Redigerer Frederick Douglass

{{Infoboks biografi}}

[[Fil:Frederick Douglass House.jpg|thumb|Cedar Hills i Washington, DC.]]
'''Frederick Douglass''' (født 14. februar [[1818]] og døpt '''Frederick Augustus Washington Bailey''', død [[20. februar]] [[1895]]) var en [[USA|amerikansk]] borgerrettighetsaktivist, forfatter, kronikør, akademiker og statsmann fra delstaten Maryland. Han ble født som [[slave]], rømte og ble senere en fri mann. Han var en pioner i afroamerikaneres borgerrettsarbeid, og allierte seg i samtiden også med forkjempere for kvinners og indianeres rettigheter. Han regnes av mange som en av USAs "[[Founding Fathers of the United States|Founding Fathers]]" (landsfedre).<ref>{{Kilde www |url=http://www.foxnews.com/story/0,2933,593727,00.html |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2012-01-04 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20120211072219/http://www.foxnews.com/story/0,2933,593727,00.html# |arkivdato=2012-02-11 |url-status=død }}</ref><ref>{{kilde www |url=http://itech.fgcu.edu/faculty/wohlpart/alra/douglass.htm |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2010-02-02 |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20100118183827/http://itech.fgcu.edu/faculty/wohlpart/alra/douglass.htm |arkivdato=2010-01-18 }}</ref> 

Etter to mislykkede fluktforsøk ble han endelig frigitt i [[1838]] etter å ha rømt til [[Pennsylvania]]. Han sluttet seg til svarte organisasjoner i [[Massachusetts]], hvor han ble inspirert av redaktøren [[William Lloyd Garrison]]. Han ble senere også en med-underskriver av [[Seneca Falls-konvensjonen]], som la grunnen for kvinnebevegelsen i USA. I 1840-årene holdt Douglass foredrag om sin fortid som slave og om svart frigjøring i store deler av det østlige og sentrale USA, samt i [[Irland]] og [[Storbritannia]].

Tilbake i USA startet Douglass en rekke aviser, blant annet ''The North Star''. Han arbeidet aktivt på 1850-tallet for å åpne skolene for svarte. Han var en bekjent av den hvite borgerrettsaktivisten [[John Brown]], men motsatte seg Browns militante linje, og avslo å involvere seg i det etter hvert mislykkede slaveopprøret i [[Harpers Ferry]] i [[1859]]. Allerede før [[Den amerikanske borgerkrigen|borgerkrigen]] brøt også Douglass med den hvite borgerrettsaktivisten William Lloyd Garrison, etter at sistnevnte offentlig brente utgaver av USAs konstitusjon.

I [[1863]] hadde Douglass møter med president [[Abraham Lincoln]] om forholdene for svarte soldater, og han arbeidet aktivt overfor president [[Andrew Johnson]] for å sikre stemmerett for svarte i USA. Ved borgerkrigens utbrudd var Douglass en av USAs mest kjente og respekterte svarte samfunnsdebattanter og aktivister.

== Borgerkrigen og etterspillet ==
Natten til 31. desember 1862 proklamerte president Lincoln ''Emansipasjonserklæringen'', som frigjorde svarte i Konføderasjonen i Sør, og lot rømte slaver få tilflukt i Nord (Unionen). Douglass uttalte at «Vi ventet og hørte som etter et lyn fra himmelen... vi lette... ved det dempete lyset fra stjernene etter gryningen av en ny dag... vi lengtet etter svaret fra århundrenes pinefulle bønner.»<ref>[http://arquivo.pt/wayback/20090708000612/http://www.history.rochester.edu/class/douglass/part4.html The Fight for Emancipation], Sitat: «We were waiting and listening as for a bolt from the sky...we were watching...by the dim light of the stars for the dawn of a new day...we were longing for the answer to the agonizing prayers of centuries.»</ref>
Douglass fortsatte å jobbe for full frigivelse sammen med Lincoln. Han talte i Lincolns begravelse i [[1865]].

Etter krigen var Douglass blant annet styreleder for [[Freedman's Savings Bank]], en bank som ga lån til frigjorte slaver. Han var fra [[1889]] til [[1891]] generalkonsul på [[Haiti]] og [[chargé d'affaires]] i [[Den dominikanske republikk]]. Han trakk seg derimot fra stillingen på grunn av uenighet i amerikansk politikk.

I [[1868]] støttet Douglass aktivt presidentkampanjen til [[Ulysses S. Grant]], som ble valgt og sendte tropper til Sørstatene for blant annet å oppløse deler av [[Ku Klux Klan]]. 

I [[1872]] ble huset til Douglass i [[Rochester (New York)|Rochester]] i New York brent ned til grunnen, og han flyttet til [[Washington, D.C.]]. Douglass holdt nå mange taler, blant annet ved [[Bates College]] i [[Maryland]]. Fra [[1877]] bodde han i sitt endelige hjem i Cedar Hill i Washington, samme år som han ble utnevnt til US Marshall i hovedstadsprovinsen.

Etter borgerkrigen gled mange stater i USA tilbake til mer rasistisk lovgivning, og raseskillet gjenoppstod på mange områder i praksis, spesielt i sør. Douglass kastet seg inn i kampen mot det nye raseskillet og mot [[Jim Crow]]-lover, blant annet lokal lovgivning som utestengte svarte fra utdanning.

I [[1881]] holdt Douglass en legendarisk tale i [[Harpers Ferry]] i [[Vest-Virginia]], ved åpningsseremonien på den svarte lærerskolen [[Storer College|Storer Normal School]]. Her hyllet Douglass den hvite opprøreren [[John Brown]], som Douglass selv hadde distansert seg fra i 1859.<ref>[http://www.nps.gov/hafe/historyculture/frederick-douglass-at-harpers-ferry.htm Frederick Douglass i Harper's Ferry]</ref>
Salget av talen gikk til inntekt for opprettelsen av et John Brown-professorat ved Storer College.

Senere liv var Douglass aktiv på mange områder, blant annet som utsending for Haiti, og som forkjemper for [[Irland|irsk]] selvstyre. Douglass døde av slag 20. februar [[1895]], og ble gravlagt i [[Rochester (New York)|Rochester]] i upstate [[New York (delstat)|New York]].

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* [https://web.archive.org/web/20040603040819/http://www.hstc.org/frederickdouglass.htm Frederick Douglass, Talbott County's Native Son]

{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Douglass, Frederick}}
[[Kategori:Borgerrettighetsforkjempere fra USA]]
[[Kategori:Stemmerettsforkjempere]]
[[Kategori:Afroamerikanske forfattere]]
[[Kategori:Slaver]]
[[Kategori:Afroamerikanere]]
[[Kategori:Personer fra Talbot County i Maryland]]
[[Kategori:Aktivister fra USA]]