Redigerer Fredegars krønike

[[Fil:Chronique de Frédégaire-deux personnages.jpg|thumb|Tegning i det eldste manuskriptet. Personene er antatt å representere [[Eusebius av Cæsarea]] og [[Hieronymus]].]]
'''''Fredegars krønike''''' ([[fransk]]: ''La chronique de Frédégaire'') er den konvensjonelle tittelen som er benyttet for en [[Frankerriket|frankisk]] [[krønike]] fra [[600-tallet]] som antagelig ble skrevet i [[Burgund]]. Forfatteren er ukjent og tilskrivelsen til en «Fredegar» er datert så sent som [[1500-tallet]].

Krøniken begynner med verdens skapelse og ender i år [[642]]. Det er også noen få referanser til hendelser opp til [[658]]. En del kopier av [[manuskript]]et inneholder en forkortet utgave av krøniken fram til 642, men inkluderer tillegg som er skrevet under det [[Karolingerne|karolingske]] dynasti som slutter med [[Pipin den yngre]]s død i [[768]]. ''Fredegars krønike'' med dens forsettelser er en av de få kilder som gir informasjon [[Merovingere|merovingerdynastiet]] for perioden etter [[591]] da [[Gregorius av Tours]]' verk ''Historia Francorum'' slutter.

== Forfatterskap ==
Ingen av de bevarte manuskriptene spesifiserer navnet på forfatteren.<ref>Schwedler (2013), s. 73.</ref> Navnet «Fredegar» (moderne fransk: ''Frédégaire'') ble først benyttet for krøniken i [[1579]] av Claude Fauchet i hans ''Recueil des antiquitez gauloises et françoises''.<ref name="Collins 2007, s. 16">Collins (2007), s. 16.</ref><ref name="Collins 2007, s. 16"/> Spørsmålet om hvem som skrev krøniken har vært gjenstand for akademisk debatt, skjønt historikeren J. M. Wallace-Hadrill innrømmer at «Fredegar» er et særegent, om enn uvanlig frankisk navn.<ref>Wallace-Hadrill (1960), s. xv.</ref> Den [[vulgærlatin]] som verket er skrevet på bekrefter at det ble skrevet i [[Gallia]], men utover dette er det svært lite sikkert som kan bli konkludert om verkets opprinnelse. Av den grunn er det flere teorier om dets forfatterskap:<ref>Wallace-Hadrill (1960), s. xvi–xxv.</ref>

* Det opprinnelige synet, som ble hevdet uten argument så sent som [[1878]], er at krøniken ble skrevet av en enkeltperson.
* I [[1883]] foreslo Bruno Krusch, i hans utgave av ''[[Monumenta Germaniae Historica]]'', at krøniken var et verk av tre forfattere, en teori som senere ble akseptert av [[Theodor Mommsen]], [[Wilhelm Levison]], og Wallace-Hadrill.
* Ferdinand Lot kritiserte Kruschs teori om et forfatterskap av flere, og hans innvendinger ble støttet i [[1928]] av Marcel Bardot og Leon Levillain.
* I [[1934]] foreslo Siegmund Hellmann en endring av Kruschs teori, og argumenterte for at verket var skrevet av to forfattere.<ref>Hellmann (1934).</ref>
* I [[1963]] fornyet Walter Goffart argumentene for at det var en enkelt forfatter,<ref>Goffart (1963).</ref> og denne oppfatningen er stort sett generelt akseptert.<ref name="Goffart_2009">Goffart (2009).</ref>

Fredegar er vanligvis antatt å ha vært [[Burgundere|burgunder]] fra regionen [[Avenches]] grunnet hans kunnskap om det alternative navnet ''Wifflisburg'' for denne lokaliteten, et navn som først på denne tiden kom i bruk. Denne antagelsen er støttet ved det fakta at han hadde tilgang til annalene av mange kirker i Burgund. Han hadde også tilgang til dokumenter ved hoffet og kunne åpenbart snakke med sendebud eller ambassadører fra [[langobarder]]ne, [[vestgoterne]] og [[slaverne]]. Hans forståelse av hendelser i den [[Østromerriket|bysantinske]] verden er vanligvis forklart med Burgunds relative nærhet til bysantinske Italia.

