Redigerer Frederik V av Danmark og Norge

{{Infoboks monark
|navn=Frederik V
|tittel=Konge
|land=Danmark-Norge
|regjerte=[[1746]]&ndash;[[1766]]
|valgspråk=Ved forsigtighed og bestandighed.
|barn='''Med Louise:'''<br />Christian (1745-1747)<br />[[Sofia Magdalena av Danmark]] (1746-1813)<br />[[Vilhelmine Caroline av Danmark|Vilhelmine Caroline]] (1747-1820)<br />[[Christian VII av Danmark og Norge|Christian]] (1750-1808)<br />[[Louise av Danmark|Louise]] (1750-1831)<br />'''Med Juliane Marie:'''<br />[[Arveprins Frederik|Frederik]] (1753-1805)<br />'''Uekte barn'''<br />Frederika Margaretha (1747-1802)<br />Frederika Katerina<br />Anna Maria<br />Sophia Charlotte<br />Ulrik Frederik
}}

'''Frederik V''' (født [[31. mars]] [[1723]], død [[14. januar]] [[1766]]), av den [[Huset Oldenburg|oldenborgske]] slekt, var konge av [[Danmark-Norge]] [[1746]]&ndash;1766. Frederik var sønn av [[Christian VI av Danmark og Norge|Christian VI]] og [[Sophie Magdalene av Danmark og Norge|Sophie Magdalene]]. 

== Barndom og oppvekst ==
=== Første leveår ===
[[File:Copenhagen_Castle_1720s.png|thumb|left|[[Københavns slott]] kort før rivingen i [[1731]].]]
Prins Frederik ble født klokken 10 om kvelden [[31. mars]] [[1723]] som den eneste sønnen til kronprins Christian av Danmark og Norge (senere kong [[Christian VI av Danmark og Norge|Christian VI]]) og [[Sophie Magdalene av Brandenburg-Kulmbach]].<ref name="kirkeboeger">{{cite web|url=http://www.historie-online.dk/special/daab/kirkeboeger.htm|access-date=18. februar 2013|archive-url=https://web.archive.org/web/20150924030558/http://www.historie-online.dk/special/daab/kirkeboeger.htm|archive-date=24. september 2015|title=Kongelige i kirkebøgerne|publisher=Dansk Historisk Fællesråd|website=historie-online.dk|language=da}}</ref> Han var den siste danske prinsen som ble født på det gamle [[Københavns slott]],{{sfn|Andrup|1935|p=251}} som stammer fra [[1300-tallet]] og var utvidet og ombygd så mange ganger at murene begynte å gli og sprekke. Slottet ble revet i [[1731]] og erstattet med en ny moderne kongelig hovedresidens, det første [[Christiansborg slott]], hvorfra Frederik senere kom til å regjere som konge. Den nyfødte prinsen ble oppkalt etter sin bestefar, kong [[Frederik IV av Danmark og Norge|Frederik IV]], og ble døpt dagen etter fødselen i kronprinsessens sovegemakk av den kongelige [[konfessionarius]] Christen Lemvig.<ref name="kongeligedaab">{{cite book|first1=Lone|last1=Hindø|first2=Else|last2=Boelskifte|title=Kongelig Dåb. Fjorten generationer ved Rosenborg-døbefonten|publisher=Forlaget Hovedland|year=2007|isbn=978-87-7070-014-6|page=33-34|language=da}}</ref>

Som kronprinsens eneste sønn var han forutbestemt fra fødselen til å bli konge på et tidspunkt. En yngre søster døde kort tid etter fødselen i 1724, og hans eneste gjenlevende søster prinsesse [[Louise av Danmark (1726–1756)|Louise]] ble født tre år senere, i 1726. Den 12. oktober 1730 døde hans bestefar kong Frederik IV, og Frederiks far besteg tronen som kong Christian VI, mens han selv ble [[kronprins]] 7 år gammel.

