Redigerer Frederik III av Danmark og Norge

{{Infoboks monark|
navn=Frederik III|
tittel=Konge|
land=Danmark-Norge|
bilde=Frederik 3 by window.jpg|
regjerte=[[1648]] - [[9. februar]] [[1670]]|
valgspråk=Herren være mit forsyn (Dominus providebit)|
barn='''Med Sophie Amalie''':
[[Christian V av Danmark og Norge|Christian]], f. 1646<br />[[Anna Sophie av Danmark|Anne Sofie]], f. 1647<br />[[Frederikke Amalie]] f. 1649<br />[[Vilhelmine Ernestine]] f. 1650<br />Frederik, 1651-1652.<br />[[Jørgen av Danmark og Norge|Jørgen (George)]], f. 1653<br />[[Ulrika Eleonora av Danmark]] f. 1656<br />Dorothea Juliane 1657-58

'''Med [[Margrethe Pape]]''':<br />[[Ulrik Frederik Gyldenløve]] (1638-1704)|
}}
'''Frederik III''' (født [[18. mars]] [[1609]], død [[9. februar]] [[1670]]) var konge av [[Danmark-Norge]] 1648&ndash;1670 og tilhørte [[huset Oldenburg]]. Han huskes spesielt for at han var den monarken som innførte [[enevelde]]t ved et [[statskupp]] i [[1660]], senere bekreftet og formalisert gjennom [[Enevoldsarveregjeringsakten]] og [[Kongeloven]].

Frederik ble født på borgen [[Haderslevhus]] i [[1609]] som nest eldste sønn av [[Christian IV av Danmark og Norge|Christian IV]] og dronning [[Anna Kathrine av Danmark og Norge|Anna Kathrine]]. Da kongens eldste sønn, prins [[Christian prins av Danmark|Christian]], døde i [[1647]], ble Frederik valgt som den nye tronfølgeren og overtok derfor tronen etter sin far da han døde i [[1648]]. I forbindelse med kroningen samme år måtte han underskrive den hittil strengeste [[håndfestning]], noe som øket [[Riksrådet]]s makt betydelig.

I [[1643]] giftet den 35-årige Frederik seg med den 15 år gamle [[Sophie Amalie av Danmark og Norge|Sophie Amalie]]. I løpet av ekteskapet fikk de åtte barn.

== Maktkampen i Danmark ==
[[Fil:Frederik den 3.jpg|thumb|left|Frederik III til hest. {{Foto|[[Wolfgang Heimbach]]|type=Malt av}}]]
[[Fil:Arvehyldningen 1660.jpg|thumb|left|Arvehyllingen i [[1660]]. Maleri av Wolfgang Heimbach]]
I de første årene etter at han hadde overtatt tronen førte Frederik III en tilbaketrukket tilværelse og overlot ledelsen av [[Danmark og Norge]] til Riksrådet og [[embetsmann|embetsmennene]]. 
Da maktkampen mellom rikshovmester [[Corfitz Ulfeldt]] og [[Hannibal Sehested]] på den ene siden, og Riksrådet på den andre brøt ut i lys lue, stilte kongen seg på Riksrådets side og bidro dermed til å styrte to av landets dyktigste menn. Kongen hadde muligens også hatt personlige grunner, da han ikke brydde seg om svogeren Ulfeldt. Corfitz Ulfeldt ble senere dømt til døden ''in absentia'' for landsforræderi og hustruen [[Leonora Christina Ulfeldt|Leonora Christina]] &ndash; Christian IVs yndlingsdatter &ndash; satt i fengsel i [[Københavns slott|Blåtårn]] i 22 år som medskyldig.

== Krigen mot Sverige 1657-1660 ==
På det utenrikspolitiske området gjenopptok Frederik sin fars kamp om herredømmet i [[Østersjøen|Østersjø]]området. I [[1657]] gikk Danmark til krig mot [[Sverige]], mens [[Karl X Gustav]] var opptatt i [[Polen]] og [[Brandenburg]]. Danmark hadde imidlertid hverken noen særlig slagkraftig hær eller betydelige allianser på dette tidspunkt. Den svenske kongen forlot Polen og marsjerte med sin hær på 6000 ryttere og 2500 fotfolk opp gjennom [[hertugdømmene]] og [[Jylland]]. Svenskene inntok den nyanlagte festningen [[Frederiksodde]] og tok blant annet den hardt sårede øverstbefalende for den danske hær, riksmarsk [[Anders Bille]], til fange. Inntil videre forhindret den danske flåten den svenske hær i å krysse [[Lillebælt]], men tre måneder senere lyktes det svenskene å gå over isen til [[Fyn]], og få dager senere fortsatte de over isen på [[Storebælt]] mellom [[Langeland]] og [[Lolland]]. Danskenes forsvar brøt sammen og Frederik III måtte kapitulere til arvefienden.

