Redigerer Franz Schubert

{{omdirigering|Schubert}}
{{infoboks komponist}}
'''Franz Peter Schubert''' (1797–1828) var en [[Østerrike|østerriksk]] komponist. Han regnes som et av de største navn i musikkhistorien, men ble anerkjent først etter sin død. Hans følelsesladde musikk og korte, tragiske kunstnerliv gjør ham også til en representant for [[Musikk i romantikken|romantikken]].

==Biografi==
Schubert var sønn av en lærer og den yngste av fire brødre. Den grunnleggende musikkundervisningen fikk han hjemme. Faren lærte ham å spille [[fiolin]], den eldste broren underviste ham i [[klaver]]. Hjemme lærte han også grunnreglene for komposisjon, og videreutviklet talentet videre med [[Antonio Salieri]] som lærer. Som elleveåring ble han korgutt i det keiserlige kapellet i Wien. Dette vekket en interesse i ham for menneskets sangstemme og tysk poesi, som han senere kom til å tonesette. 17 år gammel hadde han alt skrevet en [[symfoni]], en [[opera]], dessuten flere klaververker, strykekvartetter og sanger, herunder ''Gretchen am Spinnrade''.

Schubert var fattig hele livet. Han klarte aldri å skaffe seg langvarig fast arbeid og levde på faren eller venner. I 1815 ble han lærer på samme skole der faren var rektor. Med sin innadvendte personlighet egnet han seg dårlig i yrket og gav derfor opp for å satse helt og holdent på komposisjonen. I begynnelsen skrev han mest sanger, men konsentrerte seg etterhvert stadig mer om instrumentalmusikk. Bortsett fra perioder med kortvarige sommerjobber som huslærer og musikklærer, led han økonomisk og levde mer eller mindre i konstant fattigdom. Som fri kunstner ble han del av et borgerlig miljø der man holdt huskonserter (i ettertid kalt ''schubertiader''). Her opptrådte Schubert som det musikalske midtpunktet i en privat forsamling av venner og musikkelskere. Han kunne spille i timevis, ofte med stor grad av [[improvisasjon]].

Mot slutten av 1822 ble han alvorlig syk, antagelig av [[syfilis]]. Datidens behandlingsmetoder kunne ikke hjelpe ham, og den følsomme Schubert ante snart hvilken vei det bar. Dette virket sterkt inn på hans kunst. I årene 1823-1828 skrev han i et høyt tempo; det var som om han måtte skynde seg å skrive mest mulig før det var for sent. I musikken fornemmer man Schuberts desperasjon og sorg over alt han ønsker å skape, men ikke vil få tid til. I de siste årene skrev han på den symfonien som i ettertid har blitt omtalt som ''«[[Symfoni i h-moll (Schubert)|Den ufullendte]]»''. Denne ble oppdaget først etter hans død. Det sterke melodiske temaet, den ypperlige instrumentasjonen og gåten om hvorfor Schubert aldri ferdigstilte et verk som begynner så vakkert, har gitt den status som et av musikkhistoriens store mysterier.

Schubert døde 19. november 1828, 31 år gammel. Han er gravlagt på [[Wiener Zentralfriedhof]].