=== Oppdragelse og utdannelse ===
[[File:King Frederik V denmark as a child..jpg|thumb|left|upright|Prins Frederik som barn med [[Elefantordenen]].]]
Kong Christian VI og dronning Sophie Magdalene var dypt hengivne til [[pietisme]]n, en [[luthersk]] religiøs bevegelse som understreker behovet for personlig fromhet og individuelle religiøse følelser fremfor kunnskap om streng ortodoksi. Fredrik fikk derfor en strengt religiøs oppdragelse. Allerede 7 år gammel fikk han dermed sin egen [[hoff]]stat og fikk som [[hoffmester]] den tyske [[adelsmann]]en [[Georg Wilhelm von Söhlenthal]].{{sfn|Holm|1891|p=305}} Han var en ivrig tilhenger av [[den herrnhutiske brødremenighet]] og hans hjem var sentrum for de pietistiske kretser i København. Söhlenthal delte en dyp religiøs fromhet med Christian VI, og en tid var han kongens rådgiver i kirkelige spørsmål. Söhlenthal lykkes imidlertid ikke med å påvirke kronprinsens åndelige utvikling, da han var en altfor mild og svak karakter, og i 1738 ble han avskjediget fra stillingen som hoffmester.<ref>{{ cite book | first1=Louis | last1=Bobé | chapter=v. Søhlenthal, Georg Wilhelm | chapter-url=https://runeberg.org/dbl/17/0043.html | editor=Bricka, Carl Frederik | editor-link=Carl Frederik Bricka | title=[[Dansk Biografisk Leksikon|Dansk Biografisk Lexikon, tillige omfattende Norge for Tidsrummet 1537-1814]] | edition=1.| pages=42 | volume=XII. | location=[[København]] |publisher=[[Gyldendal]] | year=1903 }}</ref>

Kronprinsens utdannelse ble ganske mangelfull. I 1730 ga kongen riktignok den betydelige og dannede statsmannen [[Iver Rosenkrantz]] tilsyn med kronprins Frederiks utdannelse, men Rosenkrantz hadde imidlertid ingen innflytelse på selve undervisningen.{{sfn|Holm|1891|p=306}} Rosenkrantz var tilhenger av tradisjonell [[luthersk ortodoksi]] og var kritisk til pietismen, som [[Christian VI]] ble mer og mer knyttet til, og kongen mistet tilliten til ham. Kronprinsens undervisning ble derfor fullstendig gjennomført i den tyske pietistiske ånd som rådde ved hoffet. I likhet med sine forfedre ved det da hovedsakelig tysktalende hoff i København snakket han kun det danske språket dårlig og snakket bedre tysk enn dansk hele livet.{{sfn|Klose|1961|p=582}} Ikke desto mindre kalte moren hans iblant Frederik «der dänische Prinz» (den danske prinsen) fordi han innimellom snakket dansk.{{sfn|Feldbæk|1990|p=123}} Bortsett fra en viss interesse for [[myntsamling]], hadde han bare beskjedne kulturelle og intellektuelle interesser.{{sfn|Johannessen|2001}}

[[File:Andreas Møller - Portræt af kong Frederik V.png|thumb|left|upright|Frederik som kronprins i Hestgardens uniform.{{byline|type=Maleri|maler=[[Andreas Møller (maler)|Andreas Møller]]|2=ca. [[1740]]}}]]
Prins Frederik viste seg allerede som barn å ha en helt annen personlighet enn sine strenge og dystre foreldre.{{sfn|Holm|1891|p=306}} Han var blid, elskverdig og imøtekommende, og hadde en mildhet og vennlighet i sitt vesen.{{sfn|Holm|1891|p=306}} Han likte, i motsetning til sine innelukkede foreldre, å omgås den bredere befolkningen.{{sfn|Krabbe|1919|p=833}} Til tross for at Frederik vokste opp i et strengt [[Pietisme|pietistisk]] hjem, ble han ikke selv grepet av pietismen. Selv om religiøse følelser ikke var fremmede for ham, ble han en livsnyter som elsket fornøyelser, jakt, kvinner og vin.{{sfn|Holm|1891|p=306}} Tiden gikk med til besøk på byens [[vertshus]] og [[bordell]]er, som med tiden tok så stort omfang at faren, den strengt fromme Christian VI, overveide å umyndiggjøre ham.{{sfn|Scocozza|1997|p=156}} Kongens rådgivere gikk imidlertid imot det, da det juridisk sett ville være et brudd på [[Kongeloven]] (''Lex Regia''), det [[Danmark-Norge|dansk-norske]] [[enevelde]]ts [[grunnlov]] fra 1665.{{sfn|Bech|Eller|1980}} Samtidig ville det selvsagt være et problem for kongehuset å innrømme at den fremtidige kongen ikke var i stand til å regjere.{{sfn|Scocozza|1997|p=156}}