== Manusskripter ==
Krøniken eksisterer i over tretti manuskripter. Krusch og Collins har gruppert disse inn i fem klasser.<ref>Krusch (1882).</ref><ref>Collins (2007).</ref> Den opprinnelige krøniken er gått tapt, men den eksisterer i en kopi i [[uncialskrift]] gjort i 715 av munk fra Burgund ved Lucerius. Denne kopien, den ene eksemplar av manuskript av klasse 1, er i [[Bibliothèque nationale de France]] (MS Latin 10910) og er tidvis kalt for ''Codex Claromontanus'' ettersom det en gang var eid av Collège de Clermont i [[Paris]].<ref>Goffart (1963), s. 209.</ref><ref>[http://archivesetmanuscrits.bnf.fr/ead.html?id=FRBNFEAD000072579&c=FRBNFEAD000072579_e0000018&qid=sdx_q3 «Frédégaire. Latin 10910»]. ''Bibliothèque nationale de France''.</ref> En diplomatisk utgave ble utgitt av Gabriel Monod i 1885.<ref>Monod (1885).</ref> ''Codex Claromontanus'' var også grunnlaget for en kritisk utgave utgitt av Krusch i 1888 og av en delvis engelsk oversettelse av Wallace-Hadrill i 1960.<ref>Krusch (1888).</ref><ref>Wallace-Hadrill (1960).</ref> De fleste av de andre bevarte manuskriptene ble kopiert i [[Austrasia]] er datert fra tidlig på [[800-tallet]] eller noe senere.<ref>Wallace-Hadrill (1958), s. 527-528.</ref>

Den første trykte utgaven, ''editio princeps'',<ref>''editio princeps'' (flertall: ''editiones principes'') er en teknisk betegnelse, som grovt sett betyr den første trykte utgaven av et verk som tidligere kun eksisterte som manuskript.</ref> ble utgitt i [[Basel]] av [[Matthias Flacius]] i 1568,<ref>Wallace-Hadrill (1958), s. 529.</ref> og som benyttet manuskriptet ''MS Heidelberg University Palat. Lat. 864'' som grunnlaget for sin tekst.<ref>Krusch (1888), s. 16.</ref> Den neste trykte utgaven var ''Antiquae Lectiones'' av Theodorich Canisius ved [[Ingolstadt]] i 1602.

== Struktur ==
Den kritiske utgaven ved Krusch er inndelt i fire bøker, eller egentlig seksjoner. De første tre bøker er basert på tidligere verker og dekker perioden fra verdens begynnelse og fram til 584; den fjerde boken fortsetter fram til 642 og bebuder hendelser som skjer mellom 655 og 660.<ref>Goffart (1963), s. 206.</ref> I prologen skriver forfatteren (tradisjonelt navngitt som Fredegar):

{{Sitat|Jeg har lest omsorgsfullt krønikene til [[Hieronymus]], [[Hydatius]] og en bestemt klok mann, av [[Isidor av Sevilla|Isidor]] foruten også av [[Gregorius av Tours|Gregorius]], fra verdens begynnelse til de nedadgående årene til [[Guntram]]s styre; og jeg har reprodusert i rekkefølge i denne lille boken, i egnet språk og uten mange utelatelser, hva disse lærde menn har fortalt til sist i deres fem krøniker.<ref name=" Goffart_210">Goffart (1963), s. 210.</ref><ref>Krusch (1888), [http://www.dmgh.de/de/fs1/object/goToPage/bsb00000749.html?pageNo=123&zoom=1.00 s. 123]</ref>}}