==Musikk==
{{Lytte | type = musikk 
| overskrift = Messe nr. 2 i G-dur, D 167 (1815) 
| filnavn = Schubert-mass in g. 1. kyrie.ogg | tittel=Kyrie|beskrivelse = 
| filnavn2 = Schubert-mass in g. 2. gloria.ogg | tittel2=Gloria|beskrivelse2 = 
| filnavn3 = Schubert-mass in g. 3. credo.ogg | tittel3=Credo|beskrivelse3 = 
| filnavn4 = Schubert-mass in g. 4. sanctus.ogg | tittel4=Sanctus|beskrivelse4 = 
| filnavn5 = Schubert-mass in g. 5. benedictus.ogg | tittel5=Benedictus|beskrivelse5 = 
| filnavn6 = Schubert-mass in g. 6. agnus dei.ogg | tittel6=Agnus Dei|beskrivelse6 = Framført av by The [[Massachusetts Institute of Technology|MIT]] Concert Choir
| pos = right}} 
Schubert er først og fremst kjent som skaperen av den romantiske ''[[Lied]]''; tonesatte dikt som synges til klaverakkompagnement. Her knytter melodien seg tett til teksten, og Schubert gjorde noe nytt da han selvstendiggjorde klaverakkompagnementet og utviklet det til mer enn bare en harmonisk tonebakgrunn for sangeren. Schubert skrev ca. 600 slike sanger. Av disse kan nevnes ''«[[Die Forelle]]»'','' «Wanderers Nachtlied»'', ''«[[Erlkönig (Schubert)|Erlkönig]]»'' og sangsyklusene ''[[Die schöne Müllerin]]'', ''[[Winterreise]]'' og ''[[An die Musik]]''. Han komponerte også betydelige instrumentalverker, blant dem 8 symfonier, dessuten [[opera]]er, kirkemusikk, kammermusikk og en mengde verker for klaver og for strykere.

Stilhistorisk står Schubert mellom [[wienerklassisismen]] og [[romantikken]]. Formen er stort sett wienerklassisk, men i de større verkene blir han mer stemningsbetont og beveger seg klart i retning av romantikk. Schubert brøt således med tidligere komposisjonstradisjoner og tenkte nytt når det gjaldt harmonikk og klangbehandling.

== Ettermæle ==
I litteraturen fremstilles Schubert gjerne som det misforståtte geniet, som skapte sine mesterverk uansett hvilken oppmerksomhet han fikk. Sannheten er at Schubert med sine store verk – som for eksempel symfoniene – ikke fikk særlig framgang og at operaene ikke resulterte i det etterlengtede gjennombruddet. En viktig grunn til dette var at han selv ikke søkte offentligheten. 

<gallery> 
 Wien - Schubert-Denkmal im Stadtpark.JPG|<small>Schubertstatue i Wiener Stadtpark.</small> 
 Schuberts_last_home.jpg|<small>Huset der Schubert døde.</small> 
 Zentralfriedhof,Schubert,Franz.jpg|<small>Schuberts grav på Wiener Zentralfriedhof.</small> 
 Moritz von Schwind Schubertiade.jpg|<small>Schubertiade hos [[Joseph von Spaun]], 1868 av [[Moritz von Schwind]], tegnet fra hukommelsen.</small> 
</gallery>

