Afrika)|Nasjonalistpartiet]] fra februar 1989 til september 1997.<ref name="cnn">CNN Library (3. april 2013): [http://edition.cnn.com/2013/04/03/world/africa/frederik-willem-de-klerk-fast-facts Frederik Willem de Klerk Fast Facts] CNN, hentet 5. juni 2013</ref>

I løpet av de Klerks periode som president ble [[apartheid]] avskaffet i Sør-Afrika og han gikk inn i forhandlingene som førte til at alle landets borgere, inkludert den svarte majoriteten, fikk stemmerett og andre rettigheter på lik linje med de hvite. For dette ble de Klerk ble tildelt [[Nobels fredspris]] sammen med Nelson Mandela i 1993.<ref name="cnn" /> Han ble også tildelt [[Félix Houphouët-Boigny-fredsprisen]] i 1991, [[Fyrsten av Asturias-prisene|Fyrsten av Asturias-prisen]] i 1992 og [[Mapungubwe-ordenen]] i gull i 2002.

Han var en av Mandelas [[Sør-Afrikas visepresident|visepresident]]er fram til 1996. I 1997 trakk han seg helt ut av politikken.

== Liv og virke ==
=== Bakgrunn ===
De Klerk kom fra en [[Afrikaans|afrikaanstalende]] familie. Faren, [[Johannes de Klerk]], var i mer enn tjue år toppolitiker for [[Nasionale Party|Nasjonalistpartiet]] og satt i regjeringen i årene 1954-1969 på forskjellige ministerposter. I 1958 ble de Klerk uteksaminert fra [[universitetet i Potchefstroom]] som [[advokat]].

=== Politisk karriere ===
Han ble i 1969 valgt inn i parlamentet for Nasjonalistpartiet samtidig som faren, Jan de Klerk, ble valgt til senatsleder. I statsminister [[P.W. Botha]]s regjering fikk de Klerk en rekke ministerposter: pensjons- og helseminister (1978),  post-, telekommunikasjons-, idretts- og fritidsminister (1978-1979), mineralminister (1979-1982), miljøminister (1979–1980) og energiminister (1980-1982].

Han ble så i 1982 innenriksminister og i 1984 utdanningsminister (poster som hans far hadde hatt på 1960-tallet), der han i hovedsak gjorde seg kjent som en konservativ forsvarer av segregasjon innen utdanning.{{Tr}} 

Etter at president Peter Willem Botha fikk slag i 1989 klarte de Klerk etter en tids uklarhet i den påfølgende maktkampen å slå ut utenriksminister [[Pik Botha]], den stedfortredende presidenten [[Jan Christiaan Heunis|Chris Heunis]] og finansminister [[Barend du Plessis]]. Han ble valgt til nasjonalistenes partileder det året, med 69 stemmer mot 61 for du Plessis.{{Tr}} 

I august tiltrådte han presidentposten etter at den 73-årige P. W. Botha offisielt fratrådte. Ett av den nye regjeringens første vedtak var å utlyse nyvalg (september 1989), noe som utløste ytterligere uro i landet. Sør-Afrika var blant annet boikottet av det meste av verden på denne tiden på grunn av diskrimineringen av de ikke-hvite. Landet slet derfor sterkt økonomisk, noe som førte til arbeidsledighet og sosial uro.{{Tr}} Det radikale [[Det konservative parti (Sør-Afrika)|konservative partiet (KP)]] gikk sterkt fram i 1989-valget og nasjonalistene klarte for første gang etter at Sør-Afrika ble selvstendig i 1948 (og i apartheid-perioden) ikke å vinne en majoritet av stemmene.
[[Fil:AWB Rally, Church Square, Pretoria.jpg|thumb|AWB-medlemmer protesterer utenfor en kirke i [[Pretoria]] mot de Klerk og reformprosessen.]]

=== President (1989–1994) ===
Etter å ha erklært sin troskap til partiets ''Verligte'' («opplyste»), der utenriksminister Botha var en forgrunnsskikkelse, opphevet Klerk [[unntakstilstand]]en som var blitt innført av hans forgjenger. Han avskaffet provisorisk [[dødsstraff]] og opphevet i februar 1990 forbudene mot [[South African Communist Party|kommunistpartiet]], [[Pan Africanist Congress|PAC]] og [[ANC]]. Han løslot en rekke politiske fanger, fremst av dem ANCs forgrunnsskikkelse [[Nelson Mandela]] fra 28 års fangenskap. Prosessen utløste en urolig og voldelig periode i landets historie og ble møtt med ramaskrik fra hvite segregeringsfanatikere både i og utenfor parlamentet, særlig fra KP og [[Afrikaner Weerstandsbeweging|AWB]].{{Tr}} I 1991 fant det sted en demonstrasjon utenfor det konservative landstedet Ventersdorp i [[Transvaal]], der hvite opprørspoliti, som støttet de Klerk og reformprosessene, drepte demonstranter fra AWB og en forbipasserende.