I 1730 ble den 11 år eldre [[mecklenburg]]ske [[adelsmann]]en [[Adam Gottlob Moltke]] utnevnt til Frederiks [[Pasje|kammerpasje]].{{sfn|Jespersen|Porskrog Rasmussen|Raabyemagle|Holstein|2010|p=39}} Det ble senere av stor betydning for fremtiden til både kronprinsen og hans riker. Moltke hadde vært pasje hos Frederiks far før han blitt konge, och kongeparet stolte på at Moltke kunne lære kronprinsen å beherske seg. I 1743 ble Moltke forfremmet til kronprinsens hoffsjef.{{sfn|Feldbæk|1990|p=217}} Moltke gjorde imidlertid lite for å kontrollere kronprinsens utskeielser, men under oppveksten utviklet Frederik et nært og tillitsfullt forhold til Moltke, noe som ble av avgjørende betydning etter hans tronbestigning.

I 1740 ble han [[Konfirmasjon|konfirmert]] og fikk fra da av plass i [[gehejmekonseil]]let. Under den svenske arvefølgekrisen i 1743, som fulgte etter at dronning [[Ulrika Eleonora av Sverige]] døde i 1741, da det var klart at ingen legitim arving til den svenske tronen kunne forventes, hadde kronprins Frederik i 1743 store utsikter til å bli valgt til arving til den svenske tronen. [[Bondestanden]] valgte ensidig kronprins Frederik, og i [[Dalarna]] satte [[allmue]]n til og med i gang et opprør, «Den store daldansen», for å håndheve hans valg. Men som et resultat av [[freden i Åbo]] i 1743, som avsluttet [[den russisk-svenske krig (1741–1743)|den russisk-svenske krig]]en, ble [[Adolf Fredrik av Sverige|Adolf Fredrik]] av [[Slesvig-Holsten-Gottorp]] utnevnt til tronfølger i stedet for kronprins Fredrik under press fra den [[Det russiske keiserdømmet|russiske]] [[keiserinne]] [[Elisabeth av Russland|Elisabeth Petrovna]].

=== Første ekteskap ===
[[Fil:Christian VI with his family by Marcus Tuscher ca 1744.jpg|thumb|[[Christian VI av Danmark og Norge|Kong Christian VI]] og [[Sophie Magdalene av Danmark og Norge|dronning Sophie Magdalene]] omgitt av kronprins Frederik og [[Louise av Storbritannia (1724–1751)|kronprinsesse Louise]], maleri av [[Marcus Tuscher]] fra ca. 1744. I bakgrunnen sommerresidensen [[Hirschholm slott]].]]
I håp om at et [[ekteskap]] ville legge en demper på utskeielsene hans, ble planene for kronprinsens ekteskap fremskyndet.{{sfn|Bech|Eller|1980}} I [[1743]] ble det inngått en avtale om [[dynastisk ekteskap]] mellom kronprins Frederik og prinsesse [[Louise av Storbritannia (1724–1751)|Louise av Storbritannia]], datter av [[Storbritannia]]s kong [[Georg II av Storbritannia|Georg II]]. På den tiden ønsket både [[Frankrike]] og [[Storbritannia]] å inngå en allianse med [[Danmark-Norge]]. Det [[Protestantisme|protestantiske]] Storbritannia hadde fordelen av å kunne inngå en ekteskapsallianse, og den britiske regjeringen gikk inn for å arrangere et ekteskap mellom Louise og den dansk-norske [[tronarving]]en.<ref name="Louise DBL1">[[Edvard Holm|Holm, Edvard]]. {{runeberg.org|dbl|10|0401.html Louise|[[E. Holm]]}}, s. 399</ref> Den danske regjeringen var for forslaget, mens Frederiks far, kong Christian VI, i utgangspunktet var motvillig. Men da han innså at en slik ekteskapsinngåelse ville føre til at Storbritannia ville støtte planene om å gjøre kronprins Frederik til svensk tronarving, ombestemte han seg.<ref>{{cite book |last=Bregnsbo |first=Michael |editor=Clarissa Campbell Orr |title=Queenship in Europe 1660-1815: The Role of the Consort |url=https://archive.org/details/isbn_0521814227 |publisher=Cambridge University Press |year=2004 |pages=[https://archive.org/details/isbn_0521814227/page/347 347] |chapter=Danish Absolutism and Queenship: Louisa, Caroline Matilda, and Juliana Maria |isbn=0-521-81422-7 |language=en |ref=Bregnsbo }}</ref> Kronprinsen selv erklærte seg også villig til å gifte seg med Louise, etter at han hadde sett et portrett av henne og fått høre at hun hadde et svært tiltalende vesen.<ref name="Louise DBL1"/>