== Verk == 
=== Verk for scenen === 
;Tittel, komposisjonsår, D-nr, plass og tidspunkt for uroppførelse, [[Libretto|librettist]] 
* ''Der Spiegelritter'' (ca 1811, D 11, ikke framført), fragment, [[syngespill]], [[August von Kotzebue]] 
* ''Des Teufels Lustschloß'' (1813/14, D 84, Hans Otto Theater Potsdam 1978), sagaopera, etter Joseph-Marie Loaisel de Tréogate av [[August von Kotzebue]] 
* ''Der vierjährige Posten'' (1815, D 190, [[Semperoper|Hofoper Dresden]] 1896), syngespill, [[Carl Theodor Körner|Theodor Körner]] 
* ''Fernando'' (1815, D 220, ikke framført), syngespill, Albert Stadler 
* ''Claudine von Villa Bella'' (1815, D 239, Wien 1913), fragment, syngespill, [[Johann Wolfgang Goethe]] 
* ''Die Freunde von Salamanka'' (1815, D 326, [[Halle (Saale)|Halle]] 1928), syngespill, [[Johann Mayrhofer]] 
* ''Die Bürgschaft'' (1816, D 435, framført som konsert: Wien 1908, Framførst på scene: [[Jenas universitet|Universität Jena]], 2005), fragment, opera, etter [[Friedrich Schiller]]s ballade ''Die Bürgschaft'', librettist ukjent 
* ''Adrast'' (1819/1820, D 137), lyrisk [[tragedie]], Johann Mayrhofer 
* ''Die Zwillingsbrüder'' (1818/1820, D 647, [[Theater am Kerntnertor|Hofoper Wien]], 1820), [[komedie]] med sang, Georg von Hofmann 
* ''Die Zauberharfe'' (1820, D 644, [[Theater an der Wien]] 1820), sagaspill med musikk, [[melodrama]], librettist ukjent 
* ''Lazarus'' (Wien 1820, D 689, Stadttheater Essen 1928), [[oratorium]], [[August Hermann Niemeyer]] 
* ''Sakontala'', opera i tre akter (1820, D 701, fragment, kun deler av akt 1 og 2), [[Johann Philipp Neumann]] etter [[Kalidasa]] 
* ''Alfonso und Estrella'' (1821/22, D 732, Hoftheater Weimar 1854), stor romantisk helteopera, [[Franz von Schober]] 
* ''Die Verschworenen'' (1823, D 787, Stadttheater Frankfurt am Main im Comoedienhaus am Roßmarkt 1861), syngespill, [[Ignaz Franz Castelli]] 
* ''Fierrabras'' (1823, D 796, Großherzogliches Hoftheater Karlsruhe 1897), romantisk helteopera, Josef Kupelwieser 
* ''[[Rosamunde]]'' (1823, D 797, [[Theater an der Wien]] 1823), stort romantisk skusespill, med kor, soli, orkester og dans, [[Helmina von Chézy]] 
* ''Der Graf von Gleichen'' (1827/1828, D 918, Staatstheater Meiningen 1996), romantisk opera, [[Eduard von Bauernfeld]]

=== Sakral musikk === 
{{Lytte | type = musikk | filnavn = Franz Schubert - Ellens dritter Gesang.oga | tittel = "Ellens Gesang III (Hymne an die Jungfrau)", D 839 "Ave Maria" eller "Hymne an die Jungfrau" | beskrivelse = Framført av Dorothea Fayne (vokal) og Uwe Streibel (piano) | pos = right}} 
* Seks latinske [[Messe (musikk)|messer]] 
* Deutsche Messe 
* To [[Stabat mater]] 
* Mindre komposisjoner for kirkelig bruk (deriblant ett stort ''Halleluja'', en åttestemt hymne for mannskor med blåseorkester, [[Tantum ergo]] for solokvartett, kor og stort orkester) 

=== Lieder (sanger/romanser) === 

* ca 600 [[Lied]]er, deriblant 
** Tonesettinger av tekster av [[Goethe]], [[Heinrich Heine|Heine]], [[Ludwig Christoph Heinrich Hölty|Hölty]], [[Friedrich Gottlieb Klopstock|Klopstock]], [[Carl Theodor Körner|Körner]], [[Ludwig Gotthard Kosegarten|Kosegarten]], [[Karl Gottfried Ritter von Leitner|Leitner]], [[Friedrich von Matthisson|Matthisson]], [[Johann Mayrhofer]], [[James Macpherson|Ossian]], [[Friedrich Rückert|Rückert]], [[Schiller]], brødrene [[August Wilhelm Schlegel]] og [[Friedrich Schlegel]], [[Franz von Schober|Schober]], [[Christian Friedrich Daniel Schubart|Schubart]], [[Ernst Schulze|Schulze]], [[Johann Gabriel Seidl|Seidl]] og [[Friedrich Leopold zu Stolberg-Stolberg|Stolberg]]. 
** Sangsyklusene ''[[Die schöne Müllerin]]'' og ''[[Winterreise]]'' (etter dikt av [[Wilhelm Müller]]) 
** Sangsyklusen ''[[Schwanengesang (Schubert)|Schwanengesang]]'' (til dikt av [[Ludwig Rellstab|Rellstab]], [[Heinrich Heine|Heine]] [[Johann Gabriel Seidl|Seidl]])
** Sangsyklusen ''[[Fräulein vom See]]'' (etter [[Walter Scott]]s "[[The Lady of the Lake (Scott)|The Lady of the Lake]]"), deriblant [[Ellens dritter Gesang]]
** ''Im Abendrot'', '' [[Erlkönig (Schubert)|Erlkönig]]'', ''Der Fischer'', ''[[Die Forelle]]'', ''Das Lied im Grünen'', ''[[Heidenröslein]]'', ''Gesänge des Harfners'', ''Der Jüngling am Bach'', ''An den Mond'' (6 versjoner), ''Der Schatzgräber'', ''[[Der Tod und das Mädchen]]'', ''Der Wanderer'', ''Wanderer an den Mond'', ''Zügenglöcklein''; diverse versjoner av vår-, høst-, vinter-, mai-, morgen-, aften-, kjærlighets-, lengsels- og klagesanger, drikke- og vuggeviser og [[Serenade|''Ständchen'']]. 
** Noen sanger med italiensk tekst, som ''Vier Canzonen'' (med bl.a. «Guarda, che bianca luna» av [[Iacopo Vittorelli]]) D 688 og ''Drei Gesänge für Bassstimme'' D 902, og arier etter tekster fra italienske operaer, deriblant «Pensa che questo istante» D 76 etter en tekst av [[Pietro Metastasio]]