Faktisk siterer forfatteren fra kilder som han ikke vedkjenner kilden til, og drastisk forkorter en del av de han gjør. Han setter også inn tilleggseksjoner med tekst som ikke er avledet fra hans hovedkilder. Disse innskutte seksjoner er referert til som «interpolasjoner». For fleste av dem er kildene ikke kjente.<ref name="Goffart_2009" /> En del av disse innskuddene er benyttet til veve en legende av trojansk opprinnelse for frankerne gjennom krøniken.<ref name="Wallace-Hadrill 1958">Wallace-Hadrill (1958), s. 536-539.</ref><ref name="Wallace-Hadrill 1958"/>

=== Bok I ===
De innledende 24 kapitlene i første bok er basert på den [[anonym]]e ''Liber generationis'' som igjen er avledet fra verket til [[Hippolytus av Roma|Hippolytus fra Roma]] (død 235). Det gjenværende av boken inneholder et sammendrag av ulike [[kronologi]]ske tabeller, inkludert en liste over romerske keisere, en liste over jødiske konger, én over paver frem til utnevnelsen av pave [[Theodor I]] i 642, og kapittel 3 i [[Isidor av Sevilla]]s krønike.<ref>Goffart (1963), s. 211-212.</ref> På motsatt side av folioen med pavelisten er det en tegning av to personer som den franske historikeren Gabriel Monod mener antagelig forestiller [[Eusebius av Cæsarea]] og [[Hieronymus]].<ref>Monod (1885), [http://gallica.bnf.fr/ark:/12148/bpt6k61061331/f35.image s. 25 fn. 1]</ref><ref>Goffart (1963), s. 211.</ref>

=== Bok II ===
De første 49 kapitlene av andre bok inneholder utdrag fra Hieronymus' latinske oversettelse av Eusebius' ''Pantodape historia''. Teksten består av en del interpolasjoner. De gjenværende kapitlene inneholder utdrag fra Hydatius' krønike.<ref name=" Goffart_210" /><ref name="Schwedler">Schwedler (2013), s. 74.</ref>

=== Bok III ===
Den tredje boken inneholder utdrag fra bøkene II-VI av ''Historia Francorum'' (også kalt for ''Decem Libri Historiarum'') av [[Gregorius av Tours]] med flere innskudd. Fredegars kilde later til å ha manglet de fire siste bøkene til Gregorius' tekst og hans fortelling avsluttes i 584.<ref name="Schwedler" />

=== Bok IV ===
De 90 kapitlene i fjerde bok inneholder bestemte detaljer for hendelser som angår hoffet i Burgund. Fredegar navngir ikke sine kilder, men de første kapitlene er antagelig basert på lokaler annaler. Kapitelene 24-39 inneholder en redegjørelse fra vitner til hendelser mellom 603 og 613.<ref name="Schwedler" /> Kapittel 36 er et innskudd om livet til sankt [[Columbanus]] (død 615) som er kopiert, bortimot uten endringer, fra helgenbiografien ''Vita Columbani'' av Jonas av Bobbio.<ref>Goffart (1963), s. 232.</ref><ref>Krusch (1888), s. 134-138.</ref> Boken slutter brått i 642.<ref name="Schwedler" />

Bok IV er den som er studert mest av historikere da den inneholder informasjon som ikke er tilstede i andre kilder fra middelalderen.

== Fortsettelsene ==
En gruppe med manuskripter, Kruschs klasse 4, inneholder en omarbeidelse av ''Fredegars krønike'' som følges av ytterligere seksjoner som beskriver hendelser i Frankerriket opp til 678. Disse tilleggseksjonene er referert til som ''Fortsettelsene''. I sin kritiske utgave har Krusch lagt disse ekstra kapitlene til i en appendiks, noe som skaper et feilaktig inntrykk at disse to delene tilhører samme manuskript.<ref name="Goffart_2009" /><ref>Krusch (1888), [http://www.dmgh.de/de/fs1/object/goToPage/bsb00000749.html?pageNo=168&zoom=1.00 s. 168]</ref>