I løpet av året 1743 startet derfor ekteskapsforhandlingene, som ble avsluttet med suksess etter noen måneder den 14. september.<ref name="Louise DBL2">{{cite book |first=Harald |last=Jørgensen |chapter=Louise |chapter-url=http://www.rosekamp.dk/DBL_All/DBL_14_text.pdf|editor1-first=Povl |editor1-last=Engelstoft |editor2-first=Svend |editor2-last=Dahl |editor2-link=Svend Dahl |title=[[Dansk Biografisk Leksikon]] |edition=2. |pages=490 |volume=14 |location=[[København]] |publisher=J.H. Schultz Forlag |year=1938 |language=da }}</ref> Frederik og Louise ble gift ved stedfortreder [[10. november]] samme år i [[Hannover]] i en vigsel, hvor brudens bror, [[William, hertug av Cumberland|William, hertugen av Cumberland]], var stedfortreder for brudgommen.<ref name="Louise DBL1"/><ref name="Louise DBL2"/> Louise reiste deretter til byen Altona i det daværende danske hertugdømmet Holstein, hvor hun ble tatt imot av brudgommen en uke etter bryllupet.<ref name="Louise DBL1"/> Louise og Frederik reiste deretter sammen til København, hvor deres festlige inntog i hovedstaden fant sted 11. desember til stor jubel fra befolkningen. Allerede samme dag fant «egentlige» vielsen sted, nå med brudgommen selv, i det nyoppførte [[Christiansborg]]s slottskirke.{{sfn|Andrup|1935|p=251}} 

Louise gjorde seg raskt populær i det danske hoffet, og ble også møtt med stor entusiasme fra Københavns innbyggere på grunn av hennes naturlige og ukompliserte oppførsel.{{sfn|Bech|Eller|1980}} Etter bryllupet bosatte de nygifte seg først på [[Charlottenborg (Danmark)|Charlottenborg slott]] ved [[Kongens Nytorv]] i det sentrale København. Charlottenborg ble raskt rammen om et livlig og omgjengelig hoff som skilte seg sterkt fra den stive og tunge etiketten som rådet ved kongen og dronningens hoff på Christiansborg slott.<ref name="Louise DBL2"/> Der bodde de, til de i 1745 kunne flytte inn i det ferdig ombygde [[Prinsens palé]] ved [[Frederiksholms Kanal]].<ref name="Louise DBL3">{{cite book |last=Bech |first=Claus |chapter=Louise (1724-1751, dronning) |chapter-url=https://biografiskleksikon.lex.dk/Louise_-_1724-1751,_dronning |editor-first=Svend |editor-last=Cedergreen Bech |title=[[Dansk Biografisk Leksikon]] |edition=3. |volume=9 |location=[[København]] |publisher=[[Gyldendal]] |year=1981 |isbn=8700055514 |language=da }}</ref> Selv om ekteskapet var arrangert, var forholdet mellom ektefellene tilsynelatende godt, i alle fall de første årene av ekteskapet.<ref name="Louise DBL3"/> Selv om Frederik tilsynelatende følte stor respekt for henne og alltid behandlet henne med respekt, var han angivelig ikke forelsket i henne og fortsatte utskeielsene etter ekteskapet deres.{{sfn|Holm|1891|p=308}} Men Frederik følte seg komfortabel med henne, og Louise lot som hun ikke la merke til utroskapen hans. Med dronningen fikk han fem barn, deriblant den senere [[Christian VII av Danmark og Norge|Christian VII]]. Like mange barn fikk han med sin yndlingselskerinne, [[Madam Hansen]], som en gang i året ble sendt på et diskret opphold på [[Fyn]].{{sfn|Bech|Eller|1980}}.