=== Orkesterverk === 
==== Symfonier ==== 
* 12 symfonier (derav fem ufullbyrdede). 
Mellom 1813 og 1818 skrev Schubert seks symfonier, i dag kalt nr. 1–6. I 1818 arbeidet han på en symfoni i fire satser (symfoni nr. 7 i E-dur), nå nr. 7, men han orkestrerte bare den første satsen. I 1822 skrev og orkestrerte han to satser av en symfoni nr. 8 i h-moll, nå nr. 8, ”Den ufullendte” og kladdet på en tredje sats og eventuelt en finalesats. I 1825 og 1826 fullbyrdet han den store symfoni nr. 9, nå nr. 9. Det finnes også et stort antall utkast og fragmenter av andre symfonier og på 1970-tallet ble det blant disse oppdaget en nesten komplett tresatset symfoni i D-dur fra sommeren og høsten 1828. En konsertversjon av denne symfonien finnes instrumentert av Brian Newbould og kalles symfoni nr. 10. 

Den første av Schuberts symfonier som ble framført var den store C-dursymfonien, nr. 9, på 1830-tallet, men den ble da av Schuberts bror Ferdinand kalt nr. 7. I katalogen over Schuberts verk som [[Alois Fuchs]] la fram på 1840-tallet ble denne nummereringen akseptert og kaller også E-dursymfonien fra 1818 for nr. 8. De to satsene av h-mollsymfonien ble ikke framført før i 1865 og [[George Grove]] ga den nr. 8 og lot E-dursymfonien bli nr. 7 og C-dursymfonien ble nr. 9. Til tross for at dette har vært den vedtatte nummereringen siden da, framfor alt ettersom den følger den kronologiske komposisjonsrekkefølgen, lever den gamle nummereringen igjen i visse sammenhenger og C-dursymfonien kalles dermed ofte for nr. 7. Utover dette foreslår [[Walther Dürr]] i sin reviderte Deutsch-katalog at E-dursymfonien ikke bør ha noe nummer i det hele tatt, at den ufullbyrdede i h-moll skal være nr. 7 og C-dursymfonien nr. 8. 

==== Ouverturer ==== 
* 9 [[ouverture]]r (deriblant de til ''[[Rosamunde]]'', ''[[Fierrabras]]'' og ''[[Alfonso und Estrella]]'') 

==== Øvrige orkesterverk ==== 
[[Fil:Schubert octet Autograph.jpg|thumb|Autograf: Oktett F-dur D 803.]] 
* Orkesterstykkene (fragment) D 71c og D 94a 
* Konsertstykke ("Concerto") for fiolin og  orkester D-dur, D 345 
* Rondo for fiolin og strykeorkester (strykekvartett) A-dur, D 438 
* Polonese for fiolin og  orkester Bb-dur, D 580 