Manuskriptene i klasse 4 er inndelt i tre bøker. Den første begynner med en seksjon basert på [[avhandling]]en ''De cursu temporum'' av den obskure latinske forfatteren Quintus Julius Hilarianus fra [[300-tallet]]. Denne følges av en versjon av Fredegars bok II med en utvidet redegjørelse av [[frankerne]]s påståtte [[troja]]nske opprinnelse. Den andre boken er en forkortet versjon av Gregorius av Tours' fortellinger som samsvarer med Fredegars bok III. Den tredje og siste boken består av de 90 kapitlene i Fredegars bok IV, fulgt av ''Fortsettelsene''.<ref name="Goffart_2009" />

''Fortsettelsene'' består av tre deler. De første ti kapitlene er basert på ''[[Liber historiae Francorum]]'', en anonym krønike fra [[Neustria]] som avsluttes rundt året 721. Den andre delen, kapitlene 11–33, dekker årene opp til 751. Ved dette tidspunktet er en [[kolofon]] satt inn i teksten som forklarer at krøniken ble skrevet etter ordre av [[Karl Martell]]s bror, grev Kildebrand I (død 751). En [[oversettelse]], basert på Wallace-Hadrills engelske utgave, lyder:
:«Opp til dette tidspunktet gjorde den utmerkede grev Kildebrand, onkel av den nevnte kong Pipin, seg stor umak for å få denne historie, eller ''geste'', nedtegnet av frankerne. Det etterfølgende er etter fullmakt av den utmerkede grev Nibelung, sønn av Kildebrand.»<ref>Wallace-Hadrill (1958), s. 528.</ref>
::Den latinsk originalen: ''Usque nunc inluster vir Childebrandus comes, avunculus praedicto rege Pippino, hanc historiam vel gesta Francorum diligetissime scribere procuravit. Abhinc ab inlustre viro Nibelungo, filium ipsius Childebrando, itemque comite succedat auctoritas''.<ref>Krusch (1888), [http://www.dmgh.de/de/fs1/object/display/bsb00000749_00191.html?zoom=1.00 s. 182]</ref>

Krøniken fortsetter deretter i ytterligere tjue kapitler som dekker hendelsene i Frankerriket opp til år 768.<ref>Fouracre (2000), s. 7.</ref>

Middelalderforskeren Roger Collins hevder at teksten i klasse 4-manuskriptene skiller seg såpass fra Fredegars krønike i ''Codex Claromontanus'' at de burde betraktes som et selvstendig verk. Han har også foreslått en nye tittel, ''Historia vel Gesta Francorum'', som i kolofonen nevnt over. Han mener at én forfatter var ansvarlig for teksten fram til år 751, og en annen skrev tilleggskapitlene.<ref>Collins (2009a).</ref><ref>Collins (2009b).</ref>