== Regjeringstid ==
=== Tiltredelse til tronen ===
[[Fil:Frederick_V_by_Gerhard.jpg|thumb|left|Kong Frederik V hylles av Danmark og Norge. Kopi av [[Johann Friedrich Gerhard]] av et tapt maleri av [[Marcus Tuscher]].]]
Den 6. august 1746 – dagen før [[sølvbryllup]]et sitt – døde kong [[Christian VI av Danmark og Norge|Christian VI]] 46 år gammel på [[Hirschholm slott]] nord for København.{{sfn|Holm|1891|p=306}} Ved farens død ble Frederik 23 år gammel konge av Danmark og Norge som den femte [[Enevelde|eneveldige]] [[monark]]en. Den nye kongen og dronningen ble [[Salving|salvet]] 4. september året etter i [[Frederiksborg slottskirke]], den tradisjonelle [[kroning]]skirken for [[Danmark-Norge]]s [[monark]]er under [[eneveldet]], i byen [[Hillerød]] på øyen [[Sjælland]] nord for København.<ref>{{cite book |last=Monrad Møller |first=Anders |author-link=Anders Monrad Møller |chapter=Frederik V.s & dronning Louises salving |title=Enevældens kroninger. Syv salvinger - ceremoniellet, teksterne og musikken |year=2012 |location=København |publisher=Forlaget Falcon |isbn=978-87-88802-29-0 |pages=104-27 |language=da }}</ref> Tronskiftet medførte en stor forandring i livet ved det danske hoffet, som nå ble langt mer festlig enn det hadde vært under Frederiks fromme foreldre. De store jernlenkene som tidligere hadde omringet Christiansborg og holdt folket på avstand forsvant.{{sfn|Bech|Eller|1980}} Hofflivet fikk glansen tilbake, og slottets saler og salonger ble igjen rammen om ball og selskapelighet, hvor også borgerlige personer var invitert, deriblant [[Ludvig Holberg]], som selv med sterke ord beskriver hvor godt han har det ved Frederiks hoff.{{sfn|Krabbe|1919|p=833}}

=== Regjering ===
[[Fil:Adam Gottlob Moltke.jpg|thumb|[[Adam Gottlob Moltke]], [[Danmark-Norge]]s ''[[de facto]]'' regent under Frederik Vs regjeringstid.{{byline|type=Maleri|maler=[[Carl Gustaf Pilo]]|3=[[Det Nationalhistoriske Museum på Frederiksborg Slot]]}}]]

Frederik var på denne tiden sterkt redusert av en utsvevende livsførsel. Da hanble konge, hadde alkoholforbruket hans utviklet seg slik at han neppe var i stand til å lede en regjering alene og var fullstendig henvist til å stole på sine rådgivere. Den reelle makten lå i hendene på kongens [[favoritt]], [[Adam Gottlob Moltke]], som kongen umiddelbart etter at han kom til tronen utnevnte til [[hoffmarskalk|overhoffmarskalk]]. Til tross for, eller kanskje på grunn av, drukkenskapen og utskeielsene, nøt den livlige og livsglade kongen stor popularitet. Kanskje også fordi han i motsetning til Christian VI snakket [[dansk]].

=== Utenrikspolitikk ===
I perioden 1756–63 herjet [[sjuårskrigen]] i Europa. Frankrike, Østerrike, Russland og Sverige kjempet mot Storbritannia og [[Preussen]]. Danmark-Norge var nøytralt, men måtte de siste fem årene av krigen holde en stor hær på nøytralitetsvakt i [[Slesvig-Holstein]]. På grunn av de store utgiftene til nøytralitetsvakten ble det i 1762 innført en ekstraskatt som skapte sterk motstand i Norge. Motstanden toppet seg med [[Strilekrigen]] i [[Bergen]] 1765.

=== Innenrikspolitikk ===
[[Fil:Bergen barneasyl.jpg|thumb|left|[[Seminarium Fredericianum]] i [[Bergen]] fikk sitt navn til ære for Frederik V, som i januar 1750 approberte planene.]]
Frederik Vs regjeringsperiode var preget av fremgang for handelen og den spirende industrien. Kruttverket og kanonstøperiet i [[Frederiksværk]], som ble oppført av [[Johan Frederik Classen]], var den første store danske industrivirksomheten. Kravene om [[jordreform]]er ble ikke imøtekommet av Moltke, og bøndene merket ikke noe til den økonomiske fremgangen. I samme periode ble også [[Det Kongelige Opfostringshus]], [[Frederiks hospital]] og [[Det Kongelige Danske Kunstakademi|Kunstakademiet]] opprettet i København. Kongen lot oppføre bydelen [[Frederiksstaden]] med [[Amalienborg]] som knutepunkt. De fire Amalienborgpaléene sto ferdige i [[1760]] og [[J.F.J. Saly|Saly]]s [[Frederik V (rytterstatue)|rytterstatue]] av Frederik V sto ferdig i [[1771]], fem år etter kongens død. På ryttermonumentet ble Frederik V hyllet for at «lærde Skoler stiftedes i [[Seminarium Fredericianum|Bergen]] og Trondhjem». Kongen bodde ikke selv i Frederikstaden, men han forærte tomter med god beliggenhet til betydningsfulle borgere, mot at de oppførte et palé på tomten.