=== Kammermusikk === 
* [[Forellkvintetten]], for piano, fiolin, viola, cello og kontrabass (1819, publisert 1829). 
* Strykekvintett C-Dur D 956 (op. posth. 163) 
* 12-15 strykekvartetter 
* Pianotrio nummer 1 og 2. Nummer 2 i Ess-dur (opus 100, 1827) er kjent særlig for den langsomme andresatsen brukt i filmen ''[[Barry Lyndon]]''.<ref>{{Kilde bok|tittel=Classical Music: The Rough Guide|etternavn=Clark|fornavn=Duncan|utgiver=Rough Guide|år=2001|isbn=|utgivelsessted=London|side=|sider=|kapittel=|sitat=}}</ref>
* 2 enkeltsatser for pianotrio
* 2 stryketrioer 
* 2 større [[duo]]er og 3 mindre duoer for [[piano]] og [[fiolin]]. 
* Oktett for strykere og blåsere 

{{Lytte | type = musikk | overskrift = Eksempler på verk for fiolin og piano 
| filnavn = Franz Schubert - Rondeau brillant.ogg | tittel = Rondo i B-dur for fiolin og piano ''Rondeau brillant'', D 895 | beskrivelse = 
| filnavn2 = Franz Schubert - Fantasy in C major for violin and piano.ogg | tittel2 = Fantasi i C-dur for fiolin og piano, D 934 | beskrivelse2 = Framført av Dénes Zsigmondy (fiolin) og Anneliese Nissen (piano) 
| pos = right}}

=== Pianomusikk === 
* 21 [[sonate]]r, derav 12 fullbyrdede, foruten de siste tre (D 958, 959 og 960) 
* Åtte [[impromptu]] i to sykluser, D 899 og D 935, seks [[Moments musicaux]], "Fünf Klavierstücke", D 459, og "Drei Klavierstücke", D 946 
* Tallrike verk for firehendig piano (deriblant Fantasie f-Moll, D 940, liksom de berømte "[[Marches militaires (Schubert)|Marches militaires]]" D 733) 
* 13 variasjoner over ett tema av [[Anselm Hüttenbrenner]] i a-moll, D 576 
* Mindre stykker for pianosolo som for eksempel Allegretto i C-dur, D 915, eller "Grazer Galopp", D 925 

== Referanser ==
<references/>

== Litteratur ==
* {{OeML|Schubert_Brueder|Schubert, Brüder |WL}}
* {{NDB|23|609|612|Schubert, Franz Seraph Peter|Ernst Hilmar|118610961}}
* {{ADB|32|614|628|Schubert, Franz|Heinrich Welti|ADB:Schubert, Franz (Komponist)}}
* {{BLKÖ|Schubert, Franz|32|30|110}}

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielt nettsted}}
* {{Filmperson}}
* {{Musikklenker}}
* {{språkikon|en}} [https://web.archive.org/web/20040214164135/http://myweb.tiscali.co.uk/franzschubert/intro/index.html The Schubert Institute], detaljert tidslinje og alle verkene hans.
* {{språkikon|en}} [http://www.schubert-online.at/activpage/index.php?lang=E ''Schubert Online''] med verkliste, autografe manuskripter, notetrykk, brev og annet. Ved ''Österreichische Akademie der Wissenschaften''
* {{språkikon|en}} Bart Berman: [http://www.notesonfranzschubert.com/schubert.htm Biografi og annet] 
* {{IMSLP|id=Schubert%2C_Franz|cname=Franz Schubert}}

{{Klassisismen i musikk}}
{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Schubert, Franz}}
[[Kategori:Franz Schubert| ]]
[[Kategori:Østerrikske komponister]]
[[Kategori:Romantiske komponister]]
[[Kategori:Klassisistiske komponister]]
[[Kategori:Personer fra Wien]]
[[Kategori:1000 artikler enhver Wikipedia bør ha]]