== Referanser ==
<references />

== Litteratur ==

* Collins, Roger (2007): ''Die Fredegar-Chroniken, Monumenta Germaniae Historica Studien und Texte'', '''44''', Hannover: Hahnsche Buchhandlung, ISBN 978-377525704-6.
* Collins, Roger (2009a): «Fredegar» i: Thomas, David Richard; Roggema, Barbara; Sala, Juan Pedro Monferrer: ''Christian-Muslim Relations: A Bibliographical History (600-900)'', Leiden: Brill, ISBN 978-904744368-1, s. 137-138
* Collins, Roger (2009b): «Historia vel Gesta Francorum» i: Thomas, David Richard; Roggema, Barbara; Sala, Juan Pedro Monferrer: ''Christian-Muslim Relations: A Bibliographical History (600-900)'', Leiden: Brill, ISBN 978-904744368-1, s. 293-294.
* Fauchet, Claude (1579): [http://books.google.fr/books?id=73Wq83cTVR0C ''Recueil des antiquitez gauloises et françoises''], Paris: Chez Iacques du Puys, OCLC [https://www.worldcat.org/oclc/862092071 862092071].
* Fouracre, Paul (2000): ''The age of Charles Martel'', Harlow, England: Longmans, ISBN 978-058206475-1.
* Goffart, Walter (1963): «The Fredegar Problem Reconsidered» i: ''Speculum'' '''38''' (2), s. 206–241. doi:[https://dx.doi.org/10.2307%2F2852450 10.2307/2852450], JSTOR [https://www.jstor.org/stable/2852450 2852450]. Opptrykt i Goffart, Walter (1989): ''Rome's Fall and After'', London: Hambledon Press, ISBN 978-185285001-2, s. 319–354.
* Goffart, Walter (8. februar 2009): [https://scholarworks.iu.edu/dspace/bitstream/handle/2022/6500/09.02.08.html?sequence=1 «Review of: Collins, Roger. Die Fredegar-Chronikon. Monumenta Germaniae Historica Studien und Texte vol. 44. Hannover: Hahnsche Buchhandlung, 2007»] {{Wayback|url=https://scholarworks.iu.edu/dspace/bitstream/handle/2022/6500/09.02.08.html?sequence=1 |date=20110315005527 }} i: ''The Medieval Review''.
* Hellmann, Siegmund (1934): «Das Fredegarproblem» i: ''Historische Vierteljahrschrift'' '''29''', s. 36–92.
* Krusch, Bruno (1882): [http://www.digizeitschriften.de/dms/toc/?PPN=PPN345858530_0007 «Die Chronicae des sogenannten Fredegar»] i: ''Neues Archiv der Gesellschaft für Ältere Deutsche Geschichtskunde'' '''7''', s. 247–351, 421–516.
* Krusch, Bruno, red. (1888): «Chronicarum quae dicuntur Fredegarii Scholastici libri IV. cum Continuationibus», [http://www.dmgh.de/de/fs1/object/display/bsb00000749_meta:titlePage.html?sortIndex=010:020:0002:010:00:00 ''Scriptores rerum Merovingicarum''] {{Wayback|url=http://www.dmgh.de/de/fs1/object/display/bsb00000749_meta:titlePage.html?sortIndex=010:020:0002:010:00:00 |date=20160315014236 }}, bind 2 ''Fredegarii et aliorum Chronica. Vitae sanctorum'', Hannover: Monumenta Germaniae Historica.
* Monod, Gabriel (1885): [http://gallica.bnf.fr/ark:/12148/bpt6k61061331/f5.image ''Études critiques sur les sources de l'histoire mérovingienne. La Compilation dite de «Frédégaire»''], Paris: F. Vieweg.
* Schwedler, Gerald (2013): «Lethe and 'Delete'—Disgarding the past in the early Middle Ages: the case of Fredegar» i: Goeing, Anja-Silvia; Grafton, Anthony; Michel, Paul: ''Collectors’ Knowledge: What Is Kept, What Is Discarded / Aufbewahren oder wegwerfen: wie Sammler entscheiden'', Leiden: Brill, ISBN 978-900426216-4, s. 71–96.
* Wallace-Hadrill, J.M. (1958), [https://www.escholar.manchester.ac.uk/uk-ac-man-scw:1m1955 «Fredegar and the history of France»], i: ''Bulletin of the John Rylands Library'' '''40''', s. 527–550. Opptrykt i: Wallace-Hadrill, J. M. (1962): «Fredegar and the history of France» i: ''The Long-Haired Kings, and other studies in Frankish history'', London: Methuen, OCLC [https://www.worldcat.org/oclc/1102824 1102824], s. 71–94.
* Wallace-Hadrill, J. M., red. og overs. (1960): ''The Fourth Book of the Chronicle of Fredegar: with its Continuations'', London: Nelson, OCLC [https://www.worldcat.org/oclc/401901 401901]

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* [http://www.geschichtsquellen.de/repOpus_02325.html «Geschichtsquellen des deutschen Mittelalters: Pseudo-Fredegarius»], ''Bayerische Staatsbibliothek''.
* [http://digi.ub.uni-heidelberg.de/diglit/cpl864 «Scan of Codex Palatina latin 864 (Lorsch c. AD 800)»], Heidelberg, Universitätsbibliothek.


{{Portal|Historie}}
{{Autoritetsdata}}
{{kursiv tittel}}

[[Kategori:Krøniker]]
[[Kategori:Historiografi]]
[[Kategori:Frankrikes historie]]