=== Kunst og vitenskap ===
Kunst og vitenskap fikk gode betingelser under Frederik V. Forbudet mot offentlig underholdning ble opphevet og offentlige teaterforestillinger, som var forbudt under faren hans, ble igjen tillatt.

=== Andre ekteskap ===
[[Fil:Enkedronning_Juliane_Marie.jpg|thumb|left|[[Juliane Marie av Danmark og Norge|Juliane Marie]] som enkedronning med et portrett av sin eneste sønn [[Arveprins Frederik]].{{byline|type=Maleri|maler=[[Johann Georg Ziesenis]]|3=[[Det Nationalhistoriske Museum på Frederiksborg Slot]]}}]]
I 1751 ble dronning Louise alvorlig syk av en magesykdom  med klemt [[navlebrokk]] og døde brått den 19. desember 1751 på Christiansborg slott. Da hun døde, var hun gravid med sitt sjette barn, som også døde.

Moltkes datter av 1. ekteskap med Christiana Friderica von Brüggemann, komtesse Catharine Sophie Wilhelmine Moltke av Bregentved (Stege 1737-1806 København), «1751 (19. dec.) hofdame hos prinsesse Louise, [ble] 1752 af Frederik V udset til dennes hustru, hvilket blev forhindret af faderen, der straks lod hende forlove m. lensgreve Wedell» (altså Hannibal lensgreve Wedell til grevskapet Wedellsborg av slekten [[Wedel]])<ref>ifølge ''Danmarks Adels Aarbog'' av 1991-93, stamtavlen «Moltke», s. 711)</ref>. Kong Frederik giftet seg året etter Louises død med [[Juliane Marie av Danmark og Norge|Juliane Marie av Braunschweig-Wolfenbüttel]]. Vielsen fant sted i [[Frederiksborg slottskirke]]. Paret fikk kun én sønn, [[Arveprins Frederik|Frederik]], far til den senere kong [[Christian Frederik|Christian VIII]].

=== Siste år og død ===
Med årene kom kongens levesett til å gå utover helsen, spesielt siden han ikke var for robust til å begynne med.{{sfn|Andrup|1935|p=254}} Frederik V døde sterkt preget av sitt alkoholiserte liv bare 42 år gammel som følge av [[ødem]] [[14. januar]] [[1766]] på [[Christiansborg slott]] etter nesten 20 års regjeringstid.{{sfn|Andrup|1935|p=251}}{{sfn|Holm|1891|p=309}} Etter en [[castrum doloris]] i [[Christiansborg slottskirke]] ble han gravlagt i [[Roskilde domkirke]].<ref>{{Cite web |url=https://gravsted.dk/person.php?navn=frederik5 |title=Frederik 5. : Dansk konge 1746-66 |website=gravsted.dk |access-date=2022-04-25 |language=da }}</ref> Han ble etterfulgt av sin sønn [[Christian VII av Danmark og Norge|Christian VII]].

== Se også ==
* [[Danmarks historie (1660–1814)]]
* [[Frederik V (rytterstatue)|Salys rytterstatue]]