I 1992 kunne de Klerk, tross økende motstand fra både radikale hvite og svarte grupperinger, holde valg om avskaffelse av apartheid-systemet, et valg der to tredjedelers flertall av den hvite befolkningen stemte for å avskaffe apartheid-styret som deres forfedre selv hadde opprettet. Et attentat i 1993 av militante boernasjonalister under ledelse av AWB-lederen [[Eugène Terre'Blanche]] rettet mot forhandlingene i Kempton Park nær [[Johannesburg]] kunne heller ikke forhindre en avtale om [[demokrati|majoritetsstyre]] i Sør-Afrika. De første allmenne valgene, der altså den svarte og indiske befolkninga kunne delta på lik linje med de hvite, skulle ifølge avtalen avholdes i april det påfølgende året. I 1993 mottok de Klerk [[Nobels fredspris]] i [[Oslo]] sammen med Nelson Mandela.

=== Visepresident og pensjonist ===
Den 27. april 1994 kunne Sør-Afrika for første gang gå til allmenne valg, et valg som i realiteten stod mellom de Klerk og Nelson Mandela{{tr}}. En ambisiøs valgkamp, der Nasjonalistpartiet frasa seg sin tidligere støtte til apartheid, ledet til en viss framgang som for det meste ble tilskrevet de Klerks profil.{{Tr}} Partiet fikk drøyt 20% av stemmene og kunne danne ettpartiregjering i [[Vestre Kapprovins]]. På forhånd hadde partene blitt enige om at de Klerk kunne få en post som visepresident samt et antall ministerposter i Mandelas kommende regjering. Dette fordi det aldri var tvil om at Mandelas ANC kom til å vinne et brakvalg, siden den svarte befolkningen i overveldende grad støttet opp om dette partiet. Noen steder skal køene til å stemme for første gang ha vært så lange at det tok tre dager for alle å stemme.{{Tr}} 

I 1996 valgte de Klerk å gå ut av regjeringen etter interne samarbeidsproblemer.{{Tr}} I 1997 ble så Nasjonalistpartiet omdøpt til Det nye nasjonalistpartiet (NNP) og de Klerk valgte å forlate lederposisjonen for partiet, og samtidig også politikken.

I 2001 ble hans fraskilte hustru Marike brutalt myrdet av en svart gjerningsmann i sin leilighet i [[Kapstaden|Kappstaden]]. Mordet ble fordømt av blant andre president [[Thabo Mbeki]] og [[Winnie Mandela]], som holdt en lovtale til Marike de Klerks minne. Gjerningsmannen, en 22-år gammel sikkerhetsvakt, ble arrestert to dager etter mordet og dømt til to livstider og tre års fengsel for mord.

Den 11. november 2021 døde de Klerk i leiligheten sin i bydelen Feesnaye i Kappstaden. Han hadde da i lengre tid kjempet mot kreft.

== Verk ==
* Frederik Willem de Klerk: ''The Last Trek – A New Beginning.'' Autobiographie. St. Martin’s Press New York, New York 1998, ISBN 0-312-22310-2

== Referanser ==
<references />

== Litteratur ==
* Bernhard Kupfer: ''Lexikon der Nobelpreisträger.'' Patmos, Düsseldorf 2001

== Eksterne lenker ==
{{Nobeltildeling|fred|1993|klerk}}

{{Startboks}}
{{Verv|Forgjenger=[[Pieter Willem Botha|P W Botha]]|Hva=[[Liste over Sør-Afrikas presidenter|Sør-Afrikas president]]|Startår=[[1989]]|Sluttår=[[1994]]|Etterfølger=[[Nelson Mandela]]}}
{{Sluttboks}}

{{Sørafrikanske innenriksministre}}
{{Sørafrikanske presidenter}}
{{Nobels fredsprisvinnere 1976-2000}}
{{Årets person Time 1976–2000}}
{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Klerk, Frederik Willem De}}
[[Kategori:Sørafrikanske politikere]]
[[Kategori:Sørafrikanske presidenter]]
[[Kategori:Sørafrikanske nobelprisvinnere]]
[[Kategori:Nobelprisvinnere (fred)]]
[[Kategori:Personer fra Johannesburg]]