Ved [[freden i Roskilde]] i februar [[1658]] ble [[Skåne]] (med [[Bornholm]]), [[Halland]] og [[Blekinge]], samt [[Båhuslen]] og [[Trondhjems len]] i Norge avstått til Sverige. Det verste for Frederik var kanskje at Corfitz Ulfeldt, som hadde flyktet til Sverige, satt som svensk representant ved forhandlingene. Kort tid etter brøt [[Karl X Gustav av Sverige|Karl Gustav]] freden og rykket frem mot København, som ble [[Københavns beleiring|beleiret]]. Frederik III deltok aktivt i forsvaret. Han ble oppfordret til å forlate hovedstaden, men sa at han ville «dø i sitt rede», noe som gjorde ham umåtelig populær blant Københavns borgere. Beleiringen mislyktes, ikke minst takket være byens kvinner, som deltok aktivt i forsvaret av [[Københavns voller|vollene]]. Da Karl døde i begynnelsen av [[1660]] ble det sluttet fred i København. Roskildefreden av 1658 ble i hovedsak bekreftet, ettersom de skånske områdene og Båhuslen forble svenske. Ettersom Trondhjems len ble frigjort av norske styrker høsten 1658 kom området tilbake til Norge. Likeledes hadde Bornholm allerede i 1658 befridd seg selv og overdratt øya til Frederik III som arv og eiendom.

== Tronfølgestrid og enevelde ==
[[Fil:Dok-9 Arveenevoldsregjeringsakten 1661.TIF|thumb|Arveenevoldsregjeringsakten fra [[allmue]]n i Norge 1661 til Fredrik III. Oppbevares i [[Riksarkivet]].]]
På det etterfølgende [[Stenderforsamling|stendermøtet]] i [[1660]] utnyttet Frederik uenigheten mellom [[adel]]en på den ene siden og [[Borgerlig|borgere]] og [[geistlig]]e på den andre siden, samt den nyvunne folkelige populariteten til å oppnå arverett, få annullert håndfestningen, og innføre enevelde. Den [[18. oktober]] samme år avla stenderrepresentantene ed til den nykårede arvekongen foran [[Københavns slott]]. 

Ved arvehyllingen tok kongen og dronningen imot representanter for stendene, som knelende avla ed og kysset de kongeliges hender. Det var også noen få bønder der, man bare den ene fikk æren av å kysse noens hender. Arvehyllingen i Norge fant sted på hovedtangen utenfor [[Akershus festning]] 5. august 1661. Da lot Frederik seg representere av sin sønn, prins Christian, som kom skridende under en [[baldakin]] av rød fløyel, med stendene baketter og bøndene sist. 543 stenderrepresentanter møtte, og av dem var 408 bønder, slik at forholdene skilte seg helt fra de danske.<ref>Emblem, Libæk, Stenersen: ''Norge'' 1 (s. 104-05), forlaget Cappelen, ISBN 82-02-14174-5</ref> To dager senere undertegnet de en stadfestelse av den danske enevoldsarveregjeringsakten.<ref>Rian, Øystein; ''Norsk biografisk leksikon''; Mardal, Magnus A.: «Frederik 3. - dansk-norsk konge» i ''Store norske leksikon'' på snl.no. Hentet 4. desember 2023 fra [https://snl.no/Frederik_3._-_dansk-norsk_konge]</ref>

Peder Schumacher &ndash; senere adlet som [[Peder Schumacher Griffenfeld|Griffenfeld]] &ndash; utarbeidet [[Kongeloven]], verdens eneste nedskrevne enevoldsgrunnlov, som fastslo kongens uinnskrenkede makt. I den omtales kongen som «''det ypperste og Højeste Hoved her på Jorden over alle menneskelige Love''». Frederik III skrev under Kongeloven i [[1665]].

== Innsats for vitenskapen ==
[[Fil:Frederik III of Denmark (1609 – 70) and Sofia Amalia of Braunschweig-Lyneburg (1628 – 85) - Google Art Project.jpg|thumb|Frederik og Sophie Amalie, ca. 1650, ukjent kunstner]]
Frederik III, som var en belest mann interessert i [[teologi]] og datidens vitenskaper, grunnla omkring 1648 [[Det Kongelige Bibliotek]] basert på sin egen boksamling (hvorav adskillige bærer hans [[superexlibris]]), samt en rekke adelige [[bibliotek]]er som han hadde kjøpt opp. Han var også interessert i [[alkymi]], og da han hadde brukt opp sine titler da [[Gothersgade (København)|Gothersgade]] og Vendersgade i København fikk navn, brukte han av [[metall]]ene – slik fikk Sølvgade sitt navn. I Rigensgade hadde han den italienske alkymisten Francesco Giuseppe Borri (1627-95) i sving i et laboratorium.<ref>Norrie, Gordon: «Francesco Giuseppe Borri» i ''Dansk Biografisk Leksikon'' på lex.dk. Hentet 4. december 2023 fra [https://biografiskleksikon.lex.dk/Francesco_Giuseppe_Borri]</ref> Det nærliggende Garnisonssykehuset fikk derfor [[tilnavn]]et «Gullslottet», inntil [[soldat]]er som var [[pasient]]er der, fikk det omdøpt til «Grøtslottet».<ref>[[R. Broby-Johansen]]: ''Det gamle København'' (s. 154), forlaget Thanning og Appel, København 1978, ISBN 87-413-6347-7</ref>

Videre fikk han oppført dagens ''Rigsarkiv'', med [[arsenal]] i 1.etasjen, bibliotek i 2.etasjen og «[[Kongens kunstkammer|kunstkammer]]» i 3.etasjen. Det siste inneholdt rariteter som [[skjelett]]et av [[hund]]en Tyrk som holdt vakt i hans far Christian 4.s soverom; hodeskallen til [[pave]] [[Lucius I]] som ble fjernet fra [[Roskilde domkirke]] etter [[reformasjon]]en; atten [[rotte]]unger med sammenviklede haler; et forstenet [[foster]] som Colombe Chatri fra [[Toulouse]] hadde gått gravid med i 28 år da hun døde;<ref>[http://bodyodd.msnbc.msn.com/archive/2009/03/04/1819649.aspx The Body Odd] {{Wayback|url=http://bodyodd.msnbc.msn.com/archive/2009/03/04/1819649.aspx |date=20090627143233 }}</ref> et tommelangt misfoster som Sehested hadde kommet med, og som angivelig var et av de 365 fostrene grevinne Marie av [[Grevskapet Holland|Holland]] nedkom med på én gang; samt en [[blære]]stein, skåret ut av Griffenfeld og større enn et [[høns]]eegg.<ref>R. Broby-Johansen: ''Det gamle København'' (s. 102)</ref> Bare en liste over severdighetene har overlevd, bortsett fra pave Lucius' hodeskalle, som nå oppbevares i Københavns [[katolsk]]e domkirke, Sankt Ansgar.

Frederik III døde av [[lungebetennelse]] i februar [[1670]] og ble gravlagt i [[Roskilde domkirke]]. Hans eldste sønn Christian overtok tronen som kong [[Christian V av Danmark og Norge|Christian V]].

==Referanser==
<references />

==Litteratur==
* [[Yngvar Nielsen]]: «[[s:Frederik IIIs hylding i Kristiania 1648|Frederik IIIs hylding i Kristiania 1648]]», i ''[[Historisk tidsskrift]]'' I (1871), s. 23–52.

==Eksterne lenker==
* [https://danmarkshistorien.dk/leksikon-og-kilder/vis/?tx_historyview_pi1%5bmaterial%5d=769 Om Fredrik III], fra nettstedet danmarkshistorien.dk (dansk)

{{startboks}}
{{Verv|Forgjenger=[[Christian IV av Danmark og Norge|Christian IV]]|Hva=Konge av <br />[[Liste over Danmarks monarker|Danmark]]-[[Liste over Norges monarker|Norge]]|Startår=[[1648]]|Sluttår=[[1670]]|Etterfølger=[[Christian V av Danmark og Norge|Christian V]]}}
{{sluttboks}}

==Stamtavle==
{{Stamtavle|[[Christian IV av Danmark og Norge|Christian IV]]|[[Anna Kathrine av Danmark og Norge|Anna Kathrine]]|[[Frederik II av Danmark og Norge|Frederik II]]|[[Sophie av Mecklenburg]]|[[Joakim Frederik av Brandenburg]]|[[Katarina av Küstrin]]|[[Christian III av Danmark og Norge|Christian III]]|[[Dorothea av Sachsen-Lauenburg]]|[[Ulrik III av Mecklenburg-Güstrow|Ulrik av Mecklenburg-Schwerin]]|[[Elisabeth av Danmark (1524–1586)|Elisabeth av Danmark]]|[[Johann Georg I Hohenzollern av Brandenburg]]|[[Sophia av Schlesien]]|[[Johann I av Brandenburg-Küstrin]]|[[Katharina av Braunschweig-Wolfenbüttel]]}}

{{Autoritetsdata}}
{{STANDARDSORTERING:Frederik III av Danmark og Norge}}
[[Kategori:Danske monarker]]
[[Kategori:Norske monarker]]
[[Kategori:Huset Oldenburg]]
[[Kategori:Elefantordenen]]
[[Kategori:Danske boksamlere]]
[[Kategori:Personer fra Haderslev]]