== Referanser ==
<references />

== Litteratur ==
* {{cite book |first=Otto |last=Andrup |chapter=Frederik V |chapter-url=http://www.rosekamp.dk/DBL_All/DBL_7_text.pdf|editor1-first=Povl |editor1-last=Engelstoft |editor2-first=Svend |editor2-last=Dahl |editor2-link=Svend Dahl |title=[[Dansk Biografisk Leksikon]] |edition=2. |pages=251-256 |volume=7 |location=[[København]] |publisher=J.H. Schultz Forlag |year=1935 |language=da |ref=Andrup }}
* {{cite book |last1=Bech |first1=Claus |last2=Eller |first2=Povl |chapter=Frederik 5. |chapter-url=https://biografiskleksikon.lex.dk/Frederik_5. |editor1-first=Svend |editor1-last=Cedergreen Bech |editor1-link=Svend Cedergreen Bech |title=[[Dansk Biografisk Leksikon]] |edition=3. |volume=4 |location=[[København]] |publisher=[[Gyldendal]] |year=1980 |isbn=8700055514 |language=da |ref=Bech }}
* {{cite book|last=Busck|first=Jens Gunni|others=[[Kongernes Samling]]|title=Frederik 5. : kongen der opgav at herske|year=2019|publisher=Historika|location=[[København]]|isbn=9788772170398|lang=da}}
* {{cite book|last=Feldbæk|first=Ole|authorlink=Ole Feldbæk|title=Den lange fred|series=Gyldendal og Politikens Danmarkshistorie|volume=9: 1700-1800|location=København|year=1990|isbn=87-89068-11-4|language=da}}
* [[Edvard Holm|Holm, Edvard]]: {{runeberg.org|dbl|5|0307.html Frederik V|[[Edvard Holm]]}}
* Holstein, Poul: ''Stamtavlen'' '''«Moltke»''', i: ''Danmarks Adels Aarbog'' 1991-1993, s. 523-909
* {{ cite book | last1=Jespersen | first1=Knud J.V. | last2=Porskrog Rasmussen | first2=Carsten | last3=Raabyemagle | first3=Hanne | last4=Holstein | first4=Poul | title=Moltke, rigets mægtigste mand | publisher=Gad | year=2010 | isbn=9788712043546 | location=[[København]] | language=da }}
* {{cite book |last=Johannessen |first=Finn Erhard |author-link=Finn Erhard Johanessen |chapter=Frederik 5. |chapter-url=https://nbl.snl.no/Frederik_5. |editor-first=Jon Gunnar |editor-last=Arntzen |title=[[Norsk biografisk leksikon]] |edition=2. |volume=3 |location=[[Oslo]] |publisher=[[Kunnskapsforlaget]] |year=2001 |isbn=8257310077 |language=no }}
* {{NDB|5|582|583|Friedrich V.|Klose, Olaf|11954931X}}
* {{cite book|editor1-last=Liebgott|editor1-first=Niels-Knud|editor1-link=Niels-Knud Liebgott|title=Det elegante liv : fra Frederik 5.s hof|publisher=[[De Danske Kongers Kronologiske Samling]]|year=2007|location=[[København]]|isbn=9788789542140|language=da}}
* {{ cite book | last=Mentz | first=Søren | title=Frederik 5. Den elskværdige europæer| publisher=[[Gads Forlag]] | year=2023 | location=[[København]] | isbn=9788712073093 | language=da }}

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* [http://www.gravsted.dk/person.php?navn=frederik5 Gravsted dk Frederik V]
* [https://web.archive.org/web/20090928010828/http://www.danskekonger.dk/biografi/FreV.html Frederik V hos Danske konger.dk]

{{Startboks}}
{{Verv|Forgjenger=[[Christian VI]]|Hva=Konge av<br />[[Liste over Danmarks regenter|Danmark]]-[[Liste over Norges regenter|Norge]]|Startår=[[1746]]|Sluttår=[[1766]]|Etterfølger=[[Christian VII av Danmark og Norge|Christian VII]]}}
{{Sluttboks}}

== Stamtavle ==
{{Stamtavle|[[Christian VI av Danmark og Norge|Christian VI]]|[[Sophie Magdalene av Danmark og Norge|Sophie Magdalene]]|[[Frederik IV av Danmark og Norge|Fredrik IV]]|[[Louise av Mecklenburg-Güstrow]]|[[Christian Heinrich av Brandenburg-Kulmbach]]|[[Sofie Christiane av Wolfstein]]|[[Christian V av Danmark og Norge|Christian V]]|[[Charlotte Amalie av Danmark og Norge]]|[[Gustav Adolf av Mecklenburg-Güstrow]]|[[Magdalena Sibylla av Slesvig-Holsten-Gottorp]]|[[Georges-Albert av Hohenzollern]]|[[Marie Elisabeth av Slesvig-Holsten-Sønderborg-Glücksborg|Marie-Elisabeth av Oldenburg]]|[[Albert-Frederic av Wolfstein]]|[[Sophie Luise av Castell-Remlingen]]}}

{{Portal|Danmark}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Danske monarker]]
[[Kategori:Norske monarker]]
[[Kategori:Huset Oldenburg]]
[[Kategori:Hertuger av Slesvig]]
[[Kategori:Elefantordenen]]
[[Kategori:Fødsler i 1723]]
[[Kategori:Dødsfall i 